BAKGRUNN OG FORMÅL...



Like dokumenter
Tema 2013: Tillit 12. mars 2013

BAKGRUNN OG FORMÅL...

KOMMUNIKATØREN 21. MARS

Kommunikatøren Mars 2011

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Lederskap hands on eller hands off?

BAKGRUNN OG FORMÅL...

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Jobbskifte 2012 RAPPORT BASERT PÅ RESULTATENE FRA MANPOWER WORKLIFE, APRIL Consultants for Strategic Futures.

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Laget for. Språkrådet

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Innhold. Forord Innledning Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

SOSIALE MEDIER TRACKER Q3 17 J U L I S E P T E M B E R

Bruk av nye kommunikasjonstjenester - En kartlegging av det norske markedet for bedriftskommunikasjon

Den grenseløse arbeidsplassen

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE

SOSIALE MEDIER TRACKER

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER

SOSIALE MEDIER TRACKER

Muligheter sosiale medier og digitalisering gir innen HR

Facebook i Norge har profil (81,5 %) 47 % 53 % er brukere (81,5 %) Andel profiler i %

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars Ernst & Young AS -all rights reserved

Norske virksomheters bruk av sosiale medier

Kunnskapsledelse og omdømme. En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Ønsker du hjelp vedrørende utfyllingen, så kan du ringe oss på og avtale et møte. Vi utvikler for å begeistre.

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Om undersøkelsen. Rapport høst 2010: Norske virksomheters bruk av sosiale medier. Om utvalgsforskjeller mellom målingene: Utvalgsforskjeller:

Positivt [ ] Negativt [ ] Ingen mening [ ]

Karriereveiledning i Norge 2011

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg:

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014

Til itsbarometeret Landsomfattende omnibus juni 2019

Presentasjon Bacheloroppgave 25

Bakgrunn. For ytterligere informasjon, se kontaktinformasjon på slutten av presentasjonen

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen Synovate

Tillit til norske institusjoner

Kompetansesjekken 2019

Vestby/Fellestjenesten

LESERUNDERSØKELSE 2011 BERGENSEREN BERGEN KOMMUNE

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE!

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Praktisk info. Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018

Rekruttering og merkevarebygging via sosiale medier

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Rapport Gjemnes kommune 2018:

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

Stortinget på nett og i sosiale medier. Jorunn Nilsen, Lars Henie Barstad & Nora Vinsand

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Falske nyheter. En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

VELKOMMEN TIL KURS I SOSIALE MEDIER #SIOKURS

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Rapport av markedsundersøkelse. Prosjekt: OBOS forsikring Prosjektleder og Analyse: Øivind Eismann

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Enkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 8.

Proffice på 30 sekunder

Boligmeteret oktober 2014

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk mars/april 2018

Diplomundersøkelsen

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

Brukerundersøkelser ssb.no 2016

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: For Bindeleddet-NTNU Trondheim, 17.

En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook?

LinkedIn Sosialt medium for arbeidslivet

Effektivitetsundersøkelsen Administrerende direktør Rune Norbakk

Transkript:

