Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Like dokumenter
CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

Testing av behandlingsteknologier

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Vintersår hos Atlantisk laks

Årsaker til pustebesvær

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Naturfag for ungdomstrinnet

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Biologi virus, bakterier og sånn

Lang tradisjon for nært samarbeid sikrer god fiskehelse og økt dyrevelferd

Screening, rett for noen hvem har rett?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Helsefremmende arbeid

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

BellyBliss Probiotika 60 kapsler

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Rådgivende Biologer AS

Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Bio-Strath 100 tabletter

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

PROFESJONSSTUDIE. Faglig innhold

NRS Triploid-Prosjekt

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

A T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

NOR/305R T OJ L 182/05, p. 3-4

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Ansoffs vekstmatrise. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert Stein Ræstad CEO i Virbie Software AS. Bedriftsrådgiver

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS

Lakselusrapport: Høsten 2016

Membranfiltrering i akvakultur

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Parasitter i drikkevannet

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

FORSØKSDYRUTVALGET. TIRSDAG 18. SEPTEMBER 2012 kl. 10:00-16:00 Møterom: Møterom i SDT-bygget, 4.etasje, Adamstua

TEST AV SÆDKVALITET. Resultatvindu. Kontrollvindu. Testbrønn HJEMMETEST. Glidelokk

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak

Transkript:

Bakteriofager Naturens egen løsning mot skadelige bakterier 1

Over: Skjematisk fremstilling av hvordan bakteriofager benytter vertsbakterier til å formere seg. Høyre: Elektronmikroskopibilde som viser en bakterie som nettopp har blitt punktert, slik at de nydannede bakteriofagene frigis og kan infisere nye bakterier. Foto: H.P.Kleppen, 2012. Bakteriofager er virus som spesifikt infiserer bakterier. På samme måte som humane virus er spesialisert til å infisere spesifikke celletyper, finnes det virus som gjennom evolusjonen har spesialisert seg på å infisere bakterier. Slike virus kalles bakteriofager. Bakteriofager finnes i alle miljøer hvor det finnes egnede vertsbakterier, inkludet i oss mennesker, i maten vår og overalt på jorden hvor det finnes liv. Bakteriofager er mer tallrike enn noen andre organismer på jorden. Det er estimert at det finnes 10 31 bakteriofager på kloden vår, og at 1 milliliter rent vann inneholder ca 100 millioner bakteriofager. Siden ulike bakterier er svært forskjellige fra hverandre, har bakteriofagene måtte spesialisere seg til å infisere hver sine bakteriearter. Bakteriofager påvirker derfor ikke annen mikroflora enn den bakteriearten de er i stand til å infisere. Bilde av bakteriofager tatt med et elektronmikroskop (TEM) viser bakteriofager i familien Siphoviridae. Foto: H.P.Kleppen, 2011. 2

Fjord farget grønn av cyanobakterier. Få dager senere kan fjorden være blå igjen. -Da har bakteriofager infisert cyanobakteriene, og utført sin biokontroll! Bakteriofagers rolle i naturen Bakteriofager er naturens eget verktøy for biokontroll av bakterier. Du har kanskje sett at fjorden kan være grønn av cyanobakterier en dag, og være blå igjen dagen etter? I så fall har du sett bakteriofager i arbeid. Hvert døgn drepes halvparten av alle bakterier på planeten av bakteriofager. Bakteriofager påvirker derfor den globale karbon-syklusen og er blant annet helt nødvendig for å sikre resirkulering av næringsstoffer i havet. Men, den viktigste funksjonen til bakteriofagene i naturen, er å sørge for at ingen enkeltbakterier blir for dominerende i et miljø. Når en bakterieart blomstrer opp, vil økende tetthet av bakterien gjøre den mer og mer sårbar for bakteriofaginfeksjon (på samme måte som høy tetthet av dyr og mennesker gjør oss sårbare for epidemier). Før eller senere vil en av bakteriene møte en bakteriofag og bli infisert. Deretter starter en eksplosiv bakteriofaginfeksjon, som ender først når det ikke lenger er egnede vertsbakterier tilstede. På denne måten kontrollerer bakteriofager bakteriefloraen på jorden, og sørger for at det i alle miljøer er et rikt mangfoll av bakterier. Bakteriofager er naturens eget Biokontroll-verktøy! 3

