Å R S B E R E T N I N G 2010 BÅTSFJORD KOMMUNE 1
ØKONOMISK HOVEDOVERSIKT Året 2010 brakte et mindreforbruk på kr. 3,3 millioner. Tabellen nedenfor viser oversikt over virksomhetenes forbruk. /2010 Rev./2010 Regnskap/2010 Avvik/2010 Ansvar * 1.000 NOK * 1.000 NOK * 1.000 NOK * 1.000 NOK Samlet resultat -86-86 0-86 00 Prosjekter 0 2 500 3 472-972 10 Politisk 1 197 1 197 1 399-202 11 Fellesutgifter 12 032 8 727 5 276 3 451 12 Sentraladministrasjon 4 608 5 008 4 908 100 13 Frivillighetssentralen 161 201 201 0 20 Nordskogen barnehage 2 315 2 297 2 265 32 21 Klausjorda barnehage 1 693 1 662 1 705-43 22 Spesielle tiltak barnehage 0 0-98 98 30 Nordskogen skole 7 148 7 250 7 087 163 31 Båtsfjord skole 14 005 14 313 14 300 13 34 Kulturskolen 1 006 1 006 883 123 40 Kultur og fritid 1 868 2 102 2 094 8 50 Samordnet hjelpetjeneste 7 186 3 703 3 693 10 51 Nav 3 910 3 884 3 239 645 52 Barnevern 3 920 4 020-100 60 Helse og omsorg 35 922 37 445 38 827-1 383 80 Tekniske tjenester 10 433 11 070 10 471 599 90 Finanser -103 570-106 370-107 042 672 Total 0 0 3 300 3 300 Tall med minus foran er merforbruk De aller fleste virksomhetene har mindreforbruk, de ansvarsområdene som har merforbruk er. 00 Prosjekter 972.000,- 10 Politisk 202.000,- 21 Klausjorda Bhg. 43.000,- 52 Barnevern 100.000,- 60 Helse og omsorg 1.383.000,- Dette kommenteres nærmere under hver enkelt virksomhet. Årets premieavvik ble på kr. 2,3 mill. som er inntektsført på ansvarsområde 11 fellesutgifter. Her er det også utgiftsført kr. 1,5 mill i tidligere års premieavvik, så netto positivt premieavvik 2010 ble kr. 0,8 mill. I tillegg til dette har vi inntektsført kr. 1,4 mill vedr. noen gamle balansesaldoer som gjelder pensjon. Vi ser da at mindreforbruk uten netto premieavvik og andre pensjonsføringer er ca. kr. 1,1 mill. Mindreforbuket (totalt) bokføres (kostnadsføres) i driftsregnskapet på ansvar 90 - finanser. Netto på finanskapitlet ble derfor ca. kr. 103.742.000. 2
Aksetittel NØKKELTALL SKATTER OG RAMMEOVERFØRINGER / RENTER OG AVDRAG For å se på hvordan utviklingen av renter og avdrag*) har vært i forhold til mottatte skatteinntekter og rammeoverføringer de fire siste årene, gis følgende grafiske framstilling: *) renter og avdrag = brt. utgift til renter og avdrag, ført i drifts- og investeringsregnskap. 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Skatt Rammeoverfø ringer Renteutgifter Avdrag på lån 2007 33664 67053 5420 7124 2008 32987 73657 7425 9076 2009 36265 73774 4110 6037 2010 39657 67175 3575 6245 (tall i hele tusen) Stort avdrag på lån i 2008 skyldes at det ble vedtatt ekstraordinær nedbetaling av gjeld vedr. selvkostområde vann. Nedgang i rammeoverføringene har sammenheng med at vi ikke mottar overføringer vedr. videregående skole lenger, dette hadde vi til og med 1. halvår 2009. GJELDSUTVIKLING Båtsfjord kommunes samlede lånegjeld pr. 31.12.2010 var på kr. 152.091.057,80. Dette er en økning fra 2009 med kr. 10.294.071,75. Det ble tatt opp nye lån med kr. 16.788.000,- i 2010. Av dette står kr. 5.417.909,64 igjen som ubrukte lånemidler. Fordelt på innbyggertallet pr. 31.12.2010, 2071 innbyggere, vil restgjelda utgjøre kr. 73.438,- pr. innbygger. Lånegjeld pr. 31.12.09 kr. 141.797.016,05 Nye låneopptak 2010 kr. 16.788.000,- Betalte avdrag kr. 6.493.958,25 Lånegjeld pr. 31.12.2010 kr. 152.091.057,80 3
Lånegjeld pr. innbygger siste 5 år: 2006 2007 2008 2009 2010 Sum lånegjeld 113.460.611 125.336.267 132.125.073 141.797.016 152.091.057 Lånegj. pr innb. 53.696 59.684 63.705 68.000 73.438 Innbyggertall 2113 2100 2074 2070 2071 ARBEIDSKAPITALEN Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og gir uttrykk for kommunens evne til å betjene den kortsiktige gjelden. Balanseregnskapet : 31.12.2010 31.12.2009 Endring 2.1 Omløpsmidler kr 63 525 998 kr 58 400 867 2.3 Kortsiktig gjeld kr 25 008 738 kr 22 591 137 Arbeidskapital kr 38 517 260 kr 35 809 729 kr 2 707 530 Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr 167 915 702 Inntekter investeringsregnskap kr 4 718 826 Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner kr 22 801 155 Sum anskaffelse av midler kr 195 435 683 kr 195 435 683 Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap kr 163 612 373 Utgifter investeringsregnskap kr 17 291 563 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner kr 13 326 184 Sum anvendelse av midler kr 194 230 120 kr 194 230 120 Anskaffelse - anvendelse av midler kr 1 205 563 Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) kr 1 501 967 Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap kr 2 707 530 Endring arbeidskapital i balansen kr 2 707 530 Differanse (forklares nedenfor) kr 0 4
