Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke p sinnet gjennom å bruke kroppen? Hvordan kan inaktive motiveres til mer aktivitet?
Hypoteser om mekanismer Nevrobiologiske hypoteser Dannelse av nye nerveceller i hippocampus Dannelse av nye nettverk mellom nerveceller Påvirkning av signalstoffer Endorfiner, serotonin, noradrenalin, BDNF Hormoner (cortisol) Økt blodtilførsel til hjernen Økt kroppstemperatur
Hypoteser om mekanismer Antropologi (jeger og/eller samler) Fenomenologi (jeg er kropp)
Psykologiske mekanismer Positiv avhengighet Regulering av følelserf Restituering av oppmerksomheten Fascinasjon Being away Flyt-hypotesen Kognitive teorier Distraksjon eller grubling (Morgan) Mestringstro; self-efficacy efficacy (Bandura) Det vi gjør r påvirker p hva vi tenker og følerf
Kognitiv terapi Psykiske og psykososiale plager påvirker p hele mennesket: Tanker Følelser Kroppsreaksjoner Atferd
Kognitiv terapi Kroppssymptomer: Mennesket kan ikke endre disse direkte Følelser: Mennesket kan ikke endre disse direkte Tanker kan bevisstgjøres, og det kan stilles spørsm rsmålstegn ved gyldigheten av dem Atferd kan endres
Depressiv atferd Isolasjon Tilbaketrekning Passivitet Inaktivitet Ser ikke sammenheng mellom atferd og mental tilstand
Fysisk aktivitet ved depresjon Registrere fysisk aktivitet (1 uke) Registrering av glede og mestring Endringsforslag : Øke fysisk aktivitet (hvis noen) Lære pasienter å erfare sammenhengen mellom aktivitet og sinnstilstand (er du litt bedre når n r du er i aktivitet?) Move your ass and your mind will follow! Registrere framgang: Bedret fysisk form kan bare skyldes egen innsats!
Virkningsmekanisme
Fysisk aktivitet ved angst For mennesker med angstplager er det vanlig å unngå fysisk aktivitet fordi Normale fysiske reaksjoner under trening fortolkes som tegn påp alvorlig sykdom Fysisk aktivitet kan brukes terapeutisk ved gjennom Eksponering for kroppslige symptomer å oppnå Kognitiv restrukturering
Kognitiv modell for panikk Utløsende situasjon (Trussel) Angst Katastrofetanker Tenk om jeg dør d Kroppssymptomer Brystsmerter/rask puls
Fysisk aktivitet ved rusmisbruk- og avhengighet Demper plagsomme symptomer ved abstinens: Den negative automatiske tanke: Det eneste som kan fåf meg til å holde ut denne smerte er rusmidler utfordres. Regulering av følelser: f Fysisk aktivitet er en alternativ metode til rusing Forebygge tilbakefall: Identifisere de sårbare s situasjonene trene i stedet for å drikke Oppleve den gode rusfølelsen ved trening som alternativ til alkoholrus Mestring: Jeg kan endre påp ting i mitt liv ved bruk av egne ressurser
Motivasjon Om lag halvparten faller ut av treningsopplegg Samme problemer ved ulike helsefremmende tiltak (vanskelig å endre livsstil) De som trenger det mest klarer det dårligstd Kunnskap, tro og holdninger medfører ikke nødvendigvis endret atferd Det er slitsomt og tungt i starten
Viktige faktorer mot frafall Om mulig miljø,, fellesskap (legge motivasjon utenfor seg selv) Ikke legg lista for høyth Sette av tid Deltagelse ikke prestasjon Velge en trivelig aktivitet Exercise dependence? Purposeful physical activity
Purposeful exercise?
Endringsprosessen Transteoretisk modell (Prochaska & DiClemente) Før-overveielsesfasen Personen opplever ikke adferden som noe problem og/eller ønsker ikke gjøre noen endringer Overveielsesfasen Personen opplever adferden som et problem og alvorlig tenker påp eller ønsker å gjøre endringer
Endringsprosessen, forts. Beslutningsfasen Personen har bestemt seg, men enda ikke startet med endring av atferden Handlingsfasen Personen arbeider aktivt for å redusere adferden/symptomet Vedlikeholdsfasen Personen arbeider aktivt med å vedlikeholde/opprettholde endringer for å hindre tilbakefall
Arbeid med motivasjon Mange pasienter er i overveielsesfasen Typisk for denne fasen: Ambivalens i forhold til endring Terapeutisk intervensjon: Utforske ambivalensen, for eksempel ved å lage en liste med fordeler og ulemper ved endring Terapeutisk holdning: Akseptere fordelene pasientene opplever med sin helsemessig ugunstige atferd
Argumenter for og mot endring dvs. økt fysisk aktivitet Mot Liker ikke å trene Liker ikke å bli svett og sliten Dårlig form Skammer meg over vekta Har ingen å trene med For Likte idrett i ungdommen Tåler lite anstrengelse Slitsomt å leke med barnebarna Vekta stiger, blodtrykket stiger og jeg har fått f aldersdiabetes Broren min har snakket om å begynne å gå tur
Kognitiv terapi i motivasjonsarbeidet
Kognitiv terapi: Hjertefrisk mann med ubehag i brystet som ikke våger v å trene Situasjon Har gått g motbakke Kroppslig symptom Hjertebank og ubehag i brystet Tanke (katastrofetanke) Dette er farlig; Jeg kan fåf hjerteinfarkt Følelse Redd og engstelig Atferd (Handling) Avbryter aktivitet
Kognitiv terapi: Hjertefrisk mann med ubehag i brystet som ikke våger v å trene Situasjon Har gått g motbakke Kroppslig symptom Hjertebank og ubehag i brystet Tanke (katastrofetanke) Dette er farlig; Jeg kan fåf hjerteinfarkt Følelse Redd og engstelig Atferd (Handling) Avbryter aktivitet Alternativ tanke Hjertebank og ubehag i brystet er vanlig ved fysiske anstrengelse. Dette er tegn påp at jeg har trent ordentlig. Det er ikke farlig Følelse: Mindre redd Atferd: Fortsette å trene
Kognitiv terapi: Mann med ryggsmerter Situasjon som avbryter et treningsprogram Har trent styrketrening Kroppslig symptom Støl l og stiv Tanke (katastrofetanke) Dette er farlig. Ryggen kan bli skadet Følelse Redd og engstelig Atferd (Handling) Slutter å trene
Kognitiv terapi: Mann med ryggsmerter Situasjon som avbryter et treningsprogram Har trent styrketrening Kroppslig symptom Støl l og stiv Tanke (katastrofetanke) Dette er farlig. Ryggen kan bli skadet Følelse Redd og engstelig Atferd (Handling) Slutter å trene Alternativ tanke Muskler som ikke er vant med trening blir støle. Dette viser at jeg har trent ordentlig Følelse Ikke redd Atferd Fortsette å trene
Støtte tte i motivasjonsarbeidet Treningskontakter Aktiv påp dagtid Frisklivssentraler
Konklusjon Det er mange ulike hypoteser om hvordan fysisk aktivitet kan påvirke p sinnet Den store utfordringen er å motivere inaktive til økt aktivitet Psykologiske metoder motiverende intervju og kognitiv terapi kan være v nyttige Sosiale støttetiltak ttetiltak i nærmiljn rmiljøet likeså treningskontakter, frisklivssentraler og aktiv påp dagtid