Samling av faktaark 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. Bilhold og bilbruk 3. Arbeidsreiser. Kollektivtransport. Sykkelreiser. Reiser til fots 7. Flytrafikk og lange reiser. båt persontransport og fritidsbruk. Reisevaner blant unge. Barn og ungdom 11. Eldres reiseaktivitet
Faktaark Reisevaneundersøkelsen NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 3 Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser Veksten i innenlands persontransport har vært mye sterkere enn befolkningsveksten de siste år. Personbilen er det absolutt viktigste transportmidlet, men hver fjerde reise er til fots eller med sykkel. Flere har fått bedre kollektivtilbud, og stadig flere eldre kvinner har førerkort. Menn i alderen 3 år og personer bosatt i omlandet til Oslo kjører lengst som bilfører. Mangedobling av persontransportarbeidet Persontransportarbeidet (PTA) måler hvor mange personer som reiser, og hvor langt de reiser i løpet av en periode. I var PTA i underkant av 7 milliarder personkilometer for motoriserte transportmidler. I var det i underkant av 1 milliarder. I løpet av år har PTA dermed økt med 3 %, mens befolkningsveksten i samme periode var på 3 %. Det er på vegen veksten har kommet. Bilen sto for rundt % av PTA i, i dag utgjør den 7 %. Utviklingen for de andre transportmidlene har vært moderat, med unntak av en kraftig vekst i flytransport en. Fly står nå for % av det totale transportarbeidet. % % % % % 3 % 3 % % % 1 % Bilfører Til fots Bilpassasjer Kollektivtransport Sykkel % % % 1 1 1 1 Transportmiddelbruk på daglige reiser. 1. Milliarder personkilometer 7 3 Personkilometer etter transportform.. Kilde: TØI-rapport 1 Bil MC/moped Buss Trikk/bane Tog Rutebåt/ferge Hver fjerde reise for egen maskin I foregikk % av alle reiser til fots og % med sykkel. Fra til gikk bilandelen ned, mens andelen reiser med kollektive transportmidler og til fots økte. Fly Bedre reisemuligheter Stadig flere får bedre tilgang på transportmidler. Det er vanligere å ha tilgang på bil ( %) enn på sykkel (77 %). Andelen som har god tilgang på kollektivtransport ( %) har økt betydelig det siste tiåret. Det skyldes ikke bare at tilbudet blir bedre, men også en sentralisering som betyr at flere bor i områder med godt kollektivtilbud. Med et bedret kollektivtilbud kan man lettere klare seg uten bil. Kun 11 % har tilgang på moped/mc. % % % 7 % % % % 3 % % % % 1 1 Bil Førerkort (1 år +) Sykkel Kollektivtransport* Moped/MC * Minst 3 avg. i timen innenfor 1 km, eller minst avg. i timen innenfor 1, km fra boligen Andel som har tilgang til ulike transportmidler. 1
Stadig flere eldre kvinner har førerkort I hadde % av befolkningen 1 år og eldre førerkort. Førerkortinnehavet har økt de siste tiårene, og først og fremst i de eldste aldersgruppene. I 1 hadde 13 % av kvinner over 7 år førerkort, i var andelen steget til 3 %. Til sammenligning har 3 % av menn over 7 år førerkort. I var det ingen forskjell mellom kvinner og menn i de yngste aldersgruppene, og det var færre blant de yngste som hadde førerkort i enn i 1. Andel med førerkort Menn 1 Menn Kvinner 1 Kvinner % % % 7 % % % % 3 % % % % 1- år -3 år 3- år - år - år 7-7 år 7 år + Andel som har førerkort etter alder og kjønn. 1 og Mange korte reiser Tre av fire reiser er kortere enn km. Tabellen viser at 7 % av alle reiser som bilfører er kortere enn km (en del av disse kan være del av en reisekjede som består av flere (lengre) reiser). To av tre reiser under én kilometer er til fots, % som bilfører. For reiser mellom én og tre kilometer er % til fots og % som bilfører. Bilen brukes med andre ord hyppig selv på korte reiser. Transportmiddelbruk etter reisens lengde. Reisens lengde i km < 1 1, 3,, 1, > Sum Gj.snitt Til fots 33 7 1,7 Sykkel 1 3, MC/moped 7 1 1, Bilfører 7 1 17 13, Bilpassasjer 1 1 17, Kollektivt 1 11 1 7,7 Alle 1 17 13 1 1, Med unntak av de under 1 år reiser menn lengre enn kvinner. Forskjellen er størst blant dem rundt år. Menn reiser mye lenger enn kvinner som bilfører, kvinner er oftere passasjer. Daglig reiselengde (km) 3 Mann - bilfører Mann - bilpassasjer Mann - totalt Kvinne - bilfører Kvinne - bilpassasjer Kvinne - totalt 13-17 1- -3 3- - - 7-7 7 + Daglig reiselengde etter kjønn, alder og transportmiddel. Lengst med bil I løpet av en gjennomsnittsdag i reiste vi km. Det aller meste av dette var med bil, enten som bilfører eller bilpassasjer. Reiser til fots og med sykkel utgjør en firedel av alle reisene, men bare fem prosent av den totale reiselengden. Kollektivreiser utgjør rundt en firedel av den totale reiselengden. Daglig reiselngde (km) 3 3 1 7,,,1,,,,7, 3, 1,3 1,7, 1 Annet Kollektivt Bilpassasjer Bilfører Til fots/sykkel Daglig reiselengde (km) etter transportmiddel. 1, og Byfolk bruker lite bil Oslo og de andre storbyene skiller seg ut ved at de har en større andel reiser til fots. Bosatte i storbyene reiser også mer kollektivt. De har kortere avstander til kollektivtransport og et bedre tilbud, og på samme tid dårligere tilgang på bil enn personer bosatt i andre områder. 7 % % % % 3 % % % % 1 % % % % % 3 % 1 % % % 1 % % 7 % % 7 % % % % 1 % 1 1 1 Oslo Til fots Sykkel Kollektivt Bergen/Trondheim/ Stavanger Landet ellers Transportmiddelvalg på reisen etter bosted. Andel av reisene. 1 og I løpet av en gjennomsnittsdag tilbakelegger Oslo-folk en kortere strekning enn folk bosatt andre steder i landet. De har først og fremst færre kilometer med bil enn andre. De reiser på den annen side lenger enn andre med kollektive transportmidler. Bergen/Tr.heim/Stavanger Omegn til Oslo Omegn til Brg/Trd/Stv Resterende største byer Mindre byer Resten av landet Til fots/sykkel Bil Kollektiv Fly Oslo 17 3 3 33 3 3 11 1 3 3 7 Kilometer per dag Daglig reiselengde etter bosted og transportmiddel. Kilder: De nasjonale reisevaneundersøkelsene og Transportytelser (TØI) 7 3
