Utredning og behandling av diabetes type 2



Like dokumenter
Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes

Diabetes i svangerskapet

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Utredning, behandling og strukturert kontroll av type 2 diabetes i allmennpraksis

Mann 50 år ringer legekontoret

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Kvalitetsregistere som verktøy. Kurs i samfunnsmedisin, Bodø

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

WORKSHOP - IMPLEMENTERING

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Klinisk ernæring 06 Diabetes

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet

NKK møtet 2011, Trondheim

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Svangerskapsdiabetes

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

DM Arena type 2-diabetes Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord Innledning Sykdomslære... 19

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Implementering strategi og konkrete tiltak

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

5. års oppgave av Ida Kathrin I. Welde

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Diabetesregisteret. Kor mange har diabetes i Noreg

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

Informasjon til helsepersonell

Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak

BARNEDIABETESREGISTERET

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Klinikk Diabetes mellitus type 1. Øyvind Bruserud Lege, PhD-stipendiat

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Insulinbehandling av type 2 diabetes

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Veiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Forebygging av hjerteog karsykdom

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Bakgrunn for revisjon av nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Kort om prosessen(metode) Hvaernytt? Overordnet

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Forebygging av nyresvikt

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Hva skal jeg snakke om?

Norsk diabetesregister for voksne

Skjema for årskontroller 1 år 2år 5år 10år

Transkript:

The Diabetes Epidemic: Global Projections, 2010 2030 Utredning og behandling av type 2 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø IDF. Diabetes Atlas 5 th Ed. 2011 Bruk av blodsukkersenkende medikamenter www.reseptregisteret.no Årstall Antall brukere 2006 124 653 økning %- økning 2007 131 983 7 330 5,9 2008 139 097 7 114 5,4 2009 145 594 6 497 4,7 2010 152 047 6 454 4,4 2011 156 537 4 490 3,0 2012 160 740 4 203 2,7 2013 165 117 4 377 2,7 2014 170 297 5 180 3,1 Økning 2006-2014: 36,6 % Bruk av blodsukkersenkende medikamenter www.reseptregisteret.no Årstall Antall brukere 2006 124 653 økning %- økning 2007 131 983 7 330 5,9 2008 139 097 7 114 5,4 2009 145 594 6 497 4,7 2010 152 047 6 454 4,4 2011 156 537 4 490 3,0 2012 160 740 4 203 2,7 2013 165 117 4 377 2,7 2014 170 297 5 180 3,1 Økning 2006-2014: 36,6 % 1

Diagnostiske grenser Diabetes mellitus Venøst plasma/serum Kapillær prøve (plasma) Fastende verdi > 7,0 mmol/l > 7,0 mmol/l og/eller 2h etter OGTT > 11,1 mmol/l > 12,2 mmol/l Tilfeldig prøve /symptomer > 11,1 mmol/l > 12,2 mmol/l Nedsatt glukosetoleranse Fastende verdi < 7 mmol/l < 7 mmol/l Og verdi 2h etter OGTT > 7,8 og < 11,1 mmol/l > 8,9 og < 12,2 mmol/l Ved manglende symptomer kreves to verdier over de diagnostiske grensene. Blodprøvene skal sendes inn til et klinisk kjemisk laboratorium Anbefaling fra Helsedirektoratet 2012 80 170 000 personer med ikke-diagnostisert i Norge Personer med høy risiko for bør få målt HbA1c minst hvert 2.- 3. år Risikoen kan vurderes ved www.risiko.no Det åpnes ikke for en generell screening av i befolkningen Diagnostisk grense > 6,5 %. Ingen gråsone for pre. Helsedir. stiller krav til analysekvalitet Maksimalt tillatt avvik skal være innenfor en øvre og nedre grense som utledes av + 5,4 % av referanseverdien + 0,1 %-poeng HbA1c. Det betyr at et laboratoriums resultat fra en prøve med fasitverdi 6,5 % kan variere fra 6,0 til 7,0 % og likevel være akseptabelt 2