Utvikling i arbeidskapitalen over tid: Arbeidskapital 70000000 60000000 50000000 40000000 30000000 20000000 10000000 0 2008 2009 2010 omløsmidler 60984489 58400867 63525998 kortsiktig gjeld 26636951 22591137 25008738 Ser vi arbeidskapitalen pr. 31.12. de siste fem årene i forhold til brutto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger, art 590) vil dette gi oss følgende prosenter: 2006: 19.569.364*100/130.672.889= 14,98 % 2007: 22.423.906*100/132.441.643= 16,93 % 2008: 34.347.538*100/144.304.154= 23,80 % 2009: 35.809.729*100/154.998.888= 23,10 % 2010: 38.517.260*100/163.612.373= 23,54 % Arbeidskapitalen har holdt seg stabil de siste årene. LIKVIDITET Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad. Denne forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er 2 likviditetsgrader: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og bør være >1. Likviditetsgrad 1: Omløpsmidler 31.12.10 kr. 63.525.998,- Kortsiktig gjeld 31.12.10 kr. 25.008.738,- Likviditetsgrad 1 = 63.525.998/25.008.738 = 2,54 5
Likviditetsgrad 2: Omløpsmidler 31.12.10 kr. 63.525.998,- - 2.91 ubrukte lånemidler kr. 5.417.909,- - 2.53/2.55 inv.fond kr. 5.699.976,- - 2.10.98 Skattetrekkskonto kr. 4.398.139,- Mest likvide omløpsmidler kr. 48.009.974,- Likviditetsgrad 2 = 48.009.974/25.008.738 = 1,92 Båtsfjord kommunes likviditet anses som bra. Begge forholdstallene er over anbefalingene og arbeidskapitalen er positiv. FOND 2.51 Bundne driftsfond: Beløp avsettes og inntektsfører i driftsregnskapet. Bruk bestemmes av eksterne instanser. 2.53 Ubundne investeringsfond: Beløp avsettes og inntektsføres i investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av kommunen. 2.55 Bundne investeringsfond: Beløp avsettes og inntektsføres i investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av eksterne instanser. 2.56 Disposisjonsfond: Beløp avsettes i driftsregnskapet, inntektsføres i drifts- og investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av kommunen. Konto Tekst Pr. 31.12.08 Pr. 31.12.09 Pr. 31.12.10 2.51 Bundne driftsfond 14.037.214 18.476.218 25.150.598 2.53 Ubundne invest.fond 2.025.159 3.153.283 5.285.709 2.55 Bundne inves.fond 59.805 76.557 414.267 2.56 Disposisjonsfond 4.544.948 4.591.581 2.091.809 Sum fond 20.667.126 26.297.639 32.942.383 6
TILTAK FOR Å SIKRE HØY ETISK STANDARD Høsten 2010 ble det gjennomført opplæring innen området, både for ansatte og ledergruppe. Dette vil bli fulgt opp videre, bl.a. med revisjon av kommunens etiske retningslinjer. PLIKT TIL Å FREMME LIKESTILLING OG HINDRE DISKRIMINERING Nedenfor refereres en del nøkkeltall pr. 31.12. for årene 2007, 2008, 2009 og 2010: Antall ansatte, årsverk og gjennomsnittlig stillingsprosenter: 2007 2008 2009 2010 Kvinner Menn Total K M Total K M Total K M Total Personer 177 62 239 182 60 242 183 62 245 184 63 247 Årsverk 143 50 193 153 45 198 155 47 202 154 48 201 Gj.sn. stilling % 80,79 80,6 80,75 84,06 75 81,81 84,69 75,80 82,44 83,69 76,19 81,52 Gjennomsnitt regulativ månedslønn: 2007 2008 2009 2010 K M Total K M Total K M Total K M Total Pr. pers. 22624 22244 22525 27510 28159 27679 28808 29799 29153 26186 24636 25791 Pr årsv. 28003 27583 27894 28129 29414 28420 29122 30510 29439 31288 32335 31693 Kommentar: Differansen mellom månedslønn for kvinner og menn var i 2007 kr. 380,- i kvinners favør, denne er økt til kr. 1550,- i 2010. Gjennomsnitt stillingsstørrelse er omtrent på nivå som 2009, i forhold til 2007 har kvinners stillingsprosent økt med ca 3% og menns stillingsprosent er blitt redusert med 4,45%. Gjennomsnitt månedslønn for kvinner er redusert med kr. 2622,-i forhold til 2009, mens den for menn er redusert med kr. 4517,-. I ledergruppen er det fortsatt overvekt av kvinner med 8 kvinner og 4 menn, hvorav mannlig rådmann. Det er fortsatt skjev kjønnsfordeling i helse og omsorg, barnehage og skole 1-4 klasse (nærmest utelukkende kvinner). I teknisk avdeling er det nærmest utelukkende menn. Av tabellen kan vi lese at kvinneandelen fortsatt er meget stor både i antall personer og årsverk. Administrasjonsstyret er Båtsfjord kommunes likestillingsutvalg. Det finnes ingen lokalt vedtatte målsettinger og planer på likestillingsområdet. 7
SYKEFRAVÆR Dette hører ikke inn under det som skal være med årsmeldinga i henhold til standard definert av God Kommunal Regnskapsskikk, men velger likevel å kommentere dette da kommunen inntil utgangen av juni 2010 har vært med i prosjektet Kvalitetskommuneprogrammet hvor ett av målene var å jobbe med å redusere sykefraværet i kommunen. I oktober 2009 la kommunen om til nytt lønns- og regnskapssystem og det har i lang tid vært vanskelig å stole på tallene som er fremkommet i vår sykefraværsstatistikk. Vi har nå fått tilbakemelding fra vår programleverandør om at kodene som blir benyttet i fraværsregistrering er endret underveis. Problemene har vært knyttet til registrering av gradert fravær. Dette innebærer at en og samme kode i et tidsrom er blitt benyttet til å registrere både gradert sykefravær og 100 % sykefravær. I forhold til statistikken for 2010 vil vi opplyse