Jane Belinda McCarthy

Transkript

1 Jane Belinda McCarthy

2 Psykiatrisk sykepleier Kognitiv terapeut Veileder Gruppeterapi / gruppeanalyse

3 Disposisjon: Felles forståelse i en samhandlings perspektiv Kort om motivasjon til endring «Praktisk bruk» Teknikker Idédugnad Pause 15 minutter Teknikker forts. Hindringer? Idédugnad Oppsummering Mål: Økt samhandling Kompetanseutvikling

4 Samhandling og forståelse Språk og forståelse Dersom vi skal samhandle må vi forstå hverandre og bli enige om mål. Når forståelsen er ulik, blir handlingsmønstrene våre ulike når vi skal drøfte hvilken type behandling pasientene våre skal få. Konkret og helhetlig dokumentasjon, med oppsummering, kan bidra til felles språk mellom de ulike aktørene på tvers av nivåer, og dermed fremme felles forståelse.

5 Samhandling og formidling Når felles språk og forståelse er på plass, hvordan best formidle til hverandre nødvendig informasjon om behandlingens innhold? PLO meldinger? Individuelle behandlingsplaner? Felles møter? Vi skal enes om målet med behandlingen

6 Samhandling og endring Hvorfor er vår samhandling viktig for pasienten? Samtaler bidrar til dannelse av en gjensidig forståelse Felles språk i behandlingens innhold Kontinuerlig behandling Mindre stress? Nye måter å tenke på betyr ofte en endring i praksis

7 Det kan være tungt å gjennomgå endring! Endringen må oppleves som selvvalgt, hensiktsmessig og verdifull

8 Motivasjon til endring Hva motiverer engasjement i endringsprosesser? Indre motivasjon Er en naturlig motivasjon som kommer innenfra og fører til atferd vi faktisk har lyst til å bedrive. - valg, ros, interesse, verdier, glede, mestring Ytre motivasjon Er motivasjon som stammer fra ytre påvirkning, som for eksempel lysten på en julebonus eller angst for sosiale sanksjoner, og/eller straff. - «gulrot», press, trussel, anerkjennelse, oppmerksomhet

9 Det som virker Indre motivasjon oppstår når tre grunnleggende menneskelige behov oppfylles: Behovet for autonomi Behovet for kompetanse Behovet for tilhørighet - mest mulig frihet i framgangsmåten - passe utfordrende - meningsfullt (Edward Deci, 1985)

10 Praktisk bruk

11 Praktisk bruk Hva er «praktisk bruk»? Praktisk: som gjelder handling (motsatt til teoretisk) formålstjenlig, nevenyttig, effektiv Bruk: gjøre seg nytte av, anvende Å anvende teorien i form av konkrete handlinger (teknikker, samtaler), på en måte som oppleves formålstjenlig, hensiktsmessig og med et godt utfall (nyttig).

12 KMT i praksis Bruk av pasientens egne ressurser Fokus på vekst og mestring ved integrering av teknikker i hverdagen Utgangspunkt i individuelle behov Fra hjem til innleggelse til hjem kontinuerlig behandling Utvalg av teknikker som kan være til felles bruk

13 Enkle og anvendbar for alle ABCDE-modellen Panikk-/angstsirkel T-konto (sannsynlighets beregning) Bruk av måleinstrumenter (fortrinnsvis BDI, BAI) Fysisk aktivitet Psykoedukasjon

14 ABCDE = 5-kolonne skjema ABC = grunnmodellen Varianter etter behov Å bevisstgjøre NAT Utgangspunkt for å endre tankeinnhold for videre å kunne endre følelser knyttet til visse situasjoner. Å bevisstgjøre alternative og mer hensiktsmessige tanker Å bevisstgjøre alternative og mer hensiktsmessige handlinger

15 Registrering av automatiske tanker A B C C2 Hva skjedde? ( Situasjonen) Hvordan oppfattet du det som skjedde? (Aut. tanke / tolkning) Konsekvenser: Hva følte du? (Kroppsfornemmelser, følelser) Hva gjorde du? (Handling, atferd)

16 A-B-C-C2 skjema Situasjon Tanke (om hendelsen) Konsekvenser Handling/Atferd Hendelse Fortolkning Følelse/Kroppslige fornemmelser Hva gjør jeg? Jeg er på restaurant med venner. Nå rotet jeg til igjen! Lei meg, urolig. Jeg reiser meg og går. Jeg forteller noe (ikke noe morsomt) når vi sitter ved bordet under middagen, og noen ler. Jeg er så dum, det synes sikkert de andre også! Dette blir for flaut! Føler meg utilpass. Kjenner gråten i halsen. Går på toalettet. Jeg klarer ikke å sitte her nå, jeg må ut av rommet!

