Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015

Transkript

1 Rapport 1/01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Grenland 01/1

2

3 Reisevaner i Grenland 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble gjennomført fra august 01 til september 01. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser for befolkningen i hele landet, og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke planleggingsformål. Hoveddelen av RVU 01/1 er finansiert av Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Statens vegvesen Region sør, Buskerud fylkeskommune, kommunene Ringerike og Hole, Buskerudby-samarbeidet, Vestfold fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har vært med på å bestille og finansiere tilleggsutvalg for kommunene som inngår i byregionene i Region sør: Buskerudbyen, Ringeriksregionen, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. I denne rapporten presenteres resultater fra tilleggsutvalget i Grenland. I tillegg til denne rapporten er det laget tilsvarende rapporter for hver av de andre byregionene i Region sør, samt en egen rapport med resultater for hele Region sør, med hensikt å sammenligne de seks byområdene som inngår i regionen. Rapportene er bestilt og finansiert av Samfunnseksjonen i Statens vegvesen Region sør. Maria Broomé Rustad og Kristina Ellwood har vært kontaktpersoner hos Statens vegvesen Region sør, og Kjell Tore Haustveit har vært kontaktperson hos Telemark fylkeskommune. Fra Urbanet Analyse har Ingunn Ellis vært prosjektleder. Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson har vært prosjektmedarbeidere. Gunnar Berglund i Asplan Viak har laget alle kart. Katrine Kjørstad har vært kvalitetssikrer. Oslo, 11. august 01 Katrine Kjørstad Bård Norheim Urbanet Analyse rapport 1/01

4

5 Reisevaner i Grenland 01/1 Innhold Sammendrag... i Tilgang til transportressurser... i Reiseomfang og transportmiddelbruk... ii Reiseformål... iii 1 Innledning Bakgrunn for og formål med denne rapporten Temaer som inngår i RVU-undersøkelsen Hva er en reise? Geografisk avgrensning... Gjennomføring og metode....1 Utvalg.... Intervjuopplegg.... Svarprosent.... Frafall og vekting.... Stedfesting.... Feilmarginer.... Bivariate vs. isolerte sammenhenger... Tilgang til transportressurser....1 Førerkort og tilgang til bil.... Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted Tilgang til kollektivtransport Tilgang til sykkel og MC/moped... Reiseomfang og reisemønster....1 Reiseomfang på daglige reiser.... Når foregår reisene?.... Hvor går reisene?... Transportmiddelbruk....1 Transportmiddelfordeling.... Reiselengde og tidsbruk.... Reisetidspunkt fordelt etter transportmiddel Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen... Reiseformål og transportmiddelbruk....1 Oversikt over reiseformål.... Arbeidsreiser.... Skolereiser.... Tjenestereiser Handle- og servicereiser Følge- og omsorgsreiser.... Besøksreiser.... Øvrige fritidsreiser... Referanseliste... Urbanet Analyse rapport 1/01

6 Reisevaner i Grenland 01/1 Urbanet Analyse rapport 1/01

7 Reisevaner i Grenland 01/1 Sammendrag Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble gjennomført fra august 01 til september 01, og er den syvende i rekken. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser for befolkningen i hele landet, og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke planleggingsformål. Som i 00 og 00 er det trukket et omfattende tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør, noe som gir grunnlag for å kartlegge reisevaner på et lavere geografisk nivå. I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgangen til transportressurser til befolkningen i Grenland, dvs. kommunene Porsgrunn, Skien, Siljan og Bamble. Tilgang til transportressurser Befolkningens tilgang til bil har økt I 01/1 har % av den voksne befolkningen i Grenland førerkort for bil. Førerkortandelen var stabil på % fra 00 til 00 men gikk opp prosentpoeng i 01/1. Andelen av befolkningen som bor i en husholdning uten tilgang til minst én bil er på %, og hver husholdning har gjennomsnitt tilgang til 1, biler. Andel med førerkort og tilgang til bil er lavere i sentrumsnære områder enn i områder utenfor sentrum. For eksempel bor 1 % av befolkningen i Skien og Porsgrunn sentrum i en husholdning uten tilgang til bil, mot - % utenfor sentrumsområdene. Et flertall har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver % av de yrkesaktive i Grenland har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. Hvor arbeidsplassen er lokalisert har stor betydning for om man har gratis tilgang til parkering eller ikke. % av de som har arbeidsplass i Skien sentrum, og % av de som har arbeidsplass i Porsgrunn sentrum har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver - mot % i Grenland utenfor bybåndet. Svært god tilgang til kollektivtransport i bybåndet Tilgang til kollektivtransport er en funksjon av avstand til holdeplass og avgangsfrekvens. % av befolkningen i Grenland bor innenfor 00 meter fra en holdeplass for kollektivtransport. % har et kollektivtilbud med avganger minst fire ganger i timen. Tilgang til kollektivtransport er bedre i Skien og Porsgrunn sentrum enn i resten av Grenland. Urbanet Analyse rapport 1/01 i

8 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Reiseomfang og transportmiddelbruk En gjennomsnittsreise i Grenland er 11, kilometer lang En gjennomsnittsreise i Grenland er 11, kilometer lang og varer i minutter. Dette er en økning i reiselengde fra 00, men på samme nivå som i 00. I 00 var gjennomsnittlig reiselengde på, km og i 00 var en gjennomsnittlig reise på 11, kilometer. Gjennomsnittlig antall reiser per person i Grenland er stabilt. Befolkningen i Grenland foretar i snitt, reiser per dag i 01/1. I 00 ble det foretatt i snitt, reiser og i 00 ble det foretatt, reiser. Litt høyere bilførerandel i 01/1 enn i 00 Til sammen utgjør bilreisene % av alle de daglige reisene i 01/1 % som bilfører og % som bilpassasjer. 1 % av reisene er gangturer, % er sykkelturer, og % er kollektivreiser. Utviklingen er stabil fra 00 derom man ser bilførerreisene og bilpassasjerreisene under ett. Andelen bilførerreiser har imidlertid økt noe i perioden, og andelen passasjerreiser har gått tilsvarende ned. Lavere bilandel i sentrum enn i resten av kommunen Bosatte i Skien og Porsgrunn sentrum bruker bilen mindre enn de som bor i resten av Grenland. Bosatte i Skien sentrum har en bilførerandel på %, og bosatte i Porsgrunn sentrum har en bilførerandel på 0 %. Bilførerandelen i områder utenfor sentrumsområdene i Grenland ligger på mellom 1- %. I Skien sentrum er % av de daglige reisene gangturer. Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/ Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers % % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet 11 Figur S1: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent /1. ii Urbanet Analyse rapport 1/01

9 Reisevaner i Grenland 01/1 Bilreiser utgjør % av transportarbeidet Selv om gangturene er mange, er de også korte. Gangturer utgjør derfor kun % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Sykkelreiser utgjør %, kollektivreisene utgjør %, bilførerreiser utgjør %, mens bilpassasjerreiser utgjør 1 % av transportarbeidet målt i antall kilometer. Reiseformål 1 av reiser er en handle-/servicereise Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, med %. 0 % av reisene er arbeidsreiser, % er skolereiser, % er tjenestereiser, % er følge- og omsorgsreiser, 1 % er besøksreiser, 0 % er øvrige fritidsreiser, og % er reiser til annet formål. av følge- og omsorgsreiser gjennomføres med bil % av alle følge- og omsorgsreisene i Grenland er en reise som bilfører. De fleste arbeidsreisene, tjenestereisene, handle-/servicereisene og besøksreisene gjennomføres også med bil. Bare 1 % av skolereisene gjennomføres som bilfører, mens 0 % gjennomføres til fots, % med sykkel, og % med kollektivtransport. 1 av øvrige fritidsreiser gjennomføres til fots. Arbeid Skole Tjeneste 1 Handel 1 Følge/Omsorg 0 0 Besøk Øvrig fritid % % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur S: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål. Grenland. RVU 01/1. Urbanet Analyse rapport 1/01 iii

10

11 Reisevaner i Grenland 01/1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for og formål med denne rapporten Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) er den sjuende reisevaneundersøkelsen som er gjennomført i Norge. De seks foregående ble gjennomført i 1, 1, 1, 001, 00 og 00. Formålet med de nasjonale reisevaneundersøkelsene er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser, både dagliglivets korte reiser og lengre reiser som gjennomføres sjeldnere, samt bruk av alle typer transportmidler, inkludert gange. Transportøkonomisk institutt (TØI) har hatt det faglige ansvaret for alle disse undersøkelsene. Bakgrunnen for undersøkelsen og gjennomføring/metode er nærmere beskrevet i TØI-rapport 1/01 «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 nøkkelrapport» (Hjorthol m.fl. 01). På samme måte som for reisevaneundersøkelsen i 00 og 00 ble det i forbindelse med RVU 01/1 trukket et omfattende tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør. Dette gir grunnlag for å undersøke reisevaner på et lavere geografisk nivå. I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgang til transportmidler til befolkningen i Grenland, dvs. kommunene Porsgrunn, Skien, Siljan og Bamble. Det er også utarbeidet tilsvarende rapporter for de øvrige byregionene i Region sør: Ringeriksregionen, Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen, samt en rapport for hele Region sør (Ellis m.fl. 01a, Ellis m.fl. 01b, Ellis m.fl. 01c, Haugsbø m.fl. 01a, Haugsbø m.fl. 01b, Haugsbø m.fl. 01c, Haugsbø m.fl. 01d). I denne rapporten har vi analysert data fra reisevaneundersøkelsen 01/1 1, og sammenlignet resultatene med tilsvarende resultater fra RVU 00 og 00. I sammenligningen har vi basert oss på resultater fra TØI-rapport 11/01: «Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 00» (Brechan og Vågane 01), og har ikke gjort egne analyser av RVU 00 og RVU 00. I tillegg til denne rapporten er det utarbeidet et Excel-vedlegg med alle tabellgrunnlag som ligger til grunn for analysene. 1 Undersøkelsen er finansiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, samt regionale myndigheter. Data er samlet inn av TNS Gallup og data i anonymisert form er stilt til disposisjon av Transportøkonomisk institutt. Verken Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor eller TØI er ansvarlige for analysen av dataene, eller de tolkninger som er gjort her. Datasettet som er benyttet i analysene er datert Eventuelle endringer i RVU-data etter dette tidspunktet er ikke fanget opp i analysene. Urbanet Analyse rapport 1/01 1

12 Reisevaner i Grenland 01/1 1. Temaer som inngår i RVU-undersøkelsen I reisevaneundersøkelsene innhentes bakgrunnsopplysninger om intervjupersonen og husholdningen vedkommende tilhører, tilgang til transportressurser som førerkort og bil, parkering og tilgang til kollektivtransportsystemet, i tillegg til kartlegging av reiseaktivitet. Når det gjelder reiser spørres det om hvilke reiser man har foretatt på en gitt registreringsdag, samt lengre reiser som er foretatt siste måned. 1. Hva er en reise? Daglige versus lange reiser Begrepet daglige reiser dekker alle reiser en person har foretatt i løpet av en konkret dag, både korte daglige reiser og lengre reiser som foretas sjeldent. Med lange reiser menes alle reiser som er mil eller lengre, samt alle reiser til/fra utlandet uavhengig av reiselengde. Hvordan man definerer reiseformål Reisene avgrenses og defineres ut fra formålet på bestemmelsesstedet. Når man har kommet fram til stedet for formålet med reisen, avsluttes reisen. For eksempel er en reise til butikken en handlereise, en reise til arbeid er en arbeidsreise osv. Reiser som ender i eget hjem defineres ut fra formålet på foregående reise. En reise fra arbeidet og hjem er en arbeidsreise, mens en reise hjem fra et besøk hos en venn er en besøksreise. Figuren nedenfor viser et eksempel på en reise en tilfeldig person har gjennomført i løpet av registreringsdagen. Første reise er hjemmefra til barnehagen for å levere barn. Dette defineres derfor som en følge- og omsorgsreise. Deretter reiser vedkommende fra barnehagen til arbeid, en reise som defineres som en arbeidsreise. Etter arbeidsdagens slutt reiser vedkommende innom butikken på vei hjem. Reisen fra arbeid til butikken defineres som en innkjøpsreise, og det gjør også reisen fra butikken og hjem. På ettermiddagen foretar denne personen et besøk til sine foreldre, som genererer to besøksreiser. Denne måten å registrere reiser og reiseformål på fører til en viss underrepresentasjon av arbeidsreiser, og en viss overrepresentasjon av innkjøps- og omsorgsreiser. For fullstendig spørreskjema, se Hjorthol m.fl. 01. Urbanet Analyse rapport 1/01