om at oppdelingen av langtidsfraværet (SM 17 56 dg og SM >56dg) kan inneholde feil data, men vi er rimelig sikker på at det totale korttidsfraværet og langtidsfraværet stemmer. Velger derfor å sammenligne tallene for korttids- og langtidssykefraværet for Båtsfjord kommune for årene 2005 til og med 2010. Statistikk over sykefravær i Båtsfjord kommune viser følgende for de siste årene: 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Korttidsfravær (under 16 dager) 2,70 3,00 3,17 2,95 2,93 3,35 Langtidsfravær (over 16 dager) 6,61 7,61 8,93 9,08 7,31 5,85 Totalt 9,32 10,61 12,11 12,03 10,25 9,20 Tallene viser at korttidsfraværet er økt med 0,42 % fra 2009 til 2010, langtidsfraværet er i 2010 gått ned med 1,46 % i forhold til 2009. Det totale fraværet er i 2010 1,05 % lavere enn i 2009. 8
VIRKSOMHETENE PROSJEKTER 00 - Prosjekter Resultat 0 2 500 000 3 471 774 138,9 00 - Prosjekter 10 Lønn og sos. utg 1 300 106 1 479 106 3 391 783 229,3 00 - Prosjekter 11-2 00 - Prosjekter 13 148 000 194 500 1 081 557 556,1 10 570 0,0 00 - Prosjekter 14 Overføringsutgifter 4 293 000 5 500 922 128,1 00 - Prosjekter 16 Salgsinntekter -237 562 0,0 00 - Prosjekter 17 Refusjoner -960 000-960 000-1 997 278 208,0 00 - Prosjekter 18 Overføringsinntekter -1 990 736 0,0 00 - Prosjekter 15 Finansutgifter 556 041 0,0 00 - Prosjekter 19 Finansinntekter -488 106-2 506 606-2 843 524 113,4 Under prosjekter bokføres avgrensede tiltak (i tid) som hovedsakelig finansieres eksternt. Prosjektene skal i hovedsak gå i null ved årets slutt, men det er ikke alltid tilfelle. Oversikt over prosjekter med netto kostnad i 2010: Regnskap Budsjett 0003 Prosjekt Psykiatri kr. 94.837,11 0029 Prosjekt Rus og psykiatri kr. 100.000,- 136.000 0039 Kvalitetskommuneprogrammet kr. 61.754,20 0040 Barn og unge med særsk.behov kr. 32.840,87 24.000 0043 Bosetting av flyktninger kr. 0,- 115.000 0044 Studiesenteret kr. 5.147,69 0045 Oppreisningsord.for barnhj.barn kr. 3.169.901,- 2.225.000 0046 Folkehelsearbeid kr. 5.000,- 0047 Boligsosialplan kr. 2.292,66 Sum prosjekter kr. 3.471.773,53 2.500.000 Det største avviket her kommer fra prosjekt 0045 Oppreisningsordningen for barnehjemsbarn. Her hadde vi et avvik på kr. 944.901,-. Dette kommer av at de siste utbetalingene som ble gjort her var så sent på året at vi ikke rakk å få vedtatt reguleringer. 9
POLITISK 10 - Politisk Resultat 1 196 932 1 196 932 1 399 427 116,9 10 - Politisk 10 Lønn og sos. utg 839 932 839 932 1 083 770 129,0 10 - Politisk 11-2 10 - Politisk 13 180 000 180 000 279 229 155,1 4 445 0,0 10 - Politisk 14 Overføringsutgifter 197 000 197 000 52 200 26,5 10 - Politisk 17 Refusjoner -20 000-20 000-20 217 101,1 På politisk virksomhet er det svært høye kostnader til pensjon og merforbruk på møtegodtgjørelse som gjør at det blir overforbruk på dette området. Avviket på pensjon utgjør kr. 181.420,- mens det på møtegodtgjørelse utgjør kr. 68.800,-. Det er også kostnadsført ca. 92.000,- som gjelder politikeropplæring/eiermeldinger som det i utgangspunket ikke var ert med. FELLESUTGIFTER 11 - Fellesutgifter Resultat 12 032 356 8 727 292 5 276 425 60,5 11 - Fellesutgifter 10 Lønn og sos. utg 5 748 396 5 748 396 3 382 038 58,8 11 - Fellesutgifter 11-2 11 - Fellesutgifter 13 2 370 700 3 048 457 3 648 286 119,7 2 312 000 2 312 000 2 071 390 89,6 11 - Fellesutgifter 14 Overføringsutgifter 8 278 000 4 295 179 4 703 599 109,5 11 - Fellesutgifter 16 Salgsinntekter -292 000-292 000-237 322 81,3 11 - Fellesutgifter 17 Refusjoner -5 984 740-5 984 740-9 219 951 154,1 11 - Fellesutgifter 15 Finansutgifter 3 299 714 0,0 11 - Fellesutgifter 19 Finansinntekter -400 000-400 000-2 371 327 592,8 Under fellesutgifter finner vi områdene kjøp av tjenester, kirkelig fellesråd, dig forsk, voksenopplæring/annen opplæring, videregående opplæring, fellesutgifter, fellesutgifter personal, næringsfond og omstillingsmidler m.m. Regnskapsmessig kommer de ut med et minderforbruk på ca. kr. 3,4 mill. Avviket kommer i hovedsak av bokføring av premieavvik og andre pensjonsføringer med ca. kr. 2,3 mill. Voksenopplæring/annen opplæring hadde også et mindreforbruk som følge av lavere kostnader til opplæring forsterbarn i annen kommune og høyere refusjoner enn bokført, totalt ca. kr. 1 mill. 10
