Verdal kommune. Økonomiplan 2007 2010

Verdal kommune Økonomiplan 2007 2010 Verdal, 30. juni 2006

1. Innledning, rådmannens kommentarer... 3 1.1 OM ØKONOMIPLANPROSESSEN....3 1.2 LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING....3 1.3 KOMMUNALE TJENESTER....4 1.4 ORGANISASJONEN...5 1.5 ØKONOMI...6 2. Visjon og overordnede mål... 8 2.1 VISJON...8 2.2 MÅL - OVERORDNA STYRINGSKORT FOR VERDAL KOMMUNE...8 2.3 VERDIGRUNNLAG OG LEDELSESFILOSOFI...8 3. Rammebetingelser forutsetninger spesifiseringer.... 10 3.1 KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER ØKONOMISKE KONSEKVENSER....10 3.2 EIENDOMSSKATT....11 3.3 SKATT OG RAMMEOVERFØRINGER....11 3.4 MOMSKOMPENSASJON PÅ INVESTERINGER...12 3.5 KOMPENSASJONSTILSKUDD...12 3.6 FINANSPOSTER....13 3.7 SYKEFRAVÆR...14 3.8 LIKESTILLING...15 4. Prioriteringer 2007-2010... 16 4.1 PRIORITERING INVESTERINGER MED KOMMENTARER...16 4.2 PRIORITERINGER DRIFT MED KOMMENTARER....21 5. De enkelte enheter hovedmål, endringer i perioden og prioriteringer ved endrede rammer... 23 5.1 FOLKEVALGT OG ADMINISTRATIV STYRING, FELLESFUNKSJONER OG STØTTEFUNKSJONER...23 5.2 SKOLER OG BARNEHAGER, ANNEN OPPLÆRING OG FRITIDSTILBUD TIL BARN/UNGE...23 5.3 KULTURTJENESTEN...26 5.4 FLYKTNINGTJENESTEN...28 5.5 PLEIE OG OMSORG SAMT AKTIVITETSTILBUD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE...30 5.6 SOSIALTJENESTEN...33 5.7 TEKNISK DRIFT....35 5.8 BRANN OG BEREDSKAP...36 5.9 TJENESTEOMRÅDER I INNHERRED SAMKOMMUNE...37 6. Framtidsbilder og utfordringer... 38 2 av 41

1. Innledning, rådmannens kommentarer 1.1 Om økonomiplanprosessen. Arbeidet med rullering av Økonomiplanen startet med et felles dialogseminar for politikere, administrasjon og tillitsvalgte for Levanger og Verdal i Åre i februar 2006. Den 8. mars ble det så gjennomført et eget seminar for Verdal kommune på Stiklestad. I 2005 ble det påbegynt en prosess med balansert målstyring, og styringskort ble innført som styringsverktøy. Det har i startfasen tatt litt tid å finne formen på dette styringsverktøyet. I fjor ble det laget langsiktige (4-årige) styringskort for alle virksomhetsområder. I år er det gjort en forenkling ved at det benyttes ett overordnet, langsiktig styringskort for kommunen. Dette er retningsgivende for de langsiktige hovedmål som virksomhetsområdene har beskrevet i økonomiplandokumentet. Virksomhetslederne skal så i tilknytning til budsjettet utforme styringskort for det enkelte budsjettår. Fjorårets økonomiplan ble behandlet i kommunestyret den 31. oktober mens budsjettet ble behandlet den 12. desember. Dette førte til en svært hektisk høst og for lite arbeidsrom for både virksomhetsområder og ansatte på rådhuset. I årets økonomiplanprosess går man tilbake til den modell Verdal kommune tidligere benyttet. Rådmannens forslag til økonomiplan skal være ferdig innen 30. juni. Denne danner grunnlaget for utsending av rammer til virksomhetsområdene. Formannskapet skal behandle saken i møte 30. august og kommunestyrets behandling blir 25. september. 1.2 Lokal samfunnsutvikling. Å framstå som et godt bosted, med utviklingspreget og utviklingsrettet image, er viktig for kommunens videre utvikling. Slik image skapes gjennom suksess med befolknings- og næringslivsvekst, bostedskvaliteter og kommunal service, kulturelle vannhull og møteplasser, urbane storbykvaliteter, aktiv markedsføring og profilering og arrangementer. Verdal kommune har en mangfoldig natur med mulighet for en rekke fritidsaktiviteter og et velutviklet handels- og servicetilbud innenfor de fleste bransjer og innenfor offentlig sektor. Sentrumsområdene fremstår som trivelige, folketallet øker og byggeaktiviteten er høy. Bredbåndstilbudet er utbygd slik at det dekker de største delene av kommunen. Tindved kulturhage, med sitt mangfold av kulturaktivitet og høgskoletilbud innenfor teater, og Stiklestad Nasjonale kultursenter med Olsokdagene som en av landets største kulturfestivaler, løfter kulturtilbudet til et nasjonalt nivå. Verdal kommune er fylkets største industrikommune med et vidt spekter av industri, bygg og anleggsvirksomhet og tjenesteyting. Aktiviteten retter seg både mot et nasjonalt og et internasjonalt marked. Det er stort fokus på nyskaping både i næringslivet og i det offentlige. Kommunikasjonsnettet er godt utbygd, med hyppige togforbindelser til Trondheim og nærhet til Værnes. Og brukerundersøkelsene viser at innbyggerne i hovedsak er svært godt fornøyd med det kommunale tjenestetilbudet. Videre utvikling krever fortsatt samhandling i partnerskap mellom næringsliv, utviklingsaktører, kulturliv og offentlige myndigheter. Kommunen har drevet aktivt omstillingsarbeid over flere år med utviklingsaktører som Innherred Vekst og Indpro, og har profilert seg som nytenkende på kultursiden gjennom satsning på kulturskolen, SNK, Tindved kulturhage og Verdal kino. 3 av 41

