Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Transkript

1 Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering for fiskevelferd for det anlegget som Akvafarm Rjukan planlegger. Anlegget skal produsere laks av markedsstørrelse i et landbasert anlegg, uten bruk av sjøvann. Disse innspillene bygger på tilsendt beskrivelse av anlegget, «Concept design pre-project» datert januar 2016 (fortrolig dokument). Anlegget skal ta inn øyerogn, og vil levere ferdig slaktet laks (4kg+) til markedet. Anlegget bygger på resirkuleringsteknologi, med gjenbruk av produksjonsvann. Innledning I anlegget planlegges det produksjon av laks fra øyerogn fram til slaktestørrelse. Kunnskapsgrunnlaget om aktuelle risikofaktorer bedømmes som ulikt for de ulike fasene i produksjonen. Iflg. framlagte planer skal produksjonen hos Akvafarm Rjukan gå i 5 ulike avdelinger, knyttet til ulike livsstadier: 1. Klekkeri 2. Startfôring/karantene fram til 3g 3. Parr/smolt fram til 100g 4. Påvekstavdeling 5. Purging Av disse er erfarings- og kunnskapsgrunnlaget størst for stadium 3, dvs. produksjon av parr/smolt fram til 100g. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) publiserte i 2012 en rapport med tittelen «Risk assessment of Recirculation Systems in Salmonid hatcheries» (VKM, 2012). Denne rapporten omhandler fiskevelferdsmessige aspekter av en rekke biologiske, tekniske og driftsmessige forhold som er aktuelle ved produksjon av laksesmolt i resirkuleringsanlegg. Det vil si at rapporten diskuterer en del av den produksjonssyklusen som er aktuell for Akvafarm Rjukan, men ikke hele. Kommentarer til de ulike produksjonsstadiene er gitt under. Det som er referert for stadium 3, dvs. parr/smolt fram til 100g i RAS, viser til risikofaktorer som i praksis vil gjelde for alle stadiene etter påbegynt startfôring. Stadium 1, dvs. klekkeri, bygges opp og drives etter standard metoder, og med gjennomstrømningsvann. For de øvrige stadiene i produksjonen, dvs. startfôring/karantene, påvekst og purging i RAS, er kunnskapsgrunnlaget svakere, og delvis uprøvd i Norge. 1. Klekkeri Fra inntak av øyerogn til utplassering i startfôringskar vurderes det slik at det ikke foreligger spesielle risikofaktorer for dyrevelferd sammenliknet med tradisjonell produksjon. Det brukes kjent teknologi, og vannforsyningen baseres på gjennomstrømning. Risiko vil være knyttet til: Teknisk svikt i vanntilførsel 1

2 Svikt i desinfeksjon av inntaksvann Mangelfull temperaturkontroll 2. Startfôring/karantene fram til 3g Få andre anlegg bruker resirkulering av vann til dette livsstadiet, og det er ikke kjent om det er spesielle tålegrenser for de spesielle vannkvalitetsparametrene som er viktige i RAS-systemer. Ut over dette brukes, iflg. beskrivelsen, kjente metoder og kjent teknologi i dette produksjonsstadiet. Fisketettheten holdes lav. Avdelingen opereres som en karantene-avdeling. Risiko for dyrevelferd i denne avdelingen knyttes til: Nedsatt vannkvalitet i hht. VKMs vurderinger o Lav intensitet i produksjonen bidrar til å begrense risiko o Eventuell økt følsomhet for redusert vannkvalitet hos startfôringsyngel er et åpent spørsmål Påvisning av smittsom sykdom: Det forutsettes en egen plan for handtering av situasjonen ved påvisning av smittsom sykdom. Det gjelder avlivning og destruksjon av fisk så vel som tømming og desinfeksjon av kar, rør og biofilter Startfôringsyngel er mindre robuste overfor miljøpåvirkning og det antas at kravene til stabilt og optimalt miljø er strengere enn for større fisk. 3. Parr/smolt fram til 100g For dette produksjonsstadiet tar vi utgangspunkt i rapporten fra VKM (2012). Rapporten omhandler produksjon av laksesmolt i ferskvannsanlegg for utsett i sjø. For noen av de faglige spørsmålsstillingene som er nevnt i rapporten har det kommet til ny kunnskap siden den ble publisert, men de risikovurderingene som ble gjort i 2012 anses likevel å være relevante. Risikofaktorene som ble vurdert som relevante for produksjon av laksesmolt kan oppsummeres slik (utdrag fra Figur 5 i VKM-rapporten): Nedsatt vannkvalitet Høye nivå av nitrogenholdige forbindelser i karvann Akkumulering av elementer i vannet Ustabil vannkvalitet i oppstart av biofilter Utilstrekkelig partikkelfjerning Utilstrekkelig kontroll over oksygenering Gassovermetning Utilstrekkelig kontroll av ph Driftsmessige forhold Overfôring Feildosering av ozon Høye temperaturer 2

