Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Transkript

1 Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke. Jeg hadde på forhånd sagt at jeg var forberedt til alt jeg ville møte, men jeg kan med sikkerhet idag si at det er UMULIG å forberede seg til en slik tur. Dette er absolutt ikke min siste tur til Russland. Jeg har alltid følt på ett kall om å hjelpe, og i Russland fikk jeg bruke det. Her er leder for barnebyen og eldresenteret vi senere var på, byggeleder, tolken vår, Sveta, Steinar, hun som kom med ideen til barnebyen og Hanne. Her var vi i bedehuset på Vårsol. EN FLOTT GJENG! Den første kvelden vår i Russland hadde vi møte med Innvalideforbundet i en kirke i byen Vyborg. Vi kom litt sent fordi vi måtte vente på grensen over til Russland en del timer, men menneskene i kirken ventet tolmodig, og klappet da vi gikk inn i kirken. Dette var for meg en sterk start på en meningsfull tur. Det var sterkt å se en full kirke av mennesker som ville høre evangeliet, og enda sterkere å få være med å be for mange av disse menneskene. De takket inderlig, og øynene deres strålte etter at vi hadde fått være med å både gi åndelig og spiselig føde. Etter at vi hadde vært der følte jeg på en takknemlighet og glede uten like. Takknemlig fordi jeg fikk være med å gjøre en forsjell, bry meg, gi noe til mennesker som ikke er like heldige som meg og glede for at jeg faktisk har det så godt som jeg har det i Norge.

2 Denne vakre familien hadde ingen sted å bo, før de fikk en leilighet gjennom stiftelsen. Her sitter Steinar sammen med dem i kirken i Vyborg. I gruppa var vi rundt 45 personer, og vi ble godt sammensveiset i løpet av turen. I Vyborg bodde vi på ett flott hotell, Hotel Druzhba, og derfra reiste vi til ulike steder vi skulle besøke i området. Her er de fleste i gruppa samlet i St Petersburg. En flott gjeng. Dagen etter vi hadde vært i kirken, drog vi tidlig til Agape, som var ett slags senter for barn. Der får de alt de trenger, både klær, mat, en seng å sove i og ikke minst omsorg. De hadde stelt i stand stor fest for oss, og vi ble varmt velkommen. Vi fikk omvisning, god mat, og senere en oppvisning av barna. Mange i gruppa hadde kjøpt med sjokolade og diverse som de delte ut. Det var utrolig godt å se gleden i øynene på barna, og de var svært mottakelige for omsorg fra oss i gruppa. Det var godt å se at de hadde det så bra på Agape, og at Stiftelsen har gjort ett så stort og viktig arbeid der. Alle barna hadde flotte rom, og såg ut til

3 å ha det de trengte. Barna var veldig glade at vi kom, og det var fint å bli kjent trass i språkproblemer. Her er jeg og ei lita jente på Agape. Senere den dagen hadde vi også møte i den Lutherske kirken, og fikk møte en gruppe jøder. Det var veldig spesielt og godt å møte disse jødene. Vi var samlet i ett knøttlite rom i en leilighet i Vyborg. Godt ingen besvimte med tanke på den heten som var, og nærmere 33 grader. Her fikk vi høre om arbeidet de gjorde og en presentasjon av de kvinnene som var der. Jeg må få sagt det at med tanke på at vi var i Russland hadde jeg ikke spesielt store forventninger til maten, men jeg ble veldig positivt overrasket. Også her hos jødene fikk vi hver vår tallerken med god mat. De hadde virkelig lagt seg i selene for å glede oss, noe de også gjorde. Som jeg sa, fikk vi jo besøke jødene, og vi måtte ta i bruke alternative kjølingsmetoder: plastallerkner, for å ikke besvime i varmen. Vi hadde virkelig mange fine og sterke opplevelser gjennom hele turen. Jeg tror at for de som var med første gang, var det nok ekstra spesielt, og jeg kjenner at det tar tid å fordøye alle inntrykk. Men på samme tid er jeg veldig veldig takknemlig, ydmyk og glad for at jeg fikk oppleve dette med så mange fine mennesker i gruppa. Vi var som en stor familie, og jeg følte på ingen måte at jeg reiste alene.

