Kort om Hafslund 1. Norges ledende leverandør av kombinasjonen strøm og sikkerhet 2. Forretningsområdene 3. Viktige hendelser i 2003 4

ÅRSRAPPORT 2003

Innholdsfortegnelse Kort om Hafslund 1 Norges ledende leverandør av kombinasjonen strøm og sikkerhet 2 Forretningsområdene 3 Viktige hendelser i 2003 4 Konsernsjefen 5 Veien mot det nye Hafslund 6 Mål og resultater 2003 7 På Hafslunds agenda 8 Årsberetning 2003 12 Presentasjon av styret 18 Presentasjon av konsernledelsen 20 Politikk for eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) 21 Samfunnsregnskap 24 Drift 28 Marked 32 Øvrige 36 Årsregnskap med noter 40 Noteoversikt 43 Revisjonsberetning 67 Aksjonærinformasjon 68 Analytisk informasjon 70 Design, layout og produksjon: Gazette Foto: Yvonne Holth Trykk: RK Grafisk April 2004

Kort om Hafslund Introduksjon Forretningsidé Hafslund leverer strøm og sikkerhet. Enkelt og effektivt. Varme og trygghet representerer grunnleggende behov for de fleste mennesker. Strøm er en absolutt nødvendighet for samfunnet, og etterspørselen etter sikkerhetsprodukter og -tjenester er sterkt økende. Når konsernet tilbyr nettopp denne produktkombinasjonen, betyr det at Hafslund i stor grad er til stede i folks dagligliv. Hafslunds montører og installatører har kompetanse innen både strøm og sikkerhet, og mange av kundene har behov for produkter og tjenester innen begge kategorier. Nå smelter strøm- og sikkerhetsteknologi sammen, og i løpet av noen år ser man for seg at Hafslunds kunder både kan kontrollere strømforbruket og være tilknyttet alarm via én felles kontrollenhet. Visjon Vi gjør hverdagen tryggere og bedre. I alt Hafslund gjør, skal målet være å skape en tryggere og bedre hverdag for kundene. Selskapet sørger for at kundene føler trygghet ved at det elektriske anlegget virker som det skal, at de har innbrudds- og brannalarm, at Hafslund er synlig med vektere og annet personell i bybildet, og ved at det leveres tekniske installasjoner som bidrar til økt trygghet i private hjem, i bedrifter og i offentlige bygninger. Posisjon Hafslund er Norges ledende leverandør av kombinasjonen strøm og sikkerhet. Målinger viser at markedet har høy og voksende kjennskap til Hafslunds tjenester, og at selskapet har et sterkt merkenavn. Denne posisjonen skal videreutvikles for å tilby kundene attraktive og tidsriktige løsninger. Hafslund er et solid selskap og en sikker leverandør. Dette skal komme kundene til gode gjennom alle produkter og tjenester Hafslund leverer. Nøkkeltall (millioner kroner) Resultat 2003 2002 2001 Driftsinntekter 9 300 7 228 7 079 EBITDA 1 810 1 576 1 283 Driftsresultat 851 728 403 Årsresultat 203-79 -622 Kapitalforhold Totalkapital 20 608 20 840 22 206 Egenkapital 5 857 5 571 5 979 Egenkapitalandel 28 % 27 % 27 % Netto rentebærende gjeld 11 326 12 197 11 415 Kroner per aksje Resultat 1,05-0,41-3,26 Utbytte 1,00-1,20 Kontantstrøm 5,90 3,94 1,32 I 1898 kjøpte Aktieselskapet Hafslund Hafslund Hovedgård med fallrettigheter i Sarpsfossen i Glomma. > 1

Norges ledende leverandør av kombinasjonen strøm og sikkerhet Hafslund er største aktør i det norske sluttbrukermarkedet for strøm og har en ledende posisjon i det sentrale Østlands-området. Konsernet er også Norges nest største aktør innen sikkerhet på privatmarkedet og største leverandør av verditransporttjenester. Hafslund-konsernet Etter en organisasjonsendring 10. november 2003 består Hafslund av de to forretningsområdene Drift og Marked, samt av enheter som leverer støttetjenester til konsernet. Hafslund har over 2500 ansatte, og hovedkontoret ligger på Skøyen i Oslo. Hovedtyngde strømkunder Avdelingskontorer Hafslund Sikkerhet Strømselskaper Nett Økonomi og finans Christian Berg Hafslund ASA Rune Bjerke Forretningsutvikling Bjørn Frogner Organisasjonsutvikling Trond Aker Drift Per Kristian Olsen Marked Tove Pettersen Viken Nett Hafslund Nett Øst Hafslund Produksjon Hafslund Entreprenør Hafslund Strøm Privat Hafslund Strøm Bedrift NorgesEnergi Hafslund Sikkerhet Privat Fjernvarme Øst Mjøskraft Viken Fjernvarme Hafslund Elsikkerhet Hafslund Installasjon Hafslund Tokom Fredrikstad Energisalg Mjøskraft Strøm Hafslund Kundesenter Hafslund Fakturaservice Hafslund Sikkerhet Bedrift Heleide selskaper Deleide selskaper > 2