Faktaark Reisevaneundersøkelsen NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 3 Bilhold og bilbruk De siste 3 årene har det blitt en million flere personbiler i Norge. Hele % bor nå i en husholdning med tilgang på mer enn en bil. Menn har bedre tilgang på bil enn kvinner, og de kjører ca. to mil lenger per dag. Bilen brukes minst i de store byene og mest i om landet til Oslo. Antall personer i bilene er gradvis redusert siden 1.,3 millioner personbiler Fra bensin til diesel Ved utgangen av var det registrert,3 millioner personbiler i Norge. Det er rundt en million flere enn i 1 og tilsvarer biler pr 1 innbygger. Hver personbil kjøres i gjennom snitt 13 3 km i løpet av et år. 7 % av befolkningen bor i en husholdning med tilgang til bil. % har tilgang til minst to biler. Andelen uten bil er høyest i Oslo, mens det er flest fler bilhusholdninger i Hedmark. I var 3 % av personbilene dieseldrevne. I var til svarende andel 7 %. Biler med alternativt drivstoff blir mer vanlig, og i var det registrert drøyt el-biler i Norge, % av disse i Oslo og Akershus. Redusert drivstofforbruk har ført til at det totale drivstoffsalget bare økte med % fra til, mens kjøretøybestanden økte med %. Bensin Diesel Antall biler i husholdningen. Personer 13 år og eldre, Ingen bil Én bil To eller flere biler I alt Østfold 1 3 Akershus 1 1 Oslo 31 1 Hedmark 3 3 Oppland 7 1 Buskerud 1 Vestfold 3 Telemark 3 Aust-Agder Vest-Agder 3 Rogaland Hordaland 1 1 Sogn og Fjordane 1 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 11 3 Nord-Trøndelag 3 7 Nordland 3 Troms 1 7 3 Finnmark Hele landet 13 1 1 Antall personbiler etter drivstofftype. Kilde: SSB En bil til hver? Det er en klar sammenheng mellom antall førerkort i hushold ningen og antall biler. Nær tre av fem som bor i en husholdning med to førerkort har tilgang til minst to biler. 7 % 3 7 7 37 Minst tre biler 71 3 Ett førerkort To førerkort Én bil Ingen biler To biler 1 Minst tre førerkort Antall biler og antall førerkort i husholdningen., prosent
77 % av menn 1 år og eldre hadde i førerkort og bil som de kunne bruke hele dagen. For kvinner var samme andel %. % av personer 1 år og eldre har førerkort, men ikke bil. 13 % av mennene og % av kvinnene bor i en husholdning uten tilgang på bil. % % % 7 % % % % 3 % % % % 3 7 77 Mann 11 Kvinne Verken bil eller førerkort Ikke bil, men førerkort Bil, men ikke førerkort Bil - ikke hele dagen Bil hele dagen er kortere enn én kilometer. En del av disse korte bilreisene kan være reiser som er del av en kjede med flere bilreiser. Bare 17 % av bilførerreisene er to mil eller mer. 3 % % % 1 % % % % 7 % % % 1 % % < 1 km 1-, km 3-, km -, km -1, km Reiselengde på bilførerreiser, 17 % km + Tilgang på bil og førerkort. Personer 1 år og eldre, Færre i hver bil Den kraftige økningen i antall biler gjør at det er færre til å dele på hver bil. Antall personer i hver bil (bilbelegget) er redusert fra 1, i 1 til 1,3 i (per reise). Belegget per kilometer er også redusert. Antall personer,, 1, 1,,, 1, 1, Per reise 1,1 1, 1, 1,3 Per km 1,73 1,7 1, 1, 1, 1,3 1 1 1 1 Antall personer i hver bil per reise og per km, 1 Bilbelegget varierer først og fremst med formålet for reisen. Arbeids reisen har det laveste belegget, mens det er høyest på reiser der formålet er å hente, bringe eller følge andre personer. Belegget vil derfor også være høyest i helgene og i ferier, blant de som bor i store husholdninger og på lange reiser. Hvor man bor har begrenset betydning for antall personer i bilen.,, 1, 1,,, 1,1 1, 1,3 1, 1,71 Arbeid Handle/service Følge/omsorg Fritid Besøk Antall personer i hver bil per reise etter reisens formål, Korte bilreiser En reise som bilfører er i gjennomsnitt 13, kilometer. En av fire reiser som forgår som bilfører er mellom en og tre kilometer, 7 % Bilen brukes minst i byen Personer bosatt i Oslo kjører bil kortest i løpet av en dag. Det gjelder også når vi tar høyde for ulik tilgang til bil. Bosatte i de tre nest største byene reiser også kortere med bil enn bosatte i andre deler av landet. De som kjører lengst er de som er bosatt i omlandskommunene rundt Oslo (dvs. det meste av Akershus og enkelte kommuner i Østfold, Oppland og Buskerud). Oslo Omegn til Oslo Bergen/Tr.heim/Stavanger Omegn til Brg/Trd/Stv Resterende største byer Mindre byer Resten av landet Har bil og førerkort 1 Alle 17-1 3 3 3 Daglig reiselengde som bilfører (km) Gjennomsnittlig daglig reiselengde som bilfører etter bosted, Menn kjører rundt to mil mer enn kvinner som bilfører i løpet av en dag. Det gjelder også når vi tar høyde for at menn har bedre tilgang på bil og at menn oftere er sjåfør enn kvinner. Forskjellen mellom kvinner og menn er imidlertid liten i den yngste aldersgruppen. Differanse (km) 3 1 1- -3 3- - - 7-7 7 + 3 33 Alle 3 Har bil 3 Er bilfører Hvor mye mer menn kjører enn kvinner. Forskjell i gjennomsnittlig daglig reiselengde som bilfører etter alder, Kilder: De nasjonale reisevaneundersøkelsene og Statistikkbanken SSB
Faktaark Reisevaneundersøkelsen NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 3 Arbeidsreiser De daglige arbeidsreisene har stor samfunnsmessig betydning. De foregår som oftest i løpet av noen få morgen- og ettermiddagstimer, og de går stort sett på de samme strekningene hver dag. For storbyene betyr det at arbeidsreisene er dimensjonerende både for kollektivtransporten og for veisystemet. I gjennomsnitt har arbeidsreisen økt fra omtrent km til 1 km fra 1 til. Bil er den vanligste reisemåten, men kollektivandelen har økt i de største byene. Andelen som har gratis parkering på jobben har gått ned. Arbeidsreisen har økt både i tid og lengde I 1 var arbeidsreisen i gjennomsnitt, km lang. I var den nesten 1 km, en økning på %. Arbeidsreisenes lengde har økt gjennom hele denne -års perioden. Km 1 1, 11,3 13, 13, 1, noen kommuner i Østfold og Buskerud) har de lengste reisene, mens de som bor i de største byene, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, har de korteste arbeidsreisene. Km 1 11 1 1 1 1 13 1 1 1 1 1 1 1 13 11 11 11 1 1 1 Oslo Omegn Oslo Ber/Tr.h/Sta Omegn Ber/Tr.h/Sta Rest. største Mindre byer Resten av landet Arbeidsreisens lengde i km. 1 Reisetiden økte fra 1 minutter i 1 til minutter i. Det betyr en økning på % i reisetid. Hastigheten på arbeidsreisene har dermed økt fra 33 til 37 km/time. Minutter 3 1 1 1 1 1 Arbeidsreisens lengde i km etter bosted i 1, 1 og Fleksibel arbeidstid utnyttes i liten grad Det er liten forskjell når man starter og slutter arbeidsdagen mellom de som har fast arbeidstid og de med fleksibel arbeidstid. Sistnevnte starter imidlertid noe senere om morgenen, og starttidspunktet er også noe mer spredt i tid. 1 Fast arbeidstid Fleksibel arbeidstid % 1 1 1 Arbeidsreisens lengde i minutter. 1 Fra 1 har arbeidsreisens lengde stort sett økt i alle deler av landet. Bosatte i omegnskommunene til Oslo (Akershus samt 1 3 7 11 1 13 1 1 17 1 1 1 3 Klokkeslett Starttidspunkt på arbeidsreisene etter arbeidstidsordning., prosent
