Utsikten barnehage Likestillingsprosjekt utarbeidet av prosjektgruppe bestående av Kari Lund, Lene Myhre og Merete Nilssen med god veiledning og støtte fra Likestillingssenteret. Prosjektmidler er gitt av Fylkesmann i Hedmark.
Innhold Innledning... 2 Organisering og aktiviteter... 2 Likestilling i barnehagen... 2 Problemstilling... 3 Metode... 5 Praksisfortellinger... 5 Observasjon og kartlegging... 7 Resultat og analyse... 9 Hva har vi lært?... 12 Vegen videre... 12 Regnskap... 14 Referanser... 15 Vedlegg... 15 1
Innledning Utsikten barnehage er en 4 avdelingsbarnehage, i Ottestad, Stange kommune i Hedmark. I barnehagen er det 72 barn og 22 ansatte. I personalgruppen er det 3 menn og 19 kvinner. Høsten 2009 fikk Utsikten forespørsel om å delta i et likestillingsprosjekt i regi av Fylkesmann i Hedmark. Dette skulle gjennomføres våren 2010, med en avsluttende nasjonal konferanse i 2010. Veiledning og samlinger ble gjennomført i regi av Likestillingssenteret. Dette var engasjerende og moro, og etter at prosjektet var avsluttet 2010, ønsket vi å jobbe videre med likestilling og likeverd. Det er et viktig tema, og det står tydelig i rammeplan, lov om barnehager og Handlingsplan om likestilling at dette er et område det skal jobbes med. Vi etablerte en ny prosjekt gruppe, og fortsatte med registreringer utover våren 2011, og fikk etter hvert beskjed om nye muligheter for å søke om midler. Ledergruppen i barnehagen var engasjert, og vi skrev en søknad, som ble innvilget. Det har vært stort engasjement i prosjektgruppen, og personalet har deltatt aktivt på alle avdelinger. Organisering og aktiviteter Vi startet smått og pent etter modellen vi benyttet i 2010-prosjektet. Vi ønsket å få med foreldrene i tillegg til personalet, og satte opp en plan for hva vi ville gjøre og en fremdriftsplan. I tillegg til metodene vi benyttet i forrige prosjekt, ønsket vi også å bruke praksisfortellinger som metode i dette prosjektet. De som ønsket å delta i prosjektgruppen, ga beskjed til daglig leder, og prosjektgruppen ble opprettet. Den besto av en fra småbarnsavdelingene, en fra storbarnsavdelingene og daglig leder. Prosjektgruppen som har jobbet med prosjektet 2011/2012 er Lene Myhre, førskolelærer, Kari Lund, assistent og Merete Nilssen, daglig leder. Det har blitt avholdt 3 samlinger på likestillingssenteret, vi har gjennomført 2 personalmøter, og 2 foreldremøter med temaet likestilling og kjønnsrollemønster. Det har vært avholdt et personalmøte med Likestillingssenteret. Arbeidet er lagt fram på en likestillingskonferanse for Hedmark i regi av Fylkesmannen, hvor Utsikten barnehage også satt i prosjektgruppa som medarrangører. I tilegg har vi presentert vårt arbeid på et personalmøte i en annen barnehage og på styrermøter i kommunen. Vi har svart på henvendelser angående prosjektet fra andre barnehager, informert om prosjektet på styrermøter i kommunen, og prosjektet har blitt presentert i en artikkel i Utdanningsnytt. Vi skal delta med informasjon til en artikkelsamling på Barnehageforum 2012. Likestilling i barnehagen Hvorfor har likestilling blitt et så viktig område i barnehagen? Likestilling er et viktig tema, men det har druknet litt i hverdagen her i Utsikten barnehage. Vi ser at for å følge opp Rammeplan for barnehager, Lov om barnehager og handlingsplaner om likestilling, må vi sette det på dagsordenen for å innarbeide likestilling i bevisstheten i detdaglige arbeidet. 2