Forretningsområdene Introduksjon Drift Marked Øvrig virksomhet Forretningsområdet omfatter Hafslunds driftsselskaper og har ansvaret for utvikling, drift og vedlikehold av Hafslunds kraftstasjoner, strømnett og øvrig infrastruktur, samt utførelse av tjenester innenfor prosjektering, utbygging og vedlikehold av nettrelaterte anlegg. Forretningsområdet samordner konsernets salgs- og kunderelaterte aktiviteter innen strøm og sikkerhet. Hafslund Strøm er en landsdekkende strømleverandør med geografisk tyngdepunkt på Østlandet. Hafslund Sikkerhet med datterselskaper leverer boligalarmer, vakthold, vekterog verditransporttjenester og integrerte sikkerhetsløsninger. Hafslund har tre stabsenheter som leverer støttetjenester til konsernet: Økonomi og finans, Organisasjonsutvikling og Forretningsutvikling. 2003 Høye kraftpriser gir rekordresultat til tross for produksjonsvolum under normalnivå. Nettvirksomheten reduserer kostnadene. Hafslund undertegner kontrakt med Statkraft om levering av 132 kv overføringsanlegg til vindkraftanlegget på Smøla. 2003 Høye strømpriser og tidenes høyeste strømregninger fører til det mest turbulente året på kraftmarkedet noensinne. Årsresultatet innen strømsalg er svekket. Antall boligalarmkunder er mer enn fordoblet og er på drøye 56 000 ved utgangen av året. Hafslund blir etablert som landets største leverandør av verditransporttjenester. 2003 Selskap innen toveiskommunikasjon utvikles. Ikke-kjerneaktiva selges. Bemanningstilpasning og samlokalisering foretas. Eiendomsvirksomheten profesjonaliseres og effektiviseres. Antall ansatte: 956* EBITDA Drift: 2022 millioner kroner Antall ansatte: 1205 EBITDA Marked: 5 millioner kroner Antall ansatte: 387 EBITDA Øvrig virksomhet: -218 millioner kroner * inkluderer Mjøskraftkonsernet > 3

Viktige hendelser i 2003 1. kvartal > «Strømkrisen» byr på utfordringer for konsernet på grunn av økte utlegg for strøm på vegne av kundene. > Stortinget vedtar en innstilling om å utrede ulike modeller for tilrettelegging av toveiskommunikasjon. > Driftssentralen for regional- og distribusjonsnettet i Akershus blir samlet og lokalisert i Viken Netts driftssentral på Smestad. > Fortum inngår avtale om overtakelse av Sydkrafts aksjepost. Avtalen innebærer at Fortum overtar Sydkrafts aksjepost på 21,4 prosent i Hafslund, alle aksjene i Østfold Energi Nett, Østfold Energi Kraftsalg, Østfold Energi Entreprenør og 49 prosent av aksjene i Fredrikstad Energi AS. Fortum blir aksjonær i Hafslund 28. mars. > Viken Nett harmoniserer nettleien i hele sitt forsyningsområde. Viken Nett har en av landets laveste nettavigfter. > Oslo Energi, Tindra og Gjermå Kraft blir fra 17. mars samlet i ett selskap Hafslund Strøm. 2. kvartal > Oslo kommune starter 7. april en prosess med sikte på et mulig salg av sine aksjer i Hafslund ASA. > Hafslund Tokom blir etablert for å stimulere til produktutvikling og samarbeidsprosjekter innen toveiskommunikasjon. > Oslo kommune får bud på Hafslund-aksjene etter å ha vært i kontakt med en rekke nasjonale og internasjonale interessenter. Prisen blir vurdert til ikke å være god nok, og salgsprosessen blir derfor avsluttet. 3. kvartal > Ved to tilfeller er rundt 200 000 mennesker berørt av utfall av innføringsstasjoner etter lynnedslag, men strømforsyningen blir raskt gjenopprettet. Omfattende investeringer og oppgraderinger etter sommeren 2002 gjør at det ikke oppstår større skader. Likevel blir nye tiltak iverksatt for å redusere skaderisikoen ytterligere. > Hafslunds ansatte får tilbud om kjøp av aksjer til rabattert pris, samt tilbud om finansiering av aksjekjøpet. 4. kvartal > Hafslund Sikkerhet Privat passerer 50 000 boligalarmkunder. > Viken Nett og Hafslund Strøm innfører fellesfakturering i Oslo. I tillegg innføres etterskuddsvis fakturering for kunder som bruker over 8000 kwh i året, i stedet for a konto-fakturering. > Tredje fase i bemanningsprosessen blir gjennomført. Ytterligere 160 årsverk blir spart inn. > Hafslund etablerer ny organisasjon og endringer i konsernledelsen 10. november. > En representant fra Fortum blir valgt inn i Hafslunds styre. > 1. desember flytter Hafslunds hovedadministrasjon og markedsfunksjoner innen strøm og sikkerhet til felles lokaler på Skøyen i Oslo. > Et kraftig uvær i desember fører til stort strømutfall. På det meste er 30 000 nettkunder uten strøm. Verst rammet er Romerike. Utfallene skyldes i stor grad trefall på linjene. > 4

