Gjestekunstneropphold på Bergmangårdarna på Fårö



Like dokumenter
Periodeevaluering 2014

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Moldova besøk september 2015

Et lite svev av hjernens lek

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

STUP Magasin i New York Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York :21

Min utveksling i Sveits 2017

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1:

Gips gir planetene litt tekstur

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Lisa besøker pappa i fengsel

EVENTYR - NÅR BARNA BESTEMMER! Stjernegruppa Prosjekt: Eventyret om Pannekaka Side 1

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

MÅNEDSBREV FOR BUKKENE BRUSE

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

Pedagogisk tilbakeblikk

To forslag til Kreativ meditasjon

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Skutvik skole. Kunstuka til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

MIN SKAL I BARNEHAGEN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for revene oktober og november 2014.

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Refleksjonsnotat for Mai.

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Refleksjonsnotat Januar

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Kapittel 11 Setninger

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Undring provoserer ikke til vold

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

APPTIPS. Primær fagområde. Andre fagområder. Barnas fortellinger. Hent inn bilder fra andre apper, lag bok: Kommunikasjon, språk og tekst

Kjære unge dialektforskere,

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

Sjømannskirkens ARBEID

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Rapport: 2.oktober 2009

Kjære Nytt Liv faddere!

KVARTALSNYTT 3, FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

Vlada med mamma i fengsel

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

De kjenner ikke hverandre fra før,

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Månedsbrev for mai Bjørka

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Rapport og evaluering

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

LØFT PÅ EN STEIN. (ELLER KANSKJE TO?) ÅRSTEMA

Transkript:

Gjestekunstneropphold på Bergmangårdarna på Fårö Dag Hensten og Anniken Amundsen med barn 4. juni - 29. august 2010 Testinstallasjon av Anniken i biblioteket på Hammars Side 1 av 6

I korthet Oppholdet på Bergmangårdarna har vært en unik og sterk opplevelse for hele familien. Det har gitt rom for nye og samlende erfaringer og utfordringer for både store og små: profesjonelt, personlig og for oss som familie. Vi er svært takknemlige for å ha fått anledning til å være den første kunstnerfamilien til å bo i Bergmangårdarna i den gryende fasen av stiftelsens liv, og for å ha lært å kjenne Fårö og Fårömennesker og ikke minst de entusiastiske kreftene tilknyttet Bergmangårdarna. Det var vemodig for alle å pakke sammen og reise i slutten av august fra Fårö og de nye nære båndene og følelsene til øya, stedet og lokalbefolkningen. Vi vil helt klart tilbake, enten «på jobb» eller eventuelt som feriegjester. Juni Lasse (4 ½ år) hadde ikke førskoleplass i juni så vi utforsket øya og de nye omgivelsene i fellesskap som familie, i stedet for å dele oss opp og bytte på slik at én passer barn og den andre jobber «i fred». Dette var en reise vi hadde bestemt å ta sammen, alle sammen, så det føltes naturlig å inkludere barna i prosessen de første ukene (eller måneden) i å oppdage og utforske øya. Vi utstyrte både voksne og barn (dvs Lasse) med kamera og skissebok og tok for oss sted for sted. Øyas spesielle og mange steder spektakulære natur er spennende å oppleve og utforske. I og med at vi kom før turistsesongen fikk vi også utforsket steder som Langhammars, Gamla hamn og Digerhuvud i «ensomhet». Juni var kald og våt, så vi fikk også kjenne naturen og været på kroppen, noe som egentlig bare forsterket inntrykkene. Lasse og Anniken hadde en spesiell fin tur en forblåst formiddag til Gamla hamn der vi satt i le bak en svær rauk og tegnet i hver vår skissebok. Lasse kastet seg ut i en serie tolkninger av den kjente «hunden» ved Gamla hamn, som vi begge fant fascinerende. Vi fotograferte natur, landskap og ikke minst overflater, steiner og fossiler. Lasse startet allerede første morgen på Dämba på sitt Fåröprosjekt som het «Lasses Fårö». En tykk og blank tegnebok i A5 var til hans disposisjon. En av de første tegningene var en slags spesialagentbil med diverse agentfinesser med flere eksosrør til spruting av laser, lava, vann, ild og gullstøv. Sjåføren var en blid, men fremmed person som Lasse kalte «Menneskesvensken». Det var tydelig at Lasse hadde ankommet et ukjent og foreløpig udefinerbart landskap. Lasses Fåröbok fulgte han i alle tre måneder og ble fullført et par dager før returen til Norge. Boken var et trygt tilholdssted for Lasse når han var med på nye steder, på middager, kjente litt hjemlengsel eller bare trengte å få utløp for ideer og visualisere ting han hadde opplevet. Den var også et fint redskap for å komme i snakk med nye voksne og barn han møtte når vi var ute. Vi voksne var på jobb på Fårö og han likte at også han hadde et «oppdrag» under perioden. Hans ambisjon var at når boken var ferdig så skulle han velge ut de «beste» eller sine favoritter, ramme de inn og lage sin egen Fåröutstilling. Aller helst ville han vise dem på Bygdegården på Fårö (hvor utstillingen med barnetegninger til Bergmangårdarnas logokonkurranse ble vist i begynnelsen av juni). Vi har foreslått fellesrommet i barnehagen hans på Nesodden, som er veldig nysgjerrig på hva Lasse har gjort i alle månedene han har vært borte fra dem. Side 2 av 6