Kollektivandelen har økt i de store byene De senere årene har bilandelen på arbeidsreisene sunket noe, mens kollektive reisemåter har økt. Andelen som går, sykler og er bilpassasjer har endret seg lite i løpet av perioden. % 7 3 11 11 1 11 1 1 11 1 7 7 1 1 Transportmiddelbruk på arbeidsreisen. 1, prosent Sykkel Til fots Kollektivt Bilpassasjer Bilfører Bosatte i Oslo er de som oftest bruker kollektivtransport til arbeidet. De siste årene har andelen økt fra 31 til %. Også i de andre større byene har kollektivandelen økt. I mindre byer og i resten av landet er kollektivandelene små. 3 3 % 1 33 31 3 1 1 1 1 1 13 1 1 Oslo Omegn Oslo Ber/Tr.h/Sta Omegn Ber/Tr.h/Sta 1 Rest. største 7 3 Mindre byer Resten av landet Andel som reiser kollektivt på arbeidsreisen etter bosted. 1, 1 og Selv om det fins et kollektivtilbud der folk bor, er det ikke alltid slik at det blir brukt tilbudet vurderes ikke som godt nok. De som er bilførere eller bilpassasjerer sier at tid er den viktigste grunnen til at de ikke velger kollektive reisemåter til jobben. For få avganger er nest viktigst. Langt færre sier at grunnen er at de trenger bilen i arbeidet. Tar for lang tid For få avganger Trengte bilen i arbeid For langt å gå til holdeplass Må bytte mellom transportmidler 1 3 1 3 3 Grunner til ikke å reise kollektivt til jobb i for de som kjører bil. Nedgang i andelen som har gratis parkering Flertallet av de yrkesaktive har tilgang til gratis parkeringsplass som disponeres av arbeidsgiver, og hvor det er godt med plasser. De siste årene har imidlertid denne andelen gått kraftig ned, og det er nå 7 % som har denne typen frynsegode. Det er store geografiske forskjeller. I Oslo er andelen %, mens 7 % av de % som bor i spredtbygde strøk har tilgang til gratis parkeringsplass hvor det er godt med plasser. % 7 3 7 7 7 7 1 7 7 7 I alt Oslo Berg, Tron, Stav 7 Andre byer 3 7 Resten av landet Andel som har gratis parkering og mange plasser på arbeidsplassen etter bosted. 1, prosent Parkering avgjørende for reisemåten Dersom parkeringen avgiftsbelegges avtar bilbruken på arbeidsreisen, mens kollektivandelen øker. Der parkeringen er gratis, og det er godt med plasser, kjører 7 % bil og ikke mer enn % kollektivt. Må man betale for parkering på vei/plass utenom arbeidet, kjører nesten halvparten kollektivt, mens ikke mer enn % tar bilen. 7 % 3 7 Bilfører Kollektivt 1 1 Gratis parkering Gratis parkering Parkering i vei, hos arbeidsgiver, hos arbeidsgiver, gate, plass uten mange plasser få plasser avgift 3 3 Avgiftsbelagt parkering hos arbeidsgiver Parkering i vei, gate, plass med avgift Andel som kjører bil og reiser kollektivt etter parkeringsforhold på arbeidsplassen Ærend i forbindelse med arbeidsreisen har økt Arbeidsreiser kombineres ofte med andre typer av gjøremål. For den enkelte har arbeidsreisen derfor betydning for hvordan hverdagslivet kan organiseres. Kjøp av dagligvarer er det vanligste ærend folk har i forbindelse med arbeidsreisen. Fra 1 til har andelen som har ærend økt fra 33 til 7 %. I overkant av % følger eller henter barn i barnehage, skole eller fritidsaktiviteter. 7 % 3 7 1 7 3 11 11 1 1 Har ingen ærend Andel med/uten ærend på vei til/fra jobb. 1, 1 og, prosent Kilde: De nasjonale reisevaneundersøkelsene Dagligvareinnkjøp Hente/bringe barn
Faktaark Reisevaneundersøkelsen NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 3 Kollektivtransport Det har vært en sterk vekst i kollektivreiser fra til. Bosatte i Oslo og unge under år reiser mest kollektivt, mens personer som bor utenfor byer og er mellom 3 og 7 år reiser minst med kollektivtransport. Kollektivandelen er størst på reiser til/fra skole og arbeid, samt på reiser som er over km. Vi reiser mest kollektivt på hverdager og vinterstid. Flest kollektivreiser med buss Kollektivtransport er transportmidler som står til felles rådighet for allmennheten. Fly er også kollektivtransport, men er ikke inkludert i dette faktaarket. Samlet står kollektivtransport for ca. % av alle reiser. Nær % av kollektivreisene er med buss. Reisemiddelandeler for ulike typer kollektivtransport. Transportmiddel Andel av alle reiser Andel av kollektivreiser Drosje,7 7, Buss,, Trikk,, T-bane 1,3 1,3 Tog 1, 11, Ferge/rutebåt,, Sum kollektivtransport,, Sterk vekst i kollektivtransport de siste år Kollektivreisenes andel av alle reiser økte fra 7, % i til, % i. Andelen reiser som bilfører sank fra, % til 1, %. Andelen personer som reiste med kollektivtransport på en gitt dag økte fra 13,1 % i til 1, % i. Andelen personer som reiste som bilfører sank fra 1, % til,3 %. Kollektivreisenes andel av total reiselengde økte fra 11, % i til 1, % i. Andelen av reiselengden gjennomført som bilfører sank fra,3 % til, %. 1 17, 1,,7 13,3 13,1 1,3 11, 1, 13, 7,,3, 13,1 11, 7, 1, 1,, Gjennomsnittlig antall kollektivreiser per person per dag har økt fra, i til,3 i. Den gjennomsnittlige lengden for en kollektivreise har gått ned fra 1,1 km i til 1, km i. Økningen i antall kollektivreiser skyldes i stor grad flere korte kollektivreiser. Gjennomsnittlig antall reiser som bilfører per person per dag har gått ned fra 1,1 i til 1,7 i. Den gjennomsnittlige lengden for en reise som bilfører har økt fra 1, km i til 13, km i. Nedgangen i antall reiser som bilfører skyldes i stor grad færre korte reiser som bilfører. Antall reiser per person per dag 3, 3,1 3, 3, 3,33 3,3,,,7,,,3 1 1 1 1 Alle transportmidler Antall reiser per dag. 1 Lengde (km) per reise 1,1,, 1,1 1, 1, 13, Kollektivtransport 11, 1,1 1, 11,1 1, 1 1 1 1 1 1 1 1 Andel av reiser Andel av personer Andel av km Reisens lengde. 1 Kollektivtransport Alle transportmidler Reiser med kollektivtransport. 1-, prosent