Konsernsjefen Introduksjon Etter god resultatutvikling og omfattende endringsprosesser framstår Hafslund som en konkurransedyktig aktør med en spennende produktkombinasjon. I 2004 ønsker vi å bli det mest framtidsrettede, strømlinjeformede og kundevennlige strøm- og sikkerhetsselskapet i Norge. Siden fusjonen med Viken Energinett i desember 2001 er Hafslunds EBITDA (driftsresultat) bedret med over 600 millioner kroner, hvorav 240 millioner kroner i løpet av 2003. Vi har oppnådd et årlig synergiuttak på nærmere 440 millioner kroner, og det ble solgt ikke-kjerneaktiva for over 1 milliard kroner i løpet av 2003, godt over det uttalte målet på 750 millioner kroner. Vekst for sikkerhet utfordringer for strøm Hafslunds sikkerhetssatsing viste en positiv utvikling i 2003. Hafslund Sikkerhet Privat hadde en kundevekst på over 30 000 kunder, og i fjerde kvartal kunne Hafslund Sikkerhet for første gang vise til balanse i EBITDA. Hafslund er nå Norges tredje største sikkerhetsselskap, og nest størst innen salg av boligalarmer. For kraftbransjen var året 2003 preget av historisk høye strømpriser. Dette gav et godt resultat for kraftproduksjonen. Etter at entreprenør- og nettvirksomheten ble skilt i 2002, har disse områdene hatt en positiv utvikling, og Viken Nett er en av landets rimeligste nettleverandører. Dessverre var ikke resultatene fra strømsalg tilfredsstillende som følge av nedgang i solgt volum og volatile kraftpriser. skal vi rette på i tiden som kommer. Arbeidet med å harmonisere og samle kundesentrene har kommet langt siden fusjonen i 2001, og vi skjerper servicekravene. Kombinert med kostnadseffektivisering skal dette komme kundene til gode i form av økt kundevennlighet og lavere priser. En mer effektiv organisasjon Da vi flyttet inn i det nye hovedkontoret på Skøyen før nyttår, markerte vi samtidig etableringen av den nye organisasjonsstrukturen. Åpne, felles lokaler og en samling av konsernets selskaper i ett forretningsområde for drift og ett for marked skal styrke samarbeidet internt og legge til rette for en mer effektiv organisasjon. Synergieffekter finnes både på markeds- og driftssiden. I tillegg åpner sammensmeltingen av strøm- og sikkerhetsteknologi for framtidsrettede løsninger som er basert på toveiskommunikasjon. Motiverte medarbeidere Formingen av det nye Hafslund har krevd mye av de ansatte, og 500 medarbeidere har sluttet som et resultat av nedbemanninger. Dialogen med de tillitsvalgte har vært svært verdifull i denne prosessen, og vi er glade for at de aller fleste av våre tidligere ansatte har funnet nytt arbeid. Nå ønsker vi å styrke konsernet fra innsiden. Kompetanseutvikling hos de ansatte blir et sentralt satsingsområde framover. Medarbeidere som er motiverte og innstilte på å prestere sitt aller beste til enhver tid, er en forutsetning for at Hafslund fortsatt skal lykkes i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Kunden i sentrum Den spesielle kraftsituasjonen og interne endringsprosesser bidro til at kundene i 2003 ikke fikk den oppmerksomheten som de fortjener. Det ble spesielt tydelig i et år med rekordstor kundepågang. Dette Rune Bjerke konsernsjef > 5

Veien mot det nye Hafslund I januar 2002 startet arbeidet med å forme det nye Hafslund en omfattende prosess som har involvert en rekke selskaper og over 2500 medarbeidere. I dag framstår Hafslund som et samlet konsern og er den første norske aktøren som tilbyr både strøm og sikkerhet. Mye har skjedd siden 1898 da Aktieselskapet Hafslund kjøpte Hafslund Hovedgård med fallrettigheter i Sarpsfossen i Glomma. Året etter ble Hafslund kraftstasjon satt i drift, og selskapet startet utvinning av vannkraft på industrielt vis. De siste tre årene har Hafslund gått fra å være en samling mindre selskaper til å bli én sterk og synlig aktør. Dette er i tråd med utviklingen i den nordiske kraftbransjen som i de siste årene har gjennomgått en sterk restrukturering. 2001 fusjon og oppkjøp I desember 2001 ble det i ekstraordinær generalforsamling besluttet at Hafslund Nett Holding AS og Viken Energinett AS skulle fusjonere. Dette året hadde Hafslund kjøpt selskapet Oslo Energi AS og kjøpt seg opp som majoritetseier i Tindra AS, mens Viken Energinett AS hadde kjøpt resten av Østnett AS. Den nye konstellasjonen fikk totalt 550 000 nettkunder og over 600 000 kraftkunder. Gjennom kjøp av Vekterselskapet AS og Varslingssystemer AS ble Hafslund Sikkerhet AS etablert i 2001. Siden har konsernet kjøpt ytterligere fire sikkerhetsselskaper: SES AS, Euroguard AS, Østlandske Sikkerhet AS og VKS-gruppen, som også ble integrert i 2001. 2002 restrukturering og nyetablering Etter fusjon og oppkjøp i 2001 ble oppmerksomheten i 2002 først og fremst rettet mot konsolidering, effektivisering og omorganisering av virksomheten. Tilbyder- og bestillerrollene ble rendyrket, og de ulike kompetanseområdene ble samlet i egne enheter. Eksempelvis ble støttefunksjonene samlet i tjenesteselskapene Hafslund Fakturaservice og Hafslund Kundesenter. På samme måte ble entreprenørvirksomheten i de tidligere nettselskapene skilt ut i et eget selskap. Parallelt solgte Hafslund selskaper som ikke var en del av kjernevirksomheten. Høsten 2002 ble sikkerhetsselskapene fusjonert og omprofilert til Hafslund Sikkerhet. Selskapet har opplevd en formidabel økning i antall kunder, spesielt i privatmarkedet. Fra å ha 9000 kunder ved inngangen til 2002 passerte selskapet målet om 50 000 kunder før utgangen av 2003. 2003 ny profil og organisasjon 17. mars 2003 ble virksomhetene Oslo Energi, Tindra og Gjermå Kraft samlet i ett selskap Hafslund Strøm. Fusjonen var et viktig skritt i samordningen og videreutviklingen av strømsalg i konsernet. Samtidig markerte dette at majoriteten av virksomheten nå ble samlet under en felles Hafslund-logo. Ny organisasjonsmodell ble innført 10. november i 2003 da markedsrelaterte selskaper ble samlet i én enhet og driftsselskapene i en annen. Totalt har endringsprosessen vært omfattende, men med en mer kostnadseffektiv struktur, større finansiell frihet og sterkere konsentrasjon om utvikling av nye produkter og tjenester har Hafslund blitt mer konkurransedyktig i et krevende marked. Hafslund på rett vei Hafslund på rett vei Øko Kraft Gjermå Øko Kraft Kraft Gjermå Gjermå Energi Kraft Siffer Gjermå Energi Røyken Siffer Kraft NorgesEnergi Røyken Kraft NorgesEnergi Kankan Varslingssystemer AS Tindra Kankan Energi Viken Varslingssystemer Energinett AS SES Tindra Energi Østnett Viken Energinett Mjøskraft SES Nodenet Østnett James Mjøskraft Vekterselskapet Nodenet AS Oslo James Energi Fredrikstad Vekterselskapet Energisalg AS Oslo Energi Fredrikstad Energisalg «Gamle» Hafslund 100 års historie Konsolidering & restrukturering «Nye» Hafslund to års historie «Gamle» Hafslund 100 års historie Konsolidering & restrukturering «Nye» Hafslund to års historie > 6