Det regionale samarbeidet er godt i gang gjennom Innherred samkommune, og etableringen av Innherred Vekst gir et ypperlig utgangspunkt for at Innherred kan opptre som en samlet næringsregion. I tillegg har kommunen mange dyktige næringslivsaktører som tar et aktivt samfunnsansvar. Grunnlaget for en god utvikling av Verdal kommune er ved inngangen til en ny økonomiplanperiode i aller høyeste grad til stede. At kommunen også i fortsettelsen bestreber seg på å være en aktiv utviklingsaktør i samspill med omgivelsene, har stor betydning for hvordan den framtidige Verdal kommune vil se ut. 1.3 Kommunale tjenester. Når framtidig aktivitet skal prioriteres, må det i forhold til dagens drift tas hensyn til brukerundersøkelser, Kostra, befolkningsutvikling og de sentrale utfordringer for kommunen framover. Det er gjennomført brukerundersøkelser i 2006 i regi av KS-effektiviseringsnettverket. Her er Verdal i samme gruppe som Steinkjer, Levanger, Stjørdal, Malvik og Orkdal kommuner. Det er også gjennomført en elevundersøkelse basert på den undersøkelsen som Utdanningsdirektoratet har iverksatt for hele landet. Resultatene av brukerundersøkelsen viser at Verdal kommune har mange svært fornøyde brukere. Det gjelder spesielt barnehagene, barnetrinnet i grunnskolen og pleie og omsorg. Denne situasjonen har vi til tross for de store omstillingsprosessene som er gjennomført de siste åra. Brukerundersøkelsen synliggjør to hovedutfordringer for tjenesteproduksjonen i kommunen som det må ses nærmere på: Kvaliteten på tjenestetilbudet til elevene på ungdomstrinnet må forbedres. Brutto driftsutgifter pr. bruker ved institusjonene i pleie og omsorg er høye. Kommunen vil i planperioden få en reduksjon i elevtallet for grunnskolen samtidig som elevtallet på skoler i sentrum øker. Dette nødvendiggjør i tillegg en gjennomgang av hele oppvekstsektoren i planperioden. I de fleste virksomhetsområder foregår det viktig utviklingsarbeid som del av den daglige tjenesteproduksjon. Her kan som eksempel nevnes at Utdanningsdirektoratet har valgt Ness oppvekstsenter som 1 av 6 demonstrasjonsskoler i landet, og en av kommunens entreprenørbedrifter som en av fire demonstrasjons-lærlingbedrifter for perioden 2006-2008. For å styrke konkurransekraften i næringslivet, tar kommunen mål av seg å få etablert et realfagsenter i samarbeid med Partnerskapssenteret og NTNU. Etter mange år med store investeringsoppgaver innen PLO, er prioriteringen av investeringer i oppvekstsektoren helt nødvendig. Dette gir lite rom for øvrige investeringer. Utbygging av barnehage på Reinsholm og påbygg Verdal bo- og helsetun er derfor nedprioritert og skjøvet ut av økonomiplanen. I 2006 ble kommunens satsning på forebygging forsterket ved at forebygging ble lagt inn i kommunens styringskort som et satsningsområde, og det ble avsatt 1 mill. kr. til forebyggende tiltak blant barn og unge. Tiltaket er videreført i økonomiplanperioden. 4 av 41

Hensikten med midlene er å bruke dem på tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen for barn med adferdsproblemer og/eller sosiale vansker som følge av oppvekstvilkår, barn med språkvansker og eventuelt andre gråsonebarn. Tiltakene bør settes inn så tidlig som mulig slik at de barna som har denne type problemer har et best mulig utgangspunkt når de starter i skolen. Målgruppen for midlene er barn i barnehage og eventuelt elever på småtrinnet i skolen. Kommunen er valgt som nasjonal pilotkommune både for NAV (ny arbeids og velferdsforvaltning) og Universell utforming. En vesentlig del av NAV-kontorene vil bestå av tidligere kommunale funksjoner. Dette stiller krav til gjennomtenkte arealmessige løsninger for å unngå økte husleieutgifter. Gjennom Handlingsplan Universell Utforming, Verdal sentrum vil en i tillegg til de rent fysiske tiltak i gater og torg, utrede helheten med tanke på brukervennlighet i tilgrensende bygg (f.eks. Tindved kulturhage og Servicekontor), informasjonspunkter og offentlig og privat tilbud (f.eks. minibank, telefon, toalett). Dette er et viktig arbeid fremover, og målet må være at universell utforming etter hvert blir en naturlig del av enhver type utbygging i Verdal kommune. I kommunens økonomiske situasjon må det likevel presiseres at universell utforming må inngå i prosjekter og ikke komme på siden av dem. For tiltak som følge av Universell utforming må det, som for andre tiltak, foretas kostnads-/nyttevurderinger før de kan prioriteres. 1.4 Organisasjonen. Dagens organisering av Verdal kommune er et resultat av omstillingsprosjektet Ny struktur som ble iverksatt fra 01.01.2003 med reduksjon fra 46 til 16 virksomhetsområder, og av etableringen av Innherred samkommune fra 01.02.2004. Rapporten Evaluering av ny struktur dat. 01.11.05 påpeker et behov for å se på muligheten for ytterligere reduksjon i antall virksomhetsområder, samt for å drive systematisk kompetanseutvikling som strategi for omstilling og kontinuerlig forbedring. I evalueringen inngår også en vurdering av det politiske styringssystemet. Evalueringen er utgangspunkt for et forprosjekt som har sett nærmere på organisasjonen Verdal kommune. I dette arbeidet inngår vurdering av antall virksomhetsområder og en ny og samlet organisasjons- og kompetanseplan for rådmannsfunksjonen og rådmannsstaben. I tillegg er evalueringen fulgt opp med høringsutkast til strategisk plan for kompetanseutvikling i Verdal kommune. I samkommunestyremøte 13.06.06 ble midtveisevaluering av Innherred samkommune behandlet som sak 32/06. Vedtak i saken medfører at enhetene helse og rehabilitering og barn og familie i sin helhet skal føres tilbake til morkommunen fra 01.10.2006. Det ble også besluttet at nye oppgaver ikke skal legges inn i samkommunen. Ny revidert organisasjonsplan som har i seg endringene på grunn av NAV og Innherred Samkommune skal være operativ fra 01.01.07. Kommunen vil i planperioden fortsette med et aktivt HMS-arbeid med mål å få redusert sykefraværet og å myndiggjøre medarbeiderne. 5 av 41

1.5 Økonomi. God økonomistyring må ligge på plass for å sikre positiv utvikling for kommunen. God økonomistyring betyr tilpasning av aktivitet til økonomiske rammer, og for å oppnå dette har rådmannen tre strategier: - Kutt i aktivitet for å redusere utgiftene - Omlegging av aktivitet for å redusere utgiftene - Ingen ny aktivitet på drift og investering før de økonomiske rammene gir rom for dette Kommunestyret må i sin behandling av økonomiplan 2007-2010 velge hvilke strategier som skal legges til grunn for kommunens drift i tiden framover. En gjennomgang av Verdal kommunes økonomi i perioden 1991-2005 viser at kommunen i 13 av disse årene hadde merforbruk på virksomhetsområdenes drift. Dette førte til seks år med regnskapsunderskudd. De øvrige årene ble kommunen berget av ikke-budsjetterte engangsinntekter. Konsekvensen var et akkumulert underskudd pr. 01.01.2001 på 23 mill. kr. I alle årsmeldinger i perioden fra 1991 er det påpekt at aktivitetsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Men kommunen klarte ikke å redusere aktiviteten før i 2002. Da ble det iverksatt omstillingstiltak som var svært krevende for organisasjonen. Siste rest av underskuddet ble nedbetalt i 2005. På tross av dette har Verdal kommune et stadig press på økonomien. I årene 2002-2005 var merforbruket i driften på ca. 4 mill. kr. I 2005 økte virksomhetsområdenes merforbruk til 9,1 mill. kr. Fram til 2005 har kommunen unngått underskudd på grunn av ikke-budsjetterte inntekter. I 2005 bestod disse i hovedsak av kompensasjon på investeringsmomsen som følge av et høyt investeringsnivå og forbedret finansforvaltning. Det må fremover utvises forsiktighet med å bruke kompensasjon på lånefinansierte investeringer utover budsjettert til å dekke driftsoppgaver. Det er stor fare for på nytt å komme i samme situasjon som i 2001, med stort akkumulert underskudd. Kommunens fastsatte mål om å opparbeide et årlig driftsoverskudd på 2-3% med tanke på uforutsette hendelser og utviklingstiltak, er vanskelig å oppnå i perioden. De siste årene har det for enkelte områder vært en stadig økning i aktiviteten uten at rammene er økt tilsvarende. Dette har skjedd samtidig med at forutgående regnskapsår har vist merforbruk i driften. Enkelte virksomhetsledere bruker hvert år mye tid og energi på kortsiktige sparetiltak som ikke gir varig virkning, noe som igjen gir stor slitasje i organisasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at når et minimumsnivå er nådd, er ikke virksomhetsområdenes mulighet til å overholde budsjettrammen til stede uten at driften enten legges om, eller at det iverksettes varig reduksjon i aktivitetsnivået. Fokus framover må rettes mot tilpasning av aktiviteten til inntektene selv om det kan gå utover tjenesteproduksjonen. Veksten i frie inntekter og eiendomsskatt er i planperioden på ca. 16,5 mill. kr. regnet i 2007- kroner. I løpet av en 7-årsperiode er pleie og omsorg prioritert med utbygging på omkring 200 mill. kr. I 2006 budsjettet ble pleie og omsorg tilført til sammen 12 nye årsverk til drift av demensavdeling ved Vinne PLO og nye omsorgsboliger/ trygghetsboliger i Vuku PLO. 6 av 41