Størst kollektivandel til/fra skole og arbeid Det er først og fremst på skolereiser at man bruker kollektivtransport 3 % av disse reisene gjøres med kollektive transportmidler (3 % i ). De senere årene har kollektivandelen også økt på arbeidsreisene (1 %, mot 11 % i ). Personer under år reiser mest kollektivt Kollektivandelen er størst blant unge under år og lavest blant personer mellom 3 og 7 år. Kollektivandelen er høyere hos kvinner ( % av reisene) enn hos menn ( % av reisene). 3 1 3 3 1 1 1 11 7 Skole Arbeid Tjeneste Besøk Fritid Innkjøp Omsorg Reiseformål Reiser med kollektivtransport ved ulike reiseformål., prosent Størst kollektivandel på reiser over km Kollektivreisenes andel av alle reiser er størst på reiser som er km eller lengre og svært lav på reiser som er kortere enn km. Dette kan forklares med distanse til holdeplass og ventetid. På korte reiser kan det være mer tidseffektivt å gå eller sykle. 1 1 1 1 Reiselengde (km) 13 1 1 Reiser med kollektivtransport ved ulike reiselengder., prosent Mest kollektivt hverdager og vinterstid Kollektivtransportens andel av alle reiser er størst i desember mars og lavest i april juli. Det er en klart høyere kollektivandel på hverdager enn i helgene, hvilket er i samsvar med den høye kollektivandelen på reiser til/fra skole og arbeid. 1 1 11 7 1 13-17 1- -3 3- - 7-7 7+ Alder (år) Reiser med kollektivtransport for ulike aldersgruppe., prosent Kollektivandelen i Oslo er betydelig høyere enn andre steder i landet. Det er også en relativt høy kollektivandel i omegnskommunene til Oslo (11 %), og i Bergen, Trondheim og Stavanger sett under ett (1 %). 3 1 Oslo 11 1 Oslo omegn Brg/Trd/Stv Brg/Trd/Stv omegn Bosted 7 Neste seks største byer Reiser med kollektivtransport og bosted., prosent Resten av landet Tilgang på bil reduserer kollektivbruken I hadde % tilgang på bil, 77 % tilgang på sykkel og % hadde et svært godt kollektivtilbud (< 1 km til holdeplassen og min. avganger i timen). Andelen kollektivreiser er høyest blant dem som har et svært godt kollektivtilbud og ikke tilgang på verken bil eller sykkel (37 %). Kollektivandelen er lavest blant personer med tilgang på bil og uten et svært godt kollektivtilbud. 3 3 1 37 3 1 1 7 man-fre lør-søn des-mar apr-jul aug-nov Ukedag og måned Reiser med kollektivtransport ved ulike ukedager og måneder., prosent Tilgang på transportmidler Reiser med kollektivtransport og tilgang på bil, sykkel og svært godt kollektivtilbud., prosent Kilder: De nasjonale reisevaneundersøkelsene
Reisevaneundersøkelsen Faktaark NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 3 Sykkelreiser Ca. % av de daglige reisene foretas med sykkel, og i gjennomsnitt sykler vi drøyt en halv km per dag. Bosatte i de mellomstore byene og ungdom bruker sykkel i større grad enn hva bosatte i omegn til storbyene og pensjonister gjør. Vi bruker sykkel oftere hvis reisen er mellom meter og km, er en skolereise, foregår på en hverdag eller når det ikke er vinter. Etter en markant nedgang fra 1 til 1 har andelen sykkel reiser holdt seg relativ stabil. Siden 1 har andelen personer som har hatt en reise med sykkel og sykkelreisenes andel av total reiselengde gått noe opp. Gjennomsnittlig antall sykkelreiser per person per dag er uendret siden 1, mens gjennomsnittlig antall reiser totalt har økt i perioden. 7,7,,, 7,,, 1, 1, 1, 1, 1,1 1,3 1, 1 1 1 1 11,1 1,,,1 3,, 3,3 1 1, 1, 1 Alle transportmidler Reisens lengde 1 Størst sykkelandel til/fra skole Andel av reiser Andel av personer Sykkelandelen er størst på reiser til/fra skole, arbeid og fritids aktiviteter, inkludert turer hvor formålet er å sykle en tur. Andel av km 1 Reiser med sykkel. 1, prosent 3, 3,1 3, 3,33 3,3, Antall reiser per person per dag 11,,, 3, 13, 1,1 Sykkel,1, Siden 1 har gjennomsnittlig reiselengde for sykkelreiser økt, mens gjennomsnittlig lengde for alle reiser er nesten uendret. Lengde (km) per reise Lengre sykkelreiser,1,3,1 3,,,,,1,1,1,1 1 1 1 1 1, Alle transportmidler Antall reiser per dag. 1 Sykkel Skole Arbeid Fritid Besøk Innkjøp Reiseformål Andel reiser med sykkel ved ulike reiseformål. Tjeneste Omsorg
Mest sykling på reiser under km Sykling er mest vanlig på reiser som er mellom meter og km lange. På reiser kortere enn meter er gange den vanligste reisemåten. På reiser over km er bil og kollektivtransport det mest vanlige. Aller høyest sykkelandel finner vi på reiser som er mellom 1 og km lange. 7 3 1,,1 7,,,1 3, Reiselengde (km) Andel sykkelreiser ved ulike reiselengder. Mest sykling hverdager og minst vinterstid I vinterperioden (desember mars) er sykkelreisenes andel av alle reiser lavest, kun 1,1 %. Resten av året ligger sykkelandelen i underkant av %. I helgen er sykkelreisens andel av alle reiser 3, %. Resten av uken er sykkelandelen,3 %. Dette er i samsvar med at sykkelen brukes oftere på reiser til/fra skole og arbeid enn ved andre reiseformål. 7 3 1,3 3, 1,1, 1, 1,,,7 man-fre lør-søn des-mar apr-jul aug-nov Ukedag og måned Andel sykkelreiser ved ulike ukedager og måneder. Ungdom sykler mest, eldre sykler minst Sykkelreisenes andel av alle reiser er størst blant ungdom (13 17 år) hvor,1 % av alle reiser er med sykkel. Blant voksne mellom 1 og år er sykkelandelen i underkant av %. Deretter synker sykkelandelen ytterligere med alder. Blant pensjonister er sykkelandelen, %. Selv om sykkelandelen er størst blant ungdom, har det vært en nedgang i denne aldersgruppen fra 1 % i. Det har vært en tilsvarende økning i ungdoms reiser til fots og med kollektivtransport i samme periode. Det er også en viss forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder sykkelreisenes andel av totalt antall reiser. Sykkelandelen blant menn er, %, mens den er 3, % blant kvinner. 1, 7 3 1,1 3, 3,, 3,,, 13-17 1- -3 3- - 7-7 7+ Alder (år) Andel sykkelreiser for ulike aldersgrupper. Sykkelreisenes andel av alle reiser er størst blant bosatte i byene og aller størst i de mellomstore byene: Sarpsborg/Fredrikstad, Drammen, Tønsberg, Porsgrunn/Skien, Kristiansand og Tromsø. Omegnskommunene til de store byene har lavest sykkelandel. 3 1,7 Oslo 3,, 3, Oslo omegn Brg/Trd/Stv Brg/Trd/Stv omegn Bosted Andel sykkelreiser etter bosted., Neste seks største byer, Resten av landet Tilgang på bil reduserer sykling mest I hadde % tilgang på bil og 77 % tilgang på sykkel, mens % hadde et svært godt kollektivtilbud (mindre enn 1 km til holdeplassen og minimum avganger i timen). Sykkelreisenes andel av alle reiser er størst blant personer som kun har tilgang på sykkel. Tilgang på bil reduserer sykkelandelen mer enn hva et svært godt kollektivtilbud gjør. 1,,,,,,,,,3,,, Tilgang på transportmidler,,, Reiser med sykkel og tilgang på bil, sykkel og svært godt kollektivtilbud. Kilder: De nasjonale reisevaneundersøkelsene