Mål og resultater 2003 Introduksjon Mål 2003 Resultat 2003 Mål 2004 Økonomi og finans Egenkapitalandel > 30 % 28,4 % > 30 % Utbyttekapasitet (millioner kroner) 200-400 194 200-400 Uttak av synergieffekter knyttet til restruktureringen 1) 400-450 440 444 Salg av ikke-kjerneaktiva (millioner kroner) 750 1000 > 500 Medarbeidere Midler til kompetanseutvikling per ansatt (kroner) 2500 2681 3000 Turnover < 3,5 % 3,1 % < 3,5 % Sykefravær < 5,0 % 6,5 % < 5,5 % Kunder Andel telefoner besvart innen 20 sekunder 80 % 76 % 2) 80 % Andel e-post besvart innen ett døgn - - 100 % Andel brev besvart innen én uke - - 100 % Kundetilfredshetsindeks (KTI) - 62 % 3) 70 % 1) Synergiregnskapet ble avsluttet i fjerde kvartal 2003. Effektiviseringsarbeidet vil fortsette. 2) Målingene startet 1. september 2003. 3) Kundetilfredshetsindeksen viser hvor fornøyd kundene totalt sett er med Hafslund som leverandør. Den første felles undersøkelsen ble gjennomført i desember 2003. > 7

På Hafslunds agenda Økt oppmerksomhet på kundene, kompetanseutvikling for ansatte, bedre kjennskap til Hafslunds tjenester i markedet og lavere gjeldsgrad er viktige punkter i konsernets strategi for 2004. I løpet av 2002 og 2003 har 17 selskaper blitt innfusjonert i Hafslund, og fra 17. mars 2003 framstod store deler av konsernet under felles navn og logo. Ny visjon og forretningsidé bærer et tydelig budskap om at Hafslund leverer både strøm og sikkerhet. I 2003 gjennomførte Hafslund markedskampanjer som har gjort selskapet godt synlig. Jevnlige undersøkelser viser at markedet har høy og voksende kjennskap til Hafslund og selskapets tjenester, og høsten 2003 svarte fire av ti at de vet at Hafslund tilbyr både strøm og sikkerhet. Posisjonen som Norges ledende leverandør av strøm og sikkerhet skal videreutvikles slik at kundene alltid tilbys attraktive og tidsriktige løsninger. Produktkombinasjon for framtiden Strøm og sikkerhet kan fortone seg som to svært ulike produktgrupper, men de har mange fellestrekk. Både strømmålere og sikkerhetsløsninger baserer seg i økende grad på digital avlesing via bredbånd, radiosignaler eller mobiltelefonnettet. Det legger til rette for toveiskommunikasjon mellom kunde og leverandør. Fortløpende avlesing av strømmåleren vil gi kundene bedre oversikt over strømforbruk og -utgifter. Ved å knytte sikkerhetsteknologi til nye digitale strømmålere ønsker Hafslund i tillegg å gjøre avlesningspunktet til en mulig sentral for alarm- og overvåkingstjenester i hjemmet. Via denne sentralen vil energiforbruk kunne reduseres i perioder hvor man er ute av boligen. På samme måte kan stenging av ulike strømkurser ved hjelp av alarmsystemet redusere risikoen for brann når man ikke er hjemme. Dette er bare noen av mulighetene som toveiskommunikasjon byr på. Bedre ressursutnyttelse Produktkombinasjonen strøm og sikkerhet åpner også for bedre ressursutnyttelse og mer effektiv drift. Montører, installatører og vektere vil i enda større grad kunne utføre oppgaver og tjenester på tvers av selskapene i konsernet. Et annet fortrinn er Hafslunds kundebaser. Muligheten til mersalg, kryssalg og gjensalg til kunder er store, og for kundene er det effektivt og enkelt å forholde seg til én leverandør. Vil stimulere til teknologiutvikling I februar 2003 vedtok Stortinget en innstilling hvor regjeringen ble bedt om å «vurdere forslag om ulike modeller for finansiering av frivillig ordning med toveiskommunikasjon mellom strømkunde, -leverandør og nettselskap». Dette vedtaket er i tråd med Hafslunds syn, og det er positivt å se at også Stortinget ser mulighetene som ligger i toveiskommunikasjon. Hafslund Tokom, et datterselskap som ble opprettet i mai 2003, skal stimulere og legge til rette for produktutvikling på området gjennom samarbeidsprosjekter med produsenter og leverandører av nye teknologiske løsninger. Nødvendig nedbemanning I løpet av de to siste årene har rundt 500 personer sluttet i Hafslund i en kombinasjon av naturlig avgang, omplassering og sluttavtaler. De overtallige ble tilbudt sluttpakker med mulighet for jobbsøkerkurs og intervjutrening. Dette har vist seg å være effektive virkemidler, og ved slutten av 2003 hadde 90 prosent fått nytt arbeid. Samtidig tok konsernet en beslutning om å skjerme ansatte over 56 år. Noen av disse har blitt omplassert i Hafslund, og mange inngår nå i et internt servicesenter som fakturerte tjenester for over 20 millioner kroner i 2003. I den samme perioden har Hafslund Sikkerhet opplevd en sterk organisk vekst. Enkelte overtallige valgte å gå over i Hafslund Sikkerhet i stedet for å motta sluttpakke. Toveiskommunikasjon PLC* Strøm Bredbånd Mobiltelefoni Sikkerhet Radio Nettstasjon * power line communication > 8