Pleie og omsorg står ovenfor en svært krevende situasjon innenfor hjemmebasert omsorg og med manglende finansiering av driften av psykiatriboligene på Kvisla. Dette vil kreve organisatoriske endringer som vil involvere flere virksomhetsområder. På investeringssiden foreslår rådmannen en kraftig satsing på skolene i perioden. For å tilpasse skolebygningene til framtidens skole, krever dette en utbygging i oppvekstsektoren i størrelsesorden ca. 110 mill. kr. medregnet utbygging av svømmehall og Ørmelen barnehage. I planperioden er det foreslått full renovering/utbygging av Vuku oppvekstsenter og Verdalsøra Ungdomsskole, samt en større utbedring/nybygg ved Verdalsøra barneskole. Dette vil sammen med øvrige investeringstiltak være den største økonomiske utfordringen i økonomiplanen. Kommunens lånemasse vil øke med ca. 120 mill kr. fra 2007-2010. Dette innebærer at kapitalkostnadene øker med ca. 11 mill. kr. i perioden. Kapitalkostnadene belastes driftsbudsjettet, noe som betyr at driftsnivået om fire år vil være omtrent som i dag. Verdalsøra/Ørmelen, Verdalsøra ungdomsskole og Vuku/Volden/Garnes er i k.sak 10/06 tilført 3 nye årsverk fra 01.08.06 og ytterligere 3 årsverk fra 01.01.07. Dette innebærer en økning i rammen til oppvekst på ca. 3 mill. kr. Gjennom økonomiplanprosessen er det i siste instans kommunestyret som er ansvarlig for kommunens samlede tjenestetilbud, og som må foreta nødvendig prioritering mellom virksomhetsområdene. Virksomhetslederne bør på faglig grunnlag finne fram til og foreslå hva som er minst skadelig å fjerne og/eller endre. 7 av 41

2. Visjon og overordnede mål 2.1 Visjon Gjennom arbeidet med å etablere Innherred samkommune ble visjonen Livskvalitet og vekst valgt. Gjennom Innherred samkommune skal Levanger kommune og Verdal kommune oppnå livskvalitet og vekst på de områder hvor det antas å være hensiktsmessig å samarbeide. Samtidig skal hver enkelt kommune oppnå det samme alene på enkelte andre områder. Livskvalitet og vekst blir derfor en fellesnevner i flere sammenhenger. Visjon: Livskvalitet og vekst 2.2 Mål - overordna styringskort for Verdal kommune SAMFUNN Verdalsøra skal framstå som attraktivt sentrumsområde (S1) Være spydspiss i kulturbasert næringsutvikling (S2) Vekstkommune (S3) Utvikle sterkt lokaldemokrati (S4) TJENESTER Realistiske forventninger til tjenesteproduksjonen (T1) Effektiv tjenesteyting for innbyggere og næringsliv økt forebygging (T2) Videreutvikle bruken av servicekontoret (T3) ISK skal bidra til bedre tjenester (T4) ORGANISASJON Omstillingsdyktig og kreativ organisasjon (O1) Redusert sykefravær (O2) God ledelse (O3) Reell medarbeidermedvirkning (O4) ØKONOMI Økonomisk handlefrihet (Ø1) Hente økonomisk gevinst av samkommunen (Ø2) Bevaring av realkapitalen (Ø3) 2.3 Verdigrunnlag og ledelsesfilosofi For å oppnå de overordnede målene, ønsker kommunen å bygge tillit og troverdighet gjennom: Respekt, Omsorg, Likeverd, Lojalitet, Ærlighet, Rettferdighet 8 av 41

Verdal kommunes bedriftskultur bygger på: å verdsette alle ansatte som kompetente mennesker i tjenesteproduksjonen, og gi muligheter for utvikling, både på kort og lang sikt alle medarbeidere har et utviklingspotensial alle medarbeidere har et ansvar for å utvikle kvaliteten på de tjenester som kommunen tilrettelegger tro på medarbeidernes egenverdi tro på medarbeidernes kompetanse likeverd tydelig og synlig ledelse helhetsforståelse gode arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø inkluderende arbeidsliv (IA) og gode HMS-rutiner en effektiv ressursbruk endringsvillighet og utvikling Kommunens arbeidsgiverpolitikk går fram av Personalpolitisk handlingsplan vedtatt 07.04.05. Den har som overordnet mål å fremme og videreutvikle kreativitet og energi, skape myndiggjorte, selvstendige og tilfredse medarbeidere som har fokus på effektiv ressursbruk, og å produsere tjenester av høg kvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver for alle medarbeidere, og må derfor aktiv tilrettelegge for å fremme bolyst, utvikling av næringsliv, livskvalitet og vekst. 9 av 41

3. Rammebetingelser forutsetninger spesifiseringer. 3.1 Kommunale planer og utredninger økonomiske konsekvenser. Grunnlaget for prioriteringer i økonomiplanen er den eksisterende kommunale aktiviteten samt nye tiltak i kommunale planer og utredninger. Også rene investeringstiltak som er lånefinansiert påvirker driftsbudsjettet, da renter og avdrag må dekkes her. Drifts- og investeringstiltak som vedtas i dag, binder kommunen økonomisk for mange år framover. De påvirker dermed hva vi har mulighet til å igangsette av nye drifts- og investeringstiltak de kommende år. Verdal kommunes driftsnivå har over flere år vært for høyt i forhold til de årlige rammer. Med økonomiske rammer som fremover ikke vil øke vesentlig, må nye tiltak underlegges nøye vurdering før de prioriteres. Planer som kan ha betydning for økonomiplanen: Vedtaksdato: Planer / utredninger: Eksisterende: Plan for psykisk helsevern 2004-2006 16.02.04 Nye: Pleie- og omsorgsplan 18.03.02 Rapporten Større stillinger i pleie- og 25.05.05 omsorgssektoren 02.06.05 Smittevernplan for Verdal kommune 04.04.05 Boligsosial handlingsplan Barnehageplan 07.02.05 Kvalitetsutviklingsplan i oppvekstsektoren 07.02.05 Kunnskapsløftet: Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale i grunnskolen Rullerings- / behandlingstidspunkt.: Rullert høst 2005, ikke ferdigbehandlet politisk Driftskomiteen Administrasjonsutvalget 04.04.05 Ikke angitt. 13.06.05 Strategiplan for oppvekstsektoren 2005-2008 29.08.05 Handlingsplan for flyktningearbeidet 22.04.02 Kommuneplanens arealdel 25.03.96 Sentrumsplan 2005 Nyskapings- og utviklingsplan for Verdal 31.01.05 og Handlingsplan for 2005. Personalpolitisk handlingsplan Midtveisevaluering av Innherred samkommune Etablering av frivillighetssentral 22.05.06 Forprosjekt Universell Utforming 26.09.05 2005/2006 felles med Levanger. 07.04.05 Felles med Levanger. 15.06.06 Samkommunestyre 10 av 41