Faktaark Reisevaneundersøkelsen NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 3 Reiser til fots Stadig flere går på sine reiser. Reiser til fots utgjør en større andel av både reisene og reise lengden enn før. Bosatte i de største byene, kvinner og unge reiser oftere til fots enn bosatte ellers i landet, menn og middelaldrende. Vi går oftere på reiser som er under km, på fritids- eller skolereiser, og om vinteren og i helgene. Stadig flere går på sine daglige reiser Andelen personer som på en gitt dag gjennomførte en reise til fots økte fra til 3 % mellom 1 og. % av de daglige reisene gjennomføres nå til fots. Til sammen utgjør dette 3,3 % av samlet daglig reiselengde (distanse i km). 3 31,, 7, 1,3,1,1 1, 1, 33,, 3,3,3 3,,3,, 3,1 3,3 1 1 1 1 Andel av reiser Andel av personer Andel av km Reiser til fots. 1, prosent Antall reiser per person per dag 3, 3,1 3,,7 3, 3,33 3,3,,1,7,,7 1 1 1 1 Antall reiser per dag 1 Alle transportmidler Til fots I foretok vi i gjennomsnitt,7 reiser til fots per dag. Gjennomsnittlig reiselengde for reiser til fots var 1,7 km. Disse tallene gjelder kun reiser hvor hele reisen ble gjennomført til fots. De inkluderer for eksempel ikke gange til holdeplass ved reiser med kollektivtransport. I innebar en reise med buss, tog, trikk eller bane i gjennomsnitt 7 meter gange. Lengde (km) per reise 1, 1,1 1, 1,3 13, 1, 11, 11,1 1, 1, 1,7 1,7 1 1 1 1 Reisens lengde 1- Til fots Alle transportmidler Vi går mest på fritidsreiser og til skolen Vi går oftest på reiser til fritidsaktiviteter, inkludert spaserturer hvor formålet er å gå en tur. Vi bruker beina minst på arbeids reiser, tjenestereiser og omsorgsreiser hvor formålet er å følge andre. 3 3 1 1 31 3 1 11 11 Fritid Skole Innkjøp Besøk Tjeneste Arbeid Omsorg Reiseformål Reiser til fots ved ulike reiseformål., prosent
Vi går mest på korte reiser Hvor langt vi skal reise betyr mye for hvordan vi reiser. Vi går mest på korte reiser. Ved reiser under meter foregår 7 % av reisene til fots. Ved reiser mellom og meter er det fremdeles % av reisene som gjennomføres til fots. Ved reiser mellom 1 og km er bena fremdeles et viktig framkomstmiddel og brukes ved 3 % av reisene. Knapt % av reisene som er kortere enn km foregår med bil. 7 3 7 3 1 1 3 3 1 3 13-17 1- -3 3- - 7-7 7+ Alder (år) Reiser til fots for ulike aldersgrupper., prosent Personer som bor i de fire største byene reiser til fots i større grad enn de som bor andre steder i landet. Bosatte i Oslo går aller mest. Den laveste andelen reiser til fots finner vi i omegnskommunene til de fire største byene. 3 Reiselengde (km) 3 3 Reiser til fots ved ulike reiselengder., prosent 3 7 Vi går mest i helgene og om vinteren Reiser til fots utgjør en større andel av reisene i helgene og om vinteren (desember mars). Vinterstid er det flere reiser både til fots, med kollektivtransport og som bilpassasjer, mens det er tilsvarende færre reiser med sykkel og som bilfører. 1 17 1 1 3 3 Oslo Oslo omegn Brg/Trd/Stv Brg/Trd/Stv omegn Reiser til fots og bosted., prosent Bosted Neste seks største byer Resten av landet 1 man-fre lør-søn des-mar apr-jul aug-nov Ukedag og måned Reiser til fots ved ulike ukedager og måneder., prosent Kvinner og unge går mest Kvinner går på % av reisene sine, mens 1 % av reisene blant menn foregår til fots. Ungdom under 1 år går til fots ved 3 % av reisene sine. Andelen reiser til fots synker jevnt ettersom alderen øker, fram til aldersgruppen 3 år. Deretter øker andelen med stigende alder. Denne økningen skyldes ikke flere reiser til fots, men færre reiser med andre transportmidler. Lengden for reiser til fots viser en omvendt trend, fra 1,1 km per reise for ungdom under 1 år, 1, km per reise i aldersgruppen 1 3 år, km per reise i aldersgruppen 3 7 år og 1,3 km per reise blant eldre over 7 år. Personer med bil går minst I hadde % tilgang på bil og 77 % tilgang på sykkel, mens % hadde et svært godt kollektivtilbud (mindre enn 1 km til holdeplassen og minimum avganger i timen). Personer som verken har tilgang på bil, sykkel eller et svært godt kollektivtilbud går mest. Et svært godt kollektivtilbud reduserer ikke andelen reiser til fots betydelig. Personer med tilgang til bil har den laveste andelen reiser til fots. 3 3 1 37 7 Tilgang på transportmidler 17 Reiser til fots og tilgang på bil, sykkel og svært godt kollektivtilbud., prosent Kilder: De nasjonale reisevaneundersøkelsene
Faktaark Reisevaneundersøkelsen NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 3 Flytrafikk og lange reiser Veksten i flytrafikken de siste årene har vært langt sterkere enn for andre transportmidler. Fly har blitt et viktigere transport middel på lange reiser, både for innenlands transport og på reiser til og fra utlandet. Fritidsreier har økt mer enn forretningsreiser. Mellom 3 og økte antall flyreiser mellom Norge og utlandet med 7 %. Mer enn fordobling av flytrafikken Siden 1 har flytrafikken mer enn fordoblet seg. I var det drøyt millioner terminalpassasjerer på norske lufthavner, mot 1,7 millioner i 1. Utenlandstrafikken har økt kraftig, mens veksten på innland har vært mer beskjeden. Gjennomsnittlig årlig vekst i de to markedene i perioden var, % (utland) og 3,3 % (innland). Fra 3 har utenlandstrafikken vokst med,7 % per år. Indeks= i 1 3 3 1 1 11 1 13 1 1 Innland 17 1 1 Utland Utviklingen i antall passasjerer 1 (1=). Rute og charter SAS var i største operatør med halvparten av innenrikstrafikken og 3 % av rutetrafikken mellom Norge og utlandet. Norwegian har vokst kraftig. Mellom 7 og hadde selskapet en trafikkvekst på % på utland og % på innland. Lavkostselskaper hadde knapt % av utenlandstrafikken i. Markedsandeler for innenriks og utenriks ruteflytrafikk. 3 og 1 Innland 3 7 Utland 3 3 SAS 73 % % % 3 % Norwegian 1 % 3 % 1 % 7 % Widerøe 1 % 13 % % 3 % Andre 1 % 1 % % % I alt % % % % Veksten i flytrafikken har vært vesentlig sterkere i fritidsmarkedet enn i forretnings markedet. Om lag halvparten av innenlandsreisene og nær to av tre reiser mellom Norge og utlandet med rutefly er nå fritids relaterte. På starten av 1-tallet utgjorde fritidsreisene bare en tredel av trafikken med rutefly. Veksten i fritidsmarkedet har vært særlig høy de siste 1 årene. Mellom 1 og ble fritidstrafikken til utlandet med rutefly mer enn tredoblet ( % vekst på innland), mens forretningstrafikken til utlandet vokste med 17 % (1 % økning på innland). % % % 7 % % % % 3 % % % % 3 3 3 3 1 1 17 1 1 3 7 Reiser med rutefly innenlands etter hovedformål. 1, prosent % % % 7 % % % % 3 % % % % 31 1 1 1 3 7 3 Fritid Forretning Fritid Forretning Reiser med rutefly til/fra Norge etter hovedformål., prosent