Introduksjon Revitalisering av organisasjonen Hele endringsprosessen ble gjort i samarbeid med de ansattes organisasjoner, og målet var en ryddig og åpen prosess. Denne dialogen har vært avgjørende for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Ingen av de overtallige har gått til arbeidsrettssak, og det viser at konsernet langt på vei har lykkes. Det er likevel ingen tvil om at det er knyttet mange følelser til slike prosesser. I 2004 skal det legges større vekt på kompetanseutvikling og kvalitetssikring på alle nivåer slik at Hafslunds medarbeidere får den kompetanse og motivasjon som kreves for at konsernet skal nå sine mål. Ny organisasjon 10. november 2003 ble alle markedsrelaterte selskaper samlet i én enhet og driftsselskapene i en annen. Noen enheter, som Hafslund Entreprenør, har gått fra å være en intern serviceavdeling til å tilby sine tjenester eksternt, og har i konkurranse med andre aktører økt sin omsetning og lønnsomhet. I desember flyttet Hafslunds hovedadministrasjon og salgs- og markedsfunksjonen innen strøm og sikkerhet til felles lokaler på Skøyen i Oslo. Åpne miljøer og faggrupper i samme bygg letter kommunikasjon og samarbeid og bidrar til en mer effektiv organisasjon. Kunden i sentrum Hafslund har brukt mye tid etter fusjonen på å etablere riktig form på konsernet. Nå skal oppmerksomheten i langt større grad rettes mot kundene. Og målene for 2004 er ambisiøse: I løpet av året ønsker Hafslund å bli det mest strømlinjeformede, kundeeffektive og kundevennlige strøm- og sikkerhetsselskapet i Norge. Nøkkelen ligger hos kundesentrene og medarbeiderne som daglig yter service overfor kundene. Ved starten av 2003 hadde Hafslund hele 12 kundesentre. Ved årsskiftet var dette redusert til fire, og målet er at alt skal være samlet i ett felles kundesenter innen utgangen av 2004, med unntak av Hafslund Sikkerhet Bedrift. Dette er et stort prosjekt som favner områder som felles kundedatabaser, konvertering av faktureringssystemer, utvikling av felles prosesser, rutiner, telefonisystem og ikke minst kompetanseutvikling av medarbeiderne. Skjerpede servicekrav Parallelt med arbeidet mot ett kundesenter skjerpes kravene om tilgjengelighet. Når man samtidig vet at kundesentrene mottok over 950 000 telefonsamtaler i 2003, er det lett å se at dette er en krevende oppgave. Hafslund ønsker konkrete målinger på om de oppsatte målene nås. Noe, som svarprosenten på kundetelefoner, kan måles kontinuerlig, mens andre punkter skal følges opp gjennom kvartalsvise undersøkelser av kundetilfredshet. I tillegg til å sammenlikne resultatene med tidligere målinger vil konsernet benchmarkes mot aktører i andre konkurranseutsatte sektorer. En slankere balanse Hafslunds mål er en egenkapitalandel på over 30 prosent. Resultatet for 2003 viser en egenkapital på 28,4 prosent, og arbeidet med å sikre egenkapitalandelen videreføres. Konsernet fortsetter å selge aktiva som ikke faller inn under kjernevirksomheten, slik at midler frigjøres til blant annet å nedbetale gjeld. På lånesiden arbeides det for å oppnå en løpetid som er naturlig for selskaper med den type eiendeler Hafslund besitter. Samtidig jobber konsernet kontinuerlig for å redusere arbeidskapitalbindingen. > 9

24 timer i døgnet passer vi på at strømmen blir levert til 614 000 kunder og overvåker sikkerheten i 56 000 boliger. Hafslunds driftssentral er blant Europas mest moderne. Nåskal kundesentrene bli de mest effektive og serviceorienterte i Norge.

Akkurat nå tenker ikke Truls påstrømbrudd og innbruddstyver. Det gjør vi.

Årsberetning 2003 I 2003 oppnådde Hafslund-konsernet et resultat etter skatt på 202 millioner kroner (-79 millioner kroner). Resultatframgangen er hovedsakelig framkommet ved bedring av resultatet innenfor nett- og kraftproduksjonsvirksomheten. Hafslund-konsernets driftsinntekter for 2003 ble 9300 millioner kroner (7228 millioner kroner), en økning på 28,7 prosent i forhold til 2002. Det er hovedsakelig økning i kraftprisene og konsolidering av Mjøskraft som har ført til økningen i driftsinntektene. I løpet av 2003 solgte Hafslund eiendeler utenfor kjernevirksomheten for om lag 1000 millioner kroner med en samlet regnskapsmessig gevinst før skatt i størrelsesorden 110 millioner kroner. Hafslundkonsernet investerte for 414 millioner kroner, 38 millioner kroner mer enn i 2002. Styret mener at Hafslund i 2003 har videreført den positive utviklingen driftsmessig og økonomisk siden fusjonen med Viken Energinett i desember 2001. Hafslundkonsernets finansielle stilling er vesentlig styrket. Styret vil derfor foreslå for ordinær generalforsamling at det deles ut et utbytte på 1,- krone per aksje for regnskapsåret 2003. Hafslunds forretningsidé «Vi leverer strøm og sikkerhet. Enkelt og effektivt» er ytterligere underbygget gjennom endringen av konsernets organisasjonsstruktur. Hafslunds posisjon som Norges ledende leverandør av strøm og sikkerhet ble styrket i året som gikk. For å understøtte satsingen på strøm og sikkerhet ble organisasjonsstrukturen endret i november 2003 samtidig som større deler av konsernet ble samlokalisert på Skøyen i Oslo. Hafslund ble organisert i to forretningsområder, Drift og Marked. Staben ble organisert i Økonomi/finans, Forretningsutvikling og Organisasjonsutvikling. Salgsapparatet innen strøm og sikkerhet deler nå lokaler. Det samme gjelder kundesentrene til nett- og strømsalgsvirksomheten. Hafslund innførte i løpet av høsten fellesfakturering for Viken Nett og Hafslund Strøm i Oslo, og vil innen utgangen av 2004 innføre dette i hele Viken Netts konsesjonsområde. De operative delene av Hafslunds virksomhet i Oslo-regionen vil i løpet av første halvår 2004 være samlokalisert i eget bygg på Løren i Oslo. En slik samlokalisering er en direkte oppfølging av endringen i organisasjonsstrukturen, og vil føre til økt effektivitet i utnyttelsen av de operative ressursene. På bakgrunn av resultatene for 2003 og utsiktene framover, ser styret det som naturlig at Hafslund viderefører satsingen på strøm og sikkerhet, med spesiell vekt på å realisere synergieffekter mellom de to områdene. Styret ser det slik at konsernet da ytterligere vil befeste sin posisjon som Norges ledende leverandør av strøm og sikkerhet. Hafslund vil således ha et godt utgangspunkt for å oppnå gode økonomiske resultater og skape merverdier for eierne i form av kursstigning på selskapets aksjer og ved utbetaling av utbytte. Styret takker alle medarbeiderne for god innsats i 2003. Resultatregnskap Hafslund-konsernets driftsinntekter for 2003 ble 9300 millioner kroner (7228 millioner kroner), en økning på 28,7 prosent i forhold til 2002. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble på 1810 millioner kroner (1577 millioner kroner), mens driftsresultatet økte med 17,0 prosent til 851 millioner kroner (728 millioner kroner). Forbedringene skyldes hovedsakelig en positiv utvikling i den underliggende driften, effekten av kostnadsbesparende tiltak samt salg av eiendeler som ikke er en del av kjernevirksomheten. > 12

