Reisebrev Den Dominikanske Republikk

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Reisebrev Den Dominikanske Republikk"

Torvald Fredriksen
10 år siden
Visninger:

1 Reisebrev Den Dominikanske Republikk Rundt denne tiden for akkurat et år siden var jeg godt i gang med søking, papirarbeid og valg av land. Hvor i verden ville jeg tilbringe et helt år? Ville jeg i det hele tatt dra fra det kjæreste jeg har hjemme i Norge, verdens beste familie og venner? Utallige tanker svirret rundt i hodet og mange valg skulle tas. Jeg leste andre blogger og reisebrev fra andre som var på utveksling i alle verdens kroker. Jeg kunne ikke tro at om under et år var det min tur. Min tur til å følge drømmen og leve livet på den andre siden av jorda. Dagene gikk og plutselig var dagen kommet. Pakket og klar gikk jeg gjennom sikkerhetskontrollen og vinket en siste gang til familien med tårer i øynene og en klump i magen. Nå var alt opp til meg selv og jeg måtte stå på mine egne ben. Første møtet med vertsfamilien kunne ikke gått bedre og jeg følte meg velkommen fra første stund. Den Dominikanske Republikk derimot ville ikke vise seg fra sin beste side med stormen Isaac og gater fulle av vann. Jeg hadde ikke en gang pakket ut før den første skoledagen var kommet. Skoleuniform, hånden på brystet, det dominikanske flagget som ble heiset mens nasjonalsangen ble sunget og et klasserom fullt av høylytte gutter var det som møtte meg. Hverdagslivet, lekser og prøver kom altfor fort og klumpen i magen forsvant aldri. Skulle jeg virkelig leve dette livet i et helt år? Alt var nytt og annerledes, spesielt skolen og språket kom som et stort sjokk for meg. Det er vel dette man kaller et kultursjokk. Jeg forstod minimalt og følte meg som et barn som måtte ha hjelp til alt mulig. Jeg skal ikke legge skjul på at de første ukene her var veldig vanskelige og det eneste jeg kunne tenke på var alt det normale og trygge hjemme i Norge. Men som utvekslingselev må man lære å takle slike vanskelige perioder og rett og slett bite tennene sammen. Finne dine egne metoder for at tankene om det gamle livet skal forsvinne. Og det er det bare en selv som kan klare uansett hvor mye hjelp du får fra både familie her og hjemme. Dagene gikk, jeg fikk flere og bedre venner på skolen, startet på et treningssenter og livet i Norge skled mer og mer bort fra tankene mine.

Jeg leste andre blogger og reisebrev fra andre som var på utveksling i alle verdens kroker. Jeg kunne ikke tro at om under et år var det min tur.

2 Jeg har fått en herlig venninne fra Tyskland som jeg tilbringer store deler av dagene her med Nå er vi plutselig i 2013 og jeg vet ikke hvor tiden har blitt av. Jeg føler enda jeg ikke har startet året mitt her selv om jeg har vært her i godt over fire måneder. Jeg har til nå opplevd mer enn jeg kunne drømt om, både på godt og vondt. Jeg har blitt kjent med dominikansk kultur, mennesker og land. Jeg har møtt folk fra hele verden og fått mange gode venner. Familien får jeg bare bedre og bedre kontakt med og jeg har fått en herlig lillesøster som jeg alltid har ønsket meg. Jeg har sett noen av de fineste strendene i verden, vært på mange båt- og seilturer, hatt danseoppvisning med jentene i klassen, vært på toppen av Karibien (3087moh), danset merengue, surfet og feiret dominikansk jul og nyttår. Men jeg har også sett en mindre positiv og en helt annen side av landet. På den ene siden av gaten kan du se de fineste og største husene du bare kan drømme om, mens på den andre siden kan du se små skur tett i tett bygd av planker i alle verdens farger som skal prøve å ligne et lite hus. Beboerne samles utenfor, tørker klærne på bakken og deres eneste mål for dagen er å skaffe mat til familien, men de ser samtidig så lykkelige ut. Det er virkelig en stor forskjell fra livet vi lever i Norge, der vi har alt og enda litt mer. Jeg har fått et annet perspektiv på verden, noe jeg kommer til å bære med meg resten av livet.

Jeg har blitt kjent med dominikansk kultur, mennesker og land. Jeg har møtt folk fra hele verden og fått mange gode venner.

3 AFS Santo Domingo koser seg på stranda med Fiesta de Navidad Vi er nå godt i gang med et nytt år og jeg har mye å se frem til det neste halvåret jeg skal tilbringe her i paradis. Det blir både mange turer med AFS og helt sikkert ikke få helgeturer rundt i landet etter februar når vi kan reise alene uten familie. Jeg føler meg så utrolig heldig som har tatt tak i og faktisk fått denne muligheten, jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro og vil ikke forandre på noe. Jeg skal nyte det siste halvåret jeg har igjen på denne øya, og jeg vet at dette året kommer jeg til å huske som et av mine beste.

Det blir både mange turer med AFS og helt sikkert ikke få helgeturer rundt i landet etter februar når vi kan reise alene uten familie.

4 Julaften ble tilbrakt med denne herlige familien. Selve feiringen var for meg helt annerledes enn hva jeg er vandt med i Norge, men det var en fin kveld med god mat og drikke. Til dere der ute som fortsatt har muligheten til å dra på utveksling, gjør det! Bare til nå har jeg lært så utrolig mye, både om kulturen her i Den Dominikanske Republikk, i Norge og ikke minst om meg selv. Om dere bare har vært inne på en liten tanke om å ville dra, finn informasjon og sjekk ut om det er noe for deg. Om dere ble litt mer nyskjerrig på livet mitt her i Den Dominikanske Republikk, still gjerne spørsmål eller ta en titt på bloggen min "THE WORLD IS YOURS TO EXPLORE" Trine Anfinsen Nilsen

Bare til nå har jeg lært så utrolig mye, både om kulturen her i Den Dominikanske Republikk, i Norge og ikke minst om meg selv.

5 Den fine klassen min, AFS welcome camp, los tres ojos, la playa, 34 grader i det karibiske hav, surfing, baseballkamp, båtliv, adventspakker, den norske gjengen, Pico Duarte, Beach House, dominikansk mat, uniform og lillesøstre er bare noen stikkord til hva jeg har opplevd her. Me encanta la Repùblica Dominicana

gjengen, Pico Duarte, Beach House, dominikansk mat, uniform og lillesøstre er

Like dokumenter

Den Dominikanske Republikk

Den Dominikanske Republikk Jon i Den S P R I N G 2 0 1 6 Dominikanske Republikk Utveksling er noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre. Livet i Norge var flott, men etter 17 år var det på tide å komme seg unna de kalde vintrene