3. april 2014

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 2 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN OG FORMÅL... 6 3 MÅLGRUPPE... 7 4 STRUKTUR OG GJENNOMFØRING... 7 5 SVARFREKVENS... 7 6 PRESENTASJON AV RESULTAT... 8 7 UNDERSØKELSENS RESULTATER... 9 7.1 NÅVÆRENDE ARBEIDSSITUASJON... 9 7.1.1 Hvilken ansettelsesform har du i dag?... 9 7.1.2 I hvilken sektor jobber du i dag?... 10 7.1.3 Hvilken bransje arbeider du hovedsakelig innenfor?... 11 7.1.4 Hvilken stillingstype har du i dag?... 12 7.1.5 Sitter du i ledergruppen i din virksomhet?... 12 7.1.6 Har du et profesjonelt styreverv?... 13 7.1.7 Hvordan fikk du jobben du har i dag?... 14 7.1.8 Hvor mange ansatte har virksomheten du arbeider i?... 15 7.2 YRKESUTVIKLING... 16 7.2.1 Kan du tenke deg å bytte jobb i løpet av 2014?... 16 7.2.2 Mangler du noen form for kunnskap eller ferdighet for å kunne ta neste steg i karrieren?... 16 7.2.3 Hvilke nye yrker innenfor kommunikasjonsområdet tror du vil finnes om 5-10 år?... 17 7.2.4 Hvilke(n) kanal(er) mener du er best for å finne drømmejobben?... 18 7.2.5 Hvilken virksomhet innen privat sektor synes du var best på kommunikasjon i 2013?... 19 7.2.6 Hvilken offentlig virksomhet eller organisasjon synes du var best på kommunikasjon i 2013?.. 19 7.2.7 Hvilken virksomhet/organisasjon mener du er best på kommunikasjon i følgende bransjer?... 20 7.3 DIGITALE MEDIER... 21 7.3.1 Hvilke digitale kanaler benytter din virksomhet i sitt kommunikasjonsarbeid?... 21 7.3.1.1 Til hvilken type kommunikasjon brukes de ulike kanalene i din virksomhet?... 22 7.3.2 Har din virksomhet en strategi for digitale medier?... 23 7.3.2.1 Er den digitale strategien en del av den overordnede forretningsplanen?... 23 7.4 HAMSKIFTE... 24 7.4.1 I undersøkelsen Nordic Executive Survey, som vi gjennomførte i september 2013, mener 70 prosent av sjefene at kommunikasjon har blitt viktigere de siste fem årene. Er du enig?... 24 7.4.1.1 Hvorfor mener du at kommunikasjon har blitt viktigere de siste fem årene?... 24 7.4.2 En majoritet i samme undersøkelse mener at kommunikasjon integrerer med andre fagdisipliner (Forretningsutvikling, IT, HR, Salg, Økonomi etc.) på en tydeligere måte enn før. Hvordan påvirker det din jobb som... 25 7.4.2.1 7.4.2.2 Spesialist?... 25 Leder?... 25 7.4.3 Leier virksomheten din inn konsulenter med kommunikasjonskompetanse?... 26 7.4.3.1 Hvorfra leies konsulentene?... 26 7.4.4 Tror du det å leie inn kommunikasjonskompetanse er et behov som vil øke i fremtiden?... 26 7.4.5 Hvis vi antar at vi står overfor et hamskifte som nevnt tidligere, hvordan tror du kommunikasjon vil organiseres fremover?... 27 7.4.6 Mener du at toppledelsen i din virksomhet har tilstrekkelig kommunikasjonskompetanse?... 28 7.4.6.1 Du mener at det finnes tilstrekkelig kommunikasjonskompetanse i din virksomhets toppledelse. På hvilken måte kommer det til uttrykk?... 28 7.4.6.2 Du mener at det ikke finnes tilstrekkelig kommunikasjonskompetanse i din virksomhets toppledelse. På hvilken måte kommer det til uttrykk?... 28 7.4.7 Hvilken funksjon i ledergruppen synes du har høyest kommunikasjonskompetanse (foruten evt. markeds-/kommunikasjonssjef)?... 29 7.4.8 Hvilken person i norsk næringsliv mener du er den beste kommunikatøren?... 29

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 3 BAKGRUNN... 30 7.4.9 Er du mann eller kvinne?... 30 7.4.10 Hvor gammel er du?... 30 7.4.12 Hva er din høyeste fullførte utdannelse?... 31 7.4.12.1 Innenfor hvilket område er du hovedsakelig utdannet?... 31