For året 2003 var samlet resultat fra aksjeinvesteringer og tilknyttede selskaper på 216 millioner kroner (-108 millioner kroner). Hafslund har i løpet av 2003 solgt nesten hele porteføljen av børsnoterte aksjer, som en følge av fokuset på kjernevirksomheten. Konsernets netto finanskostnader var -807 millioner kroner i 2003 (-874 millioner kroner). Resultat før skatt utgjorde 260 millioner kroner (-254 millioner kroner). Skattekostnaden ble -57 millioner kroner (175 millioner kroner). Resultat etter skatt endte på 203 millioner kroner (-79 millioner kroner). Resultat per aksje ble 0,96 kroner (-0,39 kroner). Et vektet gjennomsnitt av Hafslunds A- og B-aksje gav en avkastning på 34,1 prosent i 2003. Konsernet hadde en netto rentebærende gjeld ved utgangen av året på 11,3 milliarder kroner (12,2 milliarder kroner). Det er i 2003 gjennomført en refinansiering av konsernets gjeld på til sammen 3,14 milliarder kroner med en gjennomsnittlig løpetid på 4,5 år. Konsernet valutasikrer lån som er tatt opp i andre valutaer enn norske kroner. De ulike virksomhetsområdene I november 2003 ble kundeaktivitetene innen strøm og sikkerhet samlet i forretningsområdet Marked, mens driftsenhetene, som Viken Nett, Hafslund Entreprenør med flere, ble samlet i forretningsområdet Drift. Stabsfunksjonene er delt i Økonomi/ finans, Forretningsutvikling og Organisasjonsutvikling. Hafslund anno 2003 Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Hafslund vil med virkning fra 2005 rapportere etter de internasjonale regnskapsprinsippene IFRS. For ytterligere informasjon vises det til omtale i note 31 i årsregnskapet. Kapitalforhold Hafslund hadde ved utgangen av 2003 en totalkapital på 20,6 milliarder kroner. Egenkapitalandelen var ved årsskiftet på 28,4 prosent (26,7 prosent). Styret ser det som viktig å styrke konsernets soliditet og legger til grunn at selskapet ut fra sin nåværende virksomhet vil sikte på en egenkapitalandel på minst 30 prosent. Arbeidskapitalbehovet knyttet til strømog nettvirksomheten er normalt høyest ved utgangen av fjerde kvartal. Dette skyldes etterskuddsvis fakturering av kundene, kombinert med et høyt forbruk og tradisjonelt høye priser i vintersesongen. Fordringene mot kundene reduseres gradvis utover våren, og totalbalansen blir således lavere ved utgangen av første halvår. Drift Forretningsområdet Drift omfatter nettvirksomhet, kraftproduksjon og entreprenørvirksomhet. Nettvirksomheten består av Viken Nett, Hafslund Nett Øst, Mjøsnett og Raufossnett. Driftsinntektene i 2003 var på 3543 millioner kroner (3073 millioner kroner). Ved inngangen til 2004 hadde Vikens nettområder lavere nettleier enn de aller fleste andre nettområder i landet. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) var i 2003 på 1480 millioner kroner (1168 millioner kroner). Driftsresultatet i 2003 var på793 millioner kroner (505 millioner kroner). Bedringen i driftsresultatet skyldes i hovedsak samordningseffekter, forbedringer av driftsprosesser, konsolidering av Mjøskraft og gjennomførte bemanningstilpasninger. Effektivisering og kost-/nytte-styring har vært hovedfokus på området i 2003. Driftskostnadene er således 88 millioner kroner lavere i 2003 enn i 2002. Investeringene utgjorde i 2003 286 millioner kroner mot 261 millioner kroner i 2002. Økningen i investeringene > 13