Når vi ser på hvorfor det de senere årene har kommet inn mye i lovverk og planer angående dette temaet, kan en jo spørre seg hvorfor det er så lite oppe som en satsning i barnehager. Det har vært en tradisjon når det gjelder likestilling at man tenker kjønnsbalanse eller menn i barnehagen når temaet tas opp, men det er nå viktig å komme lenger med denne tenkingen. At man har både kvinner og menn i barnehagen tilsier ikke at det automatisk blir en likestilt pedagogisk praksis, et likestilt arbeidsmiljø eller at aktivitetene gjenspeiler noe annet enn om bare kvinner jobber i barnehagen. I Rammeplan for barnehager skisseres det et verdigrunnlag hvor gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Planen stiller krav om at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk og at personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter (Kunnskapsdepartementet, 2011). Mange forskningsprosjekter viser imidlertid at ansatte i barnehager ofte på et ubevisst plan bidrar til å skape og fastholde kjønnsstereotype oppfatninger hos barn. (Bredesen 2004) For å få til en likestillt praksis, må man gå i dybden i arbeidet man gjør i barnehagen, og se hva som skjer. Får alle like muligheter? Får alle barn mulighet til å delta i varierte aktiviteter? Er innredning, utstyr og tilbud tilpasset at barna kan få delta aktivt i sin hverdag og påvirke denne? Dette har fenget oss her i Utsikten, og vi vil nå finne ut hva gjør vi egentlig? Og er det like muligheter for jenter og gutter i vår barnehage? Problemstilling For å komme frem til årets problemstilling, har vi sett på resultater fra forrige prosjekt, diskutert temaet på ledermøter og personalmøter i barnehagen og deretter utarbeidet en prosjektskisse. Vårt utgangspunkt ble da et mål som sa: «Vi skal få personell og foresatte mer bevisst i forhold til temaet likestilling, og barnehagens behandling av barna i et likestillingsperspektiv». For å jobbe med dette, er det naturlig at foreldrene må inn i prosjektet. Eierstyret og samarbeidsutvalget i barnehagen har blitt informert om prosjektet i forkant, og undervegs i arbeidet. Vi valgte å ha et foreldremøte høsten 2011 med likestilling som tema. Pia Friis som er daglig leder i Tinkern Kanvas-barnehage.har lang erfaring med dette arbeidet, og vi i likestillingsgruppen hørte henne på en samling på Likestillingssenteret. For å få felles utgangspunkt ble det derfor avholdt personal og foreldremøte sammen. Pia Friis viste flere filmsnutter under foredraget sitt, og her så vi at gutter og jenter ble behandlet ulikt i situasjoner som måltid og voksenstyrte aktiviteter. Dette ville vi se på hvordan fungerte i vår barnehage, for å se om vi bør endre praksis, eller om det faktisk er like muligheter for jenter og gutter i Utsikten barnehage. I tillegg er det viktig å se hvem som møter opp på ulike arrangementer i barnehagen, som foreldremøter, foreldresamtaler og tilvenning ved oppstart i barnehagen. Vi har en antagelse om at foreldre ønsker at alle barna skal ha like 3
muligheter, og ut fra teoretisk forankring og dagens syn på barn skal alle få muligheter til å påvirke sin hverdag i barnehagen. Vi laget derfor denne hovedproblemstillingen: «Gir vi gutter og jenter like muligheter i Utsikten barnehage?» Under arbeidet benyttet vi følgende underproblemstillinger: «Får gutter og jenter samme tilbud om hjelp under måltider og påkledning?» «Deltar mor og far like aktivt i forhold til samarbeidet med barnehagen?» Med like muligheter, mener vi at alle skal få lov å velge det de vil uten at vi skal ha forutinntatte holdninger om at noen kan bare leke med enkelte leketøy på grunn av sitt kjønn. Jenter kan fint kjøre biler, gutter kan leke med dukker, vil barna kle seg ut kan de velge mellom ulike kjønnstypiske klær uten at noen hever blikket og sier at «nei, slik kan du ikke ha». Vi har da valgt å se dette i et vidt perspektiv, og også sett på vår informasjon til mor kontra far. Ber vi mor bake kake, eller har vi tiltro og ser det som en mulighet til at far og fikser slikt? For å finne ut dette har vi valgt ut 3 ulike metoder. 1. Bruk av praksisfortellinger som hele personalet samler inn og bruker videre i refleksjonsarbeidet. 2. Registrering av foreldrenes deltagelse i møter, tilvenning etc 3. Observasjon av hvilken oppmerksomhet/ hjelp de ansatte gir gutter og jenter i påklednings- og måltidsstituasjoner. Metodene er enkle å benytte i ulike situasjoner i en hektisk hverdag i barnehagen. Vi ønsket først å finne ut hva vi faktisk gjorde før vi kan si at «sånn gjør vi det her i Utsikten barnehage». 4