HbA1c avvik fra referanseverdi (%) -0,2-0,3-0,4-0,5-0,6-0,7-0,8 Tillatt avvik fra referanseverdi 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0-0,1 3 5 7 9 11 Avvik +7% Avvik -7% Avvik +5,4% + 0,1 Avvik -5,4% - 0,1 Analysekvalitet NOKLUS vil følge opp analysekvaliteten både i sykehus og på legekontorene: Vurdere om kvaliteten på HbA1c-analysen er god nok til diagnostisk bruk foreslå tiltak som må iverksettes hvis man ikke oppfyller kvalitetskriteriene, men ønsker å tilby HbA1c-analyse til diagnostisk bruk gi råd om hvilke valg av instrumenter som gir best mulighet til å lykkes i forhold til kvalitetskriteriene. Referanseverdi for HbA1c (%) Hvorfor 6,5 %? Ikke relatert til tidligere diagnostiske grenser, men til det HbA1c-nivå som medfører økt risiko for mikrovaskulære senkomplikasjoner (moderat non-proliferativ diabetisk retinopati) (6,3-6,7%) og det blir sannsynligvis verre HbA1c i % HbA1c i mmol/mol HbA1c: % vs. mmol/mol DCCT- HbA1c IFCC-HbA1c (%) (mmol/mol) 6.0 42 6.5 48 7.0 53 7.5 58 8.0 64 9.0 75 Omregning: HbA1c i % - 2,15 x 10,929 3

Sensitiviteten til HbA1c mot gullstandard f-p glukose og/eller 2h-glukose varierer etter: etnisitet overvekt risiko i den undersøkte befolkningen (pretest-sannsynlighet) HbA1c og OGTT diagnostiserer ikke de samme personene Begge testene er begrunnet i forekomsten av diabetisk nonproliferativ retinopati De sier lite om kardiovaskulær risiko 50 % av personene med type 2- i Norge er udiagnostisert?? HbA1c er enkel billig pålitelig(?)? Kan overgang til HbA1c hjelpe oss til å finne: HbA1c kan ikke brukes ved diagnostikk av svangerskaps Flere udiagnostiserte personer med? Pasienter med større risiko for mikrovaskulære komplikasjoner? Flere pasienter med modifiserbar hjerte- og karrisiko? Hva med IH (intermediate hyperglycemia?) Vil bruk av HbA1c identifisere de samme personene som OGTT gjør, men på et senere tidspunkt? Spiller det i så fall noen rolle så lenge HbA1c er < 6,5 %? 4

Hvem skal lete etter de ukjente diabetikerne? Apotekene? Sykehusene? Fastlegene? Andre? Konklusjon (1) Aktiv leting (case finding) etter type 2- bør foretas hos personer med høy risiko for sykdommen: type 2- i nær familie abdominal overvekt tidligere påvist IGT eller svangerskaps i populasjoner med høy risiko (innvandrere særlig fra Asia, Afrika) Dyslipidemi med lavt HDL-kolesterol (<0,9) og/eller triglyserider > 2,2 mmol/l Konklusjon (2) Kjent polycystisk ovariesyndrom (PCOS) hypertensjon daglig røyking fysisk inaktivitet obstruktivt søvnapnoe syndrom (40% kan ha DM) bruk av steroider høy risiko ved risiko Konklusjon (3) Normale tester gjentas etter klinisk skjønn /risiko (hvert 2-3 år?) Ta konsekvensen av de svarene man får med tanke på videre oppfølging H-dir 2016? H-dir 2016? 5