13 Reisevaner i Grenland 01/1 Figur 1.1: Definisjon av reiser. Kilde: Hjorthol m.fl Geografisk avgrensning Region sør omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Tilleggsutvalgene til RVU01/1 er bare trukket fra byregionene i Region sør, dvs. Ringeriksregionen, Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. Derfor er det bare i disse byregionene vi kan vise egne nøkkeltall. Soneinndeling i Grenland I denne rapporten presenteres nøkkeltall for Grenland, og ulike soner innenfor dette byområdet. Når vi har delt byområdene inn i ulike soner har vi i hovedsak forholdt oss til kommunegrensene. Sonene er inndelt slik at det i hver sone er, med enkelte unntak, minst 00 intervju. Der det er for få intervju i kommunene har vi valgt å slå to-tre kommuner sammen. For en del kommuner har vi skilt ut et sentrumsområde. Denne soneinndelingen er gjort i samråd med representanter for det aktuelle byområdet. Tabellen og kartet viser inndelingen av Grenland, samt antall respondenter i hver sone i RVU 01/1, 00 og 00. Den gjeldende sonestrukturen sammenfaller ikke med den som ble brukt i TØI-rapport 11/01, og det er derfor ikke mulig å presentere tidsserier for sonene på det laveste geografiske nivået. Det presenteres tidsserier på byområde- og kommunenivå. Siljan kommune var ikke inkludert i analysene i TØI-rapport 11/01. Dette vil påvirke resultatene for Grenland totalt i noen grad, men Siljan kommune utgjør kun to prosent av hele utvalget i Grenland når resultatene vektes - slik at utslagene ikke er så store. Det blir ikke presentert tidsseriedata for denne kommunen. Ikke alle respondenter har informasjon om grunnkrets, slik at det ikke nødvendigvis er helt samsvar mellom antall respondenter i en kommune og antall respondenter i de sonene som inngår i kommunen. Urbanet Analyse rapport 1/01

14 Reisevaner i Grenland 01/1 Tabell 1.1: Soner i Grenland, samt antall respondenter i de ulike sonene. RVU 01/1, RVU 00 og RVU 00. Sone Antall respondenter i RVU 01/1 Antall respondenter i RVU 00 Antall respondenter i RVU 00 Grenland 11 1 Porsgrunn kommune 0 Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet - - Skien kommune Skien sentrum Skien i bybåndet Siljan kommune Bamble kommune Bamble i bybåndet - - Grenland ellers - - Figur 1.: Oversikt over soneinndelingen i Grenland. RVU 01/1. Urbanet Analyse rapport 1/01

15 Reisevaner i Grenland 01/1 Gjennomføring og metode.1 Utvalg Populasjonen i reisevaneundersøkelsene er bosatte i Norge som er 1 år eller eldre. Det er ingen øvre aldersgrense, men institusjonsbeboere er utelatt. Utvalget er trukket fra det sentrale folkeregisteret. Det samme ble gjort i 00, 00 og 001. For å unngå frafall på grunn av flytting, dødsfall etc., er det gjort uttrekk kvartalsvis. RVU 01/1 er den største nasjonale reisevaneundersøkelsen som er gjennomført, og det er foretatt intervju med om lag 1 00 personer på landsbasis. Av disse inngår om lag 000 i basisutvalget, og de resterende inngår i tilleggsutvalgene som er finansiert av Statens vegvesen og regionale myndigheter. I området som inngår i Region sør ble det foretatt til sammen 1 intervjuer, med både basisutvalg og tilleggsutvalg i RVU 01/1.. Intervjuopplegg Datainnsamlingen for RVU 01/1 ble gjennomført som telefonintervju. Tilsvarende metode ble brukt i de fem foregående reisevaneundersøkelsene, mens man i RVU 1 gjennomførte personlige intervju. TØI har hatt det faglige ansvaret for alle de gjennomførte undersøkelsene. Det har vært ulike firmaer som har gjennomført datainnsamlingen, og i 01/1 var det TNS Gallup som sto for datainnsamlingen. Intervjuopplegget er som følger: 1. Alle personene i utvalget får først tilsendt et brev med en kort orientering om at de er trukket ut til å delta i reisevaneundersøkelsen. Brevet beskriver kort formålet med undersøkelsen og oppgir en dato for rapportering av reiser (dvs. registreringsdagen). Med brevet følger også en «dagbok» hvor man kan registrere sine reiser den utvalgte dagen, og eventuelle lange reiser man har foretatt i løpet av den siste måneden.. Et par dager etter mottak av introduksjonsbrevet blir man ringt opp av TNS Gallup for en motivasjonssamtale og materiellsjekk, samt for å avtale registreringsdag (hovedsakelig dagen oppgitt i introduksjonsbrevet).. En kort stund etter avtalt registreringsdag blir man ringt opp igjen for å svare på selve undersøkelsen. Reiseaktiviteten viser klare årstidsvariasjoner, både når det gjelder omfang, transportmiddelbruk og reiseformål. For å fange opp disse variasjonene, spres datainnsamlingen til reisevaneundersøkelsene over hele året. Det intervjues hver dag med Tidligere ble det brukt litt varierende utvalgsprosedyrer. Urbanet Analyse rapport 1/01

16 Reisevaner i Grenland 01/1 unntak av spesielle høytids- og helligdager. Intervjuarbeidet startet ultimo august 01, og ble avsluttet ultimo september 01.. Svarprosent Svarprosenten i RVU 01/1 er på 0 %. Vel to tredeler av frafallet skyldes problemer med å oppnå kontakt med intervjupersonene og andre tekniske problemer, mens en tredel skyldes at personen ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Svarprosenten for RVU 01/1 er vesentlig lavere enn for de tidligere reisevaneundersøkelsene. Årsaken til dette er synkende svarvillighet i befolkningen, kombinert med at det er vanskeligere å oppnå kontakt. Alle intervjuundersøkelser opplever tilsvarende nedgang.. Frafall og vekting Fordi datamaterialet består av et nasjonalt utvalg supplert med regionale tilleggsutvalg, må det vektes for å korrigere for ulik trekksannsynlighet i ulike områder. I tillegg er datamaterialet vektet etter sesong, alder og ukedag. Det er TØI som har hatt ansvaret for vektingen. Ved vekting etter geografi, er det valgt å dele landet inn i soner med minst intervjuer (noen mindre avvik forekommer). Sonene består av kommuner eller deler av fylker som har tilnærmet like utvalgsprosenter. I størst mulig grad er store kommuner definert som egne soner. Kommunene Oslo, Bergen og Trondheim er delt i henholdsvis fire, tre og fire soner basert på bydeler (gruppert etter samme kriterier som gruppering av kommuner). Vekting etter sesong, alder og ukedag har foregått som justeringer innenfor de geografiske vektingssonene.. Stedfesting Fra og med RVU 001 har start- og endepunkt for reisene, bosteder og arbeidsplasser (gjelder for personer med fast oppmøtested) vært stedfestet til grunnkrets. Stedfesting gir bedre grunnlag for utvikling av transportmodeller, muliggjør mer detaljerte geografiske analyser av reisevanene, og gjør det mulig å koble til informasjon om stedene der reisene har foregått. Metodene for stedfesting har vært under stadig forbedring. Til RVU 01/1 er det under intervjuet brukt et avansert system basert på en integrasjon av adresseregister, stedsnavnregister, bedriftsregister, butikkregister, holdeplassregister og et interaktivt digitalt kartsystem. Systemet er utviklet for RVU av Nordeca AS i samarbeid med TNS Gallup. TØI har kvalitetssikret resultatene. En stor andel av materialet tilfredsstiller kravet om entydig stedfesting det vil si at reise, bosted eller arbeidsplass med høy grad av sikkerhet er knyttet til riktig grunnkrets. Om lag prosent av bostedene og 0 prosent av arbeidsplassene er For å utligne sesongmessig underdekning, ble det gjennomført noen ekstra intervjuer i Finnmark januar 01. Urbanet Analyse rapport 1/01

17 Reisevaner i Grenland 01/1 entydig stedfestet. For reisene er andelene henholdsvis prosent i startpunkt, prosent i endepunkt, og prosent i både start- og endepunkt. Andelene gjelder for reisepunkt i Norge.. Feilmarginer Resultater som bygger på opplysninger om et utvalg av befolkningen, vil alltid være heftet med usikkerhet, og må tolkes innenfor en viss grad av feilmargin. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket. Usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 0. Hvis individene er trukket med en på forhånd kjent sannsynlighet, er det mulig å beregne hvor stor denne feilmarginen er. I tabellen nedenfor har vi laget noen eksempler på størrelsen til feilmarginene med varierende utvalgsstørrelse, og med et konfidensintervall på %. Tabell.1: Feilmarginer ved ulike utvalgsstørrelser og observerte andeler. Signifikansnivå på 0,0. Antall observasjoner Resultatet i utvalget (prosent) /0 0/0 0/0 0,,0, 00,,, 00,,, 00,,0, 00 1,,, , 1, 1, Dersom utvalgsstørrelsen er på personer, og 0 % av disse har førerkort for bil, vil feilmarginene være på +/- 1, prosentpoeng, og den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet,1 1, %. Men hvis man har et utvalg på bare 00 personer med samme svarfordeling, må dette resultatet tolkes innenfor en feilmargin på +/-, prosentpoeng. På bakgrunn av resultatet kan vi si at den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet,, %. Feilmarginene er med andre ord store. Når vi presenterer resultater for en del soner i Grenland er det heftet feilmarginer av denne størrelsesorden til resultatene. Det vil si at det må være store forskjeller mellom to soner eller to undersøkelsesår, for at vi kan konkludere med at det er en reell forskjell. Figuren nedenfor viser en situasjon hvor det i et år er % med førerkort for bil, og i et annet år er 0 % med førerkort for bil. De sorte linjene viser feilmarginene, dvs. hvilket intervall resultatene må tolkes innenfor. I en sone med 00 svar, ser vi at linjene overlapper hverandre. Resultatene er derfor ikke signifikant forskjellig fra hverandre. Med svar overlapper ikke linjene, og resultatene er signifikant forskjellige. Urbanet Analyse rapport 1/01

18 Reisevaner i Grenland 01/1 Figur.1: Illustrasjon av feilmarginer.. Bivariate vs. isolerte sammenhenger I en del steder i rapporten beskriver vi forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen (slik som kjønn, alder utdanning mv.) når det gjelder reiseatferd og transportmiddelbruk. Forskjellene som gjengis er kun bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte årsakssammenhengene. For eksempel: Hvis det er slik at kvinner reiser mer med kollektivtransport enn menn og at personer uten tilgang til bil reiser mer med kollektivtransport enn personer med tilgang til bil, så kan det være slik at kvinner reiser mer med kollektivtransport nettopp fordi de i mindre grad enn menn har tilgang til bil. Men det kan også være andre årsaker til at kvinner reiser mer med kollektivtransport enn menn, som for eksempel formål med reisen eller andre forhold. Poenget er at siden vi kun beskriver bivariate sammenhenger, kan vi ikke si noe om årsaken til at disse sammenhengene finnes. Urbanet Analyse rapport 1/01

19 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Tilgang til transportressurser Tilgang til transportressurser legger føringer på befolkningens valg av reisemåte. Hensikten med dette kapitlet er å gi oversikt over befolkningens tilgang til sentrale transportressurser: førerkort og bil, parkeringsdekning, tilgang til kollektivsystemet, sykkel og MC/moped..1 Førerkort og tilgang til bil Førerkortandelen har økt fra 00 til 01/1 Figur.1viser hvor stor prosentandel av den voksne befolkningen i Grenland som har førerkort for bil. Førerkortandelen var stabil fra 00 til 00, men har gått opp fra 00 til 01/1. I Grenland er det nå % av den voksne befolkningen som har førerkort for bil. Førerkortandelen er % i kommunene Porsgrunn, Skien og Siljan, og % i Bamble. Videre ser vi at andelen med førerkort er lavere i sentrumssonene av Porsgrunn og Skien, der den ligger på %. Det er en noe høyere førerkortandel blant menn, personer i aldersgruppene over år, yrkesaktive, personer med universitetsutdanning på år eller mer, og de med personinntekt på over Det er også en høyere førerkortandel blant personer med dårlig tilgang til kollektivtransport. Grenland 01/1 Grenland 00 Porsgrunn 00 Skien 00 Bamble 00 Porsgrunn sentrum Skien sentrum Bamble i bybåndet Prosent Figur.1: Prosentandel av personer 1 år og eldre med førerkort for bil, RVU 00-01/1. Urbanet Analyse rapport 1/01