Forprosjekt organisasjon Kulturplan. Plan for "Den kulturelle skolesekken" vedtatt i juni 2005 skal inngå som delplan. "Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv" skal revideres og innarbeides i kulturplanen. Ikke politisk behandlet Under arbeid. Drifts og investeringstiltak det er funnet plass til fremgår av kap. 4 Prioriteringer 2007-2010. Aktuelle drifts- og investeringstiltak som ikke ligger inn i økonomiplan 2007-2010: Det er i økonomiplanperioden ikke funnet plass til utbygging av barnehage på Reinsholm til en estimert kostnad på ca. 14 mill. kr. I gjeldende økonomiplan 2006-2009 var det avsatt 5 mill. kroner til bygging av en ny 2. etasje på administrasjonsfløya ved Verdal Bo- og helsetun i 2008. Tiltaket er i denne runden nedprioritert og skjøvet ut av planen 3.2 Eiendomsskatt. Regjeringen åpner for at det kan utskrives eiendomsskatt for hele kommunen fra 2007. I 2006 vil kommunen få inn ca. 10,2 mill. kroner i samlet eiendomsskatt. Av dette utgjør 3,2 mill. kroner eiendomsskatt for Værker og Bruk og 7 mill. kroner fra ordinær eiendomsskatt. De nye reglene innebærer ingen vesentlig endring i skattegrunnlager for Værker og Bruk. Det vil være grunnlaget for den ordinære eiendomsskatten som kan økes. Her må det en avklaring av hvilket objekt som skal være med, og taksering må foretas før en vet nøyaktig hvilket økonomisk potensial som ligger i en slik utvidelsesmulighet. Foreløpige beregninger, basert på ca. 3000 nye objekt, inkludert hytter, kan gi en inntekt på ca. 3,5 mill. kroner. Dette forutsetter at dagens promillesats på 4 legges til grunn. Rådmannen har lagt inn en inntekt på 2,5 mill. kroner i 2007, økende til 3,5 mill. kroner i 2008. 3.3 Skatt og rammeoverføringer. Skatteinntekt og rammetilskudd for 2007-10 er beregnet ved hjelp av KS sin modell. Tallene som presenteres er i faste 2007 kroner. Det er lagt til grunn en lønns- og prisvekst fra 2006 til 2007 på 3 prosent. Som utgangspunkt for beregningene er det lagt til grunn følgende vekst i skatteinntektene: 2007: 1,4 prosent (I henhold til Kommuneproposisjonen) 2008: 1,25 prosent 2009: 1,25 prosent 2010: 1,25 prosent Selskapsskatten er lagt inn i skatteinntektene i hele perioden. Når det gjelder rammetilskuddet er det lagt til grunn en svak reduksjon i størrelsen på skjønnsmidlene. Denne framskrivningen innebærer en reell økning i de frie inntektene på 10-11 mill. kroner i perioden 2006 til 2010. 11 av 41

3.4 Momskompensasjon på investeringer Fra 1. januar 2004 ble det innført ei ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner og visse private virksomheter som utfører lovpålagte kommunale oppgaver. Ordningen innebærer at det ut fra beregninger for den enkelte kommune gjøres trekk i rammetilskuddet. Samtidig får kommunen kompensert det vi betaler i merverdiavgift. De foreslåtte investeringer med beregnet momskompensasjon er slik i planperioden: År Investering Momskompensasjon 2007 37,3 mill. kroner Ca. 7 mill. kroner 2008 45,9 mill. kroner Ca. 9 mill. kroner 2009 39,4 mill. kroner Ca. 8 mill. kroner 2010 33,7 mill. kroner Ca. 7 mill. kroner Denne oversikten viser at inntekten fra momsrefusjon vil variere betydelig i perioden. Rådmannen har lagt til grunn at det legges inn samme beløp i hele perioden. Dette vil være mest riktig ut fra en målsetting om et mest mulig stabilt inntektsgrunnlag. Merinntekter i forhold til dette for enkelte år må brukes til avsetning til fond, eventuelt til egenkapital ved investeringer. Rådmannen har på denne bakgrunn lagt inn 7 mill. kroner for hvert av årene i planperioden. Dette er 1 mill. kroner høyere enn i vedtatt plan. 3.5 Kompensasjonstilskudd. Tilskudd Reform 97/Kompensasjon rehabilitering og utbygging av skolebygg. Tilskudd til Reform 97 er lagt inn med 0,8 mill. kroner fra 2007. Både beregningen for denne refusjonen og refusjonen vedrørende omsorgsboliger er basert på dagens rentenivå i Husbanken. Videre er det lagt inn kompensasjon vedrørende rehabilitering og utbygging av skolebygg. Dette gjelde de avsluttede arbeider ved Verdalsøra ungdomsskole og ved Vuku barne- og ungdomsskole. Til sammen vil dette utgjøre ca. 1,1 mill. kroner i 2007. Under forutsetning om en svak økning i rentenivået framover er det lagt inn samme beløp for hele planperioden. De samme vurderingene gjelder også for kompensasjonstilskuddet til sykeheim og omsorgsboliger. Kompensasjonstilskudd sykeheim og omsorgsboliger. Kompensasjonstilskudd sykeheim og omsorgsboliger vil avta etter hvert som lån knyttet til disse formålene nedbetales. Fra 2007 er tilskuddet lagt inn for alle gjennomførte, igangsatte og planlagte tiltak. Tilskuddet i 2007, etter ferdigstillelse og godkjenning av utbyggingen på Ørmelen og i Vuku, anslås til 2,8 mill. kroner. Under forutsetning om en svak økning i rentenivået framover er det lagt inn samme beløp for hele planperioden. 12 av 41