Metode Da vi startet opp prosjektet høsten 2011, valgte vi som tidligere nevnt å ha et foreldremøte med foredragsholder Pia Friis, foredraget het «Hvordan gi gutter og jenter like muligheter?» I tillegg har vi i det daglige arbeidet gjennomført registreringer og skrevet praksisfortellinger. Dette er enkle metoder å gjennomføre i hverdagen i barnehagen. Det vi nå har erfart er at dette er metoder som er meget godt anvendelige i forhold til andre områder også. Denne delen av prosjektet har gitt oss verktøy vi kan benytte til ulike prosjekter og hverdags situasjoner i barnehagen vi ønsker å sette fokus på. Videre har vi brukt registrering som metode for å undersøke egen praksis overfor barna. Lene og Kari satt av tre dager hvor de har registrert måltids-situasjonen og påkledning på storbarns-avdeling. Tallene fra dette har vi regnet om til tallverdier for å se om vi finner tendenser her i barnehagen. Barnehagens eierstyre og samarbeidsutvalget har fått informasjon om prosjektet og dets fremgang på styremøter og samarbeidsutvalgsmøter. Vi har og informert foreldrene på foreldremøtet hvordan vi jobber med likestilling, og hva som er vår hensikt med dette prosjektet. Foreldrene har vært engasjert, og spurt etter fremgang og metoder. Mor leverer Pål på morgenen, de andre barna er i full lek med ulike aktiviteter. Pål på snart 2 år tar tak i en dukke og koser med denne. Mor utbryter: «leker du med dokker?»,den voksne svarer at han leker med mye forskjellig. Spørsmål til refleksjon rundt praksisfortellingen: Hvordan kunne den ansatte ha fortsatt denne samtalen her? Ønsket den voksne å «snakke bort» at gutten lekte med dokker? Hvilke holdninger kommer frem? Er det ikke bra at gutten leker med dokker? Praksisfortellinger Praksisfortellinger er en metode som i dag benyttes mye i barnehager, og studentene vi har i praksis fra lærerhøgskolen bruker praksisfortellinger når de er utplassert her hos oss. Vi har sett nytteverdien av denne metoden, og ønsket å benytte praksisfortellinger i prosjektet for å lære oss å bruke metoden på ulike områder. Denne metoden kan hele personaletbruke, noe som er viktig for at alle ansatte skal bli engasjert i tematikken og få et eierforhold til prosjektet. Fennefoss og Jansen(2010:9) sier at «Praksisfortellingen presenterer yrkesfeltet gjennom sitt innhold fordi den konstrueres ut fra erfaringer, opplevelser eller observasjoner. Den presenterer temaer, situasjoner og handling som er typiske for det aktuelle praksisfeltet.» 5
Vi valgte å bestille praksisfortellinger fra alle avdelingene, det medførte at hele personalgruppen ble aktivt deltagende og fikk et eierforhold til prosjektet. Vi fikk på denne måten et stort utvalg av fortellinger, ulike vinklinger og sikret oss at alle avdelinger var representert. Kari og Lene fra prosjekt gruppa har lest igjennom, sortert og analysert disse og plukket ut noen praksisfortellinger vi har valgt å benytte i det videre arbeidet i barnehagen i etterkant av prosjektet. Vi ba om praksisfortellinger ut fra tre ulike vinklinger, og bestilte minst 10 fra hver avdeling. Mange syntes det var vanskelig å komme i gang, de var redd for at det ikke var bra nok fortellinger, at det ikke var det vi virkelig trengte, og hadde mye spørsmål. Vi var inne i en periode med studenter, og valgte derfor at studentene fikk ansvar på et personalmøte om å legge frem en fortelling de hadde skrevet under praksis i barnehagen, og viste sin analyse av denne. Etterpå presenterte de spørsmål til refleksjon. Vi erfarte etter dette at det «løsnet» og fortellingene kom inn. For å holde fokuset på prosjektet valgte vi å bestille fortellinger som har et likestillings/kjønnsperspektiv fra avdelingene etter 3 temaer, ett