20 Reisevaner i Grenland 01/1 Halvparten av husholdningene har nå tilgang til mer enn én bil Andelen av befolkningen i Grenland som bor i en husholdning uten tilgang til bil var på % i 00, økte til % i 00, og har deretter sunket til % igjen i 01/1. Disse forskjellene er statistisk signifikante, men det er ingen god forklaring på forskjellene. % bor i en husholdning med én bil, 0 % i en husholdning med to biler, og % bor i en husholdning med mer enn to biler. Gjennomsnittlig antall biler i husholdningen i Grenland har økt fra 1, i 00 til 1, i 01/1. I de tre kommunene det finnes tidsserier for; Porsgrunn, Skien og Bamble, har andelen som bor i en husholdning uten tilgang til bil gått ned fra 00 til 01/1, men er stabil når man strekker tidsserien tilbake til 00. Gjennomsnittlig antall biler i husholdningen har samtidig gått opp fra 00 til 01/1. I Skien og Porsgrunn er det om lag halvparten av befolkningen som har tilgang til to biler eller flere i sin husholdning, mens i Bamble er det 0 %. Sentrumsområdene i Skien og Porsgrunn skiller seg ut som soner med noe lavere biltilgang, sammenlignet med de resterende sonene i Grenland. I sentrum av begge byområdene er det 1 % av befolkningen som bor i en husholdning som ikke har tilgang til bil. Videre er gjennomsnittlig antall biler som husholdningen disponerer på henholdsvis 1, og 1, i Porsgrunn og Skien. Det er færrest som bor i en husstand uten tilgang til bil i Siljan kommune, med %. Samtidig er det i denne kommunen desidert flest med mer to biler eller flere i husholdningen (til sammen %). Bare 0, % av de spurte i Grenland oppgir at de eier eller disponerer bil med elektrisitet som drivstoff, og 0, % eier eller disponerer hybridbil. Det er en noe høyere andel som bor i en husholdning som ikke disponerer bil blant kvinner, personer i aldersgruppen - år, enslige, ikke-yrkesaktive, de med lavere utdanningsnivå, og de med lavere personinntekt. Det er også en høyere andel som bor i en husholdning som ikke disponerer bil blant personer som har svært god tilgang til kollektivtransport. Gjennomsnittlig antall biler er basert både på husholdninger med og uten bil. Urbanet Analyse rapport 1/01

21 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn 00 1 Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/1 1 Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers % % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ingen biler En bil To biler Tre biler eller flere Figur.: Antall biler i husholdningen prosentandel som bor i en husholdning som disponerer hhv. ingen, en, to, tre biler, eller flere. RVU 00-01/1. Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland 00 1, 1,1 1, Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn 00 Skien 01/1 Skien 00 Skien 00 1, 1, 1, 1,1 1, 1,1 Siljan 01/1 1,1 Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble 00 1, 1, 1, Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers 1, 1, 1, 1, 1, 1,0-0,0 0,0 0,0 0,0 1,00 1,0 1,0 1,0 1,0,00 Figur.: Gjennomsnittlig antall biler husholdningen disponerer, RVU 00-01/1. Urbanet Analyse rapport 1/01 11

22 Reisevaner i Grenland 01/1 Forskjellene innad i byregionen kan også illustreres i kart. Kartet nedenfor viser befolkningens tilgang til bil i ulike områder i Grenland. I kartillustrasjonene har vi tatt utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå for å få fram nyanser som ikke kommer fram i den relativt grove soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo færre bor i en husholdning med tilgang til bil. I områder som er skravert i gult er biltilgangen lik gjennomsnittet for hele Region sør, mens områder i brunt har en høyere andel husholdninger med tilgang til bil. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Vi ser tydelig at biltilgangen er lavere i sentrumsområdene enn i mer perifere områder. Dette gjelder både i Porsgrunn og Skien. Figur.: Befolkningens tilgang til bil, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 01/1. 1 Urbanet Analyse rapport 1/01

23 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 På en typisk dag har av anledning til å bruke bil Basert på informasjon om førerkortinnehav og tilgang til bil har vi laget en indeks som viser mulighet til å bruke bil på den aktuelle registreringsdagen. Majoriteten av befolkningen i Grenland har anledning til å bruke bil på registreringsdagen, dvs. at de både har førerkort og bil - og at bilen er ledig ( %). Dette er en liten økning fra foregående år. Til sammen er det 1 % som ikke har førerkort og/eller bil, og dermed ingen mulighet til å kjøre. Andelen av befolkningen som har mulighet til å kjøre bil på registreringsdagen er høyere i 01/1 enn i tidligere år. Andelen av de spurte som hadde tilgang til bil på registreringsdagen har gått opp fra 00 til 01/1, i alle kommuner der det foreligger tidsserier. Særlig er økningen stor i Bamble, der endringen er på hele 1 prosentpoeng. I Porsgrunn og Skien sentrum er det noe færre som hadde tilgang til bil på registreringsdagen, sammenlignet med de øvrige sonene i Grenland. Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/1 11 Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ikke bil, ikke førerkort Bil, men ikke førerkort Førerkort og bil, også på hele reg.dag Førerkort, men ikke bil Førerkort og bil, men ikke på reg.dag Figur.: Indeks for førerkortinnehav og biltilgang, prosent /1. Det er en noe større andel som alltid har tilgang til bil blant menn, personer over år, par uten barn, yrkesaktive, personer med høy utdanning, og de med høy personinntekt. Det er også en høyere andel som alltid har tilgang til bil blant de som har dårlig tilgang til kollektivtransport. Urbanet Analyse rapport 1/01 1

24 Kommuner delt inn i soner Kommune r Reisevaner i Grenland 01/1. Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted Tilgang til parkering er i stor grad med på å påvirke transportmiddelvalget. Har man mulighet til å sette fra seg bilen, er det mye større sannsynlighet for at man velger bil framfor andre transportmidler. I dette avsnittet vil vi belyse befolkningens tilgang til parkering ved egen bolig, og de yrkesaktives tilgang til parkering ved arbeidsplassen. Svært god tilgang til parkering ved egen bolig i hele Grenland Nytt av årets reisevaneundersøkelse er at det er stilt spørsmål om tilgang til parkering ved egen bolig. Spørsmålet er kun stilt til personer bosatt i kommuner med mer enn innbyggere (Hjorthol m.fl. 01). Kommunene Bamble og Siljan er derfor ikke inkludert. Resultatene viser at et stort flertall av befolkningen i Grenland har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen, og videre at det er svært liten variasjon mellom de ulike sonene. I Grenland sett under ett har % av befolkningen tilgang til parkering ved egen bolig. Andelen er lavest blant befolkningen i Porsgrunn og Skien sentrum, samt Grenland ellers ( %). I bybåndet i Porsgrunn og Skien er andelen %. Det er svært små forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen i Grenland når det gjelder tilgang til parkering ved bolig. Det er en noe lavere andel med tilgang til egen parkeringsplass ved boligen blant de i aldersgruppen 1- år, enslige, ikke-yrkesaktive, personer med lavere utdanning, og de med lavere personinntekt. Grenland Porsgrunn Skien Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Grenland ellers Prosent Figur.: Prosentandel som har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. RVU 01/1. Flertallet har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver Et stort flertall av de yrkesaktive i Grenland har tilgang til gratis parkeringsplass hos arbeidsgiver, og de fleste har godt med plass. Til sammen har 1 % gratis p-plass hos arbeidsgiver, dersom vi ser hele Grenland under ett. Dette er en liten økning fra 00. Prosentandelen som oppgir at de har gratis parkering og god plass har økt, mens andelen som oppgir at de har gratis parkering, men med dårlig plass har gått ned. % oppgir at de må betale for parkering hos arbeidsgiver, % bruker andre gratis parkeringsmuligheter, og % 1 Urbanet Analyse rapport 1/01

25 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 oppgir at de må betale for å parkere andre steder enn hos arbeidsgiver. Kun 1 % oppgir at de ikke har noen parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen. Andelen som parkerer gratis hos arbeidsgiver er lavest blant bosatte i Skien kommune (til sammen %), og er lavere blant bosatte i Skien sentrum enn i bybåndet forøvrig. Andelen som parkerer gratis hos arbeidsgiver er høyest blant bosatte i Siljan kommune (1 %). Andelen med gratis parkering hos arbeidsgiver er svært høy i de aller fleste grupper, men noe høyere blant menn. Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/1 1 Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers Figur.: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen blant bosatte i ulike områder, yrkesaktive. Prosent. RVU 00-01/ % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Gratis parkering hos arbeidsgiver, god plass Gratis parkering hos arbeidsgiver, dårlig plass Betaler for parkering hos arbeidsgiver Andre gratis p-muligheter Betaler for andre p-muligheter Ingen p-mulighet på/ved arbeidsplassen Neste figur viser parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert. Det er vesentlig færre med gratis tilgang til parkeringsplass hos arbeidsgiver blant de som har arbeidsplass i Skien sentrum ( % til sammen med god og dårlig plass). Også i sonene Porsgrunn sentrum, Skien i bybåndet og Bamble i bybåndet er det lavere tilgang til parkering på arbeidsplassen - sammenlignet med sonene Porsgrunn i bybåndet og Grenland ellers. 1 % av de som har arbeidsplass i Skien i bybåndet må betale for parkering hos arbeidsgiver. Antall svar blant yrkesaktive er for lavt til å presenteres i de sonene som ikke vises i figuren. Urbanet Analyse rapport 1/01 1

26 Reisevaner i Grenland 01/1 Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers 0 Figur.: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert, yrkesaktive. Prosent / % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Gratis parkering hos arbeidsgiver Andre gratis parkeringsmuligheter Ingen mulighet for parkering på/ved arbeidsplassen Betaler for parkering hos arbeidsgiver Betaler for andre parkeringsmuligheter Kartet nedenfor viser parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert, med utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. På denne måten illustreres nyanser som ikke kommer fram i soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo færre arbeidsplasser i området tilbyr gratis parkering. I områder som er skravert i gult er andelen arbeidsplasser som tilbyr gratis parkering lik gjennomsnittet for hele Region sør, mens områder i brunt har en høyere arbeidsplasser med gratis parkering enn gjennomsnittet i Region sør. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Vi ser tydelig at det er færre arbeidsplasser med tilgang til gratis parkeringsplass i sentrum av Skien og Porsgrunn. 1 Urbanet Analyse rapport 1/01

27 Reisevaner i Grenland 01/1 Figur.: Tilgang til gratis parkering ved arbeidsstedet etter arbeidsplassens beliggenhet, etter i hvilken grunnkrets arbeidsplassen er lokalisert. RVU 01/1.. Tilgang til kollektivtransport Tilgang til kollektivtransport i et område er en sum av flere ulike faktorer. I reisevaneundersøkelsen spørres det om avstand fra bolig til holdeplass for det kollektive transportmiddelet man vanligvis bruker, eller som det kan være aktuelt å bruke, og avgangsfrekvens fra denne holdeplassen på dagtid (mellom klokka og 1) og i morgenrush (mellom klokka og ). Svarene gjenspeiler ikke nødvendigvis det faktiske kollektivtilbudet. Særlig blant de som bruker kollektivtransport i liten grad, kan disse svarene være unøyaktige. Det er også knyttet usikkerhet til disse resultatene fordi relativt mange av respondentene ikke har svart på Urbanet Analyse rapport 1/01 1