Ut fra de forutsetningene som er lagt foran blir de samlede inntekter som vist i tabellen nedenfor. Regnskap Budsjett Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Alle tall i 2007 kr for 2007-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2010 Skatt på inntekt og formue, 192 148 764 210 873 000 219 590 000 222 240 000 224 923 000 227 640 000 inkl selskapssk Rammetilskudd 154 663 263 158 777 000 166 573 000 165 536 000 165 819 000 166 360 000 Sum skatt og 346 812 027 369 650 000 386 163 000 387 776 000 390 742 000 394 000 000 rammetilskudd Eiendomsskatt 10 192 447 10 200 000 12 700 000 13 700 000 13 700 000 13 700 000 Integreringstilskudd flyktninger 16 125 850 14 500 000 14 500 000 14 500 000 14 500 000 14 500 000 Kompensasjonstilskudd 2 065 683 3 200 000 2 800 000 2 800 000 2 800 000 2 800 000 omsorgsboliger Kompensasjonstilskudd skoler 1 304 909 1 900 000 1 900 000 1 900 000 1 900 000 1 900 000 Momskompensasjon 13 815 074 6 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 Sum inntekter 390 315 990 405 450 000 425 063 000 427 676 000 430 642 000 433 900 000 Kommunens samlede inntekter øker med 19,5 mill. kroner fra 2006 til 2007. Forutsatt en lønns- og prisvekst på 3 prosent innebærer dette en reell økning i disse inntektene på knapt 2 prosent fra 2006 til 2007. Tallene for 2008-10 er i 2007 kroner. I perioden 2007 til 2010 er den reelle økningen på ca. 9 mill. kroner. 3.6 Finansposter. Renter og avdrag. Det er i beregningene for finanskostnadene lagt til grunn følgende: Renta øker svakt gjennom hele perioden. Fra et gjennomsnittlig rentenivå i 2006 på 3,7 prosent øker renta til 4,7 prosent i 2010. Det er forutsatt at lånene kan tas opp i slutten av året og at det dermed ikke påløper kostnader ved låneopptak i budsjettåret. Det er lagt til grunn at kommunen legger seg på en strategi hvor det hvert år betales 9 prosent av gjelda i finanskostnader.(dvs. at for hver million vi øker gjelda med øker finanskostnadene i året med 90.000 kroner.) Dette innebærer at skulle renta øke mer enn forutsatt, kan størrelsen på avdraget reduseres og vice versa. Dette gir forutsigbarhet når det gjelder finanskostnadene. Dette opplegget innebærer at kommunens lån avdras over ca. 23 år. Dette ligger godt innenfor de krav som stilles gjennom beregning av minimumsavdrag og er på samme nivå som i eksisterende plan. Det er viktig å merke seg at gjelda øker betydelig gjennom perioden, fra 487 mill. kroner ved begynnelsen av 2007 til 607 mill. kroner ved utgangen av 2010. Det forutsettes videre at kommunen får en inntekt fra ulike plassering av likvider på 1 mill. kroner årlig. 13 av 41

De foreslåtte investeringer, forutsetningene foran lagt til grunn, gir følgende kapitalutgifter: Utvikling i gjeld 2006 2007 2008 2009 2010 Økn. gjeld 2006-2010 06-10 Lån ved årets begynnelse 428 622 654 487 722 654 526 022 654 560 422 654 586 822 654 Nytt låneopptak 82 100 000 61 800 000 58 400 000 50 900 000 46 200 000 Årets avdrag (rente+avdrag = 9%) 23 000 000 23 500 000 24 000 000 24 500 000 26 000 000 Lån ved årets slutt 487 722 654 526 022 654 560 422 654 586 822 654 607 022 654 Rentekostnad 16 365 512 20 000 000 22 500 000 25 500 000 27 500 000 Sum finanskostnader 39 365 512 43 500 000 46 500 000 50 000 000 53 500 000 Økt gjeld 38 300 000 34 400 000 26 400 000 20 200 000 119 300 000 Dette innebærer at summen av renter og avdrag øker med 14 mill. kroner i løpet av perioden 2006 til 2010. Av dette utgjør økningen i renter og avdrag på lån opptatt til VAR formål ca 5 mill. kroner. Dette dekkes gjennom tilsvarende økning i gebyrinntekter fra disse tjenestene. Opptak av Startlån. I 2006 ble det tatt opp 8 mill. kroner i startlån for videre utlån. For perioden 2007-10 legges det til grunn et tilsvarende opptak hvert år. Renter og avdrag på formidlingslån. Fra og med 2004 skal renter føres i driftsregnskapet mens avdrag skal føres i investeringsregnskapet. Det legges til grunn at utgifter og inntekter vil bli like store, både for det enkelte år og for perioden sett samlet. Det er lagt til grunn følgende beløp: 2007 2008 2009 2010 Renter 2.8 mill.kr 2.8 mill.kr 2.8 mill.kr 2.8 mill. kr Avdrag 1.4 mill.kr 1.3 mill.kr 1.2 mill.kr 1.1 mill. kr Totale utgifter/inntekter 4.2 mill.kr 4.1 mill.kr 4.0 mill.kr 3.9 mill. kr 3.7 Sykefravær Kommunestyret satte økt fokus på sykefraværet i k.sak nr. 119/03 Budsjett 2004/økonomiplan 2004 2007, pkt. 23: Kommunestyret ber om at administrasjonen rapporterer status på sykefraværet, samt hvilke tiltak som er iverksatt, til kommunestyret månedlig. Etter dette er status på sykefravær fulgt nøye både administrativt og politisk bl.a. ved at sykefraværet er tatt inn som en fast del av kvartalsrapporten. På alle virksomhetsområder er det jobbet mye med tiltak for å redusere sykefraværet, bl.a. gjennom et forsøk ved Verdal bo og helsetun. Utviklingen i sykefraværet i prosent har vært slik: Sykefravæ 1. kv. 1. kv. 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 r 05 06 Verdal 6,8 7,4 8,3 7,1 9,1 9,5 7,8 6,9 7,6 8,4 Landsgj.sn. 7,5 7,8 8,7 7,4 7,8 8,2 7,1 6,7 7,1 7,4 Gjennomsnittlig sykefravær i Verdal kommune steg i 2002 og 2003, men gikk vesentlig ned i 2004 og 2005. Den samme utviklingen skjedde på landsbasis. 14 av 41

Som for landet ellers har det så vært en økning i sykefraværet igjen i 1. kvartal 2006. Økningen har vært høyere i Verdal kommune enn gjennomsnittet for landet. I evalueringsrapport datert juni 2005 går det fram at de 3 viktigste punktene som bidro til å oppnå målet om reduksjon i sykefraværet i perioden var: Økt fokus på HMS generelt (lederfokus) og arbeidet med dialog, individuell oppfølging med tilrettelegging og finne alternativer for de som må ha andre tilbud. Økt grunnbemanning. SPREK-avtalen, med "sponsing" av deltakeravgift. I tillegg til avtale med SPREK, inngikk kommunen våren 2005 avtale med Friskus om refusjon av andel av treningsavgift for kommuneansatte. Pr. 31.12. trente 133 medarbeidere ved Sprek eller Friskus, og kommunen refunderte kr. 156 000,- i treningsavgift. Formålet med avtalene både med Sprek og Friskus er å drive forebyggende helsearbeid blant kommunes medarbeidere. Økningen i sykefraværet i 2006 understreker et fortsatt behov for satsning på tiltak som bidrar til å redusere fraværet. 3.8 Likestilling Målsettingen for kommunes likestillingsarbeid er nedfelt i Personalpolitisk handlingsplan, vedtatt 7. april 2005. Kommunen har en målsetting om å arbeide for bedre likestillingen i forhold til: Lik gjennomsnittslønn for kvinner og menn innefor kvinnedominerte og mannsdominerte stillingskategorier. Øke kvinneandelen innen ledende stillinger. Øke andelen menn i kvinnedominerte yrker. Det må arbeides mer bevist med å redusere bruken av deltidsstillinger i de kvinnedominerte yrkene i kommunen. Arbeidet med å redusere ufrivillig deltid er satt i gang gjennom eget prosjekt som har som målsetting at innenfor de økonomiske midler som er tilgjengelig, skal ingen ha ufrivillig deltidsstilling som er mindre enn 50 %. Dette er det kraftigste likestillingsmessige tiltak kommunen arbeider med. 15 av 41