tema om gangen. De tre ulike temaene vi ba om var: Avdelingen har fått nye biler og alle som vil får pakke opp en hver. Etter å ha fått litt hjelp er Stine ferdig. Hun holder bilen opp mot en voksen og sier «hva skal jeg med denne da?» Den voksne svarer: «du kan leke med den» Stine: «nei, kan ikke det» Voksen: «joda» lenge etterpå bærer Stine fortsatt på bilen, og lurer på om hun kan legge den et sted. Stine har fortsatt ikke lekt med den. Spørsmål til refleksjon rundt praksisfortellingen: Hvilke forventninger kan vi tenke oss at jenta har i denne situasjonen? Hvordan kan de voksne veilede til lek med bilene? Hvorfor sier Stine at hun ikke kan leke med den? 1. Praksisfortellinger om personalets henvendelser til barna 2. Praksisfortellinger om kommunikasjonen og/eller samhandling mellom gutter og jenter, eller mellom to barn av samme kjønn 3. Praksisfortellinger om situasjoner hvor foreldre og personell er involvert. Vi valgte å sende ut en bestilling om gangen. Da kunne personalet ha ett fokus, og sammen støtte hverandre på avdelingen. Alle skulle skrive ned fortellingene på ark, eventuelt små notisbøker, alt etter hva de selv fant best. Prosjektgruppen fikk inn mange fortellinger, og startet så jobben med å velge ut noen vi skal jobbe videre med. Noen fortellinger var lange, andre var korte setninger. Enkelte avdelinger leverte veldig mange, andre færre, men vi fikk flest fra småbarnsavdelingene. Vi så liten forskjell om praksisfortellingene var fra 0-3 års avdelingene eller om de var fra 3-6 års avdelingene. Våre handlingsmønstre var de samme. Vi analyserte de, og laget spørsmål til 6
refleksjon. Når vi ser på vår underproblemstilling «Deltar mor og far like aktivt i forhold til samarbeidet med barnehagen?» ser vi at vi i personalet ikke nødvendig vis tok kontakt med foreldrene i likestor grad, men at vi faktisk ringte mødrene ved barns sykdom. Vi ba mødrene bake til bursdagen til barnet. Dette fikk i gang gode refleksjoner og samtaler, og har nå endret praksis her. Nå ringer vi den av foreldrene som leverer barnet på morgen, hvis barnet blir sykt, og vi venter ikke lenger til vi treffer mor med å avtale bursdag og hva barnet tar med seg å spise, men vi spør den som leverer eller henter den aktuelle dagen uavhengig om det er mor eller far. Praksisfortellingene skal vi bruke videre på personalmøter, planleggingsdager og på avdelingsmøter i barnehagen. Vi ønsker å få til drøftinger, diskusjoner og engasjement når vi viser til hva vi faktisk gjør i hverdagen. Praksisfortellinger blir fortsatt skrevet, og vi får stadig nye opp til drøfting og diskusjoner. Dette er en metode som har kommet for å bli her i vår hverdag på alle arbeidsområder. Observasjon og kartlegging Kartlegging ville vi bruke for å se på den konkrete praksis i Utsikten barnehage. Vi har kartlagt hvem som kommer på foreldremøter, deltar på foreldresamtaler og hvem som er med barnet på tilvenningsdagene ved barnehageoppstart. Det gir et tallmateriell som er enkelt å bruke for å se hvordan det er her hos oss. Metoden er ikke veldig tidkrevende, vi hadde allerede en praksis for påmelding til foreldremøter, og det var raskt å krysse inn i et skjema om mor, far eller begge stilte på samtale eller var med ved oppstart. Dette kan gjøres gjentatte ganger, slik at vi ser om funnene gjentar seg. Dette benyttet vi for å se på vår problemstilling, «Deltar mor og far like aktivt i forhold til samarbeidet med barnehagen?» Her er et eksempel som vi benyttet for å registrerer hvem som kom på foreldremøtet. Barnets kjønn/ alder Mor Far Begge Jente 5,2 år x Jente 5,2 år x Jente 5,8 år x Gutt 5,9 år x Jente 5,2 år betyr at jenta er 5 år og 2 mnd, mor, far eller begge forteller hvem som møtte. Observasjoner ble valgt som metode for å se på vårt handlingsmønster på gitte situasjoner. Vi valgte å se på påkledning og lunsj på 3-6 års avdelingen. Vi laget oss her en underproblemstilling vi ønsket å se på «Får gutter og jenter samme tilbud om hjelp under påkledning og under måltider?» Tidligere prosjekter gjennomført i blant annet Jønsruløkka barnehage viser at gutter jevnt over får moe mer hjelp og oppmerksomhet, men registreringer i Drevsjø barnehage viser at gutter oftere får hjelp uten å spørre om det. (Johannesen og Renolen 2010) 7