3 Mikrobiologi Forskyvning av balanse, heterotrofe bakterier Introduksjon av fiskepatogener Teknisk beredskap Utilstrekkelige alarm- og varslingssystemer Utilstrekkelige backup-systemer Generell risiko Mangelfull opplæring av driftspersonale Mangelfullt kunnskapsgrunnlag I VKM-rapporten ble disse faktorene vektet etter sannsynlighet (lav - moderat høy) og konsekvens for fiskevelferd (begrenset moderat alvorlig). Denne rangeringen tok høyde for en viss grad av usikkerhet, basert på begrenset kunnskaps- og erfaringsgrunnlag med smoltproduksjon i RAS. I perioden fra 2012 fram til dags dato er det opparbeidet betydelig mer kunnskap på området, både i form av praktisk erfaring fra kommersiell produksjon og forskningsresultater, og det genereres kontinuerlig mer kunnskap. En tilsvarende analyse og rangering av risikofaktorer bør derfor gjennomføres for det konkrete anlegget til Akvafarm Rjukan når driftsfasen innledes, og baseres på oppdatert kunnskap og de aktuelle driftsrutinene og tekniske løsningene for dette anlegget. 4. Påvekstavdeling I denne produksjonsfasen er det mange ukjente faktorer knyttet til fiskevelferd, fordi landbasert produksjon av laks av denne størrelsen er en ny driftsform. Bruk av ferskvann fram til slaktestørrelse representerer en ytterligere usikkerhetsfaktor. En kvalifisert vurdering indikerer følgende risikofaktorer for fiskevelferd: Risikofaktorer knyttet til kontroll av vannkvalitet og driftsmessige forhold som nevnt under punkt 3 over Høy fisketetthet Kontroll av fôring Kontroll av strømningsforhold i fiskekarene Utstyr og rutiner for overvåkning og håndtering av stor fisk i lukkede enheter Høyt innslag av kjønnsmoden fisk Det foreligger dokumentasjon på produksjon av laks fram til slakt i ferskvann fra Freshwater Institute i USA (Davidson et al., under trykking). Resultatene dokumenterer flere sykluser med produksjon av fisk, med tilsynelatende gode resultater. Det største problemet som er referert er varierende men høye innslag av kjønnsmodne hanner. Flere studier fra dette fagmiljøet er under publisering, og disse resultatene ventes å være av direkte relevans for Akvafarm Rjukan. 3