17 Alternative tanke A Hva skjedde? ( Situasjonen) B C Hvordan oppfattet du det som skjedde? (Aut. tanke / tolkning) Konsekvenser: Hva følte du? (Kroppsfornemmelser, følelser) D E Alternativ tanke: Kan jeg se det på en annen måte? Alternativ handling: Hva gjorde du? (Handling, atferd)

18 Situasjon Hendelse Tanke (om hendelsen) Fortolkning Konsekvenser Følelser/ Kroppslige fornemmelser Alternativ tanke Kan jeg se det på en annen måte? Alternativ handling Hva gjør jeg? Jeg er på restaurant med venner. Jeg forteller noe (ikke noe morsomt) når vi sitter ved bordet under middagen, og noen ler. Nå rotet jeg til igjen! Jeg er så dum, det synes sikkert de andre også! Dette blir for flaut! Jeg klarer ikke å sitte her nå, jeg må ut av rommet! Lei meg, urolig. Føler meg utilpass. Kjenner gråten i halsen. Jeg reiser meg og går til toalettet. Jeg var ikke den eneste som snakket rundt bordet. Kanskje en av de andre sa noe morsomt og at det ikke var meg de lo av.. Vi var ikke ferdig med middagen, vi har ikke spist dessert enda og det har jeg lyst på! Går tilbake til de andre og setter meg. Kanskje det går greit likevel

19 Vær klok og tålmodig

20 Er bekymring og grubling det samme? Både grubling og bekymring er tanker knyttet til negative temaer. Grubling dreier seg hovedsakelig om ting som har skjedd Bekymring er rettet framover

21 Panikk Angst

22

23 Panikk- eller angstsirkel Trigger Tanke/Situasjon «Jeg skal inn i butikken» Forsterkning av sirkelen Går hjem Fornemmelse Uro / kribling Katastrofetanke «Når dør jeg» Symptomer Hjertebank Svetting Skjelving osv

24 Løsninger Trigger Tanke/Situasjon «Jeg skal inn i butikken» Forsterkning av sirkelen Fornemmelse Uro / kribling Katastrofetanke «Når dør jeg» Symptomer Hjertebank Svetting Skjelving osv

25 To måter å håndtere angst 1) Avledning - Gå ut en tur - Musikk - Film, TV - Kryssord, sudoku - Si noe baklengs eller stave noe baklengs - Fargelegging for voksne 2) Habituering - Stå i det

26 Idedugnad - 10 minutter

27 Målsettinger for idédugnad Mål for øvelsen: Fremme felles språk og begreper Trygghet i praktisk bruk av KMT Dele tidligere erfaringer Bevisstgjøring

28 Regler Alle skal si noe Ta hensyn Kritikk er ikke tillatt Uten idéer eller meningsutveksling blir det ingen fremgang

29 Idédugnad Drøfte med sidepersoner - 3 og 3 (maks 4) - kom frem til en felles enighet om: Hvordan kan vi sikre kontinuitet i behandlingen mellom nivåer o.l. Vil det bidra til en bedre hverdag for pasientene? Hva vil det bidra med i hverdagen min? Hvor mye bruker jeg (bevisst) teknikker i min arbeidshverdag? Felles konklusjoner i plenum etterpå

30 Tilbake om 15

31

32 T-konto (sannsynlighetsberegning) Ta utgangspunkt i det som er vanskelig men som du umiddelbart ser en annen og mer hensiktsmessig måte å se det på: FOR Jeg har mindre og mindre kontakt med andre Jeg føler meg uelsket Ingen er glad i meg IMOT Jeg har familie - mann og barn De sier ofte de er glad i meg Jeg har venninner Mine venninner ber meg med på kafe osv Arbeidskollegaer tar kontakt Jeg er deprimert og ser verden gjennom "svarte briller"