CUSTUS YRS er bakteriofager for bruk innen biokontroll På samme måte som bakteriofager kontrollerer mikrofloraen i naturen, kan bakteriofager benyttes til aktivt å kontrollere smittepresset av uønskede bakterier i oppdrettsanlegg. CUSTUS YRS er bakteriofager til spesifikk reduksjon av smittepress fra Yersinia ruckeri, og er sammensatt av bakteriofager isolert fra vassdrag og oppdrettsanlegg i Norge. Bakteriofagene er bare i stand til å infisere Yersinia ruckeri, ikke den øvrige mikrofloraen i anlegget. CUSTUS YRS inneholder mest vann, litt salt og mindre enn 0,01%bakteriofager. Likevel er det minimum 500 000 milliarder bakteriofager per liter. CUSTUS YRS er gjennom omfattende utprøving* vist å være: Trygt for fisken Trygt for mennesker Trygt for anleggets mikroflora Trygt for biofilteret Trygt for miljøet Bakteriofager mot Yersinia ruckeri er allerede tilstede i anlegget, men i for lav tetthet til at de påvirker smittepresset av bakterien. Først når bakterien blomstrer opp til høy tetthet er bakteriofagen i stand til å formere seg raskt nok til å påvirke smittepresset. Men da er sykdomsutbruddet allerede et faktum. Ved å tilsette CUSTUS YRS i vannet økes bakteriofagtettheten slik at en eventuell Yersinia-oppblomstring avbrytes før smittepresset av Y. ruckeri er så høyt at det går utover dyrenes helse og velferd. * Smitteforsøk, feltstudier, samt sikkerhetsstudie gjennomført iht. GLP hos Veso Vikan. Custus-behandling gav ingen mortalitet eller morbiditet, selv ved 2000 ganger dosering. 4

Hvorfor tilsette bakteriofager når de allerede er tilstede? For stor avstand mellom bakteriofag og målbakterie Yersinia-bakterier er nesten alltid tilstede i oppdrettsanlegg, men i mengder som fisken normalt kan tåle uten å bli syk. Når det er Yersinia-bakterier tilstede, er det alltid også mulig å påvise Yersinia-bakteriofager. Grunnen til at bakteriofagene ikke umiddelbart utsletter bakteriene, er at det er for stor avstand mellom dem til at det kan skje. Hvis vi ser på en typisk situasjon med 1000 bakterier og 1 bakteriofag per ml, og forstørrer bildet slik at bakterien er 20 cm stor, vil vi se at det er ca 600 meter mellom hver bakterie og 5 km mellom hver bakteriofag. Bakteriofaginfeksjoner vil ikke skje ofte nok til å utslette bakterien! Først når bakteriene får vokse til ekstremt høy tetthet vil avstandene blir så korte at kjedereaksjonen med bakteriofag-infeksjoner kommer i gang. Bakteriofagene vil ved en naturlig situasjon slå ned yersiniautbruddet, men da er fisken allerede syk! Med høyere bakteriofag-tetthet settes en grense for hvor mye målbakterien kan vokse. Med høyere bakteriofagtetthet minker avstandene mellom bakteriofag og vertsbakterie, og en eventuell bakterieoppblomstring vil avbrytes på et tidligere tidspunkt. Før smittepresset blir så høyt at fisken blir syk. Med CUSTUS YRS kan man enkelt øke tettheten av spesifikke Yersinia-bakteriofager, og sette en grense for hvor høyt smittepress av Yersinia ruckeri man tillater. CUSTUS YRS kommer i flasker og tilsettes enkelt i vannet. Så lenge det er egnede vertsbakterier tilstede vil bakteriofagkonsentrasjonen fortsette å øke. Deretter avtar konsentrasjonen som følge av utvanning, desinfeksjon med UV eller ozon, og lignende. 5