Økte markedsandeler for fly Fly brukes på knapt halvparten av reisene i Norge som er 3 km eller lengre. Denne andelen har vært jevnt økende de siste årene. Fly tar markeds andeler fra bil, mens andelen togog bussreiser har vært stabil i perioden. Bil er det dominerende transport middelet på reiser under 3 km. Når reiselengden overstiger km har fly større markeds andeler enn bil, og på de aller lengste dominerer fly. Markedet for tog er mindre avstands følsomt, mens det er få bussreiser over km. % % % 7 % % % % 3 % % % % 7 3 3 37 1 Transportmiddelfordelingen på reiser over 3 km i Norge. 1 % % 7 % % % % 3 % % % % <1 km 1-1 km - km - km Bil Buss Tog Fly 3-3 km 3-3 km Transportmiddelfordeling på lange reiser i Norge etter reiselengde. - km - km - km - km - km - km >=7 km Annet Bil dominerer utenlandstrafikken På reiser til utlandet står fly for drøyt % av trafikken mens bil benyttes på om lag 7 % av reisene. Transportmiddelbruken er svært avhengig av destinasjonsland. Til Sverige benyttes i all hovedsak bil. Bil, sammen med ferge, er også dominerende transportmidler på reiser til Danmark, Finland og Tyskland. Til alle andre land velger majoriteten å reise med fly. Sverige er klart største destinasjon for nord menns utenlandsreiser med nesten to tredeler av trafikken. Knapt % av reisene til Sverige er handlereiser. Utenfor Norden er Spania, Storbritannia og Tyskland de meste besøkte landene. USA er det mest populære interkontinentale reise målet med drøyt reiser. Fly Tog Buss Bil Reiseomfang og transportmiddelfordeling på nordmenns reiser til utlandet. Destinasjon Antall reiser Bil Ferge Fly Tog Buss I alt Sverige 1 3 % % 1 % 1 % 1 % % Danmark 3 % 1 % 1 % 1 % 1 % % Finland 7 % % % % % % Storbritannia/Irland 1 3 3 % % % % % % Tyskland 1 1 % % 3 % % 1 % % Frankrike/BeNeLux 1 % 11 % 7 % % % % Sveits/Østerrike 1 7 % % 3 % % 1 % % Spania/Portugal 1 3 % 3 % % % % % Italia/tidli. Jugoslavia % 11 % 7 % % % % Hellas/Kypros/Tyrkia 1 7 1 % % 7 % % % % Russland/Polen/ Baltikum % % 7 % % % % Europa øvrig 3 % % % % % % Resten av verden 1 7 1 % % % % % % I alt 3 % % 1 % 1 % 1 % % Høye flyfrekvenser i nord Nordmenn foretar i gjennomsnitt 3, flyreiser per år, henholdsvis 1, til utlandet og,3 i Norge. Befolkningen i Nord-Norge er de mest frekvente flybrukerne, og også de som har økt reisefrekvensen mest de siste årene. De som bor i Finnmark foretar drøyt 7 enkeltreiser med rutefly, de aller fleste i Norge. Bosatte i Hedmark og Oppland reiser sjeldnest, i alt bare 1, reiser per år. Befolkningen i Oslo har flest reiser til utlandet, men lav reisefrekvens innenlands. Også befolkningen i Akershus og Rogaland har mange utenlandsreiser med fly. 7,,,, 3,, 1, - Østfold Akershus Oslo Hedmark Antall reiser Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Gj.snitt for befolkningen Vest-Agder Rogaland Reisefrekvens med rutefly i Norge per fylke. 3,,, 1, 1, Antall reiser Hordaland S & F M & R Sør-Tr.lag Gj.snitt for befolkningen Nord-Tr.lag Nordland Troms Finnmark, - Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn & F M & R Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Nordland Troms Finnmark Reisefrekvens med rutefly til/fra Norge per fylke. Kilder: De nasjonale reisevaneundersøkelsene og Avinors reisevaneundersøkelser på fly.
Faktaark Reisevaneundersøkelsen NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 3 Båt persontransport og fritidsbruk Rutegående båter og ferger har vært en sentral del av norsk samferdsel gjennom historien. I dag utgjør imidlertid kommersiell persontransport til sjøs bare en liten del av transport arbeidet. Derimot er det mange i Norge som har fritidsbåt hver tredje tilhører en husholdning som eier eller disponerer fritidsbåt. Best tilgang til fritidsbåt har de som bor i AustAgder, mens Oslo er området hvor færrest eier båt. Det vanligste er å bruke båten mellom og 3 dager i sommerhalvåret. 73 7 % 3 1 11 Liten båt u/motor 1 3 3 1 1 1 3 3 3 37 3 3 3 3 % 3 3 1 Andel båteiere etter bostedsfylke. Oslo Oppland Når det gjelder båtens betydning for friluftsliv og som fritidssyssel er bildet et helt annet. Hver tredje nordmann tilhører en husholdning som eier eller disponerer en eller annen type fritids- eller småbåt. Finansnæringen antar at det finnes ca. fritidsbåter over «jolle-størrelse» i Norge. Den vanligste båttypen er en liten motorbåt ( fot eller kortere), nesten tre av fire båteiere har slik båt. Bare 3 % har seilbåt, mens 11 % har stor motorbåt og 1 % en liten båt uten motor. Hedmark Hver tredje nordmann har en fritidsbåt Buskerud 1% % Østfold Akershus I alt Rogaland Tog og buss Sør-Tr.lag % Vestfold Nord-Tr.lag Fly Drøyt halvparten av de bosatte i Aust-Agder eier eller har tilgang på båt. De fire neste «båttette» fylkene er Sogn og Fjordane, Nordland, Hordaland og Vest-Agder. De som kommer nederst på lista er bosatte i Oslo, Hedmark og Oppland, der i overkant av % bor i en husholdning som eier eller disponerer småbåt/fritidsbåt. Store befolkningskonsentrasjoner rundt Oslofjorden gjør imidlertid at ca. 3 % av alle småbåter i landet finnes i indre del av Oslofjorden. Finnmark % Troms 3 7 Hordaland Ferge Seilbåt Halvparten av bosatte i Aust-Agder har fritidsbåt Vest-Agder % S& F Andel 31 Nordland Antall reiser (i ) Bil Stor motorbåt Fordeling av type fritidsbåt., prosent Aust-Agder Reiseomfang og transportmiddelfordeling på nordmenns reiser til utlandet. Liten motorbåt M& R Sjøtransportens andel av innenlands persontransportarbeid utgjorde 1,1 % i. Denne andelen har vært nedadgående en svært lang periode. I skjedde % av persontransportarbeidet med rutegående båt eller ferge. Sjøtransport har større betydning på reiser til og fra utlandet. I foretok nordmenn 3,7 millioner reiser med rutebåt og ferge til/fra utlandet, det vil si knapt % av det totale antall utenlandsreiser. Ferge/båt er spesielt viktig som transportmiddel på reiser til Danmark og Tyskland. Henholdsvis 1 og % av nordmenns reiser til disse landene går sjøveien. Telemark Rutegående sjøtransport
