Ulykker/branner i andre nordiske land

Like dokumenter
Utfordringer for DLE. DLE konferansen 2010 T. Hoffstad. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Resultatrapportering for 2006

Resultatrapportering for 2005

Resultatrapportering for 2007

Kan DSBs fagsystem gi bedre elsikkerhet? Hvordan registreres og analyseres ulykker mhp. myndighetstiltak

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

DØDSRATER pr innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10

En ulykke kommer sjelden alene

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

Markedskontroll av elektriske produkter i et risikoperspektiv

Vil kontrollvirksomheten bli påvirket av nye fke?

Elsikkerhet den norske modellen

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag april Clarion hotell & Congress, Trondheim

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Føringer for Fra rammebrev til instruks. Ørjan Steen, DSB. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Håndheving av regelverk

Rapport Brann- og uhellsstatistikk

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Internasjonale trender

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Status for etappemål og tilstandsmål

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

EBL-seminar 4. mars 2008

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN PROFESSOR BJARNE JENSEN

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Internasjonale FoU-trender

14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009

EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer -

DSBs HENVISNING TIL STANDARDER I ELFORSKRIFTENE

Er det arbeid til alle i Norden?

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Hva er tilstanden i kraftnettet vårt?

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Faglig Forum Møre og Romsdal - Hotel Union, oktober 2011

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

Nye rammer for DLE slik blir det fra 2007(?)

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: Postboks 5472 Majorstuen E-post: N-0305 Oslo Web:

El-bransjen ansvarlig for de fleste alvorlig brannfarlige el-feil i landbruket

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Utviklingen i frivillig sektor

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

Rapport turistinformasjonen i Orkdal

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL

DSB. Paul K. Hermansen DSB Region Vest. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

El-branner de samme årsakene i dag som i 1985?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU

Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart?

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU

Boligbrannsikkerhet 2010 DLE - konferansen 2010, Tønsberg september Tor Suhrke, avdelingsdirektør

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Globalisering ei drivkraft til fornying

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Velkommen til brannvernopplæring

aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, februar 2007 Tone Fløtten

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 ( ) Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Regjeringens langtidsprogram

Trender og kjennetegn ved avdøde med narkotikarelatert dødsfall: demografi, geografi og sosioøkonomisk status

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Energi, klima og miljø

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

BIOTOUR. Trolltunga hovedresultat fra feltundersøkelsen 2017 Problemstillinger i oppfølgingsundersøkelsen 2018.

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Nytt fra myndighetene DSB. Ex-forum 2011 Gardermoen september

Europa og Norge etter den store resesjonen

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Din sikkerhet, ditt ansvar

Regjeringens Fornyingsstrategi

Helsesjekk i grunnvann

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Transkript:

Ulykker/branner i andre nordiske land - Er Norge Nordens brannversting? - Er det sammenlignbare tall når det gjelder ulykker? - Satsingsområder i de ulike nordiske land Ørjan Steen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Hva skal jeg snakke om? - Er Norge Nordens brannversting? - Er det sammenlignbare tall når det gjelder ulykker? - Satsingsområder i de ulike nordiske land Ørjan Steen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Hva er en brannversting? Der det er flest branntilløp? Der det er registrert flest branner? Der det er flest branner? Der det dør flest i branner? Der brannene koster forsikringsselskapene mest? Der det koster samfunnet mest? Der brannsikkerheten er verst?

Hva er en brannversting? forts. Branntilløp registreres ikke, ergo kan ikke brukes til å måle Branner registreres svært ulikt, f.eks registrerer forsikringsselskaper 10 ganger så mange branner som DSB! Bl.a fordi branner defineres ulikt. I DSB registreres alle branner som brannvesenet har rykket ut på og brann defineres som åpen flamme eller ulmebrann Antall branndøde egner seg lite som måleparameter fordi tilfeldigheter ofte er utslagsgivende for utfallet av en brann. At folk dør i en brann er en konsekvens av brannen Erstatningssummer fra forsikringsselskaper er mye brukt som måleparameter, men har store usikkerheter bl.a fordi bygningsskikk og materialer varierer fra land til land. At utbetalinger er store er også en konsekvens av brannene Samfunnskostnader er en relevant måleparameter, men beheftet med samme svakheter som erstatningssummer Hva er brannsikkerhet? Konklusjon: Å måle seg frem til brannverstinger er ikke enkelt

Sammenligning med andre land i Europa Kilde: World Fire Statistics /August 2007) Direkte branntap i % av bnp (2002-2004) Omkomne i brann pr. 100.000 innbyggere (2002-2004) Belgia Danmark Finland Frankrike Italia Nederland Norge Spania Sveits Sverige Tyskland U.K. Østerrike 0,25 Belgia Danmark Finland Frankrike Irland Italia Nederlan Norge Spania Sveits Sverige Tyskland U.K Østerrike 1,27 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50