SENTRALADMINISTRASJONEN 12 - Sentraladministrasjonen Resultat 4 607 705 5 007 705 4 908 116 98,0 12 - Sentraladministrasjonen 10 Lønn og sos. utg 4 379 705 4 779 705 4 732 411 99,0 12 - Sentraladministrasjonen 11-2 12 - Sentraladministrasjonen 13 322 000 322 000 372 248 115,6 42 000 42 000 47 283 112,6 12 - Sentraladministrasjonen 14 Overføringsutgifter 52 000 52 000 51 574 99,2 12 - Sentraladministrasjonen 16 Salgsinntekter -136 000-136 000-167 631 123,3 12 - Sentraladministrasjonen 17 Refusjoner -52 000-52 000-129 211 248,5 12 - Sentraladministrasjonen 15 Finansutgifter 1 442 0,0 Sentraladministrasjonen består av rådmannen og staben. Følgende tjenester kommer inn under staben: Økonomi/lønn, personal, servicetorg og IT. Sentraladministrasjonen fungerer som politisk sekretariat med utarbeidelse av møteinnkallinger, sakspapirer og møteprotokoller for formannskap, kommunestyre, eldreråd m.flere. Høsten 2010 har arbeidet med å få servicekontoret opp å gå pågått for fullt og i slutten av januar 2011 ble kontoret åpnet. Servicekontoret skal være publikums første møte med kommunen, og har som målsetting å gi innbyggere og andre den hjelpen de trenger i sitt møte med kommunen. De som arbeider der skal være behjelpelig med å svare på spørsmål og henvendelser, kunne gi informasjon og søknadsskjemaer. Økonomiavdelingen har ansvaret for bokføring av kommunens regnskap, skatteregnskap, lønnskjøring, innfordring av kommunale krav og fakturering. Avdelingen fungerer også som rådgivere for øvrige sektorer og avdelinger innenfor områder som berører økonomiforvaltning. Er rådmannens medhjelper i utarbeiding av og økonomiplan. Økonomiavdelingen har i 2010 jobbet mye med å få det nye datasystemet vi tok i bruk høsten 2009 til å fungere etter våre ønsker. Vi tok også i bruk faktureringsmodulen sent på høsten 2010. Totalt sett kommer sentraladministrasjonen ut med et mindreforbruk på ca. kr. 100.000,- Det var i 2010 ansatt 12 personer i sentraladministrasjonen, 8 kvinner og 4 menn, på totalt 10 årsverk. I sentraladministrasjonen er sykefraværet svært lavt; 0,95 % korttid, 0,57 % langtid og totalt 1,52 %. 11
FRIVILLIGSENTRALEN 13 - Frivilligsentralen Resultat 161 384 201 384 201 384 100,0 13 - Frivilligsentralen 10 Lønn og sos. utg 374 384 414 384 414 654 100,1 13 - Frivilligsentralen 11-2 13 - Frivilligsentralen 13 91 000 91 000 109 281 120,1 10 000 10 000 13 - Frivilligsentralen 14 Overføringsutgifter 12 000 12 000 5 742 47,9 13 - Frivilligsentralen 16 Salgsinntekter -8 000-8 000-15 357 192,0 13 - Frivilligsentralen 17 Refusjoner -292 000-292 000-305 137 104,5 13 - Frivilligsentralen 15 Finansutgifter 63 0,0 13 - Frivilligsentralen 19 Finansinntekter -26 000-26 000-7 862 30,2 Regnskapsmessig er Frivilligsentralen bokført med et forbruk på 100 %. Her har vi et bundet driftsfond som vi kan bruke eller avsette til i forhold til forbruk. Vi har i 2010 brukt kr. 7.862,- fra dette fondet, mens det var ert med et bruk på kr. 26.000,-. Pga økte inntekter vedr. salg av styrketreningskort og økt refusjon er det brukt mindre enn ert fra fond. Sentralen eies av Båtsfjord kommune alene. Det er skrevet egen utfyllende årsrapport som er behandlet på årsmøte i sentralen. NORDSKOGEN BARNEHAGE 20 - Nordskogen Barnehage Resultat 2 315 414 2 297 114 2 264 836 98,6 20 - Nordskogen Barnehage 10 Lønn og sos. utg 5 808 168 5 808 168 6 682 875 115,1 20 - Nordskogen Barnehage 11-2 20 - Nordskogen Barnehage 13 317 400 299 100 330 074 110,4 17 000 17 000 17 746 104,4 20 - Nordskogen Barnehage 14 Overføringsutgifter 180 874 180 874 55 753 30,8 20 - Nordskogen Barnehage 16 Salgsinntekter -1 127 618-1 127 618-1 008 431 89,4 20 - Nordskogen Barnehage 17 Refusjoner -2 730 410-2 730 410-3 813 181 139,7 20 - Nordskogen Barnehage 18 Overføringsinntekter -150 000-150 000-226 329 150,9 20 - Nordskogen Barnehage 15 Finansutgifter 226 329 0,0 ØKONOMI Barnehagen har et mindreforbruk på kr. 32.275,- i forhold til revidert. Art 10 lønn inklusive sosiale utgifter har et merforbruk på kr. 874.707,- som skylles økt forbruk på poster for vikar. Barnehagen har hatt 2 barn med krav på 100 % enkeltvedtak som fullt ut har vært dekket innenfor den erte rammen. 12
Dette kompenseres med merinntekt på art 17 overføringsinntekter med kr. 1.082.771,- pga refusjon sykepenger. Art 18 gjelder mottatte skjønnsmidler med kr. 226.329,- som i sin helhet er avsatt til bundet driftsfond (art 15) LIKESTILLING Barnehagen har siste halvdel av året hatt 1 ung mann på arbeidspraksis fra Nav. Fra august ble 1 mann tilsatt i assistentstilling 100 %, til fordeling mellom kommunens 2 barnehager. På grunn av personalmangel, har denne gått inn i Klausjorda barnehage i sin helhet. Alle andre ansatte er kvinner. Antall stillingshjemler pr. aug-10 var ca 15 fordelt på 16 personer. 2 av hjemlene er knytta til barn med spesielle behov. I tillegg har det vært 1 midlertidig stilling 32 % i forbindelse med minoritetsspråklige barn. Barnetallet har variert fra 51 til 42 i 2010. Dette gir totalt behov for 4 stillinger med krav til høyere utdanning. I tillegg skal det være 2 stilling med pedagogisk utdanning for å ivareta barn med rettighet til spesialpedagogisk opplæring. Øvrige stillinger er besatt av ansatte med fagbrev - 3 stk og assistenter uten utdanning - 7 stk. Både menn og kvinner behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Menn oppfordres til å søke ledige stillinger, og skal foretrekkes under ellers like vilkår, men det har vist seg vanskelig å få tilsatt menn i stillinger hvis de søker. Dette skyldes at kvinner med erfaring blir tilbudt stilling før menn. Menn har ofte ingen/liten erfaring fra arbeid med barn/barnehage når de søker. KOMPETANSE Fra august-10 er 6 av 6 pedagogstillinger besatt av førskolelærere. 