henger sammen med konsolidering av Mjøskraft med investeringer på 57 millioner kroner. Viken Nett brukte 165 millioner kroner på linjerydding i 2003. Kraftproduksjon har hatt en sterk resultatforbedring i løpet av året. Driftsinntektene i 2003 var 673 millioner kroner (523 millioner kroner). EBITDA i 2003 var 494 millioner kroner (365 millioner kroner). Driftsresultatet endte på 401 millioner kroner (318 millioner kroner). Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig en bedret prissituasjon i Norge. Hafslunds tre vannkraftanlegg i USA ble solgt til kanadiske Brascan Corp. i september 2003 for cirka USD 30 millioner. Til tross for et meget godt resultat for året var kraftproduksjonen på 2651 GWh, en reduksjon på 154 GWh sammenliknet med 2002. Gjennomsnittlig oppnådd salgspris i 2003 ble 22,5 øre/kwh (16,0 øre/kwh). Entreprenørvirksomheten består av Hafslund Entreprenør AS, Hafslund Installasjon AS, Hafslund Elsikkerhet AS og Hafslund Tokom AS. Driftsinntektene ble på 714 millioner kroner i 2003 (405 millioner kroner). Leveranser til andre selskaper i konsernet utgjorde 70,0 prosent av dette. EBITDA ble på 48 millioner kroner (-20 millioner kroner). Driftsresultatet endte på 29 millioner kroner (-30 millioner kroner). Målet om at resultatenheten skulle gå i balanse i løpet av 2003, er oppfylt med god margin. Marked Forretningsområdet Marked består av kunderettede aktiviteter som Hafslund Strøm og Hafslund Sikkerhet. Under dette området hører dessuten de heleide selskapene Hafslund Fakturaservice, Hafslund Kundesenter, NorgesEnergi AS og Fredrikstad Energisalg AS, samt det deleide selskapet Mjøskraft Strøm AS. Strømsalg hadde driftsinntekter i 2003 på 4469 millioner kroner (3309 millioner kroner). Økningen i driftsinntekter henger sammen med økte strømpriser. EBITDA var i 2003 på 56 millioner kroner (162 millioner kroner). Driftsresultatet var på -21 millioner kroner (73 millioner kroner). Resultatet reflekterer lavere marginer og en volumsvikt på 24 prosent, som fordeler seg med en nedgang på 33 prosent i næringsmarkedet og 20 prosent i massemarkedet. Volumsvikten kommer som en følge av energisparing, et mildt fjerde kvartal og en moderat kundeavgang i massemarkedet. Arbeidskapitalbindingen er fremdeles høy innenfor dette området, noe som skyldes at prisene fortsatt er høyere enn tidligere. For å redusere effekten av dette vil det i 2004 bli fakturert annenhver måned i motsetning til hver tredje som tidligere. Sikkerhet opplevde en positiv utvikling resultat- og kundetilvekstmessig i 2003. Hafslund har i løpet av året etablert seg som Norges nest største selskap innen boligalarmmarkedet. Driftsinntektene endte på 338 millioner kroner (203 millioner kroner), en økning på 66,5 prosent sammenlignet med 2002. Antall boligalarmkunder økte med cirka 120 prosent til 56 071 i løpet av året. EBITDA for Hafslund Sikkerhet ble i 2003-51 millioner kroner (-71 millioner kroner), og driftsresultatet ble -122 millioner kroner (-97 millioner kroner). Hafslund Sikkerhet hadde en positiv EBITDA i fjerde kvartal 2003. Øvrig virksomhet Dette området består av konsernstab og andre støttetjenester, krafthandelsaktivitetene, jobb- og servicesenteret, Hafslund Hovedgård og landbruk. EBITDA i 2003 var på 137 millioner kroner (46 millioner kroner). Resultatnedgangen skyldes hovedsakelig krafthandelsaktivitetene som hadde en EBITDA i 2003 på -13 millioner kroner, noe som er en > 14

nedgang på 183 millioner kroner sammenliknet med 2002. Det gode krafthandelsresultatet i 2002 skyldes riktig posisjonering ved den kraftige kraftprisøkningen i desember 2002. Konsernet har i tillegg resultatført restruktureringskostnader på 81 millioner kroner i forbindelse med bemanningstilpasningen høsten 2003. Eierstruktur og aksjonærforhold Hafslund ASAs aksjekapital ved utgangen av 2003 var 195 223 448 kroner, fordelt på 115 464 943 A-aksjer og 79 758 505 B-aksjer pålydende 1,- krone. Kursen per 31. desember 2003 var 35,50 kroner for A-aksjene og 34,50 kroner for B-aksjene, en økning på henholdsvis 26,8 prosent og 46,8 prosent. Hafslunds børsverdi var ved utgangen av året 6,9 milliarder kroner, noe som tilsvarer en verdiutvikling på 34,1 prosent gjennom året. Oslo Børs hovedindeks (OSEBX) økte med 48,4 prosent i samme periode. Oslo kommune var per 31. desember 2003 største aksjonær i Hafslund med 53,7 prosent av aksjekapitalen, hvorav 58,5 prosent av A-aksjene og 46,8 prosent av B-aksjene. Dette inkluderer aksjene i Oslo Kommune Holding AS som er heleid av Oslo kommune. Fortum Oyj kom inn som nest største aksjonær etter en transaksjon med E.ON AG i mars 2003, der Fortum Oyj ved Fortum Forvaltning AS overtok Sydkraft ABs aksjer i Hafslund. Etter ytterligere oppkjøp i løpet av 2003 eide Fortum Oyj per 31. desember 2003 34,09 prosent av aksjekapitalen, hvorav 32,8 prosent av A-aksjene og 36,0 prosent av B-aksjene. Ved årsskiftet eide Hafslund 986 600 egne B-aksjer til en samlet kostpris på 26,9 millioner kroner. Personal og organisasjon Konsernet hadde ved årsskiftet 2548 medarbeidere. Det ble gjennomført nedbemanning også i 2003, noe som resulterte i en bemanningsreduksjon på 160 årsverk. Innenfor de tradisjonelle forretningsområdene knyttet til strøm er antall årsverk redusert med over 500 de to siste årene. Det er igangsatt lederprogram for alle ledere i konsernet med sikte på å etablere en felles plattform og forbedre prestasjonene for å støtte opp om og bidra til oppfyllelse av forretningsmessige mål. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner gjennom etablerte samarbeidsordninger er godt, og gir verdifulle bidrag til å løse de utfordringer konsernet står ovenfor. Høsten 2003 ble alle fast ansatte i Hafslund-konsernet tilbudt å kjøpe enten 856 eller 277 B-aksjer til en pris av 21,60 kroner per aksje. Formålet er å bidra til å skape en felles identitet blant alle de ansatte i det nye konsernet og en felles interesse for selskapets utvikling og gi styrket lojalitet blant selskapets medarbeidere. Det var cirka 25 prosent av de ansatte som kjøpte aksjer. Likestilling Det er vesentlig flere menn enn kvinner ansatt i Hafslund-konsernet. En naturlig årsak er at de fagområder Hafslund i hovedsak rekrutterer fra, er fagområder som har svært lav kvinneandel. Av totalt 2548 ansatte er det 524 kvinner, noe som tilsvarer 20,6 prosent. Dette forholdet gjenspeiler seg også i kvinneandelen i interne styrer og samarbeidsorganer der kvinneandelen er 24,1 prosent. I toppledelsen (konsernledelsen og nivået under) er det syv kvinner og 37 menn, noe som gir en kvinneandel på 15,9 prosent. Hafslund anno 2003 > 15