Hva er (brann)sikkerhet? En mulig definisjon av sikkerhet er: Uønskede hendelser som ikke skjer dvs branner som ikke skjer! Ting som ikke skjer kan vanskelig måles, og da må vi måle det som likevel skjer dvs. antall branner DSB har valgt å registrere antall branner som de branner brannvesenet rykker ut på. Brannårsakene defineres som de årsakene som politiet kommer frem til når de etterforsker brannene. I Norge skal (i prinsippet) alle branner etterforskes av politiet. Slik er det ikke i de andre Nordiske land. Vi mener derfor at vi har Nordens mest pålitelige brannårsaksstatistikk Sammenlikninger mellom land må derfor tas med store klyper salt!

Elbranner pr mill innbygger i de nordiske land Elbranner pr mill innb 800 700 600 500 400 300 200 100 Danmark Island Finland Norge Sverige NORDEN 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Antagelser om bruk av elektrisitet 1.Antall branner (og ulykker) har sammenheng med utbredelsen av elektrisitet i befolkningen 2.Antall branner (og ulykker) har sammenheng med antall elektriske apparater/utstyr/ dingser i landet (og særlig i hjemmene) Hvis vi antar at antall branner er proporsjonalt med elforbruket i kwt kan vi korrigere for evt ulikheter i de enkelte land. Oppgaver over elforbruket i Norden finnes. Oppgaver om antall elektriske apparater etc finnes ikke, men antallet har økt dramatisk de siste 20-30 årene

Energiforbruk i husholdningene i Norden (ex Island) Energiforbruk i husholdningene i% Fjernvarme Olje Naturgass Ved, torv etc Elektrisitet Totalt pr innbygger i kwh Danmark 38 21 17 4 20 9396 Finland 29 21 0 19 31 9865 Norge 1 8 0 13 78 9932 Sverige 29 20 0 13 38 9663

Korrigert for alm. elforbruk

Er Norge en brannversting? Ut fra disse tallene, og med alle forbehold, kan Norge neppe kalles en brannversting (på el-området ) Men tallene må tas med store klyper salt

Hva skal jeg snakke om? - Er Norge Nordens brannversting? - Er det sammenlignbare tall når det gjelder ulykker? - Satsingsområder i de ulike nordiske land Ørjan Steen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Elulykker i Norden Oppgavene over elulykker i Norden er svært mangelfulle fordi det er meget store mørketall pga manglende innrapportering. Selv dødsulykker hender det at elmyndighetene ikke får melding om Dog mener DSB at alle dødsulykker i Norge kommer til vår kunnskap I Norge får DSB melding om 60 til 100 elulykker i året, mens det er antatt at det bare blant fagfolk skjer 2-3000 ulykker pr år

Antall døde / GW Antall døde av elektrisk strøm vs samlet generatorytelse i Norge 30 25 20 15 10 5 0 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 År Antall døde Generatorytelse

Antall Elulykker med personskade Antall ulykker og omkomne i Norge 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Antall ulykker Antall omkomne

Antall skadede Elulykker med personskade i Norge. 2007. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Driftsl., install., insp., etc. Montører Hjelpearb. ved elanlegg Instruert personale Fabrikkpers. Andre over 18 år Barn og ungdom

Anntal Omkomne ved elulykker i Norden pr. million innbyggere 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Danmark Island Finland Norge Sverige Norden

Omkomne ved elulykker i Norden pr. million innbyggere forts Når det gjelder ulykker er det ikke relevant å korrigere for elforbruket i landene fordi Ulykkene har mer sammenheng med aktiviteten på elområdet, antallet fagfolk som jobber med elektrisitet etc Ulykkene skjer også på høyspenningsanlegg Det er ikke store ulikheter i Norden på det regelverk som brukes ved arbeid på/i og drift av elektriske anlegg

Hva skal jeg snakke om? - Er Norge Nordens brannversting? - Er det sammenlignbare tall når det gjelder ulykker? - Satsingsområder i de ulike nordiske land Ørjan Steen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