2 assistenter har fullført og bestått teoridelen i barne - og ungdomsarbeiderfaget, men ikke gjennomført fagprøve enda. Barnehagene har gjennom året jobbet med satsingsområde minoritetsspråklige barn og flerkulturelt mangfold. Fylkesmannen bidro med kr 50.000,- i prosjektmidler til tiltaket. SYKEFRAVÆR Totalt sykefravær i 2010 var på 19,17 % fordelt på 8,61 % korttids - og 10,55 % langtidsfravær. Dette gir en økning i sykefravær på 2,8 % fra 2009. Rutiner for sykefraværsoppfølging er fulgt og det er satset mye på tilrettelegging. 13
KLAUSJORDA BARNEHAGE 21 - Klausjorda Barnehage Resultat 1 693 143 1 662 143 1 705 089 102,6 21 - Klausjorda Barnehage 10 Lønn og sos. utg 6 231 743 6 231 743 6 740 560 108,2 21 - Klausjorda Barnehage 11-2 21 - Klausjorda Barnehage 13 390 400 392 400 396 677 101,1 19 000 19 000 32 446 170,8 21 - Klausjorda Barnehage 14 Overføringsutgifter 193 000 193 000 78 136 40,5 21 - Klausjorda Barnehage 16 Salgsinntekter -1 445 000-1 445 000-1 296 324 89,7 21 - Klausjorda Barnehage 17 Refusjoner -3 546 000-3 546 000-4 218 602 119,0 21 - Klausjorda Barnehage 18 Overføringsinntekter -150 000-150 000-226 329 150,9 21 - Klausjorda Barnehage 15 Finansutgifter 231 308 0,0 21 - Klausjorda Barnehage 19 Finansinntekter -33 000-32 782 99,3 ØKONOMI: Barnehagen fikk et merforbruk på kr. 42.945,- i forhold til revidert. Mottatte skjønnsmidler kr. 226.329,- er i sin helhet avsatt til fond. Merforbruket kommer fra art 10 lønn og sosiale utgifter. LIKESTILLING: Barnehagen hadde pr desember 2010 15 stillingshjemmel, derav var 1, 5 stilling knyttet opp til barn med enkeltbehov. Totalt har vi 1,5 årsverk som er besatt av menn. Både menn og kvinner behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Menn oppfordres til å søke ledige stillinger, og skal foretrekkes under ellers like vilkår, men det har vist seg veldig vanskelig å få tilsatt menn i stillinger hvis de søker. Dette skyldes at kvinner med erfaring blir tilbudt stilling før menn. Menn har ofte ingen/liten erfaring fra arbeid med barn/barnehage når de søker. KOMPETANSE Det er totalt 5,6 stillinger med krav til høyere utdanning, av disse er alle kvinner. Fra august 2010 har vi måtte konstituere 2,2 stillingshjemler som pedagogisk leder. Dette på tross av flere utlysninger i året. Øvrige stillinger er besatt av ansatte med fagbrev eller ansatte uten utdanning. Selv om vi har mange gode medarbeidere med lang erfaring, merker vi godt at vi mangler pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Hvis dette blir et langsiktig problem bør vi se på hvilke tiltak kommunen bør gjøre for å lokke kvalifiserte personale hit. SYKEFRAVÆR Sykefraværet for Klausjorda barnehage var i 2010 totalt på 16,79 %, derav 3,93 % på korttidsfraværet og 12,86 på langtidsfraværet. Vi har de siste årene slitt med langtidssykemelding og vi har i perioder hatt 3 stykker som har vært sykemeldt i over et halvt år, dette på grunn av et langt yrkesliv i barnehagen. To av disse er for tiden ikke lenger 14
innenfor barnehagens. Likevel har vi per dags dato 3 langtidssykemeldte, der tiltak i barnehagen ikke er mulig å gjennomføre. Alle rutiner og prosedyrer for oppfølging er fulgt. SPESIELLE TILTAK BARNEHAGE 22 - Spes.tiltak barnehager Resultat 0 0-98 399 0,0 22 - Spes.tiltak barnehager 10 Lønn og sos. utg 384 031 384 031 325 912 84,9 22 - Spes.tiltak barnehager 11-2 22 - Spes.tiltak barnehager 13 38 244 38 244 10 021 26,2 29 460 0,0 22 - Spes.tiltak barnehager 14 Overføringsutgifter 8 537 0,0 22 - Spes.tiltak barnehager 17 Refusjoner -422 275-422 275-652 341 154,5 22 - Spes.tiltak barnehager 15 Finansutgifter 180 012 0,0 2200 - SPESIELLE TILTAK BARNEHAGER - 2010 Viser et mindreforbruk på kr. 98.399,-. Barnehagene har gjennom året fått tildelt midler fra denne posten. Mesteparten er brukt til generell styrking på avdelinger i form av assistenter, samt tospråklige assistenter bl. i Litauisk og Russisk. NORDSKOGEN SKOLE 30 - Nordskogen skole Resultat 7 147 608 7 249 608 7 086 890 97,8 30 - Nordskogen skole 10 Lønn og sos. utg 6 559 795 6 749 795 6 458 562 95,7 30 - Nordskogen skole 11-2 30 - Nordskogen skole 13 1 242 900 1 154 900 1 231 459 106,6 18 000 18 000 25 389 141,1 30 - Nordskogen skole 14 Overføringsutgifter 173 000 173 000 186 203 107,6 30 - Nordskogen skole 16 Salgsinntekter -370 000-370 000-393 816 106,4 30 - Nordskogen skole 17 Refusjoner -476 087-476 087-420 907 88,4 OPPSUMMERING REGNSKAP - ØKONOMI Nordskogen skole kommer ut med et mindreforbruk på kr 162 718,-. LIKESTILLING TILSTAND OG TILTAK Tilstanden er uendret fra 2009 til 2010 når det gjelder antall mannlige tilsatte. 15
