Energiutredningen: Norge og EU

Transkript

1 Energiutredningen: Norge og EU Per Ove Eikeland Presentasjon for konferansen: FMEene kommenterer Energiutredningen, Oslo, 30 mai 2012

2 Problemstillinger Energiutredningens mandat er å vurdere energi- og kraftbalansen for Norge fram mot 2030 og 2050, hvor det også pekes på Norges muligheter i framtidens Europeiske kraftsystem. Hvordan bidrar meldingen til å legge en plattform for at myndighetene skal kunne spille en aktiv rolle i forhold til energi- og klimapolitikken i EU? Er utredningen en plattform for å kunne ta lederskap og være en frontrunner, eller en plattform for å føre en mer nøktern politikk? Hvordan kan forskningen bidra til nytenkning og definering av strategiske føringer som griper mulighetene energiomleggingen i EU gir for norsk energisektor?

3 Meldingen som plattform for en aktiv rolle for Norge Er meldingen en plattform for lederskap eller for å føre en mer nøktern politikk? Utredningen har i liten grad definert mulige roller for norsk politikk Tilpasningsrolle til EU-politikk Aktiv påvirkningsrolle overfor EU Lederskapsrolle internasjonalt sammen med EU å sikre verden klimaog miljøvennlig energi Konklusjon: Norge drøftes som mottaker av signaler utenfra heller enn som aktiv premissleverandør internasjonalt Hvorfor? Erkjennelse av at vi er et lite land utenfor EU? Vanskelig å forene ulike norske interesser om en felles plattform, ulike behov hos ulike industrielle interesser?

4 Meldingen som plattform Svakheter knyttet til helhetlig drøfting av EU-politiske prosesser der Norge kan spille en mer aktiv rolle Drøfter ikke EUs Strategic Energy Technology Plan og hvilken rolle Norge kan ta i forskning, demonstrasjon og finansiering av f.eks. CCS og havvind. Lite utviklet redegjørelse for infrastrukturpolikken hvilken rolle Norge faktisk ønsker å føre, inkludert North Sea Offshore Grid Lite problematisering av tredje energimarkedspakke og føringer om at Norge er forpliktet til å prioritere EU-målsetninger Transportpolitikken i stor grad utelatt (merkelig i lys av EUs bredere pakker av politikk) og elektrifiseringsscenarier Drøfter Roadmap 2050 men problematiserer lite i forhold til gass etter 2030 i lys av redusert energiforbruk Fokuserer på norsk vannkraft som en langsiktig mulighet uten å se dette i lys av andre balanseopsjoner under utvikling

5 Forskning for definering av strategiske føringer fra energiomleggingen i EU? Strategiske føringer for Norge ikke kun knyttet til enkeltdirektiver men pakkeløsninger gjennom politiske kompromisser Forstå det politiske spillet for å forstå hvilken retning energiomleggingen vil ta: fokus på makt, interesser, allianser og kompromisser. Behov for oppfølgende forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbehov knyttet til EUs faktiske beveggrunner for energiomlegging EU som klimapolitisk pådriver EUs økonomiske og strukturelle krise omstrukturering av næringsliv til nye globale vekstbransjer EUs ressursavhengighet internasjonal konkurranse om ressurser og framtidens globale arbeidsdeling Forsyningssikkerhet mer enn energiforsyningssikkerhet Vil Europa legge ned tradisjonell industri knyttet til bearbeiding av råvarer som er sentrale i en verden preget av ressurskonflikt, f.eks. Metallindustri? Implikasjoner for virkemiddelvalg i EU, f.eks. Videreutvikling av EU ETS

6 Forskning som grunnlag for lederrolle Teknologisk forskning i samspill med EU gjennom aktiv deltakelse i de strategiske energiplattformene Modellforskning - Behov for input til mer transparente modeller for EU (Kritikk av DG Energis PRIMES-modell) Samfunnsforskning for felleseuropiske løsninger men også for å definere Norges spillerom i EU-politiske prosesser