Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU
Kunnskap om effekt av helsefremmende tiltak det er usikkert om veiledning, rådgiving og andre tiltak om kosthold, mosjon og trening bidrar til å redusere sosiale helseforskjeller Det er kun fåtall av studiene som særskilt rapporterer effekter hos grupper med lav sosial status Slående lite kunnskap om hva slags tiltak som faktisk virker (kunnskapssenteret.no) Det fins få vitenskapelige studier som viser hvilke tiltak som virker på folkehelsa. Krokstad, 2009.
St. meld. 37 (1992-93). Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid - etterlyser kunnskap om hvilke tiltak som fører til bevaring av helse og en positiv helseutvikling: fremme livskvalitet og trivsel. St.meld. 16 Resept for et sunnere Norge- fra negativ tenkning om sykdomsutvikling til en positiv tenkning om helseutvikling St.meld 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St.meld 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Prop. 90 L (2010-2011): Flere leveår med god helse i befolkning og reduserte sosial forskjeller Likhet og rettferdighet, Helse i alt vi gjør
Helsefremmende Helsefremmende arbeid defineres av WHO som den prosess som setter folk bedre i stand til å få økt kontroll over og forbedre og bevare sin helse (Ottawa-charteret; WHO 1986). Fokus på ressurser for helse (helsedeterminanter) (WHO) (salutogenese, Antonovsky, 1987) Prosess inkluderer handling rettet mot helsedeterminanter-ressurser utenfor individets direkte kontroll som sosiale, økonomiske og omgivelsesmessige forhold - samt forhold som individet i større grad kan kontrollere som f. eks helseadferd.
Helsefremmende styrke egneskaper ved enkeltmenneske påvirke strukturelle forhold og livsbetingelser legge til rette for deltakelse i prosesser av betydning for kontroll over eget liv og helse den prosess som setter folk, grupper og samfunn bedre i stand til å få økt kontroll over og forbedre og bevare helse
Health Promotion Ottawa-charteret, 1986: Behovet for etablering av en helsevennlig offentlig politikk, hvor helsehensyn integreres i alle politikkområder og på de fleste samfunnsarena
Tradisjonelle mål på død, sykdom og funksjonsnedsettelse viktig men med et helsefremmende fokus behøves også indikatorer og tiltak av betydning for mental og sosial velvære, livskvalitet, tilfredshet med mer.
Faktorer som påvirker helsen Helse skapes ikke primært i helsesektoren, men på en rekke arena og livsområder som på ulike måter har betydning for folks helse Kjente påvirkningsfaktorer: 1. Inntekt og sosial status 2. Sosial inkludering nettverk 4. Arbeidsdeltakelse/arbeidsforhold (krav, kontroll, støtte.) 5. Sosiale omgivelser, trygghet 6. Fysiske omgivelser 7. Individuell helseadferd og mestrings ressurser 8 Barndom/oppvekstforhold 9. Biologi og genetikk 10. Helsetjeneste 11. Kjønn 12. Kultur
WHO 5 helsefremmende tiltak 1. Bygge en helsefremmende offentlig politikk Sette helse på agendaen i alle sektorer og på alle nivå Sette fokus på helsekonsekvenser av alle avgjørelser Gjøre sunne valg enklere valg Evaluere alle tiltak i forhold til om de vil bidra til en reduksjon av sosiale forskjeller
WHO 5 helsefremmende tiltak 2. Utvikle støttende omgivelser Individet i samspill med omgivelsene Trygge, stimulerende, tilfredsstillende og hyggelige omgivelser i arbeid og fritid Ivareta og forvalte naturressurser
WHO 5 helsefremmende tiltak 3. Styrke folkehelsa gjennom samfunnsplanlegging Prioritering av settinger Myndiggjøring og mobilisering av lokalsamfunn Samarbeid på tvers av sektorer og nivå Dra nytte av menneskelige og materielle ressurser Sosial støtte og selvhjelp Fleksible system som fremmer deltakelse Bygge opp kunnskap
WHO 5 helsefremmende tiltak 4. Utvikle personlige ferdigheter Personlig og sosial utvikling gjennom informasjon og utdanning Økte muligheter til å ta mer kontroll over egen helse og omgivelser Læring og mestringsfokus i skolen, på arbeidsplassen, i hjemmet, i ulike settinger.
WHO 5 helsefremmende tiltak 5. Re-orientering av helsetjenesten Helsefremming et delt ansvar mellom individet grupper samfunn, og på tvers av sektorer og nivå Utvide fokus fra individuelle forhold til sosiale og økonomiske forhold i samfunnet Større fokus på forskning, utdanning/kompetansekrav, ferdigheter
Kunnskapsbaserte tiltak Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning
Kunnskapsbaserte tiltak Utfordringer; Viten fra en rekke fagdisipliner Studier identifiserer gjerne risikofaktorer på individnivå ikke nødvendigvis representativt for befolkningen Enkeltindivider i en befolkning påvirkes forskjellig problemer, årsaker og effektive løsninger vil derfor variere etter kjønn, alder, kultur, etnisk bakgrunn og geografi (Helsedirektoratet 2010)
Sentrale arbeidsmåter Sterkere evidens / kunnskapsutvikling Måle befolkningers helsestatus Analysere helsedeterminanter Basere avgjørelser på evidens -Helsestatus (indikatorer) -Determinater -intervensjoner Øke investeringer Multiple strategier Offentlig involvering Tverrfaglig samarbeid Være i stand til å måle utkomme Målsetting: -Bedre befolkningens helse - Minske helseforskjeller (kunnskapsstatus) Analyse av helseforhold Prioritere settinger Tiltak Evaluere resultater Baseret på Dennis Raphael, 2010
Intervensjon på alle nivå 1. Politisk nasjonalt - visjon (lovgiving) 2. Populasjon/lokalsamfunn 3. Organisasjonsnivå (skole, barnehager, bedrifter, sykeheim) 4. Grupper (familien, utsatte grupper.) 5. Individnivå
Anvend ulike type strategier Identifiser målet for intervensjonen Ta utgangspunkt i helsedeterminantene og interaksjonen mellom dem (HUNT data, kommunedata, costra tall med mer) Velg strategier som bidrar til å redusere sosiale helseforskjeller Anvend ulike intervensjoner og strategier på ulike nivå Velg metoder som påvirker helse gjennom livsløpet (Marmot, 2010; Cattan, 2010) Iverksett tiltak i ulike settinger Koordiner tiltakene
Kilder: Antonovsky, A (1987). Unraveling the mystery of health; how people manage stress and stay well. San Francisco; Jossey-Bass. Cattan, M (2010). Promoting Health from Cradle to Grave. Health trough the life course. Helsedirektoratet 2010. Folkehelsearbeidet veien til god helse Krokstad, S (2009). Grunnleggende strategivalg i forebyggende helsearbeid Lindström B, Eriksson M. The hitchhiker`s guide to salutogenesis. Salutogenic pathways to health promotion. Rapport 2010:2. Folkhälsan, Finland. Raphael, D (2000). The question of evidence in health promotion. Health promotion International. Vol15, no4 Raphael, D. (2010). Health Promotion and quality of life in Canada. Canadian Scholars Press Inc. Toronto, Canada. The Marmot Review. Fair Society, Health Lives. Strategic Review of Health Inqualities in England post -2010 WHO (2009). Milestones in Health Promotion. Statements from Global Conferences. WHO (2010). Evaluation in health promotion. Principles and perspectives. No 92. Whitelaw, Baxendale, Bryce et al (2001). Settings based health promotion; a review. Health promotion international. Vol16, No 4.