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 4 1 Sammendrag Denne undersøkelsen ble sendt til samtlige kommunikatører i Hammer & Hanborgs nettverk og ble besvart av 844 personer. Målet med undersøkelsen har historisk sett vært å kartlegge hvordan kommunikatørene ser på sin nåværende arbeidssituasjon, hva som er viktig når de søker ny jobb og hvordan de ser på fremtidige arbeidsutsikter. I årets undersøkelse har vi gått videre med spørsmål som omhandler det nye hamskiftet vi ser innenfor kommunikasjonsområdet. Om respondentene 53 % av respondentene er kvinner og 67 % er mellom 31-50 år. 97 % har en fullført høgskoleutdanning (oftest innen kommunikasjon), tre fjerdedeler er faste ansatte og 65 % jobber i den private sektoren. Den gjennomsnittlige respondenten jobber i en organisasjon med mer enn 50 ansatte. Nåværende arbeidssituasjon Den vanligste bransjen å jobbe i er Reklame/PR/Kommunikasjon, med Myndighet/Stat/Kommune på en god andreplass. Drøyt en tredjedel av respondentene har svart at de er ledere i dag, oftest innen ideell sektor. Sju av ti sjefer sitter i ledergruppen og 16 % har et profesjonelt styreverv. Yrkesutvikling Omkring halvparten av respondentene kan tenke seg å bytte jobb i løpet av 2014, og det er vanligst å tro at den letteste måten å finne ny jobb på er gjennom internettannonser. 4 av 10 oppgir imidlertid at de mangler kunnskap for å kunne ta neste steg i karrieren. Best på kommunikasjon DNB tok førsteplassen som den private virksomheten som har vært best på kommunikasjon i 2013. Dette takket være integrert og god kommunikasjon med en rød tråd gjennom alle kanaler. I kategorien offentlig sektor eller organisasjon var det Skatteetaten som til slutt stod som vinner. Skatteetaten benytter seg av mange ulike kanaler, har et klart og tydelig budskap og har fokus på brukerne. Innen spesifikke bransjer vant NRK klart i mediebransjen. Selvaag Bolig vant i byggog eiendomsbransjen og Norges Røde Kors vant innen ideelle organisasjoner. Petter Stordalen er den personen i norsk næringsliv som respondentene mener er den beste kommunikatøren.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 5 Hamskifte Respondentene er enig i at det pågår et skifte i hvordan organisasjoner jobber med kommunikasjon. Dette merkes tydeligst gjennom at kommunikasjon har blitt viktigere de siste årene, da mer eller mindre alle kommuniserer og alle har en mulighet til å nå ut fort og bredt. Dette påvirker kommunikatørenes rolle ettersom deres jobb har blitt mer strategisk viktig for virksomheten og de inkluderes tidligere i prosesser i alle organisasjonens avdelinger. Kravene om at kommunikatøren skal ha god kunnskap om de ulike avdelingenes arbeid og mål øker på grunn av dette skiftet. Cirka halvparten av respondentene oppgir at organisasjonene de jobber i leier inn konsulenter med kommunikasjonskompetanse, og da hovedsakelig fra PR- og kommunikasjonsbyråer. De tror at dette behovet kommer til å øke i framtiden, men mener samtidig at siden den strategiske betydningen av kommunikasjon øker så kommer man til å være mer nøye med å beholde de sentrale delene av kommunikasjonsarbeidet internt i organisasjonen.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 6 2 Bakgrunn og formål Hammer & Hanborg er et rekrutterings- og bemanningsbyrå, spesialisert innenfor kommunikasjon og markedsføring. Selskapet både leier ut personell og gjennomfører rekrutteringsoppdrag. Hammer & Hanborg har eksistert siden 1994, og en stor kandidatundersøkelse har blitt gjennomført 10 ganger i Sverige. Dette er syvende gang undersøkelsen har blitt gjort i det norske markedet. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge hvordan kandidatene ser på sin nåværende arbeidssituasjon og hva som er viktig for dem når de søker jobb. Vi stiller også spørsmål om hvordan kravene på arbeidsmarkedet forandres og hvordan det vil påvirke dem. De siste årene har vi valgt ut forskjellige områder som vi fokuserer på. I 2009 viet vi spesiell oppmerksomhet til finanskrisen, og i 2010 retter vi oppmerksomheten mot sosiale medier og hvordan disse påvirker bedriftenes kommunikasjonsarbeid. I 2011 fulgte vi opp sosiale medier og fordypet oss i hvilke krav dette stilte til bedrifter med tanke på åpenhet og hva økt transparens medførte. I 2012 lå fokuset på virksomheters kommunikasjon i krise. I 2013 lå fokus på temaet tillit, og i år får vi respondentene til å kommentere rundt det nye hamskiftet som pågår innenfor kommunikasjonsområdet.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 7 3 Målgruppe Målgruppen for undersøkelsen er samtlige kandidater som er registrert i Hammer & Hanborgs norske database. Nettverket består av 5 559 personer. 4 Struktur og gjennomføring Den 3. februar ble undersøkelsen sendt ut via e-post til medlemmene i kontaktnettet. Tre påminnelser ble sendt ut til de som ikke svarte på første utsendelse. Påminnelsene ble sendt 6.,10. og 13. februar. Svar som har kommet inn til og med den 17. februar inngår i resultatene. De siste fire årene har det også vært mulig å svare på undersøkelsen gjennom å klikke på en lenke på www.hammerhanborg.no og Hammer & Hanborg sin Facebookside. De som ikke hadde fått invitasjon til å delta via e-post kunne da allikevel svare på undersøkelsen. Undersøkelsen bestod av totalt 37 spørsmål. Ikke alle respondenter svarte på samtlige spørsmål, da en del var oppfølgingsspørsmål filtrert bort etter tidligere svar. 5 Svarfrekvens Undersøkelsen ble sendt ut til 5 559 personer med e-post. 794 av disse var ikke kontaktbare og det reduserte nettoutvalget til 4 765 personer. Undersøkelsen ble besvart av 823 personer (svarfrekvens: 17,3 %) og utover det kom 21 svar fra lenken som var lagt ut på Hammer & Hanborgs hjemmeside. Totalt ble undersøkelsen dermed besvart av 844 personer.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 8 6 Presentasjon av resultat Resultatene presenteres med totaltall samt med oppdeling på undergruppene oppgitt nedenfor i de tilfellene hvor det er store forskjeller mellom gruppene. Andelen menn har gått ned siden 2012, og andelen som kan tenke seg å bytte jobb i løpet av året som kommer har økt noe siden 2013. For øvrig er det bare marginale forskjeller fra tidligere års undersøkelser. Respondenter Antall % Totalt 836 100% Kjønn Mann 296 35% Kvinne 541 53% Alder 20-30 år 175 21% 31-40 år 311 37% 41-50 år 253 30% 51 år eller eldre 97 12% Antall ansatte 1-5 ansatte 73 9% 6-10 ansatte 44 6% 11-50 ansatte 152 20% 51-200 ansatte 158 20% 201-1000 ansatte 149 19% Mer än 1000 ansatte 198 26% Jobber i Privat sektor 505 65% Offentlig sektor 202 26% Ideell sektor 71 9% Ansettelsesform i dag Fast stilling 626 75% Tidsbegrenset ansettelse 113 14% Selvstendig næringsdrivende 60 7% Arbeidssøker 59 7% Student 19 2% Kan tenke seg å bytte Ja 438 57% jobb i løpet av 2014 Nei 335 43%

