Presentasjon av Diabetesforbundets gruppeopplegg Tilpasset info ; motivasjonsgrupper for personer med innvandrerbakgrunn Prosjektleder og seniorveileder i Bydel Gamle Oslo og prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek
Hvordan nå fram? Mange får diabetes Funn fra MoRo prosjektet på Romsås viste at den aldersjusterte forekomsten av diabetes blant kvinner mellom 40 og 60 år fra det indiske subkontinent var på 27,5 % (Pakistan, Sri Lanka og India) sammenlignet med 2,9 % blant etniske norske kvinner i samme alder (Jenum et al, 2005). Utfordringen er å nå fram til mennesker på en slik måte at de kan ta tak i sin situasjon og få tro på sine muligheter til å redusere sannsynligheten for å utvikle sykdommer Tradisjonelle virkemidler som brosjyrer, kurs, foredrag, seminarer er for mange ikke tilstrekkelig Må skape dialog og samarbeid med de som er i situasjonen og som sitter med nøkkelen til hva som kan være til hjelp Opplegg med samlinger i mindre grupper der deltagerne støtter hverandre og deler erfaringer for å skape engasjement, motivasjon og mestring 2
Samlinger i mindre grupper Gruppeopplegg utviklet av Diabetesforbundet med oppstart i 2005 Utviklingen ble finansiert av ExstraStiftelsen Helse og Rehabilitering som og finansierte en nå gjennomført evaluering med ekstern forsker; www.diabetes.no Gruppeopplegget er gjennomført en rekke ganger bl.a. i Bydel Gamle Oslo; høstet verdifull erfaring med hva som gir suksess Tilbakemeldinger fra deltagerne er at opplegget er til stor hjelp 3
Hvordan? De 4 gruppesamlingene aktiv deltagelse, fokus på muligheter, kosthold, fysisk aktivitet og opplevelse av mestring; små, enkle skritt i hverdagen Hovedfokus; men egne spørsmål utgangspunktet Påvirke samlingen; unike grupper; Kvalitetssikrer forutsetning for trygghet; indre kraft. Smittsomt. Indre motivasjon Kunnskapsmateriell/DVD Erfaringsutveksling Verdighet Matlagning Fysisk aktivitet; egen musikk Aktivitetene beskrevet er for hjemmeboende Det viktige er tenkninger; fokusere egenstyrke! 4
Gruppesamlingene: Alle viktige områder hver gang men med hovedfokus for hver samling, over ca. tre til fire mnd; gjøre nye erfaringer Gruppesamling 1: Hovedfokus Diabetes sykdom og muligheter Målsetting Er motiverte for å gjennomføre aktivitetsprogrammet. Skjønner betydningen for egen helse. Forstår hva diabetes er og hva som påvirker utviklingen av sykdommen. Mat/Fysisk aktivitet. Gruppesamling 2: Hovedfokus Kosthold og matvarevalg. Målsetting Forstår kostholdets betydning for å utvikle diabetes og for å få øket mestring av sin diabetes. Vet hvordan tilberedning av maten påvirker matens effekt på blodsukkeret. Mat/Fysisk aktivitet Gruppesamling 3: Hovedfokus Fysisk aktivitet Målsetting Forstår betydningen av fysisk aktivitet for å forebygge utviklingen av diabetes og for å oppnå mestring av sin diabetes. Ønsker å drive en type aktivitet hver dag fremover. Har bedre innsikt i insulinets effekt og hva som redusererr effekten. Mat/Fysisk aktivitet Gruppesamling 4: Hovedfokus Livet med diabetes/ Valget Fest og hverdag Målsetting Ser muligheter for å mestre sin diabetes i sitt daglige liv. Er motivert for å ta imot hjelp fra ulike støtteapparat for eksempel fastlege, Lærings- og mestringssentre, hjelpeorganisasjoner osv. Mat/Fysisk aktivitet 5
Grunnprinsipper Empowerment - egne ressurser, kunnskap, opplevelse av egen situasjon, erfaringsutveksling; bidra Anerkjennelse. Bekreftelse. Selvfølelse styrkes, optimisme og handlingsberedskap forløses Gruppeleder m/helse- og evt. innvandrerbakgrunn: Tillit. Lyttende, ydmyk. Ikke belærende og stigmatiserende. Unngå skyldfølelse og apati Samarbeid mellom deltagerne; egen kulturkompetanse bryter ned barrierer og omsetter kunnskapen i praktisk hverdag. Nøkkelperson. Peers. Omsorg. Samtaler på eget språk. Egen kompetanse tilgjengelig; senke barrierer i fellesskap/styrke egenkraft Opplevelse av egen styrke Aktiv deltagelse. Opplevelse av mestring. Gjør kunnskap tilgjengelig. Opplevd erfaring. Berører. Prosess. Indre motivasjon Delta der mennesker allerede samles. Trygghet i utgangspunktet. Tidspunkt i samarbeid. Lettere å delta Barna kan delta; familieperspektivet, rollemodell, helsefremmende 6