Da vi skulle observere, var det satt inn vikarer for Kari og Lene. Vi valgte at de skulle observere på en avdeling hvor de selv ikke jobber til daglig, så de lettere kunne unngå henvendelser og å falle inn i den daglige rutinen de er i. Situasjonene vi har fokusert på er bordsituasjonen til lunsj og påkledning før ungene skal ut. Dette er perioder hvor ungene trenger en del hjelp. Vi ville se om gutter eller jenter fikk mest hjelp, uten at de spurte eller ved henvendelser fra barnet til den voksne. Vi utarbeidet et skjema(vedlegg 1) hvor vi kunne krysse inn de ulike henvendelsene. Vi hadde en prøveobservasjon først, for å se hvordan skjemaet fungerte, utførte justeringer av skjemaet og diskuterte med avdelingspersonalet om hva de syntes om skjemaet og metoden. Vi fikk på denne måten tall som kunne benyttes til en analyse om vi gir gutter eller jenter mest hjelp, når de selv spør om hjelp, når vi voksne bare gir hjelp uten at barnet har bedt om det, eller om noen ikke får hjelp i det heletatt. Vi hadde en klar antagelse om at her hos oss, er det ingen ulikhet på om de er gutt eller jente. Øvrig personell var spent på resultat av disse kartleggingene. 8
Resultat og analyse Vi vil nå presentere et utvalg av våre resultater fra kartlegging og observasjoner. Praksisfortellinger gir ikke konkrete resultater på samme måte, men har gitt oss gode refleksjonsverktøy vi skal jobbe med i personalgruppen og på foreldremøter. Vi vil da bruke ulike gruppe modeller, smågrupper avdelingsvis, på kryss av avdelinger, og med varierende antall deltagere alt ut fra hensikt og type tema. Resultater fra kartleggingene og observasjonene presenteres i søylediagram. Hvem møtte på foreldremøtet hos de eldste barna i barnehagen? 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 "tumla" 22 gutter 20 jenter mor far begge ikke samt. Vi har kartlagt om mor, far, begge foreldre/ foresatte kom, eller om de valgte å ikke ha samtale. Her er tallene fra storbarns-avdelingene, de er slått sammen i diagrammet. Totalt er det 42 barn på disse avdelingene. Vi kan da lese ut av diagrammet at mødrene deltar i større grad enn fedrene på samtaler, hele 83 %, mens 52 % av fedrene møter på samtaler. Det var nesten identiske resultater på småbarnsavdelingene. Hvorfor er mødrene mer engasjert enn fedrene i denne settingen i barnehagen? Kan det være at mor vil gjøre det? Har mor en jobb som lettere lar seg tilpasse slike møter? Har det en sammenheng med hvordan samtaler legges opp? Vi ser i etterkant at dette var som antatt, vi antok at flere mødre hadde samtale, men at så mange stilte med både mor og far overrasket oss. Vi ser i Utsikten barnehage at begge foreldrene er veldig engasjert i barnas hverdag, og erfaringen vår viser at både mødre og fedre leverer i barnehagen. Dette har vi ikke kartlagt skriftlig. 9
Observasjon av lunsj, 3-6 års avdeling. Likestillingsprosjekt 2011-2012 100,00% 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Jenter Gutter Observasjon av lunsj på 3-6 års avdeling viste at jentene fikk i større grad enn guttene tilbakemelding er under måltidet, både negativ og positiv. Det var mange som ikke fikk respons når de ba om det. Det er nesten likemange gutter som jenter som får korrigeringer, men bare gutter som får hjelp uten å spørre. Forskjellen på korrigering og negative tilbakemeldinger, er at ved korrigeringer ga de voksne veiledning i forhold til hva barnet burde gjøre. Det varierte da om de fikk hjelp av andre barn eller av voksne. Vi ser også at mange av barna, både gutter og