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 9 7 Undersøkelsens resultater Nedenfor følger en sammenfattende rapport av resultatene for hvert spørsmål i undersøkelsen. 7.1 Nåværende arbeidssituasjon 7.1.1 Hvilken ansettelsesform har du i dag? Alle Mann Kvinne Fast stilling 75% 75% 75% Tidsbegrenset ansettelse (vikariat, prosjekt, etc.) 14% 10% 16% Selvstendig næringsdrivende 7% 11% 5% Arbeidssøker 7% 7% 7% Student 2% 2% 3% Det er små forandringer sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Andelen med tidsbegrenset ansettelse har gått opp fra 11 % til 14 % og andelen arbeidssøkere fra 6 % til 7 %. Samtidig har andelen studenter sunket fra 5 % til 2 %. I den yngste aldersgruppen (20-30 år) ligger den laveste andelen faste ansatte (58 %) mens andelen som har en tidsbegrenset ansettelse, er arbeidsløse eller studenter er høyest. I den eldste gruppen (51+ år) er 17 % av respondentene selvstendig næringsdrivende. Tidsbegrensede ansettelser er vanligere i offentlig sektor. 92 % av sjefene har fast ansettelse, sammenlignet med 73 % av spesialistene, der 20 % har en midlertidig ansettelse. Blant de som kan tenke seg å bytte jobb det neste året har 18 % en tidsbegrenset ansettelse, sammenlignet med 10 % blant de som ikke vil bytte jobb.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 10 7.1.2 I hvilken sektor jobber du i dag? Alle Mann Kvinne Spesialist 66% 62% 68% Leder 34% 38% 32% Andelen arbeidstakere i privat sektor har gått noe ned fra de siste to årene, og har nådd laveste nivå hittil på 65 %. Blant menn øker derimot andelen i privat sektor noe, som innebærer at den tidligere tendensen til å jobbe innen offentlig sektor som eksisterte blant kvinnene er noe forsterket i årets undersøkelse. Andelen av personer som jobber i offentlig sektor øker med alderen. Blant respondentene som er 51 år eller eldre, jobber 31 % i offentlig sektor. Blant de som har tidsbegrenset ansettelse, jobber hele 43 % i offentlig sektor. Respondenter som jobber i virksomheter med mellom 6 og 50 ansatte befinner seg oftest i ideell sektor, mens respondenter i virksomheter med 51 ansatte og fler i størst utstrekning jobber innen offentlig sektor.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 11 7.1.3 Hvilken bransje arbeider du hovedsakelig innenfor? Alle Mann Kvinne Reklame/PR/Kommunikasjon 14% 19% 10% Myndighet/Stat/Kommune 11% 11% 12% Fagforbund/Interesseorganisasjon/Bransjeorganisasjon 10% 13% 8% Konsulentvirksomhet 6% 6% 6% Media/Forlagsbransje 6% 6% 6% Utdanning/Forskning 6% 4% 6% IT/Telecom 6% 3% 7% Detaljhandel/E-handel 4% 2% 5% Bank/Finans/Forsikring 4% 5% 3% Bygg/Anlegg/Eiendom 4% 2% 5% Olje/Gass 3% 4% 3% Forbruksvarer/Drikke/Tobakk 3% 2% 3% Transport/Spedisjon 3% 5% 2% Helse/Pleie/Omsorg 2% 2% 3% Industri 2% 3% 2% Kraft/Energi 2% 3% 2% Kultur 2% 1% 3% Restaurant/Hotell/Turisme 1% 1% 1% Miljø 1% 1% 1% Reiser/Flytrafikk 1% 1% 1% Legemiddel/Medisin/Kjemi 1% 1% 1% Elektronikk/Teknikk 1% 0% 1% Forsikring 0% 0% 1% Skog/Trevare/Papir 0% 0% 0% Annen bransje 7% 7% 8% De tre største bransjene er uforandret fra 2012 og 2013 og skiller seg bare med noen få prosentpoeng fra tidligere resultater. Det er fortsatt Reklame/PR/Kommunikasjon som er den klare førsteplassen, men med en reduksjon fra 18 % til 14 %. Myndighet/Stat/Kommune og Fagforbund/Interesseorganisasjoner/Bransjeorganisasjoner ligger på andre og tredje plass, akkurat som tidligere. De 58 som har svart Annen bransje har oppgitt veldig spredte bransjer som svar. Noen av disse er humanitære organisasjoner/frivillige organisasjoner, bilbransjen, politikk eller revisjon. Reklame/PR/Kommunikasjons-bransjen er størst blant de yngste respondentene og blant de som jobber for mindre foretak/organisasjoner. Blant de selvstendige næringsdrivende er det hele 40 % som jobber innen denne bransjen. Myndighetene er et vanlig alternativ blant respondenter på mellomstore arbeidsplasser (200-1000 ansatte) samt blant respondenter fra offentlig sektor.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 12 7.1.4 Hvilken stillingstype har du i dag? Alle Mann Kvinne Spesialist 66% 62% 68% Leder 34% 38% 32% 66 % av de ansatte oppgir at de er spesialister, mens 34 % sier at de er ledere. Andelen mannlige ledere er noe høyere. Andelen ledere øker med alderen, er vanligst for respondenter innen ideell sektor (45 %) og mest uvanlig i offentlig sektor (29 %). Respondenter fra virksomheter som har mellom 51-200 medarbeidere er i stor grad ledere (41 %). Bare 5 % av de med tidsbegrenset ansettelse er ledere. 7.1.5 Sitter du i ledergruppen i din virksomhet? Alle Mann Kvinne Ja 72% 78% 69% Nei 28% 22% 31% Spørsmålet var sist med i undersøkelsen for to år siden og det er en liten forandring siden da. Den gangen var det 69 % av respondentene som satt i ledergruppen, mot 72 % i dag. Bare de som har oppgitt at de er sjefer fikk muligheten til å svare på spørsmålet. Det var tidligere en høyere andel kvinner som sitter i ledergruppen, noe som nå ser ut til å ha snudd. Eldre sjefer sitter i større utstrekning i ledergruppen, akkurat som sjefer i mindre virksomheter (opptil 50 ansatte). Det er også vanligere å sitte i ledergruppen i offentlig eller ideell sektor og blant de som ikke vil bytte jobb det neste året.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 13 7.1.6 Har du et profesjonelt styreverv? Alle Mann Kvinne Ja 16% 24% 12% Nei 84% 76% 88% Nesten hver fjerde mann og omtrent en av ti kvinner har i dag et profesjonelt styreverv. Andelen øker med stigende alder og er aller lavest blant respondenter fra den offentlige sektoren (12 %), som ligger på samme nivå som blant de med midlertidig ansettelse. Blant selvstendig næringsdrivende har 23 % et profesjonelt styreverv, og blant de som ikke vil bytte jobb er det 19 %. Det aller høyeste nivået, 30 %, er blant de som arbeider i en veldig liten organisasjon (1-5 ansatte).