4 Ei nydelig, lita jente som sprang rundt og fikk alle til å smile på Agape. Vi besøkte også Barnesanatoriet, eller barnesykehuset i Vyborg. Der hadde stiftelsen gjort store forbedringer i 6 og 7 etasje og det var virkelig flott der. Vi fikk møte en veldig syk jente som hadde veldig mange ulike, alvorlige sykdommer hun hadde fått av sin mor. Hun hadde vært der i mange år, men det var godt å høre at de tok godt vare på henne. Allikevel var det for meg sterkt å høre historien om henne og se henne ligge i sengen helt urørlig. Senere på dagen fikk vi møte mange av barna, synge sammen med dem og gi de gaver og godteri. Det var en fantastisk følelse å bare være til stede og se alle smilene og takknemligheten hos barna. Som jeg senere skrev i ett dikt «...det minste barnet som lider nød, jubler for ett stykke brød. Det neste barnet folder hender når barnesangen synges, og sitter der alvorlig mens kroppen hennes gynges, den neste lille gutten hopper nesten i været, for han fikk nemlig tegneblokk, så tegne vil han lære! Ja alle barna ventet tolmodig på litt glede, og gjennom sang, fortelling og pakker fikk vi virkelig se det...»

5 Her fikk noen barn på Barnesanatoriet utdelt julegaver som barn i Norge har kjøpt og pakket inn til dem. Kan tro de ble glade! Vi hadde mange opplevelser som sagt, og senere den dagen stod ett besøk i Handleshallen for tur, der alt mulig av ting og tang selges. Vi fikk god middag på galleriet i kirken og var i Baptistkirken på kvelden. Vi fikk også besøke Lada-senteret i Sovjetski. Der hadde de ordnet det veldig flott til for oss med sang av noen av søndagsskole-barna og en eldre kvinne. Det var flott å få med seg. Vi fikk se bilder og fikk se alle som jobbet der, både lønnet og frivillige. På Lada senteret drives mange ulike typer arbeid, både blant barn og eldre. Jeg følte meg virkelig velkommen på alle stedene vi besøkte. Her sang noen barn for oss på Lada-senteret. Veldig fint å høre på.

6 Det var mange ganger utfordrende for meg å holde tårene tilbake, og på det neste stedet vi besøkte var det mange gledestårer som rant. Vi kom til barnebyen Vårsol, som kan sies å være ett fantastisk sted. Nå er alle de 6 husene ferdig og vi fikk se arbiedet. Det var godt å se gleden i øynene på de som var så heldige å bo i de ulike leilighetene. Sterkt var det også å være vitne til nye familier som skulle flytte inn, og hvor stor betydning det var for dem. Ei lita jente hadde senere sagt til tolken vår at hun trodde ikke hun noen gang skulle få ett eget rom, en egen seng, og at hun ville takke Steinar for det. Det var veldig sterkt å høre. Det fikk meg til å tenke og sette ting i perspektiv. Vi er ufattelig heldige vi som bor i Norge! På Vårsol fikk vi gå rundt å se i leilighetene og ha møte i bedehuset som snart står klart. Dette er det første bedehuset som bygges i Russland, og det er virkelig noe å smile og takkegud rikelig for. Og her får en ny familie nøkler av Steinar til sin leilighet på Vårsol. Kjempeflott å være vitne til! Etter at vi hadde vært på Vårsol skulle vi spise middag på Eldresenteret ikke langt fra barnebyen. Også her fikk vi en god middag, og litt informasjon om stedet. For meg tror jeg at jeg hadde min sterkeste opplevelse her, på hele turen. Jeg gikk rundt på rommene til de eldre og det var tankevekkende syn som møtte. Det stanket sterk av urin, og mange av de som låg der fikk ikke alltid den hjelpen de behøvde, fordi de måtte dele på 1 sykepleier. Jeg syns det var vondt å se. Men med tanke på at de var gamle og syke, hadde de ikke noe valg. De var egentlig heldige, for enten måtte de være der ellers så ble de sendt på gata. Og på gata i Russland er det ingen som vil gå.