28 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 spørsmålene. I Grenland som helhet er det % som ikke har svart på spørsmålet om avstand fra bolig til holdeplass, og % som ikke har svart på spørsmålet om avgangsfrekvens. En stor andel av befolkningen bor nær en holdeplass for kollektivtransport I Grenland bor % av befolkningen under 00 meter fra en holdeplass det kan være aktuelt å bruke. Dette er noe høyere enn for 00, og likt som i 00. Andelen som bor mellom 00 meter og en kilometer unna en holdeplass for kollektivtransport er på 1 %. Andelen av befolkningen som bor under 00 meter fra en holdeplass for kollektivtransport er høyest i Skien kommune ( %), og lavest i Bamble kommune ( %). I Siljan oppgir 1 % at det er over to kilometer å gå til holdeplassen. I sonen Skien i bybåndet oppgir hele % at de har under 00 meter å gå til holdeplassen, mens andelen er % i Grenland forøvrig. Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/1 1 1 Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers % % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Under 00 meter 00- meter til 1 meter 1 00 til 1 meter Over 000 meter Figur.: Avstand fra bolig til holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 00-01/1. Flere med høy avgangsfrekvens i 01/1 enn i 00 % av befolkningen i Grenland har et kollektivtilbud som går minst fire ganger i timen på dagtid, og 1 % har et tilbud som går minst to ganger i timen. Videre er det 1 % som har avgang én gang i timen, og % sjeldnere enn dette. Andelen med høy frekvens (minst ganger i timen) har økt siden 00, og siden 00 har denne gruppen blitt dobbelt så stor. Det er en høyere andel med høy frekvens blant bosatte i Porsgrunn kommune ( %) og Skien kommune (1 %), enn i de øvrige kommunene i Grenland. Videre er andelen med minst fire avganger i timen høyere i Porsgrunn og Skien sentrum, enn i resten av Grenland. Andelen med 1 Urbanet Analyse rapport 1/01

29 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 lav frekvens, dvs. avgang én gang i timen eller sjeldnere, er høyest blant bosatte i Siljan kommune (0 %) og aller lavest blant bosatte i Skien i bybåndet ( %). Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/ Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers % % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Minst fire ganger i timen Minst to ganger i timen En gang i timen Sjeldnere 0 Figur.11: Avgangsfrekvens fra holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 00-01/1. Indeks for tilgang til kollektivtransport På bakgrunn av spørsmålet om avstand fra bolig til stoppested og avgangsfrekvens har vi laget en indeks for tilgang til kollektivtransport, jf. tabellen nedenfor. Svært god tilgang til kollektivtransport er definert som å ha under 1 kilometer til holdeplassen, og minst fire avganger i timen. Her er det viktig å huske at mange av respondentene ikke har svart på spørsmålene. I Grenland er det % som ikke har svart på spørsmålet om avgangsfrekvens. Tabell -1: Oversikt over definisjonen av tilgang til kollektivtransport. TØI-variabel. Under 1 km 1 1, km Over 1, km Minst avg. pr time Svært god God Svært dårlig - avg. pr time God Middels god Svært dårlig 1 avg. pr time Middels god Dårlig Svært dårlig Sjeldnere Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Basert på denne inndelingen ser vi at % av befolkningen i Grenland har svært god tilgang til kollektivtransport, og % har god tilgang. Tilgangen til kollektivtransport i Grenland har blitt mye bedre i perioden fra 00 til i dag. Urbanet Analyse rapport 1/01 1

30 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Befolkningen i Porsgrunn kommune har best tilgang til kollektivtransport. Her har % svært god og 1 % god tilgang til kollektivtransport. Særlig i Porsgrunn sentrum er tilgangen til kollektivtransport god, her har hele % svært god tilgang, mens % har god tilgang. Tilgangen til kollektivtransport er dårligst i Siljan kommune. Her har hele 1 % svært dårlig tilgang til kollektivtransport, det vil si at de har over 1, kilometer å gå til nærmeste holdeplass og/eller avgangsfrekvens sjeldnere enn én gang i timen. Grenland utenfor sentrum og bybåndet har også en høy andel av befolkningen som har relativt dårlig tilgang til kollektivtransport. Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/ Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers % % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Svært god tilgang God tilgang Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang Figur.1: Indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. RVU 00-01/1. Kartet nedenfor viser befolkningens tilgang til kollektivtransport der de bor, med utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. Slik illustreres nyanser som ikke kommer fram i soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo bedre er tilgangen til kollektivtransport i området. I gule områder er tilgangen til kollektivtransport middels god, mens den er dårlig i de røde områdene. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Kartet viser tydelig kollektivaksen i bybåndet mellom Skien og Porsgrunn. 0 Urbanet Analyse rapport 1/01

31 Reisevaner i Grenland 01/1 Figur.1: Befolkningens tilgang til kollektivtransport der de bor, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 01/1. Definisjonen av hva som er et godt kollektivtilbud er i stadig utvikling, og det å ha under én kilometer til holdeplassen og avgangsfrekvens minst fire ganger i timen kvalifiserer ikke nødvendigvis til å ha svært god tilgang til kollektivtransport i byområder per i dag. Vi har gjort en ny inndeling av indeksen for tilgang til kollektivtransport. På denne måten kan vi skille ut den delen av befolkningen som har et ekstremt godt tilbud, som kan forventes å konkurrere godt mot bilen. Samtidig er definisjonen av hva som er et svært dårlig kollektivtilbud satt strengere enn i den opprinnelige indeksen. Blant annet er alle som har avgangsfrekvens sjeldnere enn én gang i timen plassert i kategorien svært dårlig tilgang. Urbanet Analyse rapport 1/01 1

32 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Tabell -: Oversikt over definisjonen av tilgang til kollektivtransport. Egenutviklet variabel (Urbanet). Under 00 m 00 m 1 km 1 km 1, km 1, km til km Over km Minst avg. pr time Ekstremt god Svært god Middels Middels Svært dårlig Minst avg. pr time Svært god God Middels Dårlig Svært dårlig - avg. pr time God Middels Dårlig Dårlig Svært dårlig 1 avg. pr time Middels Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Sjeldnere Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Den nye indeksen plasserer større deler av befolkningen i kategoriene dårlig og svært dårlig, men gjør lite med fordelingen i kategoriene svært god og god. I Siljan er det etter den nye indeksen % av befolkningen som har et dårlig eller svært dårlig kollektivtilbud, i Bamble er det % som har et dårlig eller svært dårlig tilbud, i Skien % og i Porsgrunn %. Andelen som har et middels godt tilbud øker også noe i den nye inndelingen. I Skien sentrum er det % som har et ekstremt godt tilbud, mens det i Porsgrunn sentrum er % som har et ekstremt godt tilbud. Region Sør Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers Figur.1: Indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. Indeks utviklet av Urbanet Analyse. RVU 01/1. Andel med periodebillett eller lignende 1 I Grenland sett under ett er det 1 % av befolkningen som har periodebillett for kollektivtransport, og det har vært en jevn økning fra 00 frem til i dag. Andelen med periodekort er høyest i kommunene Porsgrunn og Siljan (1 %), og lavest i Bamble kommune ( %). Andelen med periodekort er lavere i sentrumssoner, sammenlignet med resten av byområdet. Det er en noe høyere andel med periodebillett for kollektivtransport blant kvinner, de i lavere aldersgrupper, personer med lavere utdanning, med lavere personinntekt, personer som ikke er yrkesaktive, de uten førerkort og uten tilgang til bil, de uten parkeringsplass på arbeidsplassen, og de med god tilgang til kollektivtransport % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ekstremt god tilgang Svært god tilgang God tilgang Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang Urbanet Analyse rapport 1/01

33 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland 00 1 Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn 00 1 Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/1 1 Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble 00 Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers Prosent Figur.1: Prosentandel av befolkningen som har flerreisekort, periodekort eller lignende for kollektivtransport. RVU 00-01/1.. Tilgang til sykkel og MC/moped Tre av fire har tilgang til sykkel i brukbar stand I Grenland har % av befolkningen tilgang til sykkel i brukbar stand. Det er ingen store endringer i perioden fra 00 til i dag. Andelen som har tilgang til sykkel er lavest i Siljan kommune ( %), og høyest sentrumssonene i Porsgrunn og Skien (hhv. 0 og %). I Grenland er det % av de som har sykkel som har el-sykkel. Andelen er høyest i Porsgrunn kommune, der den er %, og i Porsgrunn bybåndet der andelen er %. Det er en større andel med tilgang til sykkel blant menn, aldersgruppen 1-1 år og - år, par med barn, yrkesaktive, personer med høy utdanning, og personer med høy inntekt. Det er også en noe høyere andel med sykkel blant de med førerkort og bil, de med tilgang til mer enn én bil, de med gratis parkering på arbeidsplassen, og blant de med svært dårlig tilgang til kollektivtransport. Mange har tilgang til MC/moped utenfor byområdet I Grenland har 1 % av befolkningen på 1 år og eldre tilgang til MC/moped. Det er ingen store endringer i perioden fra 00 til i dag. Andelen med tilgang til MC/moped er høyest i Siljan kommune ( %), og lavest i kommunene Skien og Bamble (1 %). Det er en større andel med tilgang til MC/moped blant menn, i aldersgruppen 1-1 år, yrkesaktive, personer med lav utdanning, og de med lav personinntekt. Urbanet Analyse rapport 1/01

34 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Reiseomfang og reisemønster I dette kapitlet gis det en oversikt over reiseomfanget og reisemønsteret til befolkningen i Grenland. Det gis oversikt over hvor mye vi reiser, når vi reiser og hvor vi reiser. Oversikt over transportmiddelfordeling og reiseformål på reisene gis i kapittel (transportmiddelfordeling) og kapittel (reiseformål)..1 Reiseomfang på daglige reiser Antall daglige reiser er stabilt over tid % av befolkningen i Grenland foretok minst én reise på registreringsdagen. Dette er en økning i forhold til tidligere år. I 00 og 00 var det % av befolkningen som hadde reist på registreringsdagen. I de tre kommunene med tidsserier ser vi en lignende tendens, med en litt større andel av befolkningen som har reist sammenlignet med tidligere år. Det er høyest reiseaktivitet i Porsgrunn i bybåndet og Bamble i bybåndet. Det er en noe høyere andel som har reist på registreringsdagen blant menn, de i de lavere aldersgruppene, de uten barn, yrkesaktive og de med tilgang til førerkort og bil. I snitt foretok befolkningen i Grenland, reiser per person per dag i 01/1. Dette er en liten nedgang fra 00 (, reiser) og 00 (, reiser). Befolkningen i Skien kommune foretok i snitt, reiser per dag i 01/1, en nedgang fra, reiser i 00. Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland 00 Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn 00 Skien 01/1 Skien 00 Skien 00 Siljan 01/1 Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble 00,,,,,,,1,,,,,, Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers Antall reiser,1,0,1,,, Figur.1: Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag. RVU 00-01/1. Urbanet Analyse rapport 1/01

35 Reisevaner i Grenland 01/1 Reisene som foretas er noe lenger enn tidligere Intervjupersonene spørres etter reiselengde og tidsbruk på reisene de har gjennomført. Det kan være vanskelig å anslå dette, og kvaliteten på oppgitt reiselengde kan være varierende (Stangeby 000). Men vi kan anta at kvaliteten på disse svarene er den samme fra år til år, og at resultatene dermed er sammenlignbare over tid. En gjennomsnittlig daglig reise i Grenland sett under ett er på 11, kilometer, og den varte i minutter. Dette er en liten nedgang fra 00, men en økning fra 00. At reisene blir stadig lenger er en del av en nasjonal trend (Hjorthol m.fl. 01). En gjennomsnittlig reise er noe lenger blant befolkningen Siljan kommune (1, km) og Bamble kommune (1,1 km), og er noe kortere blant befolkningen i Skien sentrum (, km). Gjennomsnittlig reiselengde per reise er noe høyere blant menn, de i aldergruppen - år, de med høyere utdanning, yrkesaktive, de med høyere inntekt, de med tilgang til førerkort og bil, og de som har dårlig og svært dårlig tilgang til kollektivtransport. Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland 00, 11, 11, Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn 00,,0 1,0 Skien 01/1 Skien 00 Skien 00,, 1, Siljan 01/1 1, Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble 00, 1, 1,1 Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers, 11,1 1, 11, 11, 1, Kilometer Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise. RVU 00-01/1. De aller fleste daglige reisene er korte. prosent er under kilometer, mens prosent er kilometer eller mer. % er reiser på over mil. Dersom de lange reisene holdes utenfor, er gjennomsnittlig reiselengde for daglige reiser i Grenland på,1 kilometer. I Bamble kommune endres gjennomsnittlig reiselengde fra over 1 kilometer til rundt kilometer når de lengste reisene holdes utenom, og i Porsgrunn kommune går gjennomsnittlig reisetid ned fra 1 kilometer til rundt kilometer. Dersom de lange reisene (reiser over mil) tas ut, er gjennomsnittlig reiselengde per person per dag i Grenland kilometer. I Skien kommune halveres den gjennomsnittlige reisetiden per person Urbanet Analyse rapport 1/01