Presse Et par uker ut i oppholdet fikk vi en forespørsel om å være med på pressevisning på Hammars, og prate med både SVT, SR og Gotlandsavisene. Dette hadde vi nok ikke vært helt forberedt på da vi dro hjemmefra, men det var en både nyttig og interessant erfaring som vi synes det var fint å få med oss. For det første fikk vi rasjonalisert tankene og inntrykkene våre så langt, og så godt vi kunne formidlet inntrykk av Fårö og Hammars, og planer og forventninger til oppholdet. For det andre er det også slik at journalistenes spørsmål og vinklinger på sin side gjenspeiler det bilde omverden har av Fårö, Bergman, Hammars og Bergmangårdarna, og det er jo lærerikt og interessant i seg selv. Vi deltok på mange flere pressemøter videre i oppholdet, som gjorde at vi stadig evaluerte vår egen faglige status underveis. Juli og august, Annikens rapport Testinstallasjon i biblioteket på Hammars Arbeidsperioden satt inn for fullt i juli, da Lasse begynte i Fårö förskola. Først med tett program i forbindelse med Bergmanveckan. Veldig intens og god innføring i Bergmans filmer, og tematiske fokus og diskusjoner rundt hans kunstnerskap. I tillegg til filmene vi så under Bergmanveckan hadde Bergmangårdarnas husfrue Kerstin Kalström lånt en bunke med Bergmanfilmer og dokumentarer fra Visby bibliotek som vi så på laptop på kveldene. Vi lastet også ned Bergmanfilmer fra nettstedet SFanytime.se og leide Bergmanfilmer på den måten. Vi ønsket i de omgivelse vi befant oss i på Side 3 av 6