jenter, hjelper hverandre under måltidet, noe som er positivt i et samspillsperspektiv. Konklusjoner vi kan trekke ut av dette er at jentene er de som får mest tilbakemeldinger. De usynlige jentene som vi hadde en forestilling om etter å ha lest andre rapporter om barn og kjønn tidligere, ser vi ikke her hos oss. Dette bygger vi også oppunder etter foredraget vi hadde med Pia Friis, der hun viste filmer fra sin barnehage om måltids-situasjonen. Det kan se ut til at vi har en forestilling om at guttene trenger mer hjelp, da de får hjelp før de selv har gitt uttrykk for dette. Vi har en jevn fordeling på gutter og jenter rundt bordet, med alder fra 3-6 år. Alle har vært i barnehagen siden august. Etter disse observasjonene har vi fått mange tanker, og refleksjoner vi skal jobbe mer med i neste barnehageår. Er dette slik vi ønsker at det skal være ut fra vår målsetning om at jenter og gutter skal ha like muligheter? Hvorfor korrigerer vi gutter mer enn jenter? Er det vår oppfatning at gutter trenger mer hjelp, og vil dette påvirke guttene til mindre selvstendighet? Tiltak vi ønsker å sette i gang etter disse observasjonene, er økt refleksjon i personalgruppen, og et større fokus på våre tilbakemeldinger. Vi må diskutere hvordan vi faktisk har det her hos oss, vi antok at vi behandlet gutter og jenter likt, men ser jo at det er 10
feil. Dette må vi få endret på, og må gjennomføre flere observasjoner, og også innvolvere de yngre barna i dette. Observasjon av påkledning 3-6 års avdeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jenter Gutter Under påkledning før alle skulle ut, ser vi at jentene er de eneste som får negativ tilbakemelding fra de voksne. Det er ingen som ikke får respons på henvendelser og ingen barn hjelper hverandre. At ingen ikke får respons, viser at alle fikk en eller annen tilbakemelding på sine henvendelser. Ingen av barna viste tegn til å ville hjelpe hverandre med påkledningen. Guttene spør om mer hjelp enn jentene, og guttene får noe mer korrigering enn jentene. Guttene får mer hjelp, uten å ha spurt om dette. Det er flere gutter som ber om hjelp enn jenter. 50 % av både gutter og jenter ordner alt selv. Vi kan ut fra dette konkludere at Når det gjelder disse påkledningssituasjonene så er det relativt likt om gutter eller jenter får hjelp, ber om hjelp og fordelingen av den positive tilbakemeldingen. Men det er jentene som får den negative tilbakemeldingen, noe vi finner overraskende da vi i hverandre føler at guttene tar mye plass i slike overgangssituasjoner. Kan det ha å gjøre med at vi har andre forventinger til at jentene skal klare seg selv? Vi ser at noe av tendensen fra måltids-situasjonen går igjen her. Jentene får mest negativ tilbakemelding, og guttene får i noe større grad hjelp uten å ha bedt om det. Dette understreker likevel at dette er ting vi bør jobbe videre med. Vi har her observert bare tre ganger, noe som kan gi et snevert materiell å trekke konklusjoner, så dette bør vi absolutt se på ved flere anledninger. Spørsmål til refleksjoner rundt påkledningssituasjonen kan være: Hvorfor får jentene negative tilbakemeldinger og hva slags negative tilbakemeldinger dreier det seg her om? Hvilke forventninger har vi til at barna skal klare seg selv i stor grad under påkledning? Er det slik at vi tror gutter trenger mer hjelp enn jenter? Trenger gutter mer ros og oppmuntring enn jenter? Hvilke konsekvenser får dette for jenter og gutter? 11