Utredninger Utredning når diagnosen er stilt Målet for utredningen er å kartlegge: Hvilken type som foreligger Andre sykdommer (klinisk vurdering) Diabeteskomplikasjoner Risiko for hjerte- og karsykdom Den psykososiale situasjonen Basisregistrering med tanke på en behandlingsplan og behandlingsmål 31 32 Innhold i utredningen Innhold i utredningen Anamnese: klinisk undersøkelse: Symptomer (tørste, vekttap, øyesymptomer, allmenntilstand) Symptomer på hjerte- og karsykdom Familieanamnese (, hjerte- og karsykdom) Livssituasjon (familie, arbeid, utdanning) Kosthold Levevaner (fysisk aktivitet, røyking, vektutvikling) Medikamentbruk Psykisk helse Obstruktiv søvnapnoe Ved type 1-: andre autoimmune sykdommer (tyroidea, cøliaki, binyrebarksvikt). Høyde, vekt (KMI) og livmål Blodtrykk Tegn på arteriosklerotisk sykdom Undersøkelse av føtter Tilleggsundersøkelser ved mistanke om infeksjoner / annen bakenforliggende sykdom 33 34 Innhold i utredningen laboratorieundersøkelser: B-HbA 1c S-lipider (totalkolesterol, HDL-, LDL-, og triglyserider) Estimert GFR eller S-kreatinin S-TSH (spes ved type 1) Urinundersøkelse (U-albumin/kreatininratio (U-AKR), strips) EKG (pasienter > 50 år/risiko for hjerte- og karsykdom) Antistoffer mot vevstransglutaminase (type 1- økt risiko for cøliaki) C-peptid, anti-gad ev. anti IA-2 (ved spørsmål type 1- type 2). Kontrollrutiner 35 36 6

Rutinekontroll (hver 3. 6. mnd) Følgende elementer bør inngå: Livssituasjon (arbeid, familie) Psykisk helse Problemer med /blodglukosereguleringen Diskusjon av egenmålingene Hypoglykemier /følingsangst (spes.ved type 1) Måloppnåelse Rutinekontroll (hver 3. 6. mnd) Følgende elementer bør inngå: BT B-HbA 1c Vekt/livmål (spes. ved type 2) Fotkontroll (pas. med høy risiko) Komplikasjoner? Evaluering av måloppnåelse Avtale om neste kontroll Vurder bruken av elektronisk skjema/journal 37 38 Årskontroll ( i tillegg til rutinekontrollene) Årskontroll Symptomer på Iskemisk hjertesykdom Perifer karsykdom Perifer nevropati Erektil dysfunksjon Risiko for komplikasjoner Risiko for komplikasjoner S-lipider (totalkolesterol, HDL-, LDL-, triglyserider) S-kreatinin (e-gfr ved kreatinin > ref.grense) HbA 1c og vurdering av egenmålinger U-albumin/kreatininratio (U-AKR) EKG ved tilleggsrisiko for hjerte- og karsykdom S-TSH hvert 2. år ved type 1 Vurder bruken av elektronisk skjema/journal 39 40 Årskontroll Årskontroll kartlegg i tillegg til rutinekontrollene: Føtter Inspeksjon (trykkpunkter, hyperkeratoser, sprekker, sår, deformiteter) Puls? (a.tibialis posterior, a.dorsalis pedis Sensibilitet? (monofilament / ev. vibrasjonssans med gradert stemmegaffel) Fottøy? Vurder trykkavlastende såler/fottøy ved nevropati og risiko for sår Øvrige symptomer Ledd- og muskelsmerter/stivhet Gastrointestinale plager (kvalme, diaré) Psykisk helse (depresjon, angst,spiseforstyrrelse, overspising) Obstruktiv søvnapnoe Ved insulinbruk Undersøkelse av injeksjonssteder (stående) Henvisning /kontroll høs øyelege etter skjema 41 42 7

43 Prosedyrer Rosa - Utførte undersøkelser i % (Type 2-) ROSA-3 2005 n=5463 Norsk register for voksne 2013 Grandgården legesenter Arendal 2010 n = 238 Måling av HbA 1c 92 98 100 Måling av blodtrykk 90 96 99 Måling av kolesterolnivå 90 77 95 Henvisning til øyelege etter retningslinjer 71 56 82 Undersøkelse av føtter 25 63 33 Dok. av røykevaner 57 97 90 Måling av mikroalbumin 36 28 Høyde 40 96 58 Vekt 54 92 87 Prosedyrer hos fastleger % utførte undersøkelser i 2010 Lege A Lege B Måling av HbA1c 58 96 Måling av BT 50 92 Dok. røykevaner 8 96 Vekt 0 92 Høyde 4 92 Fam. prematur koronarsykd. 0 96 Lipider 45 100 U-AKR 25 23 8

Diabetesskjema i praksis 9