Bergmangårdarna å se så mange filmer som mulig og dykke ned i Bergmans univers mens vi var der. Bergmanveckan startet dette og vi fortsatte med det i ukene etterpå. Fra og med juli jobbet jeg daglig mens Lasse var i förskolan, enten på arbeidsrommet i 1.etg på Ängen eller på Hammars. Jeg jobbet med følgende: 1. Fortløpende og innkommende oppgaver til pågående utstillingsprosjekter i Storbritannia og Norge. 2. Forarbeide og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og utstillingsguide til min kommende separatutstilling på Hedmark Kunstsenter Kunstbanken i november 2011. 3. Planlegging og produksjon av et nytt bestilt verk (en installasjon) til utstillingen Portage på Shetland Arts Bonhoga Gallery på Shetland med åpning 8. oktober 2010. For å utnytte tiden på Hammars - og alle bøkene som er der til stipendiatenes disposisjon - så utviklet eller trente jeg meg opp til å greie å fingerveve mine skulpturer samtidig som jeg leste. For at ikke nakke og skuldre skulle bli helt «kjørt», var variasjon av arbeidsstilling viktig. Jeg brukte derfor hele huset aktivt. Jeg skiftet spesielt mellom arkivet utenfor biblioteket, lenestolen ved vinduet i biblioteket, benken på Bergmans arbeidsrom, benken og lenestolen i «meditasjonsrommet» for å nevne noen av de faste stedene. Hammars var et sted som gav meg god arbeidsro og et kreativt miljø til å utvikle nye tanker og ideer. Det lange huset ble spasert opp og ned i tankearbeidet og under produksjonen (fingervevingen) av skulpturer. Utsikt, natur og stillheten ble tatt inn og blandet seg inn i nye ideer og verk for fremtidige prosjekter. Når det gjaldt bokvalg så holdt jeg meg seg stort sett til Bergmanstykker, biografier, selvbiografier. I tillegg startet jeg nesten alltid dagen på Hammars med å lete igjennom/bla/lese et nytt område eller stabel i biblioteket for å oppdage nye ting, forfattere, bøker og temaer, og ikke minst dra nytte av bredden av utvalget av bøker i biblioteket. Tiden på Fårö, Ängen og Hammars har vært utrolig verdifull for meg til å gi meg ro og et rom over en lengre periode til nye tanker og inspirasjon. Jeg har fått sjansen å oppleve - tett på - å dykke ned i en tematisk verden og et miljø som er noe helt annet enn det jeg ellers beveger meg i eller henter inspirasjon fra. Film og teater og deres metoder og prosesser for å fortelle historier og behandle temaer har vært forfriskende å bli bedre kjent med, og har rørt godt rundt i mine ellers kjente og trygge arbeidsmetoder og områder. Men aller viktigst har oppholdet gitt meg en ny form for leselyst, som igjen åpner opp nye kreative årer og muligheter. Miljøet har vært utrolig godt for å lese, tenke, skrive og produsere. Dette gjelder alle bygningene og omgivelsene til Bergmangårdarna, såvel som selve naturen og omgivelsene til øya Fårö. Side 4 av 6

Testinstallasjon av skulpturer på stranden på Hammars. Installasjonen er bestilt til en utstilling på Shetland i oktober 2010. Jeg utførte flere stedssensitive eksperimenter og så store potensialer både inne på Hammars og ute i naturen på Fårö. Forsøkene ble fotodokumentert. Disse eksperimentene er noe jeg kunne tenke meg å utvikle videre enten til et ferdig stedssensitivt verk/installasjon eller i form av fotografiske verk. Ønsker Bergmangårdarna en gjengave i form av et kunstverk eller utstilling så ligger det muligheter i dette området. Kunstnerisk leder Jannike Åhlund, som har sett en av de stedsensitive installsjonene, foreslo som en mulig gjengave til Bergmangårdarna, noen «insekter» eller «vesener» av de som hadde tatt bo i noen av hyllene i biblioteket. Jannikes tanke var at de kunne brukes som spor/bokmerker i hyllene når besøkende tar ut en bok av hyllene for å lese. Dersom stiftelsen ønsker noen til dette formålet så er det mulig. Jeg ser på disse objektene som noen små vesener, insekter eller celler som bryter seg frem, tar seg til rette der de finner det passende. Jeg følte sterkt at jeg var i noens (Bergmans) hjem når jeg jobbet på Hammars. I begynnelsen var jeg veldig bevisst dette. Etter en tid hadde jeg innarbeidet mine faste ritualer og rutiner og funnet mine favorittplasser og måter å bruke huset og biblioteket på. Til sist følte jeg en tilhørighet og jeg følte absolutt at jeg hadde funnet meg «til rette». Mine små vesener er et slags symbol på denne følelsen, opplevelsen og en stipendiats bruk av det som en gang var et privat hjem og bibliotek og som nå står til noen heldige kunstneres, forfatteres, jourmalisters osv. disposisjon. Hyllene der de tok bo eller invaderte er de områdene jeg har konsentrert meg mest om i denne omgang. Side 5 av 6

