Min utveksling i Sveits 2017

Transkript

1 Min utveksling i Sveits 2017 Reisebrev av Alexandra Marie Norland Jeg heter Alexandra og denne sommeren dro jeg til Sveits. Det var litt av en opplevelse! Jeg møtte mange utrolige mennesker, lærte masse og fikk se noen av de vakreste utsiktene som finnes! Før jeg dro var jeg kjempenervøs. Jeg var redd det ville bli kleint å bo sammen med en helt fremmed familie og for at jeg ikke var kjent med deres skikker. Heldigvis ble alle de bekymringene mine borte med en gang jeg møtte vertsfaren min på flyplassen. Han var kommet for å hente meg og var veldig vant til utvekslingsungdom, noe jeg skjønte med en gang ut i fra hvor komfortabel og hyggelig han var, og flink til å ta hensyn til alle mulige behov jeg skulle ha.

2 Allerede på kjøreturen hjem fra flyplassen gjorde vi vårt første stopp. Vertsfaren min, Martin Knobel, ville vise meg Luzern. Vi trasket rundt i gatene mens vi pratet og ble kjent, så gikk vi ut og spiste en tradisjonell sveitserrett til middag før vi fortsatte turen hjem. Hele tiden pekte han ut av vinduet på bilen og viste meg flotte fjell og utsikter. Det var noe av det nydeligste jeg noen gang kom til å se, trodde jeg. Allerede første dagen var det fullt program. Knobel familien som besto av to foreldre jeg bodde hos, og tre voksne barn som bodde rundt omkring i nærområdet hadde planlagt de to ukene jeg skulle bo hos dem til punkt og prikke. Noe jeg satte veldig pris på! De dagene vertsfamilien min måtte jobbe, hadde de likevel masse jeg skulle finne på. Jeg ble tatt med på utallige utflukter av andre Lions familier som også var ivrige på å gjøre mest mulig ut av turen min. Etter dette har jeg blitt mester i å møte nye mennesker og bli fort kjent. I løpet av de to ukene jeg bodde hos Knobel familien lærte jeg masse om Sveitsiske tradisjoner. Jeg fikk smake og se hvordan de lagde mye forskjellig god mat, for eksempel tok de meg med på ost og sjokolade- fabrikker. I tillegg lærte jeg en god del sveitsertysk, fransk og italiensk i løpet av oppholdet. Jeg ble også selvfølgelig virkelig forelsket i alpene! Vi gikk lange, flotte fjellturer og kjørte motorsykkel over store deler av landet, for at jeg skulle få med meg hele pakka. I tillegg ble jeg tatt med på sightseeing i mange av de kjente byene, inkludert Bern, Interlaken og Meiringen.

3 Det jeg var mest takknemlig for under oppholdet mitt hos vertsfamilien var hvor viktig det var for dem at jeg virkelig følte meg som hjemme. På attenårsdagen min, som var midt under oppholdet, tok de meg med ut og spiste sammen med hele familien og ga mange fine gaver til meg. En del av gaven min var også at de tok meg med på Sting konsert, fordi de visste jeg elsket musikk. Noe jeg absolutt ikke forventet i og med at de allerede hadde spandert alt annet hittil. Etter to uker var det på tide å reise videre til ungdomscampen. Det var en trist avskjed med familien. Jeg gråt, takket for en fantastisk opplevelse og ba dem komme på besøk til meg i Norge om de noen gang tok turen. Campen var lenger sør i landet og lå helt på grensen til Italia. Noe jeg syns var veldig fint for da fikk jeg rett og slett et ekstra land på kjøpet og helt nye omgivelser. Her var det ikke lenger store fjell og dype daler, men palmer, flotte innsjøer og varme!

4 Alle 22 ungdommene på campen ble godt kjent fra og med dag 1. Det var mennesker fra aller deler av verden samlet på ett sted, der vi alle var ivrige på å lære om hverandres kulturer og hjemland. Hver dag var et nytt eventyr og vi trivdes godt sammen mens vi utforsket byen Lugano og andre småbyer i området. Vi gikk mange turer, besøkte gamle historiske monumenter og ble hele tiden bedre kjent med hverandre. Kveldene satt vi mye rundt bålet og pratet, mens dagene var ren boot camp med fullt og strengt tidskjema.

5 Denne turen var rett og slett noe av det beste jeg har opplevd i hele mitt liv! Jeg har fått så utrolig mange nye venner som trolig vil vare livet ut, og vi planlegger allerede en reunion med hele campgruppa. Jeg ble spesielt godt kjent med et par jenter fra Polen og Slovakia. Dagen vi alle dro var det ikke en tørr øyekrok i sikte. Alle gråt og klemte hverandre, mens vi skrev avskjedshilsener og lovte å holde kontakten. Jeg kan si med hånda på hjertet at sommeren 2017 har vært den beste hittil. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg lærte og så, og for de fantastiske menneskene jeg har fått gleden av å bli kjent med!