36 Reisevaner i Grenland 01/1 per dag. For reiser under mil er snittet på, kilometer, mot 0, kilometer for reiser av alle lengder. Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers,,1,,,,,,,, 1, Kilometer Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise under mil. RVU 01/1. Gjennomsnitt vs. median for å belyse reiselengde Det er flere måter å presentere hva som er den «typiske» verdien på en variabel. Når det gjelder reiselengde og reisetid er det mest vanlig å bruke gjennomsnitt. Et annet mye brukt mål er medianen, som er verdien til det tallet som deler et utvalg i to deler. Fordelen ved å bruke median i forhold til gjennomsnitt, er at medianen er stabil overfor ekstreme observasjoner. Når vi bruker median som mål på hva som er den typiske reiselengden, er bildet et helt annet enn når gjennomsnittet brukes. Den typiske reisen er da på kilometer, det vil si at halvparten av reisene er fire kilometer eller mindre og halvparten av reisene er over fire kilometer. Bak en gjennomsnittlig reiselengde på 1,1 kilometer skjuler det seg noen få, svært lange reiser som trekker snittet opp. Figuren viser at det fortsatt er slik at den typiske reisen til befolkningen i sentrumsområdene, særlig gjelder dette i Skien, er kortere enn reisene i andre områder. Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers,,0,0,,0,0,, 1,0 1, 1,1 Kilometer Figur.: Median reiselengde (km) per reise. RVU 01/1. Befolkningen reiser lengre per dag enn tidligere Hver person i Grenland i tilbakelegger om lag 0 kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker minutter på å reise. Dette er en endring på km fra 00 frem til i dag. Dette skyldes både Urbanet Analyse rapport 1/01

37 Prosent Reisevaner i Grenland 01/1 at hver person gjennomfører noe flere reiser i Grenland i 01/1 enn tidligere, og at hver reise er noe lengre. Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde per person per dag. RVU 00-01/1.. Når foregår reisene? Flere reiser skjer om ettermiddagen enn om morgenen Reisene i Grenland fordeler seg jevnt over døgnet. Vi ser en liten tendens til en rushtidstopp klokken , og en noe større rushtidstopp om ettermiddagen fra kl % av reisene skjer i tidsrommet mellom kl og 0., og % av reisene skjer i tidsrommet mellom kl og 1.. % av reisene skjer midt på dagen (kl ) og % av reisene skjer om kvelden/natten (kl ). Kl. 0-0: 1 % Kl. 0-1: % Kl. 1-1: % Kl. 1-0: % Figur.: Daglige reiser fordelt på starttidspunkt, prosent. RVU 01/1. Vi reiser mer på hverdager enn på helgedager Befolkningen i Grenland reiser mellom, og, reiser per dag i snitt på hverdager. I helgene er det noe lavere reiseaktivitet. På lørdager foretas det i snitt, reiser, mens det på søndager foretas 1, reiser per person. Dette reisemønsteret er stabilt over tid, og det er ingen store forskjeller mellom de ulike geografiske områdene i Grenland. Urbanet Analyse rapport 1/01

38 Reisevaner i Grenland 01/1. Hvor går reisene? De fleste reisene foregår internt i egen sone 0 % av reisene til de bosatte i Grenland foregår internt i Grenland. % av reisene går mellom Grenland og Oslo/Akershus, % mellom Grenland og andre steder i Region sør, % mellom Grenland og Norge for øvrig, og % av reisene foregår helt utenfor Grenland. Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene til befolkningen i Grenland som har de ulike sonene i Grenland som målpunkt for reisen. Siden de fleste reiser er lokale forklares mye av mønsteret av hvor folk bor. Vi ser at Skien i bybåndet er det største målpunktet: % av reisene ender i denne sonen. Totalt ender % av alle reiser som foretas av bosatte i Grenland i Skien kommune. % av reisene ender i Porsgrunn kommune. Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers Region sør ellers Oslo/Akershus Resten av landet Prosent Figur.: Prosentandel av reisene som foretas av befolkningen i Grenland som ender i ulike områder. RVU 01/1. Kartene på de neste sidene viser hvordan reisene til de bosatte i Grenland, og som ender i hver enkelt sone, kommer fra. Det er god retningsbalanse i reisene, slik at man ville ha fått det samme mønsteret dersom man så på hvor reiser som starter i hver enkelt sone ender. De aller fleste reisene er soneinterne reiser. Porsgrunn sentrum/bybånd: 0 % av alle reiser som ender i Porsgrunn sentrum eller i bybåndet i Porsgrunn kommune startet også her. 1 % startet i Skien sentrum eller i bybåndet i Skien kommune, % startet i Bamble i bybåndet, og % startet i Grenland ellers. % startet i Region sør utenfor Grenland. 1 % startet i Oslo/Akershus, og 1 % startet i resten av landet. Skien sentrum/bybånd: % av alle reiser som ender i Skien sentrum eller i bybåndet i Skien kommune startet også her. % startet i Porsgrunn sentrum eller bybåndet i Porsgrunn kommune, % startet i Bamble i bybåndet, og 1 % startet i Region sør utenfor Grenland. 1 % startet i Oslo/Akershus, og 1 % startet i resten av landet. Bamble bybånd: 0 % av alle reiser som ender i Bamble i bybåndet startet også her, og 1 % startet i Porsgrunn sentrum eller i bybåndet i Porsgrunn kommune. % startet i Skien sentrum eller Urbanet Analyse rapport 1/01

39 Reisevaner i Grenland 01/1 i bybåndet i Skien kommune, % startet i Grenland utenfor bybåndet, 1 % startet i Region sør utenom Grenland, og 1 % startet i Oslo/Akershus. Grenland utenfor sentrum/bybånd: % av reisene som ender i Grenland utenfor sentrum/bybåndet startet også her. % startet i Skien sentrum/bybånd, 1 % startet i Porsgrunn sentrum/bybånd, og % startet i Bamble i bybåndet. % av reisene som ender i Grenland utenfor sentrum/bybånd startet utenfor Region sør. Urbanet Analyse rapport 1/01

40 Reisevaner i Grenland 01/1 Porsgrunn sentrum/bybånd: Interne reiser 0 % Skien sentrum/bybånd: Interne reiser % Figur.: Oversikt over hvor reisene som ender i Porsgrunn sentrum/bybånd starter. Figur.: Oversikt over hvor reisene som ender i Skien sentrum/bybånd starter. 0 Urbanet Analyse rapport 1/01

41 Reisevaner i Grenland 01/1 Bamble i bybåndet: Interne reiser 0 % Grenland utenfor sentrum/bybånd: Interne reiser % Figur.: Oversikt over hvor reisene som ender i Bamble i bybåndet starter. Figur.11: Oversikt over hvor reisene som ender i Grenland utenfor sentrum/bybåndet starter. Urbanet Analyse rapport 1/01 1

42 Reisevaner i Grenland 01/1 Transportmiddelbruk I dette kapitlet gis det en oversikt over befolkningens bruk av ulike transportmidler, og sentrale egenskaper ved reiser foretatt med ulike transportmidler, slik som reiselengde og reisetid..1 Transportmiddelfordeling Andelen reiser som bilfører har økt noe fra 00 til 01/1 Transportmiddelfordelingen har holdt seg relativt stabil i perioden 00-01/1, men med noen små variasjoner. For hele Grenland sett under ett har bilførerandelen gått noe opp fra 00 til 01/1, fra % til %. Samtidig ser vi en nedgang i andelen som er bilpassasjerer, fra 1 % i 00 til % i 01/1. Dette er en del av en nasjonal trend (Hjortol m.fl. 01). Andelen miljøvennlige transportmidler er høyest blant beboerne i Skien kommune. Her er ddet en gangandel på 1 %, en sykkelandel på % og en kollektivandel på %. Andelen miljøvennlige transportmidler har holdt seg relativt konstant fra 00, og har bare økt med 1 prosentpoeng. Også i Skien kommune ser vi en økning i bilførerandel, fra % i 00 til 0 % i 01/1, og en tilsvarende nedgang i bilpassasjerandelen. Skien sentrum har en meget høy gangandel på %. Når man legger på en sykkelandel på % og en kollektivandel på %, utgjør de miljøvennlige reisene prosent i sonen. Bilførerandelen i Skien sentrum er den laveste i Grenland, på %. Porsgrunn kommune har en samlet andel miljøvennlige reiser på prosent. Dette er en liten nedgang fra 00, som hovedsakelig skyldes en noe lavere sykkelandel. Bilførerandelen i Porsgrunn er på %, en økning på prosentpoeng fra 00. I Porsgrunn sentrum er andelen miljøvennlige reiser høyere enn i sonen Porsgrunn i bybåndet. Andelen miljøvennlige reiser i Porsgrunn sentrum fordeler seg på 1 % gange, % sykkel og % kollektivtransport. Siljan kommune har den høyeste bilførerandelen på prosent. Bamble kommune har også en relativt høy bilførerandel (0 %), og som figuren viser har det vært en jevn økning i bilbruk i kommunen fra 00 til 01/1. Av en samlet kollektivandel på % i Grenland utgjør buss %, mens tog utgjør % av reisene. 1 % av kollektivreisene gjennomføres med andre kollektive transportmidler, som for eksempel drosje. Kollektivtransport inkluderer drosje, men ikke fly. Urbanet Analyse rapport 1/01

43 Kommuner delt i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/ Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet 1 1 Figur.1: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. RVU 00-01/1. Kartet nedenfor viser transportmiddelfordelingen basert på informasjon på grunnkretsnivå, for å få fram nyanser som ikke kommer fram i sonestrukturen. Jo grønnere et område er skravert, jo høyere er andelen av reisene som foregår med miljøvennlige transportmidler (gange, sykkel og kollektivtransport). I områder som er skravert i gult er andelen miljøvennlige transportmidler lik som gjennomsnittet for hele Region sør, mens områder i brunt har en høyere andel bilbaserte reiser. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Vi ser tydelig at andelen miljøvennlige transportmidler er høyest i sentrumsområdene, særlig i Skien. Urbanet Analyse rapport 1/01

44 Reisevaner i Grenland 01/1 Figur.: Reisemiddelfordeling blant befolkningen i Grenland, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 01/1. Både bilførere og bilpassasjerer blir bedt om å oppgi hvor mange personer det var i bilen da de gjennomførte den kartlagte reisen. Gjennomsnittlig antall personer i bilen i Grenland er i 01/1 på 1, personer. Dette er en nedgang fra 00, da det i snitt var 1, personer i bilen. Vi ser en tilsvarende nedgang i alle områder der det er tilgjengelige tidsserier. Gjennomsnittsbelegget er lavest i Skien kommune (1,), og høyest i Siljan kommune (1,). I sonene på lavere geografisk nivå har Skien i bybåndet det laveste gjennomsnittsbelegget på 1,1 personer per bil. Urbanet Analyse rapport 1/01

45 Reisevaner i Grenland 01/1 Demografiske forskjeller i transportmiddelbruk Nedenfor beskrives kort forskjeller i transportmiddelbruk blant ulike grupper. Gangturer: Fotgjengerandelen er høyere blant kvinner, de i aldersgruppen under 1 år, de med lavere utdanningsnivå, ikke-yrkesaktive, de med lavere inntekt, de uten førerkort og/eller tilgang til bil, de uten tilgang til parkeringsplass ved boligen, de med svært god tilgang til kollektivtransport, og de som har periodekort for kollektivtransport. Sykkelturer: Sykkelandelen er høyere blant de under 1 år, de med lavere utdanningsnivå, og de uten førerkort og/eller tilgang til bil. Kollektivreiser: Kollektivandelen er høyere blant de under 1 år, de med lavere utdanningsnivå, de med lavere inntektsnivå, ikke-yrkesaktive, de uten førerkort og/eller tilgang til bil, og de som har periodekort for kollektivtransport. Bilførerreiser: Bilførerandelen er noe høyere blant menn, i aldersgruppene over 1 år, blant de med høyere utdanningsnivå, høyere inntektsnivå, de som er yrkesaktive, de med førerkort og/eller tilgang til bil, de som bor i en husholdning med tilgang til mer enn én bil, de med gratis parkering på arbeidsplassen, de med dårlig tilgang til kollektivtransport, og blant de som ikke har periodekort for kollektivtransport. Bilpassasjerreiser: Bilpassasjerandelen er høyere blant kvinner, de under 1 år, de med lavere utdanningsnivå, de som ikke er yrkesaktive, de med lavere inntektsnivå, de uten førerkort og/eller tilgang til bil, og blant de med periodekort for kollektivtransport. Antall daglige reiser med ulike transportmidler Det gjennomsnittlige antall reiser i Grenland ligger på, reiser per dag. Når vi fordeler disse reisene på transportmiddel, foretar en gjennomsnittlig person i Grenland 0, gangturer per dag, 0,1 sykkelturer per dag, 0,1 kollektivreiser per dag,,01 bilturer som sjåfør per dag, og 0,1 reiser som bilpassasjer per dag. I tillegg foretar man 0,0 reiser med andre transportmidler, for eksempel fly. Det er relativt små variasjoner mellom de ulike områdene i Grenland. Gjennomsnittlig antall gangturer er høyere i Porsgrunn sentrum sammenlignet med de andre områdene i Grenland. Gjennomsnittlig antall bilførerreiser er lavest i Porsgrunn sentrum (1,). Antall bilførerreiser per person per dag i Porsgrunn i bybåndet og Skien sentrum ligger på henholdsvis 1, og 1,, mens tilsvarende tall for Skien i bybåndet og Bamble i bybåndet, samt Grenland utenfor bybåndet, ligget på,1 til, bilførerreiser per person per dag. Forskjellene som gjengis er kun bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte effektene. Urbanet Analyse rapport 1/01