Skjematisk fremstilling av oppdrettsprosessen. Fisken er gjennom hele livssyklusen utsatt for smittestoffer, men er mer mottakelig for smitte i forbindelse med stressende driftsoperasjoner som vaksinering, sortering og transport. CUSTUS YRS er et effektivt verktøy for å kontrollere smittepress fra Yersinia ruckeri Fisken er kontinuerlig utsatt for smittepress fra ulike patogene organismer. En rekke tiltak blir brukt for å holde smittepresset lavt og fiskens toleranse for smitte høy (vannkvalitet, dyrevelferd, vaksinering, riktig fôr og god smoltifisering). Som regel lykkes dette arbeidet, og fisken er sunn og frisk. Men, fisken må også gjennom stressende operasjoner, som sortering, vaksinering og transport, hvor den er mer mottakelig for smitte, og hvor nye metoder for enda bedre smittekontroll er nødvendig. CUSTUS YRS er gjennom omfattende studier in vitro og in vivo vist å: Effektivt infisere og drepe Yersinia ruckeri isolert fra norske settefiskog sjøanlegg. Redusere smittepresset mer enn 1000 ganger, fra 10 4 cfu/ml til under deteksjonsgrensen (10 1 cfu/ml) (ILAB, 2013; FOTS ID 4901) Effektivt infisere og drepe Yersinia ruckeri under reelle operasjoner, som sortering og vaksinering i settefiskanlegg. CUSTUS YRS er et effektivt verktøy for å kontrollere smittepresset i anlegg med Yersinia ruckeri som er følsom for Custus-bakteriofagene i situasjoner hvor det er kjente utfordringer med å bevare balansen mellom smittepress og fiskens toleranse for smitte. 6

CUSTUS YRS Naturlig biokontroll mot Yersinia ruckeri - Trygt, Effektivt og Enkelt! KONTAKT OSS for informasjon om forundersøkelser og riktig bruk! Siden bakteriofagene er vertsspesifikke, må vi på forhånd teste om din Yersinia-stamme er følsom for CUSTUS-bakteriofagene. Dersom du er driftsleder, fiskehelsebiolog eller veterinær ved et anlegg som har utfordringer med yersiniose, kontakt oss for mer informasjon om hvordan du kan sende inn vannprøver og bakterieisolater for innledende kartlegging mikrofloraen i anlegget ditt. Kontakt oss gjerne også om andre bakterieutfordringer. Vi er avhengige av dine kunnskaper, erfaring og bakterieisolater for å utvikle nye bakteriofagprodukter som kan hjelpe deg med å få kontroll over bakteriene. Kontakt prosjektansvarlig i ACD PHARMA: Seniorforsker Hans Petter Kleppen E: hans.kleppen@acdpharma.com M: (+47) 977 50 860 eller Forsker Cyril Frantzen E: cyril.frantzen@acdpharma.com M: (+47) 976 50 815 7

Vårt arbeid med bakteriofager er støttet av: ACD Pharma er et forsknings- og utviklingsselskap dedikert til utvikling av produkter som kan forbedre fiskehelse, dyrevelferd og biologiske resultater i havbruksnæringen. Selskapet eies av Nordly Holding AS og har søsterselskaper innen produksjon av fiskefor, medisinfor, salg og distribusjon av legemidler, samt veterinær- og miljøtjenester rettet mot havbruksnæringen. ACD Pharmaceuticals AS Storgt. 9, 8370 Leknes 8 Mail: post@acdpharma.com www.acdpharma.com