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 14 7.1.7 Hvordan fikk du jobben du har i dag? Alle Mann Kvinne Annonse/Internett 31% 27% 33% Headhuntet av arbeidsgiver 13% 14% 12% Annonse/trykt medium 9% 10% 9% Private kontakter 8% 6% 8% Rekrutteringsselskap/Headhunter 7% 6% 8% Intern rekruttering 7% 4% 8% Profesjonelle kontakter 6% 7% 5% Bemanningsselskap 5% 6% 5% Startet egen bedrift 5% 9% 3% Åpen søknad 3% 3% 2% Hammer & Hanborg 2% 2% 3% LinkedIn 1% 1% 2% NAV 1% 2% 0% Facebook 1% 1% 0% Praksisplass 1% 0% 1% Traineeprogram 0% 0% 0% Twitter 0% 0% 0% Annen måte. 2% 3% 2% Annonse på internett er fortsatt den vanligste måten respondentene har fått sin nåværende jobb på. Dette svaralternativet fortsetter dessuten å øke fra 25 % i 2012 til 28 % i 2013 og nå til 31 % i 2014. Et nytt alternativ for 2014, headhuntet av arbeidsgiver, går rett inn på andreplass og flytter printannonser ned til tredjeplass. Øvrige alternativer synker noen prosentpoeng, bortsett fra startet egen bedrift som øker med ett prosentpoeng. Annonser på internett er viktigere for kvinner enn menn, som i større grad har blitt headhuntet av arbeidsgiveren, gått via profesjonelle kontakter eller startet eget. Forskjellen mellom kjønnene er spesielt stor under alternativet om å starte eget. Annonser på internett, bemanningsbyrå og private kontakter er noe viktigere for yngre respondenter, mens eldre i høyere grad starter eget firma eller leser printannonser. Printannonser er også vanligere blant respondenter som jobber innen offentlig eller ideell sektor. I privat sektor er det noe vanligere med ulike former for kontakter eller å gå via rekrutteringsbyrå. Sjefer har ofte blitt headhuntet direkte av arbeidsgiveren, gått via rekrutteringsbyrå eller blitt rekruttert internt.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 15 7.1.8 Hvor mange ansatte har virksomheten du arbeider i? Alle Mann Kvinne 1-5 9% 11% 9% 6-10 6% 6% 6% 11-50 20% 20% 19% 51-200 21% 22% 20% 201-1000 19% 15% 21% Over 1000 25% 26% 25% En fjerdedel av respondentene jobber i organisasjoner med mer enn 1000 ansatte og en femtedel i organisasjoner med mellom 201-1000 ansatte. Det er tydelig at respondentene i stor grad finnes i mellomstore eller store organisasjoner. De yngste respondentene har høye andeler i mellomstore virksomheter mens små virksomheter øker i andel med alderen. Respondenter som jobber på de aller minste virksomhetene finnes i privat eller ideell sektor, mens respondenter fra offentlig sektor i stor grad (31 %) jobber i en organisasjon med 201-1000 ansatte. Det er ingen stor forskjell mellom fast ansatte og midlertidig ansatte, derimot oppgir 70 % av de selvstendig næringsdrivende at de jobber i en virksomhet med 1-5 ansatte. Det er ingen nevneverdige forskjeller mellom sjefer eller spesialister.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 16 7.2 Yrkesutvikling 7.2.1 Kan du tenke deg å bytte jobb i løpet av 2014? Alle Mann Kvinne Ja 57% 53% 59% Nei 43% 47% 41% Nesten seks av ti respondenter kan tenke seg å bytte jobb i løpet av året. Flere kvinner enn menn kan tenke seg et jobbskifte, og det er først i den eldste aldersgruppen at det er færre enn halvparten som kan tenke seg å bytte jobb. Respondenter i ideell sektor virker som de er mer fornøyde i og med at det bare er 51 % som kan tenke seg å bytte jobb. 70 % av de midlertidig ansatte kan tenke seg å bytte jobb, sammenlignet med 54 % av de fast ansatte. 7.2.2 Mangler du noen form for kunnskap eller ferdighet for å kunne ta neste steg i karrieren? Alle Mann Kvinne Ja 37% 32% 40% Nei 63% 68% 60% Drøyt en tredjedel av respondentene opplever at de mangler ulike former for kunnskap for å kunne ta neste steg i karrieren. Blant kvinner er andelen hele 40 %. Andelen minsker noe med stigende alder, men ligger fortsatt på 35 % blant respondenter som er 51 år eller eldre. Andelen er størst i den private sektoren (47 %) og synker ned til 32 % i den ideelle sektoren. Blant de midlertidig ansatte er andelen 42 %, og blant sjefer er den nede på 33 %. Det er ingen forskjell basert på om respondenten vil bytte jobb eller ikke. De som svarte ja kunne også legge til en kommentar, noe 261 respondenter gjorde. Svarene handlet blant annet om at de ville ha bedre kunnskap innen økonomi, prosjektledelse eller digitale kanaler. Flere svarte også at de trengte en mastergrad innen kommunikasjon. Det absolutt vanligste svaret var at de trengte mer erfaring og utdanning innen ledelse og personalansvar.