Skoleåret 2010/ 2011 er det 14 årsverk ved skolen/sfo. Årsverkene dekkes av til sammen 20 ansatte herav er 3 menn (en av de mannlige ansatte har bare 19,23 % stilling) og 16 kvinner. I tillegg har vi en mann som vaktmester. Samtlige behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Vi vil fremdeles ha fokus på den skjeve kjønnsfordelingen og kontinuerlig arbeide for å gjøre noe med denne situasjonen dersom det er mulig. Nordskogen skoles elevantall er synkende og prognosene viser at elevtallet dessverre vil synke ytterligere i årene som kommer. Totalt antall elever på Nordskogen skole i dag er 109. Årsaken til at vi har opprettholdt elevtallet i 2010 er at vi igjen får flere fremmedspråklige elever til Båtsfjord. SYKEFRAVÆR 2010 Korttidsfravær 1,38 %, langtidsfravær 0,05 %, totalt fravær 1,43 %. Rektors vurdering er at Nordskogen skole er en aktiv skole med gode arbeidsforhold for både ansatte og elever. Skolen jobber systematisk etter gjeldende retningslinjer og planer(kunnskapsløftet). For å innfri målene i kunnskapsløftet må skolen tilføres nødvendige rammebetingelser. Skolens hovedfokus er på de grunnleggende ferdighetene i lese-, skrive og regneopplæringen. Prioritert arbeid fremover vil også være å bruke resultater fra forskjellige prøver og tester for å igangsette tiltak med tanke på å oppnå enda bedre resultater. BÅTSFJORD SKOLE 31 - Båtsfjord Skole Resultat 14 004 791 14 312 791 14 300 275 99,9 31 - Båtsfjord Skole 10 Lønn og sos. utg 13 056 491 13 356 491 13 857 674 103,8 31 - Båtsfjord Skole 11-2 31 - Båtsfjord Skole 13 2 382 300 2 390 300 2 156 261 90,2 50 000 50 000 62 292 124,6 31 - Båtsfjord Skole 14 Overføringsutgifter 355 000 355 000 446 858 125,9 31 - Båtsfjord Skole 16 Salgsinntekter -208 000-208 000-120 985 58,2 31 - Båtsfjord Skole 17 Refusjoner -1 631 000-1 631 000-2 204 386 135,2 31 - Båtsfjord Skole 15 Finansutgifter 102 562 0,0 Båtsfjord skole har pr. i dag 158 elever fordelt på 10 klasser fra 5. til 10. klasse. Det er en nedgang i elevtallet fra siste skoleår hvor vi pr. 15.01.10 hadde 164 elever. Men ut i fra de tall vi har i dag vil det kommende skoleår bli en økning til 163 elever. REGNSKAPSKOMMENTARER Båtsfjord skole kommer regnskapsmessig ut i balanse sammenlignet med revidert 2010. 16
LIKESTILLING Av personer med administrative oppgaver er rektor og sekretær kvinne, og inspektøren mann skoleåret 2010/11. Rådgiver og sosiallærer er begge kvinner. Av lærerne er det en klar overvekt av kvinner, mens 2 av 4 miljøarbeidere/ass er menn. Avlønning skjer etter samme regelverk for begge kjønn, - både når det gjelder pedagogisk personale og miljøarbeidere/ass. SYKEFRAVÆR Kortidsfravær 2,27 %, langtidsfravær 5,10 %. Totalt fravær 7,37 %. KULTURSKOLEN 34 - Kulturskolen Resultat 1 006 035 1 006 035 882 709 87,7 34 - Kulturskolen 10 Lønn og sos. utg 1 154 035 1 154 035 1 049 018 90,9 34 - Kulturskolen 11-2 62 000 62 000 46 622 75,2 34 - Kulturskolen 14 Overføringsutgifter 10 000 10 000 8 929 89,3 34 - Kulturskolen 16 Salgsinntekter -210 000-210 000-209 390 99,7 34 - Kulturskolen 17 Refusjoner -10 000-10 000-10 937 109,4 34 - Kulturskolen 15 Finansutgifter 67 0,0 34 - Kulturskolen 19 Finansinntekter -1 600 0,0 Her er det ingen vesentlige avvik å rapportere. Forbruket er lavt i forhold til pga. lavere samlede lønnsutgifter enn året før. Likestilling og sykefravær er tilfredsstillende. Sykefraværet er 1,32 % hvor alt er korttidsfravær. KULTUR OG FRITID 40 - Kultur og fritid Resultat 1 867 873 2 101 873 2 094 247 99,6 40 - Kultur og fritid 10 Lønn og sos. utg 1 489 173 1 699 173 1 699 544 100,0 40 - Kultur og fritid 11-2 40 - Kultur og fritid 13 340 700 369 700 399 623 108,1 36 000 36 000 41 060 114,1 40 - Kultur og fritid 14 Overføringsutgifter 413 000 470 445 454 242 96,6 40 - Kultur og fritid 16 Salgsinntekter -262 000-262 000-274 726 104,9 40 - Kultur og fritid 17 Refusjoner -49 000-49 000-160 366 327,3 40 - Kultur og fritid 19 Finansinntekter -100 000-162 445-65 132 40,1 17
Utgiftene til kulturarbeid (bl.a. lønn til kulturkonsulent), bibliotek, ungdomsklubb og kino er fortsatt samlet under ansvar 4 selv om de etter omorganisering i 2006 er en del av sentraladministrasjonen. Her kommenteres derfor kun regnskapet, som ikke har vesentlige avvik, samt sykefraværet som er på kun 3,76 % totalt, hvorav alt er langtidsfravær. SAMORDNET HJELPETJENESTE 50 - Samordnet hjelpetjeneste Resultat 7 185 859 3 702 901 3 692 559 99,7 50 - Samordnet hjelpetjeneste 10 Lønn og sos. utg 4 718 859 3 359 901 3 430 353 102,1 50 - Samordnet hjelpetjeneste 11-2 50 - Samordnet hjelpetjeneste 13 2 123 000 249 000 249 854 100,3 189 000 29 000 16 170 55,8 50 - Samordnet hjelpetjeneste 14 Overføringsutgifter 555 000 440 000 401 981 91,4 50 - Samordnet hjelpetjeneste 16 Salgsinntekter -30 000-30 000-44 424 148,1 50 - Samordnet hjelpetjeneste 17 Refusjoner -80 000-55 