46 Reisevaner i Grenland 01/1 Tabell.1: Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag fordelt på hovedtransportmiddel, blant bosatte i Grenland. RVU 01/1. Alle reiser Til fots Sykkel Bilfører Kollektivtransport (eks fly) Bilpassasjer Annet Grenland,1 0, 0,1 0,1,01 0,1 0,0 Porsgrunn, 0, 0,1 0,1, 0, 0,0 Skien,1 0,0 0,1 0,1 1, 0, 0,0 Siljan,1 0, 0,0 0,1, 0, 0,0 Bamble, 0, 0,0 0,1, 0,1 0,0 Porsgrunn sentrum, 0, 0,1 0,0 1, 0, 0,0 Porsgrunn i bybåndet,00 0,1 0,1 0,1 1, 0, 0,0 Skien sentrum,0 0, 0,1 0,1 1, 0, 0,0 Skien i bybåndet, 0, 0,0 0,1, 0,1 0,0 Bamble i bybåndet, 0, 0,0 0,1, 0, 0,0 Grenland ellers,0 0, 0,1 0,,1 0,0 0,0. Reiselengde og tidsbruk Gjennomsnittlig reiselengde En gjennomsnittlig reise blant bosatte i Grenland er på 11, kilometer. Det er stor forskjell i reiselengde for reiser gjennomført med ulike transportmidler, og generelt små forskjeller mellom de ulike geografiske områdene. Reisene er noe kortere i Skien sentrum. Gangturer: Gangturene er de korteste reisene, og blant bosatte i Grenland er en gjennomsnittlig gangtur på,0 kilometer. En gjennomsnittlig gangtur tar likevel omtrent like lang tid som andre reiser: minutter. En gjennomsnittlig gangtur er lengst i Siljan kommune (, km), og kortest i Skien sentrum (1, km). Sykkelturer: I Grenland er en gjennomsnittlig sykkeltur på, kilometer, og tar 1 minutter. En gjennomsnittlig sykkeltur er lengst i Bamble kommune (, km), og kortest i Siljan kommune (1, km). Disse tallene må imidlertid tolkes med stor varsomhet, da sykkelandelen er lav og det dermed ligger få reiser til grunn for resultatene. Kollektivreiser: Kollektivreisene er i snitt de lengste reisene. Selv når vi tar ut fly, er en gjennomsnittlig kollektivreise på,1 kilometer i Grenland sett under ett. En gjennomsnittlig kollektivreise tar også lengst tid, hele 0 minutter. En gjennomsnittlig kollektivreise er lengst i Porsgrunn sentrum (1,0 km), og kortest i Skien sentrum (, km). Bilførerreiser: En gjennomsnittlig reise som bilfører er på 1, kilometer i Grenland, og tar 1, minutter. Her er det små forskjeller mellom de ulike kommunene, men en gjennomsnittlig bilførerreise er lengst i Siljan kommune (1, km) og kortest i Skien kommune (11, km). Bilpassasjerreiser: En gjennomsnittlig reise som bilpassasjer er noe lenger enn bilførerreisen, og i Grenland er den på 0, km i snitt og tar 0 minutter. Passasjerreisen er lengst i Bamble kommune (,1 km), og kortest i Skien kommune (1, km). Urbanet Analyse rapport 1/01

47 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers,0,,1,0 1,,, 1,,,0,,, 1,,,,,,0,, 11, 1, 1,0 1,1, 11, 1, 1, 1,1, 1, 11,1 0, 0, 1,0 1,,1,,,,,1 11, 1, 1, 1, 1,0 1,,,1, 11,, 1, 1,1 11, 11,,, 1,0 1, 1, 1,1, 1,0 Kilometer Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, alle daglige reiser. RVU 01/1. av bilreiser er under tre kilometer Neste figur viser hvor stor andel av reisene som er av ulik reiselengde, fordelt på hovedtransportmiddel. Gangturer: De fleste gangturene er korte. % er mindre enn 1 kilometer, og til sammen er % av gangturene under kilometer. Sykkelturer: 1 % av sykkelturene er under 1 kilometer, og ytterligere % er under, kilometer. Til sammen er 0 % av sykkelturene under kilometer. % av sykkelturene er kilometer eller mer. Kollektivreiser: Svært få av kollektivreisene er korte. 1 % er under kilometer, og til sammen % er under kilometer. % av kollektivreisene er 0 kilometer eller mer. Bilførerreiser: % av bilførerreisene er under 1 kilometer, og til sammen % er under kilometer. % av bilførerreisene er over kilometer. Bilpassasjerreiser: % av bilpassasjerreisene er under 1 kilometer, og til sammen 1 % er under kilometer. % av bilpassasjerreisene er over kilometer. Når gjennomsnittlig Urbanet Analyse rapport 1/01

48 Reisevaner i Grenland 01/1 reiselengde for bilpassasjerreisene likevel er lenger enn for bilførerreisene, skyldes dette at et større antall av disse reisene er svært lange. Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Annet HTM % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Mindre enn 1 km 1 til, km til, km til, km til 1, km 0 km eller lengre Figur.: Prosentandel av reisene som er av ulik reiselengde, etter hovedtransportmiddel. Grenland. RVU 01/1. De få, lange daglige reisene trekker opp den gjennomsnittlige reiselengden. Neste figur viser gjennomsnittlig reiselengde når reiser over mil utelates. Det er små endringer i gjennomsnittlig reiselengde for gang- og sykkelturer, mens gjennomsnittlig reiselengde for kollektivreisen, bilførerreisen og bilpassasjerreisen går ned. Bilførereisen går ned med - kilometer i alle soner, bilpassasjerreisene går noe ned i alle områder, men særlig i Bamble kommune (-1 km) og Skien sentrum (-11 km). Kollektivreisene går ned mest, og er hele 11 kilometer kortere i snitt i Grenland totalt. I Porsgrunn sentrum blir en gjennomsnittlig kollektivreise kilometer kortere når de lange reisene (reiser over mil) tas ut. Urbanet Analyse rapport 1/01

49 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Grenland,0,,1,1 1, 1, Porsgrunn Skien Siljan Bamble,1 1,, 1,,,,0,, 1, 1,1,,, 1, 1, 1, 1,,,, 1, 0, 1,1 Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers,0,,, 1, 1,,,,,, 1,1 1,,,,, 1,,,,,,,0,0, 11,, 0,1 1,1,,,, 11, 1, Kilometer Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, daglige reiser under mil. RVU 01/1. Gjennomsnitt versus medianverdi Tabellen nedenfor viser medianverdien som mål for den typiske reiselengden. Dette påvirker reiselengden til alle transportmidlene, og den typiske reisen framstår kortere enn når vi baserer oss på gjennomsnittet. Kollektivreisene var i snitt kilometer i Grenland, mens medianen viser kilometer. Dette betyr at det finnes mange lange kollektivreiser i byområdet som trekker snittet opp. Urbanet Analyse rapport 1/01

50 Kommuner delt inn i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Tabell.: Median reiselengde (km) per reise, fordelt på transportmiddel. RVU 01/1. Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Grenland,0 1,0,,0,0,0 Kommuner Porsgrunn 1,0,1,0, 1,1 0, Skien, 1,, 1,0 11, 1, Siljan 1,, 1,, 1,, Bamble 1,1,,, 1,,1 Soner Porsgrunn sentrum,0 1,0,,,,0 Porsgrunn i bybåndet, 1,0,0,,0, Skien sentrum, 1,0 1,0,0,,0 Skien i bybåndet,0 1,,0,0,0, Bamble i bybåndet,0 1,0, 0,0,,0 Grenland ellers, 1,1,,0,0,0 Bilpassasjer Bilen står for 1 % av reist distanse Gangreisene er mange, men korte. De utgjør dermed kun % av transportarbeidet målt i antall kilometer. Bilførerreiser utgjør %, og bilpassasjerreiser utgjør 1 % av transportarbeidet målt i antall kilometer. Kollektivtransporten står for %, og sykkelandelen av transportarbeidet er på %. Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/ Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Hovedtransportmidlenes andel av reist distanse, alle daglige reiser. Prosent. RVU 00-01/1. 0 Urbanet Analyse rapport 1/01

51 Kommuner delt inn i soner Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Hver person reiser kilometer som bilfører hver dag Hver person i Grenland tilbakelegger 0 kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker minutter. Dette er omtrent det samme som i 00, og innebærer en økning på km fra 00. Av disse foretas kilometer som bilfører, og kilometer foretas som bilpassasjer. De lengste reiselengdene som bilfører finner vi blant bosatte i Siljan ( kilometer per person per dag) og Bamble ( kilometer per person per dag). I Grenland reiser befolkningen i snitt kilometer per dag med kollektivtransport, 1, kilometer til fots, og 0, kilometer med sykkel. Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble 0 Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers Kilometer Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Gjennomsnittlig antall kilometer per hovedtransportmiddel per person per dag. RVU 01/1.. Reisetidspunkt fordelt etter transportmiddel Figurene på de neste sidene viser når på døgnet reiser med ulike transportmidler foregår: Gangturer: Gangturene er relativt jevnt fordelt utover døgnet, og er uten rushtidstopper. % av gangturene skjer mellom klokken , og 0 % mellom klokken 1.00 og 1.. % foregår på dagtid mellom kl , og 1 % på kveldstid/natt. Sykkelturer: Sykkelturene fordeler seg ut over døgnet, men med noe rushtidstopper. % av sykkelturene skjer mellom klokken , og % mellom klokken 1.00 og 1.. % foregår på dagtid mellom kl og 1 % på kveldstid/natt. Kollektivreiser: Fordelingen av kollektivreiser er annerledes enn når vi ser på alle reisene under ett, med mer markerte rushtidstopper. % av kollektivreisene skjer mellom klokken , og % mellom klokken Videre foregår % av kollektivreisene på dagen i mellom disse rushtidstoppene, og 1 % på kveldstid/natt. Bilførerreiser: Bilførerreisene følger i stor grad fordelingen til alle reiser, men utgjør også den største andelen av reisene. 1 % av bilførerreisene skjer mellom klokken , og % mellom klokken Videre foregår % av bilførerreisene på dagen mellom disse rushtidstoppene, og % på kveldstid/natt. Bilpassasjerreiser: Bilpassasjerreisene har en noe annen profil enn bilførerreisene, med et større tyngdepunkt på formiddag og ettermiddag. Bare % av passasjerreisene skjer mellom kl og 0.. Urbanet Analyse rapport 1/01 1

52 Prosent Prosent Prosent Reisevaner i Grenland 01/ Klokkeslett Alle reiser Gangturer Sykkelturer Figur.: Tidspunkt for alle reiser, gangturer og sykkelturer. Prosent. Grenland. RVU 01/ Klokkeslett Alle reiser Kollektivreiser Figur.: Tidspunkt for alle reiser og kollektivreiser. Prosent. Grenland. RVU 01/ Klokkeslett Alle reiser Bilførerreiser Bilpassasjer Figur.: Tidspunkt for alle reiser, bilførerreiser og bilpassasjerreiser. Grenland. Prosent. RVU 01/1. Urbanet Analyse rapport 1/01