4. Prioriteringer 2007-2010 4.1 Prioritering investeringer med kommentarer. IKT-utstyr. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner årlig til IKT-utstyr m.m. Det vil hvert år være behov for utskifting av ulikt datautstyr, det gjelder både PC er, skrivere, nettverk m.m. Fortsatt vil også opprettelsen av samkommunen framtvinge / framskynde en del investeringer i kommunikasjonslinjer, servere, nettverksutstyr og felles systemer. Diverse kontorteknisk utstyr. Erfaringer viser at det til enhver tid vil være behov for en fornyelse av en del større kontorutstyr. Det avsettes 0,1 mill. kroner årlig i planperioden, til sammen 0,4 mill. kroner. Rehabilitering av den kommunale bygningsmasse Det vil alltid være et behov for investeringer på den kommunale bygningsmasse. Spesielt kan nevnes mindre ombygningsarbeider på for eksempel barnehager og administrasjonsbygninger. Det foreslås til sammen 4 mill. kroner til formålet i perioden 2007-10. Utbygging av barnehage. Utvidelsen av Ørmelen barnehage forventes ferdigstilt i løpet av 2007. Kommunestyret har vedtatt finansieringen på 6,5 mill. kroner. I tillegg har kommunen kjøpt tomt til ny barnehage på Reinsholm til 2,3 mill. kroner. Det foreslås avsatt 9 mill. kroner til sammen i årene 2006 og 2007. Dette er 1 mill. kroner høyere enn tidligere plan. Det foreligger planer om utbygging av ny 4-avdelinges barnehage på Reinsholm. Anslaget for dette prosjektet er på til sammen 15 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner finansieres ved tilskudd. Det er ikke avsatt midler til bygging av ny barnehage i planperioden. Verdal svømmehall. Verdal svømmehall begynner å bli svært nedslitt. I løpet av få år vil en stå over valget mellom å oppgradere hallen eller å legge den ned. Rådmannen anser det derfor svært viktig for kommunen å ha et svømmehalltilbud. Kostnaden for oppgraderingen er i foreliggende skisseprosjekt estimert til ca.12 mill. kroner, hvorav 1/3 forutsettes dekkes over tippemidler. En effekt av oppgradering vil være reduserte energikostnader. I økonomiplanen forselås det bevilget 3,0 mill. kroner til tiltaket i 2008 og 9,0 mill. kroner i 2009. Verdalsøra barneskole. Ved Verdalsøra barneskole som er bygd i 1954, er det stort behov for bygningsmessige tilpasninger til nye undervisningsformer. Overgangen fra klasser til grupper medfører behov både for større og mindre undervisningsrom enn dagens romløsning kan gi. En har pr. i dag ikke noe eksakt overslag over den totale økonomiske utfordring for modernisering/utbygging av skolen. Rådmannen foreslår at det bevilges 9 mill. kroner i 2007 og 8 mill. kroner i 2008, totalt 17 mill. kroner. Verdaløra ungdomsskole, Vuku oppvekstsenter. Første trinn av utbyggingen ved Verdalsøra ungdomsskole og Vuku oppvekstsenter er nå sluttført. I budsjettet for 2005 ble det avsatt 1 mill. kroner til planlegging av andre byggetrinn på begge ungdomsskolene. Under forprosjektarbeidene viser det seg at det er et totalt investeringsbehov for begge ungdomsskolene på 80 mill. kroner. Dette er samlet fulgt opp. Rådmannen vurderer det dit hen at det ikke vil være mulig å gjennomføre disse tiltakene samtidig. Når det gjelder Verdalsøra ungdomsskolen vil det være både praktisk og økonomisk lønnsomt å gjennomføre denne utbyggingen samtidig med Verdal svømmehall. 16 av 41

Rådmannen vil foreslå at Vuku oppvekstsenter tas først av disse investeringene. Det er totalt avsatt 35 mill. kroner til Vuku oppvekstsenter og 45 mill. kroner til Verdalsøra ungdomsskole. Mindre tiltak på skoler Det vil alltid være behov for mindre investeringstiltak innenfor skolesektoren. Det er avdekket et stort behov for utskifting/rehabilitering av tak ved flere skoler. En ytterligere utsettelse av dette kan medføre lekkasjer og dermed store vedlikeholdskostnader. Det foreslås til sammen 4 mill. kroner til formålet. Mindre tiltak barnehager. Det er behov for diverse mindre tiltak på eksisterende barnehager. Spesielt er det behov for mindre tiltak på Kanutten og Vinne barnehage. Det avsettes 0,5 mill.kr. til tiltaket i 2007, 1,0 mill.kr i 2008 og 0,5 mill.kr i 2009. Idretts- og kulturanlegg. For å kunne realisere ulike prosjekt innen idrett og kultur er det ofte nødvendig med en andel kommunalt bidrag i en investeringsfase. I planperioden kan dette gjelde følgende områder: motorsportssenter, skytebane, garderobeanlegg sentralidrettsanlegget m.m. Der er satt av 4 mill. kroner til dette formålet i perioden 2007-10. Påbygg Verdal Bo- og helsetun. I gjeldende plan var det avsatt 5 mill. kroner til bygging av en ny 2. etasje på administrasjonsfløya ved Verdal Bo- og helsetun. Skal kommunen ha mulighet til å gjennomføre de store investeringene innen oppvekstområdet vil det ikke være mulig å prioritere dette tiltaket i kommende planperiode. Tiltaket er på denne bakgrunn tatt ut av planen for perioden 2007-10. Ulike tiltak pleie og omsorgstjenester. Fra etatens side er det påpekt behov for utskifting/vedlikehold av forskjellig utstyr og større inventar innen pleie- og omsorgstjenesten. Det er lagt inn 1,4 mill. kroner til sammen for perioden. Kirker og kirkegårder. Det er satt av 2 mill. kroner samlet for planperioden. Det vises for øvrig til forslag til Økonomiplan 2007-10 for Verdal Kirkelige Fellesråd. Utvikling Stiklestad Kommunen har vedtatt å innløse areal fra Prestegården. Dette er finansiert i sin helhet i 2006. Under henvisning til vurderingen tidligere, for å kunne gjennomføre de store utbyggingene innen oppvekst, må kommunens engasjement mot SNK holdes på et minimumsnivå i planperioden. Det avsettes 0,5 mill. kroner i 2007 til noen mindre infrastrukturtiltak. Utvikling av sentrumsområdet/industriområdet. I sentrum gjenstår utbygging av ny undergang under jernbanen. Foreløpige beregninger viser en kostnad på ca. 17 mill. kroner. Prosjektet er tidligere forutsatt finansiert i et partnerskap mellom kommunen, næringslivet og Jernbaneverket. Jernbaneverket har allerede overført 5 mill. kroner til kommunen til prosjektet. Det legges til grunn ytterligere 1 mill. kroner fra Jernbaneverket. I tillegg må det forhandles med næringslivet om deltakelse i prosjektet. Et forsiktig anslag vil være et bidrag på 2 mill. kroner. Det forutsettes at kommunen bruker 4 mill. kroner til restaurering av vann og kloakkanlegg i dette området i forbindelse med utbyggingen. Det gjenstår etter dette 5 mill. kroner for fullfinansiering. Rådmannen kan ikke se annen mulighet enn at kommunen må bære resterende finansiering for å få prosjektet realisert. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner i 2007 og 2008. Ny brannstasjon/ny brannbil. Ny brannstasjon er nå ferdigstilt. Innkjøp av ny brannbil foretas som tidligere foreslått i 2007. Det avsettes 3,5 mill. kroner til formålet. 17 av 41