000-92 792 168,7 50 - Samordnet hjelpetjeneste 18 Overføringsinntekter -90 000-90 000-93 000 103,3 50 - Samordnet hjelpetjeneste 15 Finansutgifter 100 090 0,0 50 - Samordnet hjelpetjeneste 19 Finansinntekter -200 000-200 000-275 672 137,8 Regnskapet til Samordnet hjelpertjeneste kom ut i balanse for år 2010 sammenlignet med revidert. Den store differansen mellom vedtatt og revidert kommer av at et til barnevernet ble flyttet fra samordnet hjelpetjeneste til eget ansvarsområde i 2010. Likestillingsloven 1 a. Kjønnsfordeling. Det var pr. 01.01.2010 ni ansatte fordelt på 7,7 årsverk. Av de ansatte er det åtte kvinner og en mann. (Barnevernet ble interkommunalt fra 01.01.10) Lønn. Av de faste ansatte i Samordnet hjelpetjeneste har 6 høyere utdanning, en merkantil/sekretærstilling og 2 ansatte i prosjektarbeid. De fleste stillingene er av en slik karakter at det kreves spesiell kompetanse. Dette gjenspeiles også i lønnsnivået som er normalt. Tilsvarende gjelder også personell i merkantil/sekretærfunksjon. Kjønnsfordeling ved rekruttering. Det er en gjennomgående tendens at det i hovedsak er kvinner som søker ledige stillinger i virksomheten. Mannlige søkere vil i framtiden bli oppfordret til å søke. Arbeidstid. Kvinner og menn har like arbeidstidsordninger. 18
Beskrivelse av iverksatte tiltak. Ingen. Beskrivelse av planlagte tiltak. I framtidige utlysninger vil menn bli oppfordret til å søke. Dette vil kunne medføre at menn med lik kompetanse som kvinner vil bli foretrukket. Sykefravær Korttidsfravær 2,97 %, langtidsfravær 1,32 %, totalt fravær 4,29 %. NAV 51 - Nav Resultat 3 909 587 3 883 587 3 238 792 83,4 51 - Nav 10 Lønn og sos. utg 2 548 087 2 548 087 2 304 472 90,4 51 - Nav 11-2 51 - Nav 13 457 500 431 500 446 624 103,5 8 000 8 000 970 12,1 51 - Nav 14 Overføringsutgifter 1 996 000 1 996 000 1 482 971 74,3 51 - Nav 17 Refusjoner -1 330 000-1 330 000-1 434 827 107,9 51 - Nav 15 Finansutgifter 400 000 400 000 571 496 142,9 51 - Nav 19 Finansinntekter -170 000-170 000-132 914 78,2 NAV Båtsfjord har i 2010 hatt sitt andre hele driftsår etter sammenslåing av trygdekontor, a- etat og sosialtjenesten høsten 2008. Regnskap 2010 Totalt i 2010 har Nav et mindreforbruk i forhold til på ca kr 645.000,- Hovedårsaken til dette er et underforbruk i forhold til erte utgifter til ytelser hjemlet i Lov om sosiale tjenester på ca kr 500.000,-. I tillegg har vi hatt færre deltagere i kvalifiseringsprogrammet enn planlagt. Lønnsutbetalinger til kvalifiseringsprogrammet har et underforbruk på ca 250.000,-. Det er og kommet inn ca 100.000,- mer i refusjoner enn ert. Likestilling Nav Båtsfjord har 4 kommunale stillinger. Alle de ansatte er kvinner. Ved de utlysninger som har vært den senere tid har kun kvinner søkt jobb i NAV. 19
Arbeidstid og lønnsforhold vil være de samme for kvinner og menn. Sykefravær Korttidsfravær 4,41 %, langtidsfravær 3,73 %, totalt fravær 8,14 %. BARNEVERN 52 - Barnevern Resultat 3 919 958 4 020 345 102,6 52 - Barnevern 10 Lønn og sos. utg 1 765 958 1 107 267 62,7 52 - Barnevern 11-2 52 - Barnevern 13 1 874 000 1 518 651 81,0 160 000 1 326 122 828,8 52 - Barnevern 14 Overføringsutgifter 145 000 230 627 159,1 52 - Barnevern 17 Refusjoner -25 000-184 941 739,8 52 - Barnevern 15 Finansutgifter 22 618 0,0 Barnevernet er fra 2010 felles med Berlevåg kommune som er vertskommune. Samarbeidet er regulert i en egen avtale mellom Båtsfjord kommune og Berlevåg kommune. I Båtsfjord kommunes regnskap føres kun vår avtalte del av felleskostnader til lønn, kontorhold, administrasjon, etc. I tillegg føres utgifter ved tiltak for barn bosatt i Båtsfjord i vårt regnskap. Regnskapet viser et mindre overforbruk på ca. kr. 100.000,-. Dette er nokså ubetydelig i en tjeneste som er vanskelig å ere rett. HELSE OG OMSORG 60 - Helse og omsorg Resultat 35 922 156 37 444 520 38 827 083 103,7 60 - Helse og omsorg 10 Lønn og sos. utg 37 713 386 38 997 750 42 765 518 109,7 60 - Helse og omsorg 11-2 60 - Helse og omsorg 13 5 436 400 5 366 400 6 675 277 124,4 2 274 200 2 582 200 2 302 498 89,2 60 - Helse og omsorg 14 Overføringsutgifter 899 000 999 000 1 237 859 123,9 60 - Helse og omsorg 16 Salgsinntekter -4 675 000-4 675 000-4 366 408 93,4 60 - Helse og omsorg 17 Refusjoner -4 738 901-4 838 901-9 057 375 187,2 60 - Helse og omsorg 18 Overføringsinntekter -200 000-200 000 0 0,0 60 - Helse og omsorg 15 Finansutgifter 6 643 0,0 60 - Helse og omsorg 19 Finansinntekter -786 929-786 929-736 929 93,6 PLEIEAVDELINGER Likestilling 20