Fårö förskola Vi er utrolige takknemlige for at Bergmangårdarna legger vekt på og tilrettelegger for at familier kan komme på gjestekunstneropphold. Det finnes ikke mange steder der det er mulig å ta med hele familien på gjestekunstneropphold - og der det er et dagtilbud for barna. Hvis vi skulle reist som familie uten tilbudet med plass hos Fårö Förskola hadde oppholdet sett helt annerledes ut. Vi hadde ikke fått den tiden og konsentrasjonen til å jobbe som vi nå fikk muligheten til. Gjennom å ha barn i den lokale förskolan fikk vi også kontakt med lokalbefolkningen på en helt annen måte og utstrekning enn vi hadde fått til ellers. Nå ble både Lasse og vi kjent med barn og voksne som lever og virker, hele året og i sesong, på Fårö. Det gav hele oppholdet en ekstra dimensjon; vi følte oss som en del av lokalsamfunnet i stedet for å føle oss som turister på jobb. I tillegg fikk vi et innblikk i og kunnskap om øya som vi ikke hadde ellers. Förskolan var et veldig inkluderende og fint sted å komme til. De voksne var varme og flinke med barna og viste stor vilje og åpenhet mot Lasse som ny gutt fra «utlandet». De gav ham rom og tid til å tilpasse seg og finne sin vei og de viste interesse og var nysgjerrige på hans bakgrunn, hjemsted og språk. Omgivelsene og språket var nytt for Lasse og han trengte tid på å finne seg til rette. Selv om han ofte var tilbakeholden når vi leverte ham om morgenen, var han alltid veldig blid og fornøyd etter endt dag på förskolan. Han knyttet nye vennskap med både barn og voksne og snakker fremdeles om dem og ytrer at han savner dem og gjerne vil besøke dem om kort tid. Det føltes veldig trygt å levere Lasse i deres omsorg og vi følte oss priviligerte som hadde fått plass i denne fine förskolan. Vi vet at Lasse har tatt inn alt det nye med stor interesse og glede. Det kommer frem av seg selv i jevne drypp i samtaler, og spesielt etter vi har kommet tilbake til Norge. Vi opplever at Lasse har vokst på erfaringen å møte et nytt land, språk og barn/voksne og å finne sin plass og fungere i et helt nytt system uten oss. Det å kunne reise, gjennom jobben, i kortere eller lengre perioder med barna er en utrolig fin opplevelse. Alle må tilpasse seg, men er man åpen for utfordringen så åpner det seg opp en mengde fine erfaringer. Som kunstner er det befriende å oppleve at man faktisk kan gjøre slike reiser og ha slike arbeidsopphold som dette selv med barn, og at det ikke bare er forbeholdt kunstnere uten barn, periodene før man stifter familie eller etter barna har forlatt redet, om mange år. For barna kan det være med på å utvide horisonten, gjøre verden mindre og gi dem opplevelser, utfordringer og holdninger som vil prege dem i sine barneår såvel som voksen. Fårö gir kanskje ikke det store kultursjokket for en nordmann eller nesodding, men vi tror det allikevel er annerledes nok til at perspektivet blir utvidet. Man kan håpe på at de tilegner seg toleranse til andre kulturer, språk og måter å leve på og at de lærer seg å være tilpasningsdyktige i forskjellige typer miljøer. Side 6 av 6