Enøk tiltak. Til ulike energiøkonomiseringstiltak avsettes det 2 mill. kroner i planperioden. I tillegg ble det bevilget 2,5 mill. kroner til tiltaket i 2006. Spesielt vil det bli fokusert på utskifting av PCB holdige lysarmaturer i alle kommunale bygg. Utskifting PCB gatelys. På lik linje med behovet for å skifte PCB holdig lysarmatur i kommunale bygg er det påkrevet å gjøre det samme for gatelysarmatur. Samlet kostnad med dette er estimert til 3 mill. kroner. Dette beløpet føres opp for årene 2007-09. Kommunale veger. For forsterkning, reasfaltering og nyasfaltering av kommunale veger foreslås en årlig investering på 2 mill. kroner. Veivedlikeholdet har i en årrekke vært nedprioritert. For at vi ikke skal få et alt for stort etterslep er det stort behov for å styrke disse investeringene. Spesielt nevnes utbygging av gang og sykkelveg Sulkrysset-Verdalsøra skole. Dette vil være et prosjekt som samfinansieres med Statens vegvesen. Prosjektet er i dag estimert til 5 mill. kroner, hvorav det er forutsatt at kommunen går inn med 50 prosent av kostnadene. Totalt innebærer dette en investering på 8.0 mill. kroner til vegformål i perioden. Maskiner. I maskinparken er det behov for utskifting av vegskrape, dagens maskin er fra 1992 og bør utskiftes innen en toårsperiode. Kostnaden for denne ligger på ca. 2,5 mill. kroner. Dette føres opp i 2008. For de øvrige årene i planperioden føres det opp tilsammen 1 mill. kroner. Investeringer betalingstjenestene. Tiltak hovedplan vannforsyning. Til sammen er det foreslått å bruke 21 mill. kroner til dette formål i planperioden. Midlene vil bli brukt til tilknytning av Garnes kommunale vannverk til kommunens hovedvannverk med Leksdalsvatnet som vannkilde. Denne utbyggingen er estimert til 8,0 mill. kroner etter anbudsinnhenting. I tillegg er det vedtatt en nødvendig oppgradering av råvannspumpestasjon Leksdalsvatnet. Et forprosjekt viser at kostnaden for dette tiltak utgjør anslagsvis 3,0 mill.kroner. I tillegg vil det medgå anslagsvis 3,0 mill. kroner i 2007. Disse utbyggene er alle vedtatt i Verdal kommunestyre, sak 23/06 og 32/06. Senere i planperioden er det avsatt midler til utskifting av vannledinger Fætten, Fleskhus og i sentrum. Dessuten må det gjøres en del restaureringsarbeider ved Hallemsåsen vannrenseanlegg. Det er ikke funnet rom for bygging av nye rundkjøringsledninger Lein Hammer og tilknytning av private vasslag i Ulvilla og Skjørholm i planperioden. Sanering av eksisterende kloakkanlegg. Det er et stort behov for utbedring av eksisterende kloakknett i sentrum. Det foreslås benyttet 4,5 mill. kroner årlig i perioden 2007-2010. Til sammen er det foreslått å bevilge 18 mill. kroner til formålet i planperioden. Midlene vil bli benyttet til utbedring av eksisterende kloakknett spesielt på Ørmelen. Det er et mål for arbeidet å minske faren for kloakktilbakeslag til et minimum, samt sørge for at mest mulig ren kloakk blir ført fram til kommunens kloakkrenseanlegg. Spredt avløp. For sanering av kloakk i spredt bebyggelse foreslås investert til sammen 18 mill. kroner i planperioden. Midlene er planlagt benyttet til sanering av spredte utslipp. Økningen i 2007 skyldes kloakkutbyggingen i Leksdal. Utbyggingen er vedtatt i Verdal kommunestyre, sak 32/06. I tillegg er det planlag sanering av spredte utslipp på Fleskhus og Fætten i planperioden. 18 av 41

Ordinære investeringer 2007-10 Tiltak 2006 2007 2008 2009 2010 Sum 2007-10 IT-investeringer 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Kontorteknisk utstyr 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Vuku oppvekstsenter 7,0 7,0 20,0 0,0 0,0 27,0 Verdalsøra ungdomsskole 0,0 0,0 0,0 20,0 25,0 45,0 Verdal svømmehall 0,0 0,0 3,0 9,0 0,0 12,0 Verdalsøra barneskole 0,0 9,0 8,0 0,0 0,0 17,0 Utbygging ny barnehage 5,0 4,0 0,0 0,0 0,0 4,0 Mindre tiltak på skoler 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Mindre tiltak barnehager 0,0 0,5 1,0 0,5 0,0 2,0 Rehabilitering av den kommunale bygningsmasse 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Påbygg Verdal Bo- og helsetun 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ulike tiltak omsorgstjenester 0,3 0,4 0,3 0,4 0,3 1,4 Idretts- og kulturanlegg 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Aula/foaje VVGS 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kirker/kirkegårder 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Utvikling Stiklestad 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,5 Utvikling sentrum/ Industriområdet 1,0 3,0 2,0 0,0 0,0 5,0 Ny brannstasjon 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ny brannbil 0,0 3,5 0,0 0,0 0,0 3,5 Enøk tiltak 2,5 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Utskifting PCB gatelys 0,5 1,0 1,0 1,0 0,0 3,0 Maskiner 0,3 0,3 2,5 0,4 0,3 3,5 Kommunale veger 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Til sammen 25,5 37,3 45,9 39,4 33,7 156,3 Investeringer betalingstjenestene 2007-10 Tiltak 2006 2007 2008 2009 2010 Sum 2007-10 Hovedplan vannforsyning 7,0 14,0 5,0 5,0 5,0 29,0 Sanering eksisterende kloakk 6,0 4,5 4,5 4,5 4,5 18,0 Spredt avløp 4,0 9,0 3,0 3,0 3,0 18,0 Feiebil m/ utstyr 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Til sammen 17,5 27,5 12,5 12,5 12,5 65,0 Nedenfor vises finansieringen av investeringene. Som det framgår av denne, er det ikke planlagt egenfinansiering for noen av investeringene. Tilskuddet på 4 mill. kroner er forutsatte spillemidler i forbindelse med rehabilitering av svømmehallen. 19 av 41

Finansiering 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt Totale investeringer 43,0 64,8 58,4 51,9 46,2 221,3 Finansiering: Bruk av lån 43,0 64,8 57,4 48,9 46,2 217,3 Bruk av tilskudd/salg 0,0 0,0 1,0 3,0 0,0 4,0 De foreslåtte investeringene innebærer følgende utvikling i avgiftene for den enkelte husstand. (Tallene er oppgitt for en bolig på 150 kvm or er inkludert mva.) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Vannavgift 2 369 2298 2 619 2 881 3 170 3 330 Kloakkavgift 4 290 4290 4 546 4 820 5 109 5 364 Feieavgift 391 411 428 440 454 477 Total avgift 7 050 6 999 7 593 8 141 8 733 9 171 Økning i kr -51 594 548 592 438 Økning i % -0,7 8,5 7,2 7,3 5,0 20 av 41