Pleie og omsorg bestående av Fjellheimen, Sykestua, Åpen Omsorg med alderspensjonat og hjemmesykepleien. På disse avdelingene er det 34.1 årsverk fordelt på 52 personer med forskjellige stillingsprosenter. Dette er et meget kvinnedominert yrke og absolutt alle som nå er ansatt i disse avdelingene er kvinner. Når det gjelder lønn er kompetanse og ansinitet avgjørende for lønnsplassering og kvinner og menn tilbys like lønnsbetingelser for lik kompetanse og ansinitet. Regnskap Disse avdelingene hadde et overforbruk på kr 2.223.043,- I hovedsak på lønnsmidler. Fjellheimen hadde overforbruk på ca 15 %. Ønsketurnus ble avviklet og det ble laget ny grunnleggende turnus hvor kostnadene ble beregnet og deretter søkt om tilleggsbevilgning. Sykestua hadde overforbruk på ca 9 %. Dette er også lønnsmidler. Hatt vakante stillinger som blir meget kostbart å dekke inn da en må ha kvalifisert fagpersonale. Åpen Omsorg hatt overforbruk på 11%. Avdelingen har vært minimumsbemannet og har i tillegg hatt vakante stillinger og langtidssykemeldte. HELSE UTEN PLEIEAVDELINGER Likestilling Helse og omsorg bestående av Pu-bolig (30 personer fordelt på 15,3 årsverk), kjøkken (4 årsverk fordelt på 5 personer), administrasjon (2,5 årsverk fordelt på 3 personer) og bygg. Disse stillingene samlet er fordelt på 8 menn og 30 kvinner. Når det gjelder lønn er kompetanse og ansiennitet avgjørende for lønnsplassering og kvinner og menn tilbys like lønnsbetingelser for lik kompetanse og ansiennitet. Regnskap Disse avdelingene hadde et overforbruk på kr 1 037 195,- I hovedsak på lønnsmidler. Pu og kjøkkenet hadde begge et overforbruk på 8% på lønn og sosiale utgifter, mens adm hadde et overforbruk på 4% Totalt hadde hele helse og omsorg et overforbruk på 9% på lønn og sosiale utgifter. Årsak til overforbruk er i hovedsak sykefravær og økt bruk av overtid. SYKEFRAVÆR TOTALT I HELSE OG OMSORG Korttidsfravær 4,41 %, langtidsfravær 6,05 %, totalt fravær 10,47 %. Dette må være et av de laveste tallene vi har hatt for totalfraværet i helse og omsorg på en del år. 21
TEKNISK 80 - Teknisk Resultat 10 432 915 11 069 915 10 470 726 94,6 80 - Teknisk 10 Lønn og sos. utg 12 716 278 13 041 278 13 059 769 100,1 80 - Teknisk 11-2 80 - Teknisk 13 5 872 600 6 184 600 7 026 746 113,6 2 186 000 2 186 000 2 883 323 131,9 80 - Teknisk 14 Overføringsutgifter 285 000 445 000 1 370 356 307,9 80 - Teknisk 16 Salgsinntekter -10 150 780-10 150 780-10 835 364 106,7 80 - Teknisk 17 Refusjoner -476 183-476 183-2 263 428 475,3 80 - Teknisk 15 Finansutgifter 125 613 0,0 80 - Teknisk 19 Finansinntekter -160 000-896 288 560,2 Regnskap: Virksomheten har et underforbruk på kr. i forhold til revidert. Dette har først og fremst sammenheng med selvkost vann. De siste årene har selvkostregnskapet for vann blitt gjort opp med et underskudd, men dette er pr. 31.12.2010 på det nærmeste er nullet ut. For 2010 får dette en slik regnskapsmessig konsekvens for teknisk etat sitt driftsregnskap. Likestilling: Teknisk etat består av 1 ingeniører, 1 teknisk sjef/ingeniør, 1 sekretær, 1 bedriftselektriker, 1 formann, 9 fagarbeidere/håndtverkere og 14 stk renholder inkl renholdsleder. Ingeniørstillingene er stilt vakant, så det er kun teknisk sjef som er faglig leder. Det har vært søkt etter ingeniør, og vi har fått ansatt en fra februar 2010. Det har vært innleid en ingeniør på tiltak gjennom NAV. Denne stillingen ble fra sommeren 2010 gjort fast etter nærmere avtale med vedkommende. Kjønnsfordeling: Renholdsteamet har 9,5 stillingshjemmel og består kun av kvinner. Renholdsleder 1 stilling som er på 50 % renholder og 50% administrativ stilling. Uteetat og vaktmestre består kun av menn. Sekretær er kvinne. Arbeidstid: Kvinner og menn har lik arbeidstidsordning. Beskrivelse av iverksatte tiltak: Ved utlysning av stillinger oppfordres kvinner å søke mannsdominerte stillinger og menn søke kvinnedominerte stillinger. Beskrivelse av planlagte tiltak: Ingen utover det som er beskrevet over. 22
Sykefravær: Korttidsfravær 1,62 %, langtidsfravær 10,36 %, totalt fravær 11,98 %. Langtidsfravær og total fravær blir dradd opp av noen få personer med høyt fravær. Totalt er fraværet 2,7 % lavere enn i 2009. Dette skyldes nedgang i langtidsfraværet. FINANSER 90 - Finanser Resultat -103 570 000-106 370 000-103 742 279 97,5 90 - Finanser 11-2 90 - Finanser 14 Overføringsutgifter 20 000 20 000 50 0,0 90 - Finanser 17 Refusjoner -3 590 000-3 590 000-2 640 485 73,6 90 - Finanser 18 Overføringsinntekter -106 340 000-106 340 000-107 345 205 100,9 90 - Finanser 15 Finansutgifter 11 755 000 19 970 221 31 609 229 158,3 90 - Finanser 19 Finansinntekter -5 415 000-16 430 221-25 365 868 154,4 17 Refusjoner: Pga lavere investeringsutgifter enn ert ble merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer lavere enn ert med ca. 950.000,-. 18 Overføringer: Vi mottok ca 1 mill. mer i rammeoverføringer/skatt/inntektsutjevning enn ert. 15 Finansutgifter: Renter/avdrag/avsetning til fond bidro med ca. kr. 150.000,- til mindreforbuket. 19 Finansinntekter: Her har vi ca kr. 475.000,- i merinntekt i forhold til ert, kommer av mer utbytte fra Varanger Kraft enn ert (kr. 425.000,-) og utbetaling fra Gjensidige (kr. 50.000,-) som det ikke var ert med. 23