Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2
Befolkningsutvikling i Follo 16.05.2011 SOLVEIG SVARDAL telemarksforsking.no 3
130 Follo er nummer 8 av 83 regioner for vekst i folketallet etter 2000. 125 120 115 110 105 Øvre Romerike Øygarden og Sotra Stavangerregionen Nedre Romerike Bjørnefjorden Oslo Trondheimsregionen Follo 100 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Folketallet i regionene med høyest vekst, indeksert slik at nivået i 2000=100. 16.05.2011 SOLVEIG SVARDAL telemarksforsking.no 4
400 Follo har høyest vekst i folketallet av alle regionene i Norge fra 1951 til 2011. 350 300 250 200 150 100 Follo Akershus Vest Nedre Romerike Stavangerregionen Øygarden og Sotra Kristiansandreg Øvre Romerike Mosseregionen Tromsøregionen Oslo 50 0 1951 1958 1965 1972 1979 1986 1993 2000 2007 Folketallet i regionene med høyest vekst, samt Oslo, indeksert slik at nivået i 2000=100. 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 5
2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,2 0,8 0,2 0,7 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 0,4 0,1 0,6 0,4 0,2 0,2 0,3 0,3 0,2 0,4 0,1 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,6 0,6 0,6 0,3 0,4 0,5 0,4 0,6 0,8 0,4 0,5 0,5 0,7 0,7 0,3 0,3 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,8 0,7 0,6 0,4 0,2 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 0,3 0,1 0,1 0,4 0,4 0,5 0,5 0,3 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0-0,2-0,1-0,1 0,0-0,1 0,0-0,1-0,1-0,1-0,1-0,2-0,2 0,0 0,0-0,2-0,2-0,4 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 I prosent av folketallet Relativt, dvs differanse til landsgjennomsnittet 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 6
Follo har netto utflytting av personer mellom 18 og 30. Det er innflytting av personer i 30-årene og barn. Follo synes dermed attraktiv for familier, men lite attraktiv for unge voksne. 8 6 4 2 0-2 -4-6 Follo 2007 2008-8 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Nettoflytting på ulike alderstrinn. 16.05.2011 telemarksforsking.no 7
Innvandrerbakgrunn Øvrige Det er få personer med innvandrerbakgrunn blant innflyttere til Follo. Øvre Romerike Halden Nedre Romerike Mosseregionen 0,9 0,3 1,1 0,8 0,2 0,3 0,7 1,4 Nedre Glomma 0,6 0,2 Follo Akershus Vest Indre Østfold 0,1 0,2 0,2 0,7 0,1 0,1 Oslo -0,3 0,1-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Nettoflyttingen fordelt mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrige, prosent av folketall i 2007 og 2008 16.05.2011 telemarksforsking.no 8
Oppsummering befolkning Folketallet i Follo vokser raskt Det er innflytting fra andre regioner som bidrar mest at befolkningen øker i forhold til andre regioner Det er først og fremst familier uten innvandrerbakgrunn som flytter til Follo Unge i 20-årene flytter ut (til Oslo) 16.05.2011 telemarksforsking.no 9
Arbeidsplasser 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 10
Bra vekst i arbeidsplasser i Follo 126 124 122 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 100 98 96 94 92 90 Akershus Vest Øvre Romerike Follo Nedre Romerike Norge Oslo 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling i antall arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100. 16.05.2011 telemarksforsking.no 11
Lite vekst i konkurranseutsatt virksomhet Befolkningsdrevet vekst 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Bygg og anlegg Priv tj.yting Hotell og rest Transport Handel Forr tj.yting Industri 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Follo, indeksert slik at nivået i 2000=100. 16.05.2011 telemarksforsking.no 12
Svært høy netto utpendling fra Follo Lite næringsliv i forhold til folketallet 49 79 62 35 3 80 78 69 1 Oslo Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Akershus Vest Nedre Glomma Mosseregionen Indre Østfold Halden og Aremark -15,4-15,8-25,9-22,7-34,4-28,5-3,1-4,3-5,5-12,8-11,8-27,3-23,7-7,8-8,8 8,9 51,3 34,4 2000 2009-40 -20 0 20 40 60 Nettopendling i prosent av sysselsatte i regionene på det sentrale Østlandet i 2000 og 2009. Rangering blant landetes 83 regioner mht nettopendling er i 2009 vist helt til venstre. 16.05.2011 telemarksforsking.no 13
Oppsummering arbeidsplasser: Follo har høy vekst i antall arbeidsplasser Veksten i arbeidsplasser synes å være befolkningsdrevet ikke vekst i konkurranseutsatt virksomhet Follo har høy netto utpendling (dvs overskudd på folk) 16.05.2011 telemarksforsking.no 14
Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 telemarksforsking.no 15
Bosetting Bedrifter Alle steder er attraktive på en eller annen måte Det er summen av attraktivitet langs de tre dimensjonene som teller Besøk Attraktivitetspyramiden telemarksforsking.no
Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 125 120 115 110 105 100 95 90 2000 Bedrift Besøk Lokal 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 16.05.2011 telemarksforsking.no 17
Follo er en utpreget bostedsregion Og minst bedriftsregion av alle i Norge. Bedrift Bosetting 0 1 10 4 20 30 40 50 60 70 83 80 83 55 54 Besøk 2000 2009 Profilen til Follo i 2000 og 2009. Tallene viser rangering blant landets 83 regioner for de tre attraktivitetsdimensjonene. 16.05.2011 telemarksforsking.no 18