4.2 Prioriteringer drift med kommentarer. Det er lagt til grunn følgende hovedelement ved forslag til rammer for perioden 2007-10: Utgangspunktet er at alle virksomhetsområdene er videreført på nivået i vedtatt budsjett for 2006. Eventuelle effektiviseringsgevinster innen ett område forutsettes beholdt i området. Regjeringen påpeker i Kommuneproposisjonen fortsatt behov for effektivisering av kommunesektoren. Det påpekes at dette vil komme som tillegg til kommunen, i forhold til den veksten i inntektsgrunnlaget som er beregnet av regjeringen. Regjeringen opererer med et talleksempel som viser at 0,25 prosent effektiviseringsgevinst pr. år vil gi kommunene 600 mill. kroner mer til produksjon av tjenester. En tilsvarende beregning for Verdal kommune viser at det årlig kan frigjøres 0,8 mill. kroner til ny tjenesteproduksjon. Videre er det gjort følgende endringer: Det ble avsatt 0,4 mill. kroner til styrking av lærlingeordningen i budsjettet for 2006. For å kunne følge opp denne satsningen for hele 2007 er tiltaket økt med 0,5 mill. kroner. Beløpet er videreført i hele planperioden. Kommunen har tidligere søkt og fått avslag på statlige midler til frivillighetssentral. Politisk er det sterkt poengtert hvor viktig det er å få utnyttet det store potensialet som ligger i frivillig arbeid, spesielt opp mot pleie og omsorgstjenestene. Det er lagt inn 0,5 mill. kroner fra 2007 til oppretting av kommunal frivillighetssentral. Det må søkes også i 2007 om å komme inn på den statlige ordningen. Vedtak i kommunestyret om en styrking av ressursinnsatsen, tilsvarende 6 nye stillinger, til tre oppvektsområder er lagt inn. Totalt er rammene for disse områdene økt med 3 mill. kroner i perioden 2006 til 2008. PLO ble gjennom budsjettvedtak i kommunestyret 19. juni styrket med 0,8 mill. kroner i 2006. Denne økningen er videreført i hele planperioden. Sosialtjenesten ble gjennom vedtak i kommunestyret 22. mai 2006 tilført 3 mill. kroner. Gjennom styrking av området med 1 årsverk i 2006, allerede planlagte tiltak for å redusere sosialhjelpsutgiftene og etableringen av NAV forutsettes det en reduksjon i rammene med til sammen 1,5 mill. kroner i årene 2007 og 2008. Reelt sett skal en således være på et nivå ved utgangen av 2008 som ligger 1,5 mill. kroner over opprinnelig budsjett for 2006. Rådmannen vurderer dette som en nøktern forutsetning. Det er forutsatt en effektiviseringsgevinst innen ISK på 1 prosent hvert av årene i 2007-10. Det forhold at de to største enhetene i ISK skal tilbakeføres til morkommunene innen 1. oktober 2006 kompliserer dette bildet. De ovenfornevnte forutsetninger lagt til grunn viser at kommunen vil få en reserve som varierer mellom 0,4 til 1,1 prosent av driftsinntektene. Dette er betydelig lavere enn det kravet som fylkesmannen har påpekt ved flere anledninger. Det er påpekt at denne driftsmarginen burde ligge i området 2-3 prosent av kommunens driftsinntekter. Dette vil tilsvare et sted mellom 9 og 13 mill. kroner i årlige avsetninger. Etter rådmannens vurdering er det bare to-tre måter å kunne oppnå dette på: De foreslåtte investeringene innen oppvekst må utsettes til kommunen gjennom driftsavsetninger har bygd opp en betydelig egenkapital for investeringer. Dette vil ta flere år og vil skyve disse investeringene ut av planperioden Eiendomskattesatsen må økes utover dagens 4 promille. 21 av 41

Rammene til virksomhetsområdene må reduseres med ca 8 mill. kroner i løpet av planperioden for å nå målet i 2010. Dette vil få store konsekvenser for tjenesteproduksjon, og må føre til store endringer i strukturer i kommunen. Det finnes selvfølgelig kombinasjonsmuligheter mellom disse tre alternativene. Regnskap Budsjett Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Alle tall i 2007 kr for 2007-2010 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Skatt på inntekt og formue, inkl selskapssk 192 148 764 210 873 000 219 590 000 222 240 000 224 923 000 227 640 000 Rammetilskudd 154 663 263 158 777 000 166 573 000 165 536 000 165 819 000 166 360 000 Sum skatt og rammetilskudd 346 812 027 369 650 000 386 163 000 387 776 000 390 742 000 394 000 000 Eiendomsskatt 10 192 447 10 200 000 12 700 000 13 700 000 13 700 000 13 700 000 Integreringstilskudd flyktninger 16 125 850 14 500 000 14 500 000 14 500 000 14 500 000 14 500 000 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger 2 065 683 3 200 000 2 800 000 2 800 000 2 800 000 2 800 000 Kompensasjonstilskudd skoler 1 304 909 1 900 000 1 900 000 1 900 000 1 900 000 1 900 000 Momskompensasjon 13 815 074 6 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 Sum inntekter 390 315 990 405 450 000 425 063 000 427 676 000 430 642 000 433 900 000 Renter 12 236 262 16 365 512 20 000 000 22 500 000 25 500 000 27 500 000 Avdrag 20 729 481 23 000 000 23 500 000 24 000 000 24 500 000 26 000 000 Netto kapitalutgifter 32 965 743 39 365 512 43 500 000 46 500 000 50 000 000 53 500 000 Bruk av overskudd 12 814 247 6 130 495 0 0 0 0 Inndekning tidl. års underskudd 7 778 621 0 0 0 0 0 Overføring investeringsregnskap 882 761 0 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 11 050 000 0 0 0 0 0 Gjeldssanering Stiklestad 1 200 000 1 100 000 0 0 0 0 Tilskudd og formidlingslån Husbanken 393 399 0 0 0 0 0 Avsatt lønnsoppgjør 0 8 500 000 8 008 000 8 008 000 8 008 000 8 008 000 Avsatt forebyggende tiltak 0 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Ramme til fordeling 348 859 713 361 614 983 372 555 000 372 168 000 371 634 000 371 392 000 Ramme på tjenesteomr "Morkommune": Rådmannens stab 15 504 649 15 387 495 17 172 182 16 772 182 17 172 182 16 772 182 Oppvekstområdene 112 080 572 117 175 389 121 624 774 122 464 774 122 464 774 122 464 774 Pleie og omsorg og funksjonshemmede 111 034 610 118 552 714 121 516 532 121 516 532 121 516 532 121 516 532 Sosialtjenesten 13 598 670 14 928 253 14 801 459 13 801 459 13 801 459 13 801 459 Kulturtjenesten 9 771 664 10 422 439 10 683 000 10 683 000 10 683 000 10 683 000 Flyktningetjenesten 12 778 809 12 629 573 12 945 312 12 945 312 12 945 312 12 945 312 Teknisk drift 11 429 902 11 672 700 10 464 518 9 464 518 8 464 518 7 964 518 Brann og beredskap 4 616 274 4 656 420 4 772 831 4 772 831 4 772 831 4 772 831 Kirken 5 085 000 5 237 000 5 367 925 5 367 925 5 367 925 5 367 925 Fordelt ramme Verdal 295 900 150 310 661 983 319 348 533 317 788 533 317 188 533 316 288 533 Fordelt ramme ISK 50 629 068 50 953 000 51 704 557 51 187 511 50 675 636 50 168 880 Resultat 2 330 495 0 1 501 911 3 191 956 3 769 831 4 934 588 Resultatmargin 0,6 0,0 0,4 0,7 0,9 1,1 22 av 41