Garderobesituasjonen er ofte en kilde til konflikter, og vi ønsker å gjøre noe med denne situasjonen. Tiltak vi har startet med, og som skal videreføres til høsten er å dele i mindre grupper istedenfor hele avdelingen. Da kan vi legge til rette for mest mulig selvstendighet for det enkelte barnet, i rolige, hyggelige omgivelser. Vi bytter på med hvilken gruppe som starter med påkledning, de små, mellomstore eller de største barna. Da kan de som er like store få samme utfordring uavhengig av kjønn. Hva har vi lært? Likestillingsprosjektene våre har gitt oss mer reflekterte og bevisste voksne i personalgruppen. Vi har fått masse lærdom fra forelesninger, tema-møter og samlinger. Vi har fått en god praksis med tanke på skriving og behandling av praksisfortellinger. Arbeidet med praksisfortellinger har gjort at vi er flinkere til å se på vår egen praksis nå enn for ett år siden. Terskelen for å tørre å ta opp ulike problemstillinger og diskutere om det vi gjør faktisk er en god metode, eller om vi bør endre praksis på enkelte områder er mye lavere, noe som gjør at vi har flere faglige, gode diskusjoner og kommer frem til gode handlingsmønster i vårt arbeide med barn og foreldre. Observasjoner av lunsj og påkledning viser klart at vi ikke er så likestilte som vi liker å tro. Vi ser at vi hjelper gutter mer enn jenter uten at de ber om dette selv, i ulike situasjoner varierer det om jentene eller guttene får mer positive tilbakemeldinger, jentene får mest negative tilbakemeldinger. Dette er viktig å reflektere rundt, vi har en målsetning om å gi gutter og jenter like muligheter, og skal jobbe aktivt mot dette målet neste barnehageår. I årets årsplan (2011-2012) skriver vi følgende målsetning med likestillingsarbeidet i barnehagen: Utsikten barnehage skal være en barnehage med et godt miljø for alle ved å ha et fokus på likestilling.» Delmål 1: Felles fokus på likestilling Ha et informativt foreldremøte for alle foreldre/ foresatte i barnehagen sammen med hele personalgruppen. På denne måten har vi en felles faglig plattform, som personalet skal gå dypere inn i utover året. Delmål 2: Å ha et likestilt fokus på barna i barnehagen uavhengig av kjønn. Vi skal snakke til barna og omtale barna i et likestilt perspektiv, og henvende oss til mødre og fedre som likeverdige omsorgspersoner. For å komme til våre mål, må vi jobbe videre. Vi ønsker derfor å fortsette med prosjektet. Vegen videre Likestillingsfokuset har kommet for å bli i Utsikten barnehage, og årsplanen for 2012/2013 har vi fått dette mer inn i de generelle emnene i planen, i tillegg til at vi har det som fokusområde i barnehagen. Vi ønsker å fortsette med prosjekter, interessen for mer læring 12
via samlinger og kurs er stort i barnehagen. Flere ønsker å delta, og vi ønsker å få sendt flere på samlinger og kurs enn vi nå har klart i prosjektperioden. Likestilling, vennskap og medvirkning er noen av de viktigste temaene i barnehagen. Det er viktig at barna føler de kan velge venner på tvers av kjønn. De skal kunne velge ut fra den vennen andre barn er, ikke ut fra om det er et barn av samme kjønn. Det er lov å leke med det du vil fordi du har den interessen, du skal ikke velge dokker fordi du er jente, men velge det fordi det er det du liker aller best å leke med. Vi har med bakgrunn i dette funnet frem et metodisk opplegg fra Aschehoug som vi skal jobbe med i 2012/2013. Det er et norsk produsert verk, som ivaretar alle delene fra rammeplan for barnehager. Den har ulike figurer med egenskaper som gjenspeiler seg i barnegruppa. Den tar for seg alle fagområder i rammeplan for barnehager. Vi vil bruke praksisfortellinger, verdi spill og kartlegginger i vårt arbeide, og på denne måten sette fokus på våre handlingsmønster og vite at vi faktisk gjør det vi gjør, og ikke baserer vår praksis på det vi tror vi gjør. Likestillingsprosjektet vil dras videre frem mot jul, da styrer er student ved den nasjonale styrerutdanningen, og skal der skrive et utviklingsarbeid. Det er da sentralt å skrive om likestilling, foreta flere undersøkelser og få ned mer om vår praksis. Vi er blitt kontaktet av barnehageforum for å være med i en artikkel serie høsten 2012. Vi vil søke om midler for å videreføre prosjektet, og ønsker å fortsette å dele erfaringer og kunnskap med andre barnehager som har interesse for å jobbe med likestilling og likeverd. Vi jobber med å få engasjert flere barnehager i Stange i et nettverk, og skal også jobbe med likestilling som tema i prosjekt startet av Thomas Nordal, barnehagen som dannings og læringsarena. 13