Mange seilbåteiere bor i Oslo-området Seilbåt er populært i Oslofjorden nesten % av seilbåteierne bor i Oslo eller en omliggende kommune (Akershus samt noen kommuner i Østfold og Buskerud). For de andre båttypene er omtrent hver tredje båteier bosatt på tettsteder utenfor byene og i spredtbygde strøk. Seilbåt Stor motorbåt Liten motorbåt 1 3 1 1 1 1 1 1 1 17 3 33 Oslo med omegn Berg./Trondh./Stava. m/omegn neste største byer Mindre byer sommerhalvåret. Det vanligste er 3 dager. Bare hver sjette båteier er ute mer enn 3 dager i løpet av sommeren. 3 3 % 1 Mer enn dager 13 3 3- dager -3 dager - dager Mindre enn dager 1 7 Liten båt u/motor 11 11 1 3 Resten av landet Antall dager båten brukes i sommerhalvåret., prosent % % % % % % Bosted for eiere av ulike typer båter., prosent Seilbåteiere har høyest inntekt Båteiere finnes i alle inntekstgrupper, men størrelsen følger inntekten til husholdningen, og aller høyest inntekt har seilbåteiere. 3 % av disse har husholdningsinntekt over 1 million kroner. % % % 7 % % % % 3 % % % % 1 1 1 7 3 1 1 17 1 1 1 1 1 1 7 1 1 1 13 Liten båt u/motor Liten motorbåt Stor motorbåt Seilbåt 1 + - -7 - -3 < Husholdsinntekt i NOK blant eiere av ulike typer båter., prosent Seilbåt for familier med barn Seiling er en familiesyssel mer enn halvparten av de som har seilbåt tilhører en barnefamilie. Dette er omtrent prosentpoeng mer enn blant dem som har motorbåt. Det er ingen forskjell i familietilhørighet om man har stor eller liten motorbåt. % % % 7 % % % % 3 % % % % 11 13 3 1 Liten båt u/motor 33 33 1 1 Liten motorbåt Stor motorbåt 7 Seilbåt Familietilhørighet blant eiere av ulike typer båter., prosent Flere voksne Par med barn Par uten barn Enslig Vanligst å bruke båten 3 dager i sesongen Bruken av fritidsbåter er forholdsvis beskjeden omtrent halvparten av båteierne bruker båten mindre enn ti dager i løpet av Store motorbåter har flest bruksdøgn. Drøyt en tredel av dem som har slik båt bruker den mer enn 3 dager i løpet av sommeren. Bare hver fjerde seilbåteier har tilsvarende bruksfrekvens. Mer enn % av de med seilbåt bruker den mindre enn fem dager. Det samme gjelder for de med liten motorbåt. % % % 7 % % % % 3 % % % % 7 Liten båt u/motor 3 3 Liten motorbåt 1 1 3 Stor motorbåt 1 13 1 Seilbåt Mindre enn dager - dager -3 dager Bruk av båten i sommerhalvåret etter båttype., prosent Mer enn 3 dager Bosatte i Vest-Agder bruker båten oftest Det er store regionale forskjeller i bruken. Omtrent hver femte som bor i Agder-fylkene, Østfold og Vestfold, Rogaland, samt Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag bruker båten minst 3 dager i løpet av sommerhalvåret. I de andre fylkene er bruken mindre. De som bruker båten minst bor i innlandsfylkene Oppland og Hedmark. I disse to fylkene er det mange som har mindre båter uten motor. 1 % 1 1 1 1 1 17 1 1 1 1 1 Vest-Agder Rogaland Nord-Tr.lag M & R Østfold Vestfold Aust-Agder Hordaland Telemark Buskerud Sør-Tr.lag Akershus Finnmark S & F Oslo Nordland Andel som bruker båten mer enn 3 dager i sommerhalvåret etter fylke. Kilder: De nasjonale reisevaneundersøkelsene Transportytelser (TØI) Troms Hedmark Oppland
Faktaark Reisevaneundersøkelsen NASJONAL TRANSPORTPLAN 1 3 Reisevaner blant unge Unge i alderen 1 år har endret reiseatferden sin betydelig de senere årene. Mindre bilbruk og flere reiser til fots har ført til mer miljøvennlig reiseaktivitet i det daglige. På den annen side har flyreiser blant de yngre økt mer enn i resten av befolkningen. Reduserte førerkortandeler og biltilgang Førerkortandelen i den yngre delen av befolkningen har falt. I aldersgruppen 1 år har 7 % nå førerkort, mens % av de mellom og år har «lappen». Det har også vært en markant nedgang i andelen som oppgir at de alltid har tilgang til bil, dvs at de disponerer bil hele døgnet. I 1 var denne andelen %, mens 3 % av de mellom 1 og år hadde tilsvarende tilgang til bil i og bare % i. Tilgangen er vesentlig høyere i det eldste alderssegmentet. % % % 7 % % % % 3 % % % % 3 % % 3 % 1- år - år % 7 % % 73 % 73 % 73 % 7 % 1 1 1 Andel av befolkningen 1 år som har førerkort. 1 På 1-tallet sank førerkortandelen både blant kvinner og menn. De siste årene har andelen med førerkort holdt seg stabil blant kvinnene, mens den har fortsatt å synke blant menn. I disse aldersgruppene er det nå like mange kvinner som menn som har førerkort, mens andelen tidligere har ligget høyere blant menn. Andel av befolkningen 1 år som har førerkort etter kjønn. 1 1 1 1 Menn % % % 1 % 77 % Kvinner % % 77 % 77 % 7 % I alt % % 1 % 7 % 77 % Bedret kollektivtilbud, men færre disponerer sykkel Flere unge har god tilgang til kollektive transportmidler. I oppga 3 % at de hadde svært god tilgang til buss/trikk/t-bane, dvs at det er minst avganger per time og under 1 km til holdeplassen. I 1 hadde bare hver femte person mellom 1 og år et tilsvarende godt tilbud. Utviklingen skyldes både at tilbudet blir bedre og at flere bor i områder med god kollektivtilgang. Det er færre som har tilgang til sykkel nå, og dette gjelder i begge aldersgruppene. Nesten 3 % har ikke tilgang til sykkel. % 7 % % % % 3 % % % % 1- år - år 7 % % % % % % 7 % % % % 1 1 1 Drøyt hver tiende person i aldersgruppen 1 år eier/ disponerer moped/mc. Andelen har holdt seg forholdsvis stabil siden 1, men de siste årene har tilgangen økt noe i den yngste aldersgruppen (1 år). Tilgang til MC/moped, sykkel og kollektivtransport blant personer i alderen 1 år. 1, prosent 1 1 1 Svært god kollektivtilgang % % % 3 % 3 % Eier/disponerer sykkel 7 % % 7 % 71 % 71 % Eier/disponerer MC/moped 11 % % % % 1 % Andel av befolkningen 1 år som alltid har tilgang til bil. 1