53 Reisevaner i Grenland 01/1. Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen Tabellen nedenfor viser transportmiddelbruk etter hva som er målpunkt for reisen, det vil si hvilken sone reisen ender i. Vi ser at reiser som ender i Skien sentrum har lavest bilandel ( %) og høyest sykkelandel ( %). Reiser som har Oslo/Akershus som målpunkt har høyest kollektivandel (1 %). Tabell.: Transportmiddelbruk etter hva som er målpunkt for reisen. Reiser som er foretatt av bosatte i Prosent. Grenland. RVU 01/1. Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers Region sør ellers Oslo/Akershu s Resten av landet Til fots 1 % 1 % % 1 % 1 % 1 % % % 1 % Sykkel % % % % % % 0 % 0 % 1 % Kollektivtransport % % % % % % % 1 % % Bilfører % % % % 1 % % % % % Bilpassasjer % % % % % % 1 % % 1 % Annet 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % % 0 % % % SUM 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Antall reiser (uvektet N) Urbanet Analyse rapport 1/01

54 Reisevaner i Grenland 01/1 Reiseformål og transportmiddelbruk I dette kapitlet gir vi en oversikt over formålet til de daglige reisene, og sentrale egenskaper ved reisene til ulike formål: transportmiddelbruk, reiselengde og når reisen foretas. Avsnitt.1 gir en oversikt, mens hvert reiseformål beskrives mer i detalj i avsnitt....1 Oversikt over reiseformål Om lag 1 av reiser er en handle-/servicereise Reiseformålene for de daglige reisene har endret seg lite i løpet av perioden fra 00 til 01/1, men det er en viss økning i andelen arbeidsreiser. Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, fulgt av arbeidsreiser og øvrige fritidsreiser. I Grenland er % av reisene en handle- eller servicereise, 0 % er en arbeidsreise, og 0 % er øvrige fritidsreiser. % av reisene er omsorgsreiser, og 1 % er besøksreiser. % av reisene er skolereiser, % er tjenestereiser, og % er reiser til annet formål. Fordelingen mellom reiseformålene er svært lik i de forskjellige områdene i Grenland. Reiseformål er definert på følgende måte: - Arbeidsreiser: reiser til/fra arbeid - Skolereiser: reiser til/fra skole/studiested - Tjenestereiser: reiser i arbeid for arbeidsgiver eller egen næring - Handle- og servicereiser: innkjøp av dagligvarer, alle andre innkjøp, service/diverse ærend (bank/post, reisebyrå etc.), medisinske tjenester (lege/sykehus, apotek) - Omsorgs- og følgereiser: hente/bringe/følge barn til/fra barnehage/park/dagmamma/skole, hente/bringe/følge barn til/fra sport- og fritidsaktiviteter, andre hente-/bringe-/følgereiser - Besøk: privat besøk hos familie, venner, sykebesøk - Øvrige fritidsreiser: fornøyelse innendørsaktiviteter (kino, teater, konsert, museum, kultur/fritid som tilskuer), fornøyelse utendørsaktiviteter (sportsstevner, andre stevner etc.), organiserte fritidsaktiviteter som utøver, gikk/syklet/jogget en tur/skitur/luftet hund, vedlikehold, dugnadsarbeid el. utenfor hjemmet (pusse båt, hjelpe andre, dugnad etc.), annen fritid og rekreasjon, ferie- og helgereiser (korte og lange) Urbanet Analyse rapport 1/01

55 Kommuner delt inn i soner 01/1 Kommuner Reisevaner i Grenland 01/1 Grenland 01/1 Grenland 00 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 Porsgrunn Skien 01/1 Skien 00 Skien Siljan 01/ Bamble 001/1 Bamble 00 Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers Prosent Arbeid Skole Tjeneste Handel Omsorg Besøk Øvrig fritid Annet Figur.1: Reiseformål for daglige reiser, prosent. RVU 00-01/1. Handle- og servicereisene er de korteste reisene Figuren viser den gjennomsnittlige reiselengden for de daglige reisene fordelt etter reisens formål. I Grenland er handle- og servicereisene de korteste reisene. Disse reisene er, kilometer i snitt. En gjennomsnittlig handle-/servicereise er lengst i Siljan kommune (, km), og kortest i Skien kommune (, km). En gjennomsnittlig arbeidsreise er på 1,1 kilometer i Grenland. Arbeidsreisene er lengst i Siljan kommune (0, km), og kortest i Porsgrunn kommune (1, km). Tjenestereisene er de lengste reisene. I Grenland er disse reisene, kilometer i snitt. En gjennomsnittlig tjenestereise er lengst i Skien kommune (, km), og kortest i Porsgrunn kommune (0,). Tallene for tjenestereiser må imidlertid tolkes med stor varsomhet, da andelen tjenestereiser kun er på prosent, og det dermed ligger få reiser til grunn for disse tallene. En gjennomsnittlig skolereise i Grenland er på 11, kilometer. Tallene for skolereiser må imidlertid også tolkes med stor varsomhet, da andelen skolereiser kun er på prosent og det dermed ligger få reiser til grunn for disse tallene. En gjennomsnittlig følge- og omsorgsreise er på,1 kilometer, besøksreisene er 1, i snitt, mens øvrige fritidsreiser er på 1,1 i snitt. Urbanet Analyse rapport 1/01

56 Reisevaner i Grenland 01/1 Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble,,1,,,,,,,1 1,1 11, 1, 1,1 1, 1, 1, 1, 1, 11, 1,0,, 1, 1, 1, 1, 0, 0, 0, 1,,,,1,, Arbeid Skole Tjeneste Handel Omsorg Besøk Øvrig fritid Figur.: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise, etter reiseformål. Prosent. RVU 01/1. Over av følge- og omsorgsreiser skjer med bil Transportmiddelfordelingen er svært forskjellig på reiser til ulike formål: På arbeidsreiser er bilen det mest brukte transportmiddelet. I Grenland er det % som kjører bil på arbeidsreisen. % reiser med kollektivtransport, % går, % sykler, og % sitter på med andre. På skolereiser er transportmiddelfordelingen en helt annen enn på arbeidsreiser. I Grenland er det hele 0 % som går til skolen, % reiser med kollektivtransport, % sykler, 1 % kjører bil, og 1 % sitter på med andre. På tjenestereiser er bilen det mest brukte transportmiddelet. % kjører bil, % reiser med kollektivtransport, 1 % går, % sykler, og 1 % sitter på med andre. I Grenland reiser % som bilfører, og % sitter på med andre på handle-/servicereiser. 1 % går, % sykler, og % reiser med kollektivtransport. På følge- og omsorgsreiser er bilførerandene på hele %. % sitter på med andre, % går, og % sykler. I Grenland er det % som reiser som bilfører, mens 1 % sitter på med andre på besøksreiser. 1 % går, % sykler, og % reiser med kollektivtransport. På øvrige fritidsreiser er transportmiddelfordelingen svært annerledes enn for de fleste andre reiseformål. Svært mange går, og det er en relativt lav bilandel. I Grenland er det % som går, % sykler, og % reiser med kollektivtransport. % kjører bil, og 1 % sitter på med andre. Urbanet Analyse rapport 1/01

57 Reisevaner i Grenland 01/1 Arbeid Skole Tjeneste Handel Følge/Omsorg Besøk Øvrig fritid % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål. Grenland. RVU 01/1.. Arbeidsreiser % gjennomfører minst én arbeidsreise i løpet av en dag % av befolkningen i Grenland gjør minst én arbeidsreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, arbeidsreiser per dag. Tallet inkluderer både de yrkesaktive og de ikke-yrkesaktive, samt både hverdager og helgedager. Det foretas flest arbeidsreiser blant befolkningen i kommunene Porsgrunn og Bamble (begge 0,), og færrest blant befolkningen i Siljan kommune (0,). Det er en større andel arbeidsreiser blant menn, personer i alderen - år, personer med høy utdanning og høy personinntekt. Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0 0, 1 1,, Figur.: Gjennomsnittlig antall arbeidsreiser per person per dag. RVU 01/1. Arbeidsreisen er 1 kilometer i snitt 0 % av arbeidsreisene i Grenland er under kilometer, mens 1 % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig arbeidsreise er på 1 kilometer og tar minutter. Dette er omtrent samme reiselengde som tidligere år, men en noe kortere reisetid. Urbanet Analyse rapport 1/01

58 Prosent Reisevaner i Grenland 01/1 Tabell.1: Reiselengde per reise for arbeidsreiser, Grenland. Prosent. RVU 00-01/1. Gj.snittlig Gj.snittlig Antall Mindre 1 til til til til 0 km eller reiselengde reisetid arb.reiser enn 1 km, km, km, km 1, km lengre (km) (min) (uvektet N) Grenland 01/ Grenland De fleste arbeidsreisene gjennomføres med bil % av arbeidsreisene skjer til fots, % sykler, % reiser med kollektivtransport, % kjører bil, og % sitter på med andre. Fra 00 til 01/1 har det vært en liten økning i andel arbeidsreiser som skjer som bilfører, og nedgang i alle de andre transportmidlenes andeler. Grenland 01/1 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn 00 1 Skien 01/1 Skien 00 Figur.: Transportmiddelfordeling på arbeidsreiser. RVU 00-01/1. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). Størstedelen av arbeidsreisene foregår i rushtiden 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % av arbeidsreisene starter mellom klokken 0.00 og 0., og % starter mellom klokken 1.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : 11:00-11: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: :00-1: Figur.: Fordeling av reiser over døgnet for arbeidsreiser. Grenland. RVU 01/1.. Skolereiser % gjennomfører minst én skolereise i løpet av en dag % av befolkningen i Grenland gjør minst én skolereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,11 skolereiser per dag. Det foretas flest skolereiser blant befolkningen I Urbanet Analyse rapport 1/01

59 Reisevaner i Grenland 01/1 Bamble kommune, og færrest skolereiser blant befolkningen i Skien kommune. Det er størst andel skolereiser blant personer i alderen 1-1 år. Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers 0,11 0,11 0,11 0,1 0,1 0, 0,1 0,0 0,11 0,1 0,1 0 0, 1 1,, Figur.: Gjennomsnittlig antall skolereiser per person per dag. RVU 01/1. Skolereisen er 1 kilometer i snitt % av skolereisene i Grenland er under kilometer, mens % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig skolereise er på 1 kilometer, og tar minutter. Dette er noe lenger enn i 00. Tabell.: Reiselengde per reise for skolereiser, Grenland. Prosent. RVU 00-01/1. til Gj.snittlig Gj.snittlig Antall Mindre 1 til til til 0 km eller 1, reiselengde reisetid skolereiser enn 1 km, km, km, km lengre km (km) (min) (uvektet N) Grenland 01/1 1 % 1 % 1 % 0 % % % 1 1 Grenland 00 % % 1 % 0 % 1 % % av av skolereiser gjennomføres til fots 0 % av skolereisene i Grenland skjer til fots. % sykler, % reiser med kollektivtransport, 1 % kjører bil, og 1 % sitter på med andre til skolen. Det har vært en økning i andel skolereiser til fots, og en nedgang i andel skolereiser som foretas med sykkel. Antall skolereiser i utvalget er imidlertid svært lavt, og tallene må derfor tolkes med stor varsomhet. Grenland 01/1 Grenland % % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling på skolereiser, Grenland. RVU 00-01/1. Urbanet Analyse rapport 1/01

60 Prosent Reisevaner i Grenland 01/1 De fleste skolereisene foregår kl. 0-0 og 1-1 Hele % av skolereisene starter mellom klokken 0.00 og 0., og % starter mellom klokken 1.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : 11:00-11: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00 - : Figur.: Fordeling av reiser over døgnet for skolereiser. Grenland. RVU 01/1.. Tjenestereiser % gjennomfører minst én tjenestereise i løpet av en dag % av befolkningen i Grenland gjør minst én tjenestereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,0 tjenestereiser i løpet av en dag. Det foretas flest tjenestereiser blant befolkningen i Porsgrunn kommune, og færrest blant befolkningen i Siljan kommune. Det er en større andel tjenestereiser blant personer med høy personinntekt. Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,11 0,0 0,0 0,0 0 0, 1 1,, Figur.: Gjennomsnittlig antall tjenestereiser per person per dag. RVU 01/1. Tjenestereisene er kilometer i snitt 1 % av tjenestereisene i Grenland er under kilometer, mens % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig tjenestereise er på kilometer, og tar minutter. Dette er noe kortere både i reisetid og lengde enn i Urbanet Analyse rapport 1/01