Regnskap Vi fikk tildelt 42.500,- til bruk under prosjektet. Vi sendte med et budsjett i prosjektsøknaden. Enkelte ting har blitt endret her. Vi har hatt 1 møte med Pia Friis istedenfor 2, og på grunn av ulike faktorer ble det halvert kostnad på hennes foredrag. Vi har brukt mye tid på internt arbeide, som registrering, kartlegging og etterarbeide til praksisfortellingene. Vi har her tilegnet oss disse metodene grundig, slik at det kan benyttes i ulike prosjekter og arbeid i barnehagen i fremtiden. Verdispill, Kanvas, til bruk på personalmøter etc 300 Gi barna 100 muligheter istedenfor 2, Bok 295 Vikar bruk på samlinger, kartlegginger og konferanse 12564 Foredragsholder, Foreldre/ personal møte (Pia Friis) 7095 Personalmøte med likestillingssenteret, lønn pers 10956 Foreldremøte, matlaging og likestillingsperspektiv 2500 Kartlegging og registreringer til prosjektet 6096 Foredrag/ personalmøte i annen barnehage 659 Skriving av Raport 2634 Totalt 43099 14
Referanser Nye barnehager i gamle spor Likestillingsprosjekt 2011-2012 Bredesen (2004) Nye gutter og jenter, en ny pedagogikk? Cappelen Fennefoss og Jansen (2010) Praksisfortellinger 2010 Fagbokforlaget. Johannesen og Renolen (2010) Likestilling i barnehagene. Rapport fra fire barnehager i Hedmark. Likestillingssenteret Vedlegg Det ligger vedlagt 5 vedlegg. Kommentarer til vedlegg. Her er et eksempel på hvert skjema, vi har benyttet de i ulike settinger men da endret overskriften. Jo enklere jo bedre har vært vår filosofi her, slik at hele personalet kan benytte disse uten forklaring når det er prøvd en gang. Legger også ved resultatene av kartlegging av hvem som møtte på foreldremøtet for rosagruppe (skolestartgruppa vår) og lunsj og påkledningsobservasjonene. 15
Vedlegg 1 Aktivitet: Gutt Jente Positiv tilbakemelding Negativ tilbakemelding Ikke respons i det heletatt Korrigering Ordner selv Voksen hjelper Hjelp uten å spørre Barn hjelper Voksen hjelper Hjelp etter å ha spurt Barn hjelper Sett strek for hver gang du ser den aktuelle hendelsen. 16
Vedlegg 2 Kartlegging av hvem som er med på tilvenning i barnehagen Avdeling: Kjønn og alder Dato for oppstart Mor Far Begge 17
Vedlegg 3 Arrangement: Barnets kjønn/ alder Mor Far Begge Totalt Skriv inn barnets kjønn/ alder, og kryss av for hvem som møter på arrangementet ( Foreldremøte, foreldresamtaler) 18
Vedlegg 4 Foreldremøte Rosa gruppe: Barnets kjønn/ Mor Far Begge alder Jente 5,2 år x Jente 5,2 år X Jente 5,8 år X Gutt 5,9 år X Gutt 5.7 år X Gutt 5,11 år X Gutt 5,4 år X Gutt 5,9 år X Jente 5,1 år X Jente 5,7 år X Jente 5,1 år X Gutt 5,3 år X Totalt 6 5 1 19
Vedlegg 5 Resultater observasjon lunsj og påkledning Lunsj gutt 11 gutter Lunsj jente 6 jenter Positiv tilbakemelding 0,3 Positiv tilbakemelding 0,9 Negativ tilbakemelding 0,1 Negativ tilbakemelding 0,2 Ikke respons 0,5 Ikke respons 0,9 Korrigering 1,5 Korrigering 1,3 Ordner selv 1,2 Ordner selv 1,7 Hjelp av voksen uten å spørre Hjelp av voksen uten å 2 spørre 0 Hjelp av barn uten å spørre 0,2 Hjelp av barn uten å spørre 0 Hjelp av voksen etter å ha spurt Hjelp av voksen etter å ha 2,3 spurt 1,9 Hjelp av barn etter å ha spurt 1 Hjelp av barn etter å ha spurt 0,5 Påkledning gutt 12 gutter Påkledning jente 18 jenter Positiv tilbakemelding 1,7 Positiv tilbakemelding 1,1 Negativ tilbakemelding 0 Negativ tilbakemelding 0,1 Ikke respons 0 Ikke respons 0 Korrigering 0,9 Korrigering 0,7 Ordner selv 1,8 Ordner selv 1,7 Hjelp av voksen uten å spørre Hjelp av voksen uten å 1,2 spørre 0,9 Hjelp av barn uten å spørre 0 Hjelp av barn uten å spørre 0 Hjelp av voksen etter å ha spurt Hjelp av voksen etter å ha 1,3 spurt 1,8 Hjelp av barn etter å ha spurt 0 Hjelp av barn etter å ha spurt 0 20
21