Mer gange og redusert bilbruk I gjennomsnitt foretar de unge 3, (1 år) og 3, ( år) reiser per dag, mens snittet i befolkningen er 3,3 reiser. Samlet daglig reiselengde for unge ligger på 3 km, og drøyt minutter brukes hver dag på å reise. Bil er det mest brukte transportmiddelet, men andelen bilreiser er redusert betydelig. Mens ca. 7 % av de daglige reisene ble foretatt med bil i 1, er andelen nå %. Fra til sank bilandelen med hele 7 prosentpoeng. Det har blitt mer populært å gå, knapt hver tredje reise foregår til fots, mens sykkelandelen holder seg stabil (ca. % over året). Bedre tilgang til kollektivtransport har bidratt til at kollektivandelen har økt markant. % % % 7 % % % % 3 % % % % % 17 % 1 % 3 % 3 % 3 % 3 % % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % % % 7 % % % 1 % % 1 % % 7 % 3 % 1 1 1 Kollektivt Bilpassasjer Bilfører Sykkel Til fots Transportmiddelbruk på daglige reiser blant personer 1 år. 1 % % % 7 % % % % 3 % % % % 7 % % % % 1 % % % % % % % % 1 % 3 % % % % % % % 1 % 1 % % % % 1 1 1 Kollektivt Bilpassasjer Bilfører Sykkel Til fots Transportmiddelbruk på daglige reiser blant personer år. 1 Som i befolkningen for øvrig er bilbruken høyere blant unge menn enn blant unge kvinner, henholdsvis og %. Kvinner går oftere og er hyppigere brukere av kollektivtransport. Sykkelbruken er lav hos begge. mellom 1 og år minst én reise til fots. I 1 var andelen 3 % og i 3 %. I gjennomsnitt gikk denne aldersgruppen 1,7 km per dag i, mens gjennomsnittet i befolkningen var 1, km. Andelen som sykler i løpet av en dag i sommerhalvåret er uendret i perioden, ca. %. De eldste ( år) sykler lengre enn de yngste (henholdsvis 1, og, km daglig). % % % 3 % 3 % % % 1 % % % % 3 % % 13 % 13 % 3 % % 3 % % % % 1 1 1 Gange Sykkel (sommer) Andel av befolkningen 1 år som går/sykler på en gitt dag. 1 % % % 3 % 3 % % % 1 % % % % % % % 11 % 31 % 3 % % % % 11 % 1 1 1 Gange Sykkel (sommer) Andel av befolkningen år som går/sykler på en gitt dag. 1 Kraftig økning i flyreiser Flytrafikken til utlandet har vokst sterkt de siste årene, og størst har veksten vært i de yngre aldergruppene. Personer i alderen 1 år foretok mer enn seks ganger så mange flyreiser i som i 1. 13 % av nordmenns utenlandsreiser med rutefly foretas nå av unge i alderen 1 år ( % for år siden) og 3 % av personer mellom og år (1 % for år siden). Fra 1 økte flytrafikken i den yngste aldersgruppen med 1, % per år. For de mellom og år økte den med 7, %, mens den samlede veksten i hele befolkningen var, % per år. Menn og kvinners transportmiddelbruk på daglige reiser. 1 år, Menn Kvinner I alt Til fots 7 % 31 % % Sykkel % % % Bilfører % 31 % 3 % Bilpassasjer % 1 % 1 % Kollektivt 1 % % 17 % I alt % % % 7 3 3 1-7 3 1 1 1 17 1 1 13 1 1- år - år Befolkningen Drøyt % går daglig Yngre aldersgrupper går mer enn tidligere. Veksten har vært spesielt sterk de senere årene. På en gitt dag i foretok drøyt % av de Vekst i antall reiser rutefly til/fra Norge i ulike aldersgrupper (1=). Kilde: Avinor Kilder: De nasjonale reisevaneundersøkelsene Avinors reisevaneundersøkelser på fly
Barn og ungdom prosent av norske barn går til skolen, men blant 1 klassingene er andelen lavere og så mange som prosent av disse blir kjørt i bil. Siden 17 har andelen av de minst barna som kjøres i bil økt, mens de eldste barna faktisk har økt sin bruk av sykkel. Sykkelbruken blant ungdom har vært stabil gjennom hele tallet, mens den har økt noe for den øvrige befolkningen. Barns skolereiser færre går enn på 17-tallet Det er en klar sammenheng mellom alder og reisemåte til skolen. Andelen som blir kjørt i bil faller gradvis fra prosent hos 1. klassingene til 1 prosent hos. klassingene, og deretter er denne andelen relativt stabil. Ser vi på andelen som går og sykler, så stiger denne gradvis fra 1. klasse til. klasse, for så å flate ut. Samtidig ser vi at fra. klasse blir mange av gangturene erstattet av sykkel. Andelen som reiser kollektivt er relativt stabil, bortsett fra for 1. klassingene, som har en noe høyere andel kollektivreisende (skoleskyssgrensen for disse er km, mot km for de eldre barna). I gjennomsnitt er % av alle skolereiser for disse barna til fots, mens % er med bil. % % % 7 % % % % 3 % % % % 37 3 1 3 Reisemåte til skolen etter alder. TØI rapport / 3 1 1 1 13 år 7 år år år år 11 år 1 år 1 31 3 1 33 3 13 3 Bil Kollektivt Sykkel Til fots Ser vi på de minste barna har det vært en reduksjon i andelen som går eller sykler, og en økning i bilkjøring fra 17 og frem til i dag. Samtidig ser vi at det er færre barn som reiser med buss. For de eldre barna er ikke bildet så tydelig. Også blant disse barna er det færre som går, men mange av disse har begynt å sykle i stedet, slik at sykkelandelen faktisk har økt i denne aldersgruppen. Andelen som blir kjørt i bil har økt, men ikke så mye som for de mindre barna. Siden har barns reiser til skolen ikke blitt systematisk studert på nasjonal basis, men de lokale studiene som har vært gjennomført tyder på at det ikke har vært noen store endringer (TØIrapport 113/). % % % 7 % % % % 3 % % % % 1 7 1 1 1 1 1 Reisemåte i 17 og i for hele landet for noen utvalgte klassetrinn. TØIrapport 113/ 33 3 17 / 17 / 1-3. klasse (7 - år) 3. klasse ( år) -.. klasse klasse (11 år) (-1 år) Andre Bil Kollektivt Sykkel Til fots
Barns fritidsreiser Barns reiser på fritiden har i mindre grad enn skolereiser blitt kartlagt. I en nasjonal reisevaneundersøkelse blant barn ble det i spurt om avstand til en rekke organisert fritidsaktiviteter. Flesteparten av disse ligger lenger unna fra hjemmet enn 3 km. Det er altså betydelig lenger til slike aktiviteter enn til skolen. Ungdoms tilgang til transportressurser Data om ungdommers reiser og transportresurser er hentet fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene. Andelen som har sykkel er stabilt høy. På -tallet hadde om lag en tredjedel av ungdommene (-17 år) tilgang til moped. Denne andelen falt til 17 prosent i 1, for så gradvis å stige igjen, slik at det i igjen er om lag en tredjedel som har moped. % % % 7 % % % % 3 % % % 1 3 3 1 3 33 3 17 1 11 + 3 km -, km 1-1, km < 1 km Transportressurser hos ungdom. RVU 1 til Sykkel 1 1 1 13-1 år 7-17 år 7 Moped -17 år 3 3 17 3 3 Har svært godt eller godt kollektivtilbud 13-1 år 3 3 % 1 Musikk Sport Fritidsklubb Andre aktiviteter Skole -17 år 3 3 3 7 Avstand til fritidsaktiviteter og til skolen.. TØI rapport / De lange avstandene til fritidsaktiviteter innebærer også at flere av dem blir foretatt med bil. Så mange som 7 prosent av barna oppgir at de blir kjørt i bil til sports- og idrettsaktiviteter, som var den klart vanligste aktivitetstypen. Andelen som går er betydelig lavere enn for skolereisene, mens andelen som sykler ikke er så forskjellig. Det er svært får slike reiser som blir foretatt med kollektivtransport. % % % 7 % % % % 3 % % % % 3 7 1 1 3 73 Musikk Sport Fritidsklubb Andre aktiviteter Skole Bil Kollektivt Sykkel Til fots Reisemåte til fritidsaktiviteter og til skolen.. TØI rapport /