4 5. Sulting (purging) Dette produksjonsstadiet skal være kortvarig. Dette trinnet i produksjonsprosessen er nytt og ukjent i norsk produksjon, men er kjent fra sammenliknbar produksjon i utlandet. Det forventes ingen store utfordringer for fiskevelferd i dette stadiet. Vi vil nevne følgende kritiske faktorer for fiskevelferden: Operasjon av håndtering/overføring av slaktemoden fisk til raceway-enheter Miljøskifte fra sirkelkar til raceway Fiskelogistikk og kontrollert varighet av sulteperiode Rutiner for trengning, innfanging og overføring av fisk til slakteavdeling Generelle risikofaktorer, drift To momenter nevnes spesielt som risikofaktorer som er relevante for produksjonen sett under ett: Avvik i forventet vekstrate, konsekvenser for fiskeflyt i anlegget Anlegget er planlagt med en stram plan for bevegelse av fisk gjennom anlegget, fra avdeling til avdeling. For høy vekstrate vil gi høyere biomasse og høyere fisketetthet før overgang til ny avdeling enn det som er prosjektert, med potensiell effekt på fiskevelferd. For lav vekstrate vil kunne bety et press for å forlenge et gitt produksjonsstadium, for å oppnå målvekt før overføring til neste avdeling. Dette vil påvirke flyten gjennom anlegget, med mulige konsekvenser for velferd for andre produskjonsstadier/batcher. Det må utarbeides en plan for hvordan slike situasjoner kan håndteres slik at risiko for fiskevelferd kontrolleres. Håndtering og forflytning av stor fisk Anlegget er planlagt for å kunne håndtere også stor fisk skånsomt. Det er likevel begrenset erfaring med håndtering av stor fisk i lukkede enheter i Norge, og det forutsettes at operasjoner som innebærer pumping, sortering og transport av fisk må utføres med forsiktighet. Under innkjøring av teknisk utstyr må fiskevelferden overvåkes spesielt. Risikovurdering, smittsomme sykdommer (fiskepatogener) Det anbefales utarbeidelse av en egen plan for biosikkerhet før anlegget settes i drift, med spesifikt mål å hindre introduksjon av fiskepatogener i anlegget. Denne planen bør settes opp i samarbeid med de som skal ha det operative ansvaret for helseovervåking. I det følgende er de viktigste momentene nevnt summarisk. Risiko for innførsel av smittsomme sykdommer knyttes til Inntak av vann Inntak av biologisk materiale Personer, utstyr etc. Fugl og ville dyr I dette anlegget antas risiko for smittsomme sykdommer å være generelt lav. Anlegget vil være lukket og under tak, og eneste planlagt inntak av biologisk materiale er desinfisert øyerogn. 4

5 1. Inntak av vann Anleggets beliggenhet, dvs. i innlandet med stor avstand til andre oppdrettsaktiviteter, bidrar til å redusere risiko. Muligheten for smitteførende villfisk i vannkilden må avklares Desinfeksjon av inntaksvann må være operativt, og sikres med back-up og alarm. 2. Inntak av biologisk materiale Øyerogn er eneste inntak av biologisk materiale, og dette bidrar vesentlig til å redusere risiko Øyerogn desinfiseres rutinemessig før transport fra rognprodusent og ved ankomst til nytt anlegg. For noen få fiskepatogener finnes en viss risiko for vertikal smitte ved overføring inne i rogn. Dette bør det tas hensyn til i en egen plan for biosikkerhet. Fisken produseres i karantene-enheter fram til avsluttet startfôring, med desinfeksjon av alt produksjonsvann. Dette bidrar til å redusere risiko for fisk videre i produksjonskjeden, og å redusere et eventuelt smittepress for den aktuelle batchen av fisk. 3. Personer, utstyr Overføring av smitte med personer. Lav risiko, ivaretas med gode hygienerutiner Overføring av smitte med teknisk utstyr. Denne risikoen er lav i dette anlegget, fordi det ikke skal skje transport av fisk inn og ut i løpet av produksjonstida. Det vil gi færre kontaktpunkter med omverdenen enn et vanlig anlegg. Gode sikkerhets- og hygienerutiner. 4. Fugl og ville dyr Teoretisk risiko for introduksjon av fiskepatogener med fugl eller ville dyr eller skadedyr som vektor. Forebygges med adekvat sikring mot slike dyr. Referanser: VKM (Vitenskapskomiteen for mattrygghet) Risk assessment of Recirculation Systems in Salmonid Hatcheries. 93 sider + vedlegg. ISBN Davidson, J., May, T., Good, C., Waldrop, T., Kenney, B., Terjesen, B.F., Summerfelt, S. Production of market-size North American strain Atlantic salmon Salmo salar in a land-based recirculation aquaculture system using freshwater. Aquaculture Engineering, accepted. 5