Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:"

Steffen Evensen
8 år siden
Visninger:

1 Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser DNA-analyser Overraskende Aldri før utbrudd fra skrubber Rutinene ved anlegget var gode Luftspredning over stor avstand Omfang Ca 100 smittede (oppjustert) Hvorav 10 døde

2 Utbruddet i 2005: Overraskende Konklusjon Driftsforhold Stor utskifting av skrubbermedium ved tilsetning av rent, kaldt vann. Lignin tungt nedbrytbart, ref. test i eget renseanlegg. Negativ test av vekst ved tilsetning av andre bakterier. Ikke kjent fra lignende anlegg tidligere. Smittevern veiledning. Rutiner for rengjøring Rengjøring hver 3. og 4. uke. Kontinuerlig forbedring av støvutslipp fra tørkene. Bruk av høytrykksspyler rene overflater. Myndighetene vurderte rutinene som tilfredsstillende ved inspeksjon av anlegget under utbrudds-etterforskningen Page 2

3 Nye Rutiner ble Utviklet i Samarbeid med Myndighetene Rengjøring Varmebehandling og kjemisk desinfeksjon av alle deler av anlegget. Fokus på rørsystemer og inspeksjoner. Fast rengjøring hver 4. uke. Drift Reduserte faren for avleiringer ved å halvere tørrstoff-innholdet i skrubberen. Styrt ph-regulering ved syre-tilsats. Kvalifisering av prosessen, drift vask produktbytte Prøvetakning ved produktbytte (2-3x/uke) og periodevask med analyser av kimtall og Legionella (PCR og ISO-11731) Bakterielle analyser gav viktig informasjon og underlag for læring. Resultatene var vesentlige for revisjon og utvikling av rutinene. Kunnskapsoverføring til vedlikehold og drift av lignende anlegg Page 3

4 Sikring av Rutiner Driftsinstrukser Sjekklister Prøveplaner Vaktordning og opplæring av prøvetakere Styrte prosesser for tverrfaglig vurdering av endringer og avvik Varslingsrutiner Fortløpende revisjon av rutiner Page 4

5 Utvikling av regelverk og rutiner etter 2005 Lov, forskrifter og veileder forsterket etter erfaringer ved utbruddet i 2005 Risikoanalyser skal legges til grunn Overvåkning og prøvetakninger Rengjøring/desinfisering Skrubbere inkludert etter utbruddet i 2005 gruppering etter iboende konsekvens Biologiske renseanlegg ikke inkludert Oppdatert: Page5

6 Oppfølgingsstudier for økt forståelse av det biologiske renseanleggets betydning Tre personer fra Sarpsborg- Fr.stad ble innlagt på sykehus i perioden med Legionærsykdom. Pasientene hadde samme DNA profil som bakteriene fra utbruddet i mai 2005 Myndighetene etterforsket hendelsen som et mulig utbrudd. Alle kjente anlegg i området som kan spre Legionella ble undersøkt. Alle anlegg var negative og hadde gode rutiner. På bakgrunn av kjent informasjon fra tilsvarende anlegg i Sverige og Finland startet en studie for å undersøke forekomsten av Legionella. Det var fra utbruddet i mai kjent at vi hadde Legionella serotype 2-14 i renseanlegget og vi har på bakgrunn av funn i Glomma antatt at det kan være sannsynlig med Legionella type 1 også. Legionella serotype 1 ble påvist i våre prøver fra det biologiske renseanlegget i slutten av november. Det biologiske renseanlegget har flere store åpne kar med utveksling av damp til luft. Anlegget var eneste kjente kilden for mulig spredning i området. Beredskaps nivå 1 ble innført 20/ Borregaard ble 22/12-05 anmodet av helsemyndighetene om å endre driften av det biologiske renseanlegget for å redusere en mulig smittefare. Oppdatert: Page6

7 Mars 2006: Workshop Norsk Industri Bred deltakelse: Borregaard, Esso, Norske Skog, Norvar, Sintef, Telelab, Norsk Industri, FFI, FHI og SFT. Funn av legionella i biologiske renseanlegg knyttet til cellulose- og papirindustrien i Norge, Sverige og Finland. Renseanleggene er forankret i utslippskonsesjoner og andre myndighetsbestemte teknologikrav. Ikke kjent om aerosoler kan spres fra biologiske renseanlegg og om disse eventuelt kan inneholde Legionella bakterier. Representerer anleggene en helserisiko? Konklusjon: Nødvendig å øke kompetansen på dette området. Myndighetene og industrien må etablere et bredt samarbeide for å øke kunnskapen Page 7

8 Spredningsstudie Biologisk Renseanlegg Samarbeid med FFI, FHI, Sarpsborg kommune og Telelab Problemstillinger: Klarer vi å påvise legionellabakterier i luft? Hvilke metoder for prøvetaking er best egnet? Hvor skal det tas prøver? Hvilken rolle spiller været i forhold til overlevelse og spredning av legionellabakterier via luft? Hvilke påvisningsmetoder er best egnet? Metoder: Matematisk modellering av områdene rundt biorenseanlegget Matematisk modellering av partikkelspredning fra biorenseanlegget i forhold til vindstyrke og vindretning Ulike airsamplere Analyser ved 4 ulike laboratorier, vekst analyser, PCR og DNA typing Oppdatert: Page8