33

34 Fysisk aktivitet Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet: livsutfoldelse og glede økt velvære etter aktivitet overskudd og energi bedre søvnkvalitet mindre stress-symptomer økt optimisme og mer pågangsmot bedre selvfølelse og forhold til egen kropp (Helsedirektoratet, IS-1670)

35 Hvis vi kunne blandet alle de gode virkningene av fysisk aktivitet i en pille, ville den vært bestselger på pillemarkedet. Den ville også vært fri for bivirkninger. P.F. Hjort

36 Fakta om fysisk aktivitet og psykisk helse Mennesker med psykiske lidelser / plager kan oppleve at fysisk aktivitet er gunstig for deres fysiske og psykiske helse, og at det ikke er mye som skal til for å oppnå effekt. Det er også dokumentert en forebyggende effekt av fysisk aktivitet

37 Depresjon og fysisk aktivitet Ved milde og moderate depresjoner er effektene av fysisk aktivitet godt dokumentert. Noen studier viser faktisk at fysisk aktivitet kan medføre like stor reduksjon i depressive symptomer som etablerte behandlingsmetoder, slik som antidepressive medikamenter.

38 Angst og fysisk aktivitet Det foreligger noen studier som kan tyde på at angst og spenningsnivå reduseres etter fysisk trening. Den beroligende effekten av fysisk aktivitet kan for enkelte være et alternativ til beroligende medikamenter.

39 Rus og fysisk aktivitet Noen studier tyder på at strukturert fysisk aktivitet kan anbefales for å dempe subjektivt ubehag i abstinensfasen. Flere studier viser også at tilbakefallsfrekvensen er lavere hos pasienter som deltar i regelmessig fysisk trening. Deltakelse i organisert idrett kan være med på å etablere sosiale nettverk utenfor de etablerte rusmiljøene.

40 Schizofreni og fysisk aktivitet Ved schizofreni kan ikke fysisk aktivitet erstatte tradisjonell behandling med antipsykotiske medikamenter og ulike psykososiale tiltak. Det foreligger forskning som kan tyde på at fysisk aktivitet kan dempe ubehaget ved psykosesymptomer. Flere undersøkelser har bl.a. vist at pasienter synes at hørselshallusinasjoner er mindre plagsomme under fysisk aktivitet.

41 Å motivere til fysisk aktivitet Mulige nyttige spørsmål kan være: Hvilke tanker har du om fysisk aktivitet? Hva vet du om hvordan fysisk aktivitet påvirker din psykiske helse? Hvilken erfaring har du hatt med fysisk aktivitet, på godt og vondt? INDIVIDUELLE FORUTSETNINGER Fordeler/ulemper (t-konto)

42 Psykoedukasjon Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Psykoedukasjon skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.

43 Psykoedukasjon handler om en terapeutisk kunnskapsformidling. Det er fokus på at pasient og pårørende bidrar aktiv i bedringsarbeidet, og ikke er passive mottakere. (Skårderud et al., 2010)

44 Idedugnad - 10 minutter

45 Praktisk bruk av KMT Hvilke hindringer ser du?

46 Idédugnad Drøft med sidepersoner - 3 og 3 (maks 4): Hva er enkelt og hva kan være en utfordring i din bruk av KMT teknikker i hverdagen? Hva er det ved deg selv og det du gjør som hjelper deg i praktisk bruk av KMT? Er det noe ved deg selv eller i din hverdag som hindrer deg i praktisk bruk av KMT? Felles konklusjoner i plenum etterpå

47 Noe å huske på Dersom vi ser på en hindring som en interessant problemstilling blir det enklere å finne løsningen. I noen tilfeller handler det bare om å finne en måte å overkomme hindringen på. Snakke sammen Utvikle forståelse Erfare Justere?

48 Oppsummering Hva videre? Begynn å bevisst anvende teknikker Ikke vær redd for å introdusere teknikkene til pasientene Kollegaveiledning ved behov Bruk noen av de mest tilpassede teknikker til å begynne med introdusere flere etter hvert som kompetansen økes

49 Samhandling Løsninger Ivareta pasienten Kontinuitet i behandling PASIENTEN I SENTRUM

50 «Supposing a tree fell down, Pooh, when we were underneath it». «Supposing it didn t» said Pooh. After careful thought, Piglet was comforted by this.

51 Takk for meg!