61 Prosent Reisevaner i Grenland 01/1 Tabell.: Reiselengde per reise for tjenestereiser, Grenland. RVU 00-01/1. Mindre enn 1 km 1 til, km til, km til, km til 1, km 0 km eller lengre Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall tjenestereiser (uvektet N) Grenland 01/1 % 1 % 11 % % % % 1 Grenland 00 % 1 % 1 % % 1 % % 1 De fleste tjenestereisene gjennomføres med bil 1 % av tjenestereisene skjer til fots, % sykler på tjenestereiser, % reiser med kollektivtransport, % kjører bil, og 1 % sitter på med andre. Det har vært en nedgang i andel tjenestereiser til fots og med kollektivtransport, og en økning i andel tjenestereiser som foretas med bil - både som fører og som passasjer. Antall tjenestereiser er imidlertid svært lavt, og tallene må tolkes med stor varsomhet. Grenland 01/1 1 1 Grenland 00 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.11: Transportmiddelfordeling på tjenestereiser. RVU 00-01/1. 1 % av tjenestereisene foregår etter kl Tjenestereisene er spredt utover hele døgnet, og 1 % starter mellom 1 og 1:, mens 1 % av reisene starter mellom klokken 1.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : 11:00-11: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00 - : Figur.1: Fordeling av reiser over døgnet for tjenestereiser. Grenland. Prosent. RVU 01/1.. Handle- og servicereiser % gjennomfører minst én handle- og servicereise i løpet av en dag % av befolkningen i Grenland gjør minst én handle-/servicereise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, slike reiser per dag. Det foretas flest handle- og Urbanet Analyse rapport 1/01 1

62 Reisevaner i Grenland 01/1 servicereiser blant befolkningen i Bamble i bybåndet, og færrest blant befolkningen i Grenland utenfor bybåndet. Det er større andel handle- og servicereiser blant kvinner, personer i alderen år og eldre, og blant personer uten førerkort og bil. Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers 0, 0, 0, 0,1 0,1 0, 0, 0, 0, 1,0 0, 0 0, 1 1,, Figur.1: Gjennomsnittlig antall handle-/servicereiser per person per dag. RVU 01/1. Handle-/servicereisene er kilometer i snitt % av handle-/servicereisene i Grenland er under kilometer, mens % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig handle-/servicereise er på kilometer, og tar 1 minutter. Dette er omtrent samme reiselengde og tid som tidligere år. Tabell.: Reiselengde per reise for handle-/servicereiser, Grenland. RVU 00-01/1. Mindre enn 1 km 1 til, km til, km til, km til 1, km 0 km eller lengre Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall handle- og servicereiser (uvektet N) Grenland 01/ Grenland De fleste handle- og servicereisene gjennomføres med bil 1 % av handle- og servicereisene skjer til fots, mens % sykler, % reiser med kollektivtransport, 1 % kjører bil, og % sitter på med andre. Fra 00 til 01/1 har det vært en økning i andel handle-/servicereiser som foretas som bilfører. Urbanet Analyse rapport 1/01

63 Prosent Reisevaner i Grenland 01/1 Grenland 01/1 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn Skien 01/1 Skien % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.1: Transportmiddelfordeling på handle-/servicereiser. RVU 00-01/1. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). 1 % av handle- og servicereisene foregår etter kl Handle- og servicereisene foregår stort sett fra klokken.00 og spres utover døgnet, men med et tyngdepunkt etter kl % av handle-/servicereisene starter mellom klokken 1.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : 11:00-11: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00 - : Figur.1: Fordeling av reiser over døgnet for handle-/servicereiser. Grenland. RVU 01/1.. Følge- og omsorgsreiser 1 % gjennomfører minst én følge- og omsorgsreise i løpet av en dag 1 % av befolkningen i Grenland gjør minst én følge- og omsorgsreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest følge- og omsorgsreiser blant befolkningen Siljan kommune, og færrest blant befolkningen i Skien kommune. Kvinner og menn foretar like stor andel følge- og omsorgsreiser. Det er en større andel følge- og omsorgsreiser blant personer i alderen - år, blant de som har barn, personer med høyere utdanning, og personer med førerkort og tilgang til bil. Urbanet Analyse rapport 1/01

64 Reisevaner i Grenland 01/1 Grenland ellers Bamble i bybåndet Skien i bybåndet Skien sentrum Porsgrunn i bybåndet Porsgrunn sentrum Bamble Siljan Skien Porsgrunn Grenland 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0 0, 1 1,, Figur.1: Gjennomsnittlig antall følge-/omsorgsreiser per person per dag. RVU 01/1. Følge-/omsorgsreisen er kilometer i snitt % av følge-/omsorgsreisene i Grenland er under kilometer, mens % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig følge-/omsorgsreise er på kilometer, og tar 1 minutter. Dette er litt lenger enn i 00, mens tidsbruken er den samme. Tabell.: Reiselengde per reise for følge-/omsorgsreiser, Grenland. RVU 00-01/1. Mindre enn 1 km 1 til, km til, km til, km til 1, km 0 km eller lengre Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall omsorgsreiser (uvektet N) Grenland 01/1 1 % % 1 % 1 % % % 1 0 Grenland 00 1 % % 1 % 0 % 1 % % 1 De fleste følge- og omsorgsreisene gjennomføres med bil % av følge- og omsorgsreisene skjer til fots, % sykler, % kjører bil, og % sitter på med andre. Fra 00 til 01/1 har det vært en liten økning i andel følge-/omsorgsreiser som skjer som bilfører, og en liten nedgang i reiser som bilpassasjer. Grenland 01/1 Grenland Skien 01/1 Skien % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks. fly Bilfører Bilpassasjer Figur.1: Transportmiddelfordeling på følge-/omsorgsreiser. RVU 00-01/1. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). Halvparten av følge- og omsorgsreisene foregår etter kl Følge- og omsorgsreisene er spredt jevnt ut over døgnet, med et tyngdepunkt etter klokken 1. % av reisene starter mellom klokken 1.00 og.. Urbanet Analyse rapport 1/01

65 Prosent Reisevaner i Grenland 01/ :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : 11:00-11: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00 - : Figur.1: Fordeling av reiser over døgnet for følge-/omsorgsreiser. Grenland. RVU 01/1.. Besøksreiser 0 % gjennomfører minst én besøksreise i løpet av en dag 0 % av befolkningen i Grenland gjør minst én besøksreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, slike reiser per dag. Det foretas flest besøksreiser blant befolkningen i Siljan kommune (0,), og færrest blant befolkningen i Bamble kommune (0,). Det er en større andel besøksreiser blant personer i alderen 1-1 år. Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0,0 0, 0 0, 1 1,, Figur.1: Gjennomsnittlig antall besøksreiser per person per dag. RVU 01/1. Besøksreisen er 1 kilometer i snitt % av besøksreisene i Grenland er under kilometer, mens 1 % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig besøksreise er på 1, kilometer, og tar 1 minutter. Dette er omtrent det samme som i 00, men med noe kortere reisetid. Tabell.: Reiselengde per reise for besøksreiser, Grenland. RVU 00-01/1. Mindre enn 1 km 1 til, km til, km til, km til 1, km 0 km eller lengre Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall besøksreiser (uvektet N) Grenland 01/1 11 % % 1 % 0 % 1 % 1 % 1 1 Grenland 00 1 % 1 % 1 % 0 % 1 % 1 % 1 1 Urbanet Analyse rapport 1/01

66 Prosent Reisevaner i Grenland 01/1 De fleste besøksreisene gjennomføres med bil 1 % av besøksreisene skjer til fots, % sykler, % reiser med kollektivtransport, % kjører bil, og 1 % sitter på med andre. Fra 00 til 01/1 har det vært en nedgang i andel besøksreiser som skjer som syklist og som bilpassasjer, og en økning i bilførerandelen. Grenland 01/1 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn Skien 01/1 Skien % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.0: Transportmiddelfordeling på besøksreiser. RVU 00-01/1. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). Besøksreisene foregår stort sett på ettermiddagen og kvelden Besøksreisene foregår stort sett på ettermiddag/kveld, og hele 0 % av reisene starter mellom klokken 1.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : 11:00-11: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: Figur.1: Fordeling av reiser over døgnet for besøksreiser. Grenland. RVU 01/1. 1:00-1:00-1: :. Øvrige fritidsreiser % gjennomfører minst én fritidsreise i løpet av en dag % av befolkningen i Grenland gjør minst én øvrig fritidsreise i løpet av en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0, slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest øvrige fritidsreiser blant befolkningen i Skien kommune, og færrest blant befolkningen i Bamble kommune. Det er en større andel øvrige fritidsreiser blant personer i alderen 1- år. Urbanet Analyse rapport 1/01

67 Reisevaner i Grenland 01/1 Grenland Porsgrunn Skien Siljan Bamble Porsgrunn sentrum Porsgrunn i bybåndet Skien sentrum Skien i bybåndet Bamble i bybåndet Grenland ellers 0, 0, 0, 0,0 0, 0,1 0, 0, 0,1 0, 0, 0 0, 1 1,, Figur.: Gjennomsnittlig antall øvrige fritidsreiser per person per dag. RVU 01/1. De øvrige fritidsreisene er 1 kilometer i snitt % av de øvrige fritidsreisene i Grenland er under kilometer, mens 1 % er på 0 kilometer eller mer. En gjennomsnittlig fritidsreise er på 1 kilometer, og tar minutter. Dette er en reduksjon i både reiselengde og tid fra tidligere år. Tabell.: Reiselengde per reise for øvrige fritidsreiser, Grenland. RVU 00-01/1. Mindre enn 1 km 1 til, km til, km til, km til 1, km 0 km eller lengre Gj.snittlig reiselengde (km) Gj.snittlig reisetid (min) Antall fritidsreiser (uvektet N) Grenland 01/1 % % 1 % % % 1 % 1 1 Grenland 00 % % 1 % 0 % 1 % 1 % 1 1 % av fritidsreisene gjennomføres til fots % av de øvrige fritidsreisene skjer til fots, % sykler, % reiser med kollektivtransport, % kjører bil, og 1 % sitter på med andre. Dette er omtrent samme transportmiddelfordeling som tidligere år, men en noe lavere bilpassasjerandel. Grenland 01/1 Grenland Porsgrunn 01/1 Porsgrunn Skien 01/1 Skien % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet Figur.: Transportmiddelfordeling på øvrige fritidsreiser. RVU 00-01/1. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser). Urbanet Analyse rapport 1/01

68 Prosent Reisevaner i Grenland 01/1 Fritidsreisene foregår stort sett på ettermiddagen og kvelden De øvrige fritidsreisene foregår stort sett på ettermiddag/kveld, og % av reisene starter mellom klokken 1.00 og :00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: 0:00-0: :00 - : 11:00-11: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: 1:00-1: Figur.: Fordeling av reiser over døgnet for øvrige fritidsreiser. Hele Grenland. RVU 01/1. 1:00 - : Urbanet Analyse rapport 1/01

69 Reisevaner i Grenland 01/1 Referanseliste Brechan og Vågane 01: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 00. TØI-rapport 11/01 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 01a: Reisevaner i Region sør 01/1. Urbanet Analyse rapport /01 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 01b: Reisevaner i Buskerudbyen 01/1. Urbanet Analyse rapport /01 Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 01c: Reisevaner i Vestfoldbyen 01/1. Urbanet Analyse rapport 0/01 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 01a: Reisevaner i Ringeriksregionen 01/1. Urbanet Analyse rapport /01 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 01b: Reisevaner i Grenland 01/1. Urbanet Analyse rapport 1/01 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 01c: Reisevaner i Arendalsregionen 01/1. Urbanet Analyse rapport /01 Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 01d Reisevaner i Kristiansandsregionen 01/1. Urbanet Analyse rapport /01 Hjorthol, Randi, Øystein Engebretsen og Tanu Priya Uteng 01 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 nøkkelrapport. TØI-rapport 1/01 Stangeby, Ingunn 000 Metoder i reisevaneforskningen. En diskusjon av metodiske problemer knyttet til nasjonale reisevaneundersøkelser. TØI-rapport /000 Urbanet Analyse rapport 1/01

70 Reisevaner i Grenland 01/1 0 Urbanet Analyse rapport 1/01

71

72 Urbanet Analyse AS Kongens gate 1, 01 Oslo Tlf: [+]