Eksempler på deltageres tilbakemeldinger Tyrkisk kvinne Jeg har kommet meg ut av isolasjonen Første samling tenkte jeg at jeg kommer aldri til å begynne å spise maten slik. Nå etter å ha gjennomgått gruppeopplegget vil jeg endre kostholdet mitt og bli mer aktiv. Jeg forstår mye mer nå! Marokkansk kvinne Fastlegen: Hva er det du har begynt med? Prøvene dine har blitt mye bedre og det er tydelig at du er mer optimistisk. Dette må du bare fortsette med! 7
Opplæring av gruppeleder Dag 1 Dag 3 Introduksjon til prosjektet. Gjennomgang av grunntenkning Gjennomgang av innholdet i samlingene Drøfte: Eks: Empowerment fokus; en start (Gjøres kontinuerlig) Matlagning; hva kan gjøres annerledes Fysisk aktivitet; hva kan vi gjøre? Festmat; gjøre mer ut av det? Gjennomgå foilene for alle gruppesamlingene Oppsummering Dag 2 Forberede gruppesamling Delta på gruppesamling Refleksjon / statusrapport Opprydding Øve på gjennomgang av foiler Forberede gruppesamling Gjennomføre gruppesamling Refleksjon / statusrapport Opprydding Skrive statusrapport og lage reiseregning Dag 4 Øve på gjennomgang av foiler til gruppesamling Delta på å gjennomføre gruppesamling Refleksjon / statusrapport Dag 5 Øve på gjennomgang av foiler til gruppesamling Delta på å gjennomføre gruppesamling Refleksjon / statusrapport Drøfte gjennomføringen av hver gruppesamling. 8
Opplæring av nøkkelpersonen Innføring i helsefremmende tenkning og empowerment modellen Før gruppesamlingene Kontakt med deltagerne før hver samling for å sikre oppslutning om samlingene. Kontakt med deltagerne mellom gruppesamlingene for å fange opp spørsmål eller problemstillinger som om ønskelig videreformidles til gruppeleder for oppfølgingssamtaler med den enkelte. På gruppesamlingene Bidra til at deltagerne deltar aktivt i samlingene og utveksler erfaringer. Sørge for nødvendig oversettelse mellom gruppeleder og deltagere. Fange opp usikkerhet og spørsmål og videreformidle til gruppeleder. Legge merke til hvordan deltagerne opplever samlingen; hva de sier, hva spør de om, den non verbale kommunikasjon Etter gruppesamlingene Gå gjennom gruppesamlingen med gruppeleder ca en time etter hver samling og hjelpe til med å forklare/oversette hva som skjedde og hva som ble sagt i løpet av gruppesamlingen. 9
Tilpasset info - frisklivssentraler Arbeider nå på oppdrag fra Helsedirektoratet; Avdeling for gruppebaserte tjenester, med å informere om motivasjonsgruppeopplegget og mulighetene og erfaringene i dette opplegget Er i dialog og samarbeid med flere frisklivssentraler i landet. Her er tre eksempler på steder som skal prøve ut opplegget: Drammen Frisklivssentrals DiaHelse prosjekt Gran Frisklivssentral og Gran og Lunner Flyktningetjeneste Modum Frisklivssentral 10
Bydel gamle Oslo - frisklivssentral Samhandling om livsstilstilbud til etniske minoritetspasienter Prim æ rhelsetjenesten Lokale treningstilbud (Helseforum for kvinner o.l.) Lokalt senter for Gamle Oslo ( frisklivssentral, seniorsentre, SEFI e.l.) Tilpassede aktiviteter som motivasjonsgrupper, selvhjelpsgrupper, veiledning eller lignende. Sykepleier Ern æ ringsfysiolog med minoritetsbakgrunn Fysioterapeut Leder av selvhjelpsgrupper Fastleger Diabetes - forbundet Spesialisthelsetjenesten Lovisenberg Diakonale Sykehus LMS - kurs (fedme, diabetes, hjerte - /karsykdom) Minoritetsfaglig konsulent Klinisk ern æ ringsfysiolog Fysioterapeut Lege Avdeling for Forebyggende Medisin, Oslo universitetssykehus Forebygging og behandling av fedme, diabetes, hjerte - kar med mer. Diabetessykepleiere, Fysioterapeuter Lege Behandling Motiverende intervju Gruppesamlinger Selvhjelpsgrupper Spesialisthelsetjenesten Frisklivssentralen På arenaer i bydelen 11
Eksempler referanselitteratur Paolo Freire s Critical Consciousness Rising (1974) WHO s Ottawa Charter (1986) Albert Bandura s mestringsforventning i Social foundations of thought and action: A cognitive social theory (1986) Aaron Antonovsky s salutogenese i Helsans mysterium (1991) Eli Berg Ser du meg, doktor? (1999) Keith Tones and Sylvia Tilford Health Promotion (2001) Gunilla Jarlbro Hälsäkommunikasjon en introduksjon (2004) John Gunnar Mæland Forebyggende helsearbeid (2005) Sidsel Tveiten Den vet best hvor skoen trykker (2006) Thomas Hylland Eriksen og Torunn Arntsen Sørheim Kulturforskjeller i praksis (2007) 12
Å bli sett er en forutsetning for å se seg selv og kunne ta fatt i sitt eget liv og sin egen situasjon Lege Eli Berg (1999) : Ser du meg doktor? 13