De nordiske elmyndigheters oppgaver 1. Hvilke opggaver har tilknytning til elsikkerhed? 2. Hvem varetager de enkelte opgaver (privat kontra offentlige instanser)? 3. I hvilket omfang varetages opgaverne? Erder tale om stikprøver eller kontrol med hele populationen? 4. Hvor mange fejl findes der ved kontrol? Hvor stort anslåes sikkerhedsniveauet at være? 5. Hvad er omkostningerne ved elsikkerhed? I alt? Pr indbygger? (I danke kroner) Danmark Tilsyn,kampagner, standardiseringsarbejde samt informationsarbejde og lovarbejde Offentlig samt udlicitering, vedr. 10 % tilsyn og en del af standardiseringsarbejdet Stikprøve, (10% anlægstilsyn ) tilsyn på opfordring,samt kampagner 3 fejl pr tilsyn i 10 % tilsynene, næsten fejl ved alle øvrige installationstilsyn, indgreb i forb med markedskontrol (165) 65 mill. Dkr 5,1 mill indbyggere 13 Dkr pr. indbygger Finland Lovarbejde, overvågning, tilsyn, certificering, information, standardisering Offentlig og privat Stikprøve, Elanlæg besigtiges ved ibrugtagen og derefter regelmæssigt (2001), 23 tilbagekaldelser, 107 salgsforbud, og 71 leveringsforbud, 43,9 mill. Dkr 5,2 mill.indbyggere 9 Dkr. pr indbygger Island Lovarbejde, Forskriftsarbejde, tilsyn, Undersøgelse, Registrering og information Offentlig samt udlicitering Stikprøve 7,36 fejl i anlæg og 9,17 fejl i installationer. I gennemsnit 8,94 fejl pr. kontrol 12,5 mill. Dkr og 0,29 mill.indbyggere 44 Dkr pr indbygger Norge Lovarbejde, Tilsyn dvs kontrol og Information Offentlig Stikprøve pr anlegg, men alle elanlegg, nye og "brukte" skal kontrolleres i løpet av et antall år! 6-8 fejl pr kontrol. Højt sikkerhedsniveau 279 mill. NOK og 4,5 mill.indbyggere 65 Dkr pr indbygger Sverige Tilsyn, Standardisering, Information, Lovarbejde Offentlig og privat Stikprøve 55 % af tilsynene findes der fejl i, højt og stigende sikkerhedniveau 72 mill. Dkr og 9 mill.indbyggere 8 Dkr. Pr indbygger

Satsingsområder i de ulike nordiske land Danmark: Gjennomfører tilsyns-/kontrollkampanjer overfor : Byggeplasser og Campingplasser Forsamlingslokaler og barnehaver Belysning i gågater og skoler/gymnasier Formål: Å gi myndighetene spesifikk viten om faktiske forhold på områdene, slik at de kan utarbeide detaljerte beskrivelser og veiledninger rettet mot installatører, fabrikanter og eiere slik at forskriftenes krav blir oppfylt Samtidig samles grunndata fra de kontrollerte objektene slik at de kan sammenholdes med andre generelle data

Satsingsområder i de ulike nordiske land Finland: Elulykker: Informasjonspakke inkl nettside, med konkrete verktøy for å identifisere risiki ved arbeid med elektrisitet Informasjonskampanjer rettet mot dem som arbeider i og nær luftledninger Elbranner: Komfyrbranner- informasjon til brukere, tekniske løsninger og regelverk Elsikkkerhet i landbruket med vekt på vedlikehold Fokus på sikringsskap og tavler

Satsingsområder i de ulike nordiske land Island: Ved siden av kontroller/tilsyn (som alltid) konsentrerer de seg om informasjon til utsatte grupper/områder, så som landbruket. Det spesielle med Island er at de nesten ikke bruker el til oppvarming (de har nok varmt svært varmt vann!!) For øvrig er de usikre på fremtiden fordi de (som alle de andre nordiske land) er under omorganisering!

Satsingsområder i de ulike nordiske land Norge: Høyspenning: Vedlikehold(-srutiner), driftsforskrifter og kvalifikasjonskrav Lavspenning: Mer risikobasert tilsyn/kontroll, for 2010 betyr det tilsyn med nyanlegg Videreføre forsøk med enklere tilsyns-/kontrollformer Bevisstgjøre anleggseiere om ansvaret for egne elektriske anlegg og utstyr Generelt : Forbedre DSBs fagsystem slik at vi bedre kan nyttiggjøre oss resultatene av våre, og DLEs, funn og erfaringer Ta i bruk nye fke dvs Virksomhetsforskriften, som ansvarliggjør virksomhetsledelsen, faglig ledelse og utførende mannskap på en tydligere og bedre måte Arbeide for felles kvalifikasjonskrav for elbransjen i hele Norden slik at arbeidskraften kan flyte bedre på en sikker måte

Satsingsområder i de ulike nordiske land Generelt: De nordiske elsikkerhetsmyndighetene samarbeider gjennom et organ kalt NSS (nordisk elsikkerhet samarbeid) Gjennom NSS samarbeides det om felles nordiske kvalifikasjonsregler. som nå er blitt til et prosjekt for Nordisk Ministerråd Hensikten er skape felles og sikrere regler for elarbeid i Norden uavhengig av om arbeidskraften kommer fra Norden eller andre land