Ski og Ås er besøkskommuner. Oppegård har noe bedrifter. Mange har svært mye utpendling. Bedrift Bosetting 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Besøk Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Profilen til kommunene. Tallene viser rangering blant landets 430 kommuner for de tre attraktivitetsdimensjonene. 16.05.2011 telemarksforsking.no 19
Attraktivitet for bedrifter: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. Teknologiske tjenester vokser raskt. 140 130 120 110 100 90 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling i antall arbeidsplasser basisnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 16.05.2011 telemarksforsking.no 20
83 82 81 64 61 52 44 12 6 Natur Industri Tekn tjen Akershus Vest Halden og Aremark Nedre Glomma Oslo Indre Østfold Mosseregionen Nedre Romerike Øvre Romerike Follo 2,0 1,0 1,6 0,9 2,0 0,9 4,8 4,2 6,0 Nivå basisnæringer 6,7 5,2 2,9 13,3 10,3 9,7 2,1 0,8 3,3 18,3 11,0 0,9 2,1 20,6 2,5 0 10 20 4,4 16.05.2011 telemarksforsking.no 21 430429425423421420412393391389388387378372367353336311310297230 39 Natur Industri Tekn tjenester Bærum Asker Aurskog Høland Nittedal Oppegård Skedsmo Ullensaker Fet Hurdal Lørenskog Eidsvoll Nes Ås Sørum Ski Vestby Gjerdrum Frogn Nannestad Nesodden Enebakk Rælingen 4,0 9,2 26,9 0 10 20 30 40
6000 Industri Natur Tekn tjen Veldig stabilt antall arbeidsplasser i basisnæringer i Follo! Men ikke vekst i teknologiske tjenester som i andre regioner 5000 4000 3000 2000 2186 2221 2049 2128 2208 2061 2028 2251 2271 2178 644 567 555 585 592 595 603 568 564 563 1000 1965 1969 1909 1923 1777 1773 1799 1836 1854 1877 0 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 16.05.2011 SOLVEIG SVARDAL telemarksforsking.no 22
Attraktivitet for besøk: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 175 160 145 130 115 Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. 100 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 16.05.2011 telemarksforsking.no 23
Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktiviteter Handel Overnatting Servering 74 70 54 44 39 38 35 25 6 Oslo Mosseregionen Øvre Romerike Akershus Vest Nedre Romerike Nedre Glomma Follo Halden og Aremark Indre Østfold -4-2 0 2 4 Nivå besøksnæringer 424398385364353348344289255227205196192159144126 87 77 54 32 15 6 Ullensaker Skedsmo Lørenskog Ski Asker Ås Bærum Frogn Hurdal Vestby Oppegård Eidsvoll Nittedal Aurskog Høland Nes Nesodden Enebakk Gjerdrum Sørum Fet Nannestad Rælingen -15-10 -5 0 5 10 15 20 16.05.2011 telemarksforsking.no 24
Økende handelslekkasje i Follo. 400 200 0-200 -400-600 -800-1000 -1200-1400 Aktivitet Handel Overnatting Servering 230 198 198 206 242 225 196 157 274 318 70-50 -149-183-173-188-193-140 -181-172 -590-542 -392-451-565-511 -529-633 -603-651 -440-447 -417-448 -448-396-418-490 -441-442 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 16.05.2011 SOLVEIG SVARDAL telemarksforsking.no 25
Oppsummering: Steders utvikling er et resultat av samlet attraktivitet med hensyn til: Bosetting Bosetting Besøk Bedrifter/basisnæringer Bedrift Utvikling Besøk 16.05.2011 telemarksforsking.no 26
Bosetting Besøk Bedrift Samlet attraktivitet Follo siste ti år: Positive impulser fra høy attraktivitet som bosted. Nøytral med hensyn til attraktivitet for bedrifter og besøk 23 20 18 16 13 10 7 3 1 Øvre Romerike Akershus Vest Halden og Aremark Mosseregionen Nedre Romerike Indre Østfold Follo Nedre Glomma Oslo -10-5 0 5 10 15 Samlet attraktivitet for regionene på sentrale Østlandet i perioden 2000-2009. Rangering for samlet attraktivitet blant de 430 kommunene til venstre. 16.05.2011 telemarksforsking.no 27
Oppsummering: Follo er svært attraktiv som bosted, men har svært lite produksjon og lite besøk Attraktiviteten som bosted er så sterk at befolkningsvekst kan tas for gitt Den mest utpregede bed and breakfast regionen i Norge? Ønsker Follo å ha en annen rolle enn å være et sted for å bo og sove for folk som jobber i Oslo? Dette er et verdispørsmål. Overskudd på mennesker i Follo gjør regionen konkurransedyktig når det gjelder teknologiske tjenester, særlig i Oppegård og Ås hvor det allerede er sterke kompetansemiljøer Kan besøksnæringene forsterkes gjennom senterutvikling, i første omgang slik at regionens innbyggere i større grad bruker tilbud i egen region? 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 28
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 29
Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Bedre kommunikasjon for pendlere 4. Hjelpe naboer til arbeidsplassvekst 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Støtt eksisterende bedrifter 3. Støtt nabokommunene Bedrift 4. Nyetableringer 5. Innovasjon og nettverk Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Konsum for egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. For langveisfarende Besøk 4. Bygge hytter 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 30