7 Jeg bestemte meg for at jeg ville glede de som var fastlåste til sengen, og gikk derfor inn på alle rommene, satt meg ned på sengen, tok hendene deres og sang Navnet Jesus for de. Det var sterkt å se at det tentes ett håp i øynene deres. Da jeg satt meg ned på sengen til en gammel dame fikk jeg en uventet reaksjon. Hun brast i gråt. Jeg hadde ikke ventet dette, så det var vanskelig for meg å fullføre sangen. Det var det sterkeste øyeblikket jeg hadde, men det var så fint å tenke på i etterkant at jeg kunne gi litt glede. Jeg blir rørt av å tenke på det. En meget sterk opplevelse: Her fikk jeg synge for damen som brast i gråt. Forruten sterke møter med mennesker, fikk vi også oppleve den andre siden av Russland. Den mer rike og luksuriøse. Mange av oss i gruppa drog på Limousin-tur gjennom St Petersburg da vi kom dit, noe som var veldig spennende, og vi fikk også oppleve Sommerpalasset. Det er flotte minner å ta med seg videre. Og også her ble ting satt veldig i perspektiv fra landsbygda i Russland. Vi fikk også se den rike siden av Russland: Her besøkte vi Sommerpalasset. Ett fantastisk majestetisk sted.

8 Den siste dagen vår i Russland brukte vi på å besøke Nytt Liv senteret. Her fikk jeg dele ut mange ulike ting til barna, som takket ydmykt. 22 par med ullsokker, godteri, små biler og armbånd ble gladelig tatt i mot av smilende barn. De ble nok glade for dette, men jeg kjente på en enda større glede og takknemlighet i hjertet mitt. Vi fikk også ha ett lite møte for de som var der. På Nytt liv senteret er det stort sett narkomane som er, som får hjelp, og det å ha møte for de var veldig sterkt. De nærmest løp frem da de fikk tilbud om å bli bedt for eller ta imot Jesus. Det var ett rørende øyeblikk, men også utrolig godt og flott å se. Og mange glade barn takket og smilte etter at jeg hadde delt ut armbånd, godteri, bilder og ullsokker. Dette gav mersmak! Deretter bar det hjemover, og på hjemturen fikk vi også oppleve den flotte byen Tallin i Estland. Før vi tok båt fra Tallin til Stockholm og kjørte det lange stykket hjem til vårt kjære Norge. Jeg har fått ett helt nytt perspektiv på veldig mye etter at jeg fikk være med Steinar og Hjelp til Russland på denne meningsfulle turen. Selv om jeg fikk oppleve og se mye nød, gjorde det godt å gjøre noe veldig fornuftig og bry seg om andre som ikke er like heldige som meg. Hjelp til Russland gjør virkelig ett FANTASTISK stykke arbeid for mennesker i nød. Og jeg vil oppmuntre alle til å melde seg på en hjelpesendingstur! I mine øyne kan jeg idag ikke se på en «ferie» som strand, shopping og luksus. Jeg får vondt av å bruke penger på unødvendige ting jeg ikke trenger. Jeg vil fra nå av bruke penger på meningsfulle ferier. Jeg vil være med å gjøre en forsjell. Jeg skal ned igjen til Russland, for jeg vil dele ut tro, håp og kjærlighet. Takk for en tankevekkende og givende tur, og takk til Steinar Harila for det fantastiske arbedet han gjør og for de fine turene han legger opp!

9 Jeg syns dette bildet var så sterkt. Her blir en av beboerene på Nytt-Liv senteret bedd for av noen i gruppa. - Kjersti Andrea Storhaug.