9 Biologisk Renseanlegg

10 Borregaard Fabrikker - Sarpsborg Page 10

11 Spredningsstudie biologisk renseanlegg FFI: Studien har ført til betydelig økt kunnskap Hvordan luftbårne bakterier kan spres i luft innen relativt kort rekkevidde Egnet simuleringsverktøy for å analysere partikkelbaner Overlevelse av bakterier under ulike værforhold Metoder og teknologi for effektiv prøvetaking Fremtidig teknologi for analysering og identifisering av biologiske aerosoler Konklusjon var at spredning i luft raskt avtar (opptil 200 m) Anlegget ble derfor ikke ansett som smittekilde utenfor fabrikkområdet Ansatte som arbeider nær anlegget har benyttet bakteriemasker siden 2005 Resultatene benyttet også inn mot tilsvarende studier i Sverige/Finland Updated: 02/12/ Page11

12 Oppfølgingsstudier Smittepress Smittepress-studie i befolkningen i Østfold/Oslo (2006) Vurdere blodprøver for å se om befolkningen i Østfold over tid har vært utsatt for et sterkere smittepress enn befolkningen generelt (referanse: Oslo) Konklusjonen var at det ikke er holdepunkter for at befolkningen i Østfold (hvorav halvparten bor i Nedre Glomma) har vært mer utsatt for smittepress (2% i hver gruppe) Ansatte ved Borregaard som arbeider nært/ved renseanlegget har derimot vært utsatt for større smittepress (uten å ha blitt syke) Oppdatert: Page12

13 Problemstillinger knyttet til etterforskningen av utbruddet i 2008 (og i 2005) Utbrudd eller enkeltstående tilfeller? Utbruddstidspunkt? Stor geografisk avstand mellom de smittede? Ikke oppvekst eller spredning fra skrubber på grunn av gjennomførte og dokumenterte rutiner. DNA-analyser og likheter. Lovtekst og krav til prøvetakning. Prøveintegritet. Borregaard Sammenheng med utslipp av legionella til vann fra biologisk renseanlegg? Kronos Titan/ Veolia NordicPaper Borregaard

Utslipp 1.000 m3/time = 0.3 m3/sekund Sedimenteringsbasseng 1.000.000.000 cfu/l Luftebasseng 1 4.

14 Fortynning 1: = cfu i Glomma nedstrøms Vannføring Glomma m3/sekund Utslipp m3/time = 0.3 m3/sekund Sedimenteringsbasseng cfu/l Luftebasseng cfu/l Luftebasseng cfu/l Utslippspunkt til Glomma

Funn av Legionella serogruppe1/ 2-14 Prøvetaking 27.05 (1 prøve) og 03.06 2005 Serogruppe 2-14: 60.000 Globen cfu/l Serogruppe 1: 20.000 cfu/liter Serogruppe 2-14: 40.000 cfu/l Serogruppe 1: 10.

15 Funn av Legionella serogruppe1/ 2-14 Prøvetaking (1 prøve) og Serogruppe 2-14: Globen cfu/l Serogruppe 1: cfu/liter Serogruppe 2-14: cfu/l Serogruppe 1: cfu/liter Serogruppe 2-14: cfu/l Serogruppe 1: 100cfu/liter Utløp Biologisk renseanlegg Serogruppe : cfu/l Serogruppe 2-14: cfu/l 0 cfu/l Luftebasseng: cfu/liter serogruppe 2-14 Sedimenteringsbasseng: cfu/liter serogruppe Serogruppe 2-14: cfu/l Serogruppe 1: cfu/liter Ingen funn av Legionella serogruppe 1-14 på Glommas sørside

16 Funn av Legionella serogruppe 1 Prøvetaking : cfu/l 6: cfu/l 9: cfu/l 8: cfu/l Utløp biologisk renseanlegg 11: 100 cfu/l < 10: cfu/l 5: cfu/l 3: cfu/l 4: cfu/l 2: cfu/l 1: cfu/l 0: 100 cfu/l <

1 m/skrubber Biologiske renseanlegg Driftssatt 1991/93

17 Tiltak etter utbruddet juni/juli Spraytørke 2 m/skrubber Driftssatt 1979/81 Spraytørke 1 m/skrubber Biologiske renseanlegg Driftssatt 1991/93 Ligninfabrikken m/tørke og skrubber Fossen Oppdatert: Page17

18 cfu/liter Legionella i luftebassengene - totalt Temp13.10: B-3503: 21 grader B-3504: 20 grader B-3503 (totalt) B-3504 (totalt) Temperatur

19 Page 19

20 cfu/ml Del av risikovurdering: Overlevelse av legionellabakterier i skrubber-væske Konsentrasjon av legionellabakterier over tid 1,00E+08 1,00E+07 1,00E+06 A: Scrubbervæske lignin 1,00E+05 1,00E+04 1,00E+03 1,00E+02 1,00E+01 B: som A, forbeh. 80C i 30 min C: Destillert vann D: Råvann Glomma E: Scrubbervæske spray 1,00E time 3 timer 1 døgn 3 døgn 7 døgn Tid Page 20

21 Videre arbeide Økt kunnskap om legionella Hva gjør Borregaard? Legioneller og toleranse mot temperatur- og kjemikalie-behandling. Lignosulfonater og biocid-egenskaper. Spredningsstudier - kan spraytørken spre partikler opp til 12km? Etablerer samarbeids-studium med annen norsk industri bl.a Norske Skog og Pronova vedrørende biologiske renseanlegg. Økt kunnskap legionella Hva gjør myndighetene? Studie av biologiske renseanlegg? Kartlegging av legionella-stammer? Etablering av system for 3.part kontroll? Page 21

22 Kan spraytørken spre partikler opp til 12km? Page 22

Like dokumenter

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Erfaringer fra utbruddene i 2005 og 2008 Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund Oslo, 18. november 2008 Konklusjon 2005 Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber