Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden 3. desember 13
Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 1 årene som er gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder: høy lønnsvekst og høyt kostnadsnivå voksende petroleumsnæring med høy lønnsevne økt tilgang på arbeidskraft fra EU etter produktivitetsveksten har falt de senere år
Sammensetning av utvalget Professor Steinar Holden (utvalgsleder) Sjeføkonom Stein Reegård, LO Sjeføkonom Erik Orskaug, Unio Sjeføkonom Helle Stensbak, YS Assisterende forhandlingssjef Greta Torbergsen, Akademikerne Avdelingsdirektør Torill Lødemel, NHO Sjeføkonom Per Richard Johansen, KS Direktør Lars Haartveit, Virke Prosjektdirektør Lars Haukaas, Spekter Ass. departementsråd Målfrid Bjærum, Arbeidsdep. Avdelingsdirektør Arent Skjæveland, Finansdep. Forsker Brita Bye, Statistisk sentralbyrå
Utvalgets hovedkonklusjoner Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til en god utvikling i Norge Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen Det høye kostnadsnivået reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster, men er en utfordring for konkurranseutsatte virksomheter Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi Arbeidsinnvandring skaper nye utfordringer for lønnsdannelsen Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer
Island Sveits Norge Nederland Sverige Tyskland Danmark Østerrike Australia Cananda New Storbritan Finland USA Frankrike Belgia Portugal Irland Italia Spania God utvikling i Norge A. Sysselsetting. Andel av befolkningen i alderen 15- år i 1. Prosent 1 9 8 7 5 3 1 1 9 8 7 5 3 1 B. Arbeidsledighet. Sesongjustert. Prosent av arbeidsstyrken 15 Norge USA 1 Sverige Tyskland 9 3 15 1 9 3 1991 199 1 11 C. Reallønn¹. Indeks 1991=1 D. Lønnskostnadsandel i fastlandsøkonomien 17 1 15 1 13 1 11 1 Sverige Norge Tyskland USA 9 9 1991 199 1 11 17 1 15 1 13 1 11 1 1 95 9 85 8 75 7 5 Industri Markedsrettet virksomhet 197 198 199 1 1 95 9 85 8 75 7 5
Høy lønnsvekst og styrket krone har gitt et høyt kostnadsnivå 1 13 A. Relative timelønnskostnader i industrien. Indeks = 1 Nasjonal valuta Felles valuta 1 13 B. Konkurransekursindeksen. Stigende kurve betyr sterkere krone. Indeks =1. 7 8 Inflasjonsmål for pengepolitikken 7 8 1 1 9 9 11 11 1 1 1 1 9 8 1 1 9 11 jan.9 jan.95 jan. jan.5 jan.1 11
Høyt kostnadsnivå en utfordring Det høye kostnadsnivået reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster Innebærer en utfordring for k-sektor Andre områder utsettes for økende konkurranse For å redusere risikoen for en sterk nedbygging av k-sektor, bør ikke den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes ytterligere På lengre sikt er det trolig nødvendig med en forbedring, særlig dersom oljeprisen skulle falle markert Moderat lønnsvekst vil bidra til bedre konkurranseevne både direkte, og indirekte gjennom lavere rente og svakere kronekurs. Det vil gi tryggere grunnlag for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover
Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen Lønnsveksten må være tilpasset den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse Derfor bør lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien Frontfagsoppgjøret har direkte gjennomslag i en rekke andre oppgjør
Stor grad av parallellitet i årslønnsveksten Årslønnsvekst Gjennomsnittlig årslønnsvekst -1 15 Alle grupper Industriarbeidere¹ Industrifunksjonærer¹ Statsansatte 15 Spekter -Øvrige bedrifter Spekter -Helseforetak Kommune i alt Stat,,5,, 1 1 Finanstjenester 5,1 Varehandel (virke), 5 5 Industrifunksjonærer,8 Industriarbeidere,3 197 198 198 199 1998 1 Industri i alt,
Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen Lønnsveksten må være tilpasset den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse Derfor bør lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien Frontfagsoppgjøret har direkte gjennomslag i en rekke andre oppgjør Etter frontfagsoppgjøret bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien Koordinering og dialog bidrar til felles virkelighetsoppfatning om utsiktene framover Profilen i frontfaget skal ikke overføres til andre sektorer, men bestemmes på bakgrunn av behovene i de enkelte sektorene
Økt etterspørsel fra petroleumsvirksomheten og en markert forbedring i bytteforholdet A. Nettoetterspørsel fra petroleumsvirksomheten målt som andel av BNP Fastlands-Norge 1 1 B. Bytteforhold. Indeks 199=1 8 8 1 1 1 1 3 3 8 Investeringer 8 18 18 Produktinnsats 13 13 Lønnskostnader 197 197 198 1988 199 1 8 19 1915 193 195 19 1975 199 8 1
Sammensetningen av frontfaget Høy vekst og god lønnsevne har ført til klart høyere lønnsvekst i leverandørvirksomheten enn ellers i konkurranseutsatt sektor Taler for at leverandørvirksomhet tas ut av frontfaget Men: Frontfaget må fungere som en troverdig norm for lønnsveksten over tid kan ikke designe frontfaget med sikte på lavest mulig lønnsvekst Industrioverenskomsten er rimelig representativ for fastlandsbasert konkurranseutsatt sektor Leverandørvirksomheten møter økende internasjonal konkurranse Utvalget ser ikke behov for å endre frontfaget nå
Petroleumsvirksomheten vil etter hvert trappes ned Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi. En forskyvning i tid av deler av virksomheten vil kunne bidra til en jevnere utvikling. En gradvis nedgang vil delvis bli motvirket av en gradvis økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet, i takt med økningen i fondskapitalen. Dette forutsetter en forholdsvis jevn innfasing og tilbakeholdenhet med å øke bruken av oljeinntekter opp mot fireprosentbanen.
Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten og budsjettunderskudd Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten Budsjettunderskudd som andel av trend BNP Fastlands-Norge 1 1 1 1 1 8 Prognose for oljekorrigert budsjettunderskudd 1 8 1 1 1 8 1 8 Faktisk Prognose - Strukturelt budsjettunderskudd - 197 198 199 1 3 - - 197 198 199 1 3
Petroleumsvirksomheten vil etter hvert trappes ned Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi En forskyvning i tid av deler av virksomheten vil kunne bidra til en jevnere utvikling En gradvis nedgang vil delvis bli motvirket av en gradvis økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet, i takt med økningen i fondskapitalen. Dette forutsetter en forholdsvis jevn innfasing og tilbakeholdenhet med å øke bruken av oljeinntekter opp mot fireprosentbanen Større konsekvenser om betydelig svakere vekst i verdensøkonomien fører til kraftig fall i oljeprisen En koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen godt egnet til å bidra til en tilpasning til et lavere kostnadsnivå for å bedre konkurranseevnen
Fall i oljeprisen kan gi økt arbeidsledighet 5 5 3 3 1 Referansebane Tilbudsdrevet oljeprisnedgang Etterspørselsdrevet oljeprisnedgang 1 18 3 3 38 1
Tusener Tusener Arbeidsinnvandringen har økt betydelig Markert oppgang i innvandringen til Norge etter A. Bruttoinnvandring etter innvandringsgrunn. 1 personer. Årlige tall 1 35 3 5 Arbeid Flukt Utdanning Familie 35 3 5 B. Sysselsatte personer etter bostatus (i 1). Akkumulert vekst fra (. kvartal hvert år) 5 3 Innvandrere på korttidsopphold Bosatte innvandrere Befolkningen ekskl. innvandrere 5 3 15 15 1 5 1 5 1 1 3 5 7 9 1 8 1 1
Lønnsutvikling i utvalgte bransjer og befolkningsframskriving 18 1 1 A. Reallønn per utførte timeverk etter næring (NR). Indeks (1995=1) Industri Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Overnatting og servering 18 1 1 B. Folketallet i Norge. Registrert 185-13 og framskrevet 13-1. Millioner mennesker 1 1 1 8 Registrert Høy innvandring Middel nasjonal vekst Lav innvandring Ingen nettoinnvandring 1 1 8 1 1 1 1995 1998 1 7 1 1 1 18 189 19 199 9
Arbeidsinnvandring gir utfordringer for lønnsdannelsen Omfanget av arbeidsinnvandring bestemmes i stor grad av mulighetene til å få jobb i Norge Forskjellen i levestandard og arbeidsledighet taler for at mange europeere vil ønske å komme til Norge for å søke arbeid også i årene framover Arbeidsinnvandringen har avhjulpet flaskehalsproblemer i arbeidsmarkedet og dempet lønnspresset i økonomien Gevinsten ved arbeidsinnvandring, både for innvandrerne selv og det norske samfunnet, avhenger av at de kommer og forblir i produktive jobber Høy innvandring kan gjøre det mer krevende å opprettholde organisasjonsgraden og at vanlige standarder følges i arbeidsmarkedet
Bruke handlingsrommet slik at innvandringen fungerer best mulig Det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid framover. Allmenngjøringsinstituttet spiller en viktig rolle ved å motvirke svært lave lønninger i en del bransjer, men kan også ha problematiske sider. Også gode kontrollordninger under Arbeidstilsynet og andre relevante instanser som politiet og skatteetaten, og godt samspill mellom instansene, er viktig. Trygdeordninger må gi insentiver til å jobbe, både for de som allerede er bosatt i Norge og for innvandrere.
Produktivitet og lønnskostnader A. Utvikling i produktivitet og reallønninger i fastlandsøkonomien. Indeks 199 = 1 19 18 17 1 15 1 13 1 11 1 Reallønn¹ Produktivitet² 9 199 1995 5 1 19 18 17 1 15 1 13 1 11 1 9 B. BNP per innbygger i Norge relativt til OECD. Kjøpekraftspariteter, 1,8 1, 1, 1, 1, Norge eksklusive petroleumsrente/oecd Norge/OECD,8 197 198 199 1 1,8 1, 1, 1, 1,8
Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer Mer effektiv bruk av samfunnets ressurser er den viktigste kilden til økt velstand Derfor er det viktig med innsats for å øke produktiviteten, både i offentlig og privat sektor Også i offentlig sektor er det viktig at lønnsoppgjørene bidrar til gode tjenester og høy produktivitet Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til å understøtte en effektiv allokering av arbeidskraften og gi rom for nødvendige strukturelle endringer
NHO bedrifter i industrien. Ramme som anslått av NHO eller riksmekler 7 5 3 1 F 3 M F 5 M F 7M 8 S 9 M 1 F 11 M 1F 7 5 3 1 Overheng industriarbeidere Lønnsglidning industriarbeidere Industrifunksjonærer Tarifftillegg industriarbeidere Ramme industriarbeidere Industrien samlet