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 17 7.2.3 Hvilke nye yrker innenfor kommunikasjonsområdet tror du vil finnes om 5-10 år? De fleste av de 401 respondentene som svarte på spørsmålet er enige om at den allerede pågående spesialiseringen kommer til å fortsette. Det vil bli flere ulike, spesialiserte roller og det er forventet at man er flink på noen spesialområder. Akkurat som tidligere kommer de fleste yrkene til å være basert på hvordan de digitale kanalene utvikler seg. Der kommer det også til å være behov for veldig spesialiserte roller som app-utviklere, bloggspesialister, twitter-redaktører, men samtidig vil det også være behov for kommunikasjonsrådgivere som har bredere kompetanse på digitale kanaler som helhet. Utenom at det kommer til å være behov for kommunikatører som forstår kanalene og vet hvordan uttrykket skal se ut i respektive kanal vil det også komme flere nye yrker innen både IT og analyse som en følge av den digitale utviklingen. Alle digitale kanaler genererer mengder av data og det kommer til å blant annet kreves tekstanalytikere og big data-spesialister for at virksomhetene skal lære seg hvilke kanaler som brukes best til de ulike formålene.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 18 7.2.4 Hvilke(n) kanal(er) mener du er best for å finne drømmejobben? Alle Mann Kvinne Annonse/Internett 54% 49% 57% Profesjonelle kontakter 45% 50% 43% Private kontakter 32% 32% 32% Rekrutteringsselskap/Headhunter 32% 33% 32% LinkedIn 25% 24% 26% Headhuntet av arbeidsgiver 22% 26% 19% Bemanningsselskap 13% 12% 14% Intern rekruttering 11% 10% 11% Hammer & Hanborg 6% 6% 6% Starte egen bedrift 6% 6% 6% Annonse/trykt medium 5% 4% 5% Facebook 4% 2% 4% Åpen søknad 4% 4% 3% Traineeprogram 3% 2% 3% Twitter 2% 2% 2% Praksisplass 2% 2% 2% NAV 2% 2% 1% Annen måte 1% 1% 2% Annonser på internett er fortsatt den kanalen som respondentene synes er best til å finne drømmejobben. Andelen som oppgir det som svar har derimot sunket fra 67 % i fjor til 54 % i år og følges av private kontakter som har sunket fra 34 % til 32 %. Rekrutteringsselskap/headhunter faller fra andre til fjerde plass fordi bare 32 % velger dette alternativet, sammenlignet med 43 % i 2013. På femte plass ligger fortsatt Linkedin, som øker fra 18 % til 25 %. Deretter kommer et av de nye alternativene i årets undersøkelse, headhuntet av arbeidsgiver, som antakeligvis er en forklaring på at rekrutteringsbyrå/headhunter synker i årets undersøkelse. Noen plasser ned kommer enda et nytt alternativ for 2014, Hammer & Hanborg, som 6% av respondentene valgte. Det er en del ulikheter mellom kjønnene. Kvinner foretrekker i større grad annonser på internett, mens menn anser at profesjonelle kontakter og å bli headhuntet av arbeidsgiver er bedre alternativer. Private kontakter, intern rekruttering og å bli headhuntet av arbeidsgiver er viktigere for yngre respondenter mens de som er eldre i større grad foretrekker rekrutteringsselskap/headhunter. Annonser har større betydning i offentlig og ideell sektor, mens Linkedin og rekrutteringsselskap er viktigere i privat sektor. Respondenter fra store organisasjoner svarer i større grad rekrutteringsselskap/headhunter, intern rekruttering eller headhuntet av arbeidsgiver, mens private kontakter er viktigere for respondenter som i dag jobber i mindre organisasjoner.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 19 7.2.5 Hvilken virksomhet innen privat sektor synes du var best på kommunikasjon i 2013? DNB vant førsteplass i kategorien med noen få stemmer. De åpne kommentarene handler om at DNB har en integrert og god kommunikasjon der de har en rød tråd gjennom alle kanaler. De gir et godt helhetsinntrykk og er veldig synlige. Noen svar handler også om at de tilbyr god kundeservice. Med bare et fåtall stemmer mindre ble det Statoil som tok andreplassen. Kommentarene var samstemte og respondentene mener at Statoil fortjener prisen for sin håndtering av gisseldramaet i In Amenas. Statoil viste utmerket evne til krisekommunikasjon. De var profesjonelle, saklige og ga god informasjon. Tredjeplassen gikk til flyselskapet SAS som har snudd en negativ trend til en positiv og oftere blir det foretrukne flyselskapet. De har blitt mer offensive i kommunikasjonen sin. De har en klar og tydelig strategi i flere kanaler, med et konsistent budskap. Mange er optimistiske og mener SAS nå begynner å gjøre det veldig bra etter noen tøffe år. 7.2.6 Hvilken offentlig virksomhet eller organisasjon synes du var best på kommunikasjon i 2013? Skatteetaten kommer på førsteplass fordi de har en moderne fremtoning der de har fokus på brukeren. De benytter seg av mange ulike kanaler og når dermed også frem til ulike målgrupper. De er klare og tydelige i budskapene sine, har en veldig god hjemmeside og bruker sosiale medier på en profesjonell måte. Politiet kommer på andreplass i kategorien fordi de viser at de tar kommunikasjon og nye kanaler på alvor. De bruker sosiale medier på en god måte, spesielt Twitter, og de fremstår som mer åpne enn tidligere. NAV kommer på tredjeplass og viser at de blir bedre og bedre på kommunikasjon. De scorer bra fordi de har en troverdig kommunikasjon med høy synlighet. Kommentarene nevner spesielt deres side om foreldrepenger på Facebook.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 20 7.2.7 Hvilken virksomhet/organisasjon mener du er best på kommunikasjon i følgende bransjer? I mediebransjen ble NRK den klare vinneren på kommunikasjon. De er den viktigste nyhetskanalen og har god troverdighet og kvalitet i alt de gjør. De er brede, direkte, enkle og når mange ulike målgrupper. Med innovasjons- og utviklingsviljen de viser, lykkes de med å forene gammelt og nytt. I bygg- og eiendomsbransjen var Selvaag Bolig aktøren som fikk flest stemmer. De får berømmelse for å være tydelige og saklige. Budskapene er korte og enkle. Selvaag fremstår som seriøse og tør å ta en egen posisjon i boligmarkedet. De har også en god måte å bruke ulike kanaler på og er spesielt flinke i sosiale medier. Det var jevnt mellom de ideelle organisasjonene, men Røde Kors står som vinneren i denne kategorien. De har funnet nye kanaler som fungerer, noe som har gitt bedre synlighet. De er aktuelle og har alltid høy troverdighet med velbalansert og profesjonell kommunikasjon.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 21 7.3 Digitale medier 7.3.1 Hvilke digitale kanaler benytter din virksomhet i sitt kommunikasjonsarbeid? Alle Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor E-post 93% 94% 91% 92% Nettside 88% 86% 89% 94% Facebook 85% 86% 80% 95% Twitter 66% 61% 70% 84% LinkedIn 63% 69% 55% 48% Intranett 61% 57% 75% 50% YouTube 59% 58% 55% 69% Dropbox 44% 46% 36% 53% Instagram 40% 41% 29% 55% Apper 37% 41% 29% 29% Virksomhetens blogg 29% 30% 26% 31% Skype 26% 28% 21% 27% Lync 25% 26% 24% 23% Google + 19% 22% 13% 13% Flickr 17% 13% 24% 26% Google drive 8% 10% 3% 8% Spotify 6% 7% 4% 8% Pinterest 6% 8% 2% 2% Podcasts 4% 4% 6% 2% Tumblr 2% 2% 1% 0% Annet 5% 5% 6% 5% E-post og hjemmeside er de klart vanligste digitale kanalene for nesten alle type bedrifter. Facebook kommer like etter på totalnivå, men er faktisk mest brukt i den ideelle sektoren. Offentlig og ideell sektor skiller seg noe fra bruken av andre kanaler sammenlignet med privat sektor. LinkedIn brukes mer i det private. Twitter, YouTube og Instagram er store i ideell sektor, og offentlig sektor er størst på intranett. Flickr brukes i større grad innen offentlig og ideell sektor. Også i forhold til størrelsen på organisasjonene finner man en del forskjeller. Intranett og Lync er mer vanlig i større organisasjoner, mens Dropbox, Skype, Google Drive og Pinterest er mer utbredt i små organisasjoner. Blant de som har svart alternativet «annet» er de vanligste alternativene Vimeo, Yammer, Sharepoint og ulike bloggtjenester.

Kommunikatøren 2014 Hammer & Hanborg 22 7.3.1.1 Til hvilken type kommunikasjon brukes de ulike kanalene i din virksomhet? Salg Merkevarebygging Markedsovervåking Kundeservice Intern kommunikasjon Apper 34% 47% 9% 37% 23% Dropbox 3% 3% 1% 19% 89% E-post 46% 38% 15% 69% 82% Facebook 30% 92% 26% 55% 24% Flickr 7% 73% 9% 34% 26% Google + 18% 68% 35% 20% 30% Google drive 7% 14% 10% 19% 74% Instagram 18% 93% 14% 16% 11% Intranett 5% 16% 4% 9% 96% LinkedIn 21% 89% 27% 15% 11% Lync 4% 2% 0% 10% 99% Nettside 61% 92% 21% 67% 27% Pinterest 19% 81% 19% 9% 9% Podcasts 26% 74% 11% 37% 42% Skype 11% 5% 0% 26% 88% Spotify 14% 43% 14% 11% 46% Tumblr - - - - - Twitter 18% 92% 31% 42% 7% Virksomhetens blogg 27% 85% 10% 26% 27% YouTube 25% 90% 13% 25% 12% De som svarer at de bruker ulike digitale kanaler fikk deretter et oppfølgingsspørsmål om hva slags kommunikasjon de bruker til de ulike kanalene. De mest brukte kanalene i respektive område er markert med rødt. For salgsøyemed er de store kanalene egen hjemmeside, e-post, apper og Facebook. Øvrige kanaler brukes i mindre grad når salg er målet. Flere kanaler brukes når det handler om merkevarebygging. Av de som bruker kanaler som Instagram, Facebook, Twitter, egen hjemmeside og YouTube er det mer enn 90 % som oppgir at de brukes til merkevarebygging. Også LinkedIn og virksomhetens blogg brukes til dette formålet. Det ser tynnere ut når markedsovervåkning er formålet. Det mest brukte er Google+ der 35 % av de som benytter seg av kanalen bruker den til markedsovervåkning. Andre større kanaler er Twitter, LinkedIn og Facebook. Innen kundeservice er det hovedsakelig e-post og egen hjemmeside som brukes, men også Facebook og Twitter er relativt store kanaler. E-post er stort for internkommunikasjon. Andre kanaler for internkommunikasjon brukes kun til dette; de største er Lync, Intranett, Dropbox og Skype. Noen av kanalene er ikke markert i rødt fordi det virker som det ikke er helt tydelig hva kanalen er best egnet for å gjøre. Eksempler er Google Drive, Pinterest, Podcasts og Spotify. Alternativet Tumblr hadde bare 6 svar og resultatet presenteres ikke på grunn av for høy usikkerhet i resultatet.