Hafslund-konsernet har ambisjon om å ansette flere kvinner i de sterkt mannsdominerte delene av vår virksomhet. Ved rekruttering vil konsernet søke etter den til enhver tid faglig best kvalifiserte, men vil ved ellers like forhold velge det underrepresenterte kjønnet. Det er avdekket en viss lønnsforskjell mellom kjønn i øvre mellomledelse. Konsernet vil i løpet av 2004 foreta en gjennomgang av lønnsfastsettelsen med sikte på å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i denne kategorien der det er naturlig. Konsernet vil videre satse på å utvikle kvinnelige ledere gjennom lederutvikling og andre tiltak. Den lavere kvinneandelen i overordnede stillinger vil bli viet spesiell oppmerksomhet i blant annet de lederevalueringer og klimaundersøkelser som Hafslund vil gjennomføre i 2004. Resultatene fra disse undersøkelsene vil danne grunnlag for det videre arbeid med å bedre balansen mellom kjønnene. På ordinær generalforsamling 5. mai 2003 ble det valgt nytt styre i Hafslund ASA. I det nye styret er det to aksjonærvalgte kvinner av totalt syv aksjonærvalgte medlemmer. I tillegg ble det valgt inn en kvinne ved valg av ansatterepresentanter 18. november 2003. Kvinneandelen i styret er 27,3 prosent. Det var per 31. desember 2003 en kvinne blant de seks medlemmene av konsernledelsen. Kvinneandelen er således på 16,7 prosent. Det er ansatt en ny kvinnelig konserndirektør, Ingeborg Aas Holten, per mai 2004, noe som øker denne andelen til 33,3 prosent. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Det har vært arbeidet aktivt innen HMS gjennom året. De fleste selskapene i konsernet deltar nå i bedriftshelsetjenesten som konsernet har gjennom Omnia. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre internkontrollsystemene og å gi nødvendig opplæring i sikkerhets- og driftsforskrifter, samt førstehjelp. Arbeidsmiljøutvalgene i konsernet har minimum hatt fire møter i 2003. Det er i 2003 registrert til sammen 10 skader med sykefravær. Sykefraværet i de enkelte selskapene i konsernet varierer fra 1,8 prosent til 11,9 prosent, med et gjennomsnitt for hele konsernet på 6,5 prosent (6,0 prosent i 2002). Arbeidsmiljøet i de fleste enheter i konsernet vurderes som godt. Styret anser fraværet i enkelte bedrifter for å være for høyt, og det vil bli satt i gang tiltak for å redusere sykefraværet, blant annet klimaundersøkelser i 2004 med påfølgende oppfølging. Ytre miljø Hafslunds kraftproduksjon i Norge er basert på vannkraft. Vannkraft som energikilde er fornybar og påvirker ikke det ytre miljøet. Miljøproblemene ved kraftproduksjon i elvekraftverk er først og fremst knyttet til oljeutslipp og slagg til vannveien som forekommer ved vedlikehold av stål- og betongkonstruksjoner. For å begrense miljøproblemene har Hafslund iverksatt tiltak med utstrakt bruk av oljeoppsamlere/-utskillere, samt bruk av vegetabilsk olje som brytes hurtig ned, på enkelte utsatte luker. Slagg fra vedlikehold av konstruksjoner samles opp og fjernes. Nettvirksomheten medfører utslipp av olje fra oljekabler. Mengden ligger på samme nivå som de siste årene og innenfor de rammer som følger av offentlige krav. Sikkerhetsaktiviteten forurenser ikke det ytre miljøet. Disponering av årets resultat i Hafslund ASA Hafslund har som mål om å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning sammenliknet med alternative plasseringer med tilsvarende risiko. Styret i Hafslund ASA vil overfor ordinær generalforsamling den 3. mai 2004 foreslå følgende disponering av årets resultat: > 16

Millioner kroner Årets underskudd (dekkes av annen egenkapital) -72 Overført fra annen egenkapital -194 Avsatt til utbytte 194 Sum disponert -72 Hafslund ASA har avgitt konsernbidrag til Viken Nett AS på 594 millioner kroner for å utligne skattemessige effekter knyttet til konvertering av fusjonsfordring, mellom Hafslund ASA og Viken Nett AS, til egenkapital i Viken Nett AS. Konsernbidraget er ført i mellomregning med og som økning av kostpris på aksjene i Viken Nett AS, og har dermed ikke påvirket egenkapitalen i Hafslund ASA. Selskapets frie egenkapital er per 31. desember 2003 på 2703 millioner kroner. Framtidsutsikter Etter betydelig oppkjøp og meget sterk ekspansjon i 2000-2001 har Hafslund-konsernet gjennomført en omfattende integrerings- og restruktureringsprosess. Fokus i disse prosessene har vært å øke inntektene og å redusere kostnadene. Styrings- og oppfølgingsverktøyene for alle enhetene er forbedret. Eiendeler utenfor kjernevirksomhetene er avhendet i betydelig omfang. Konsernets finansielle posisjon er forbedret. Samlet gir denne utviklingen konsernet større markedskraft og styrker Hafslunds posisjon hos kundene. Forholdene ligger derfor vel til rette for en fortsatt organisk vekst. Hafslund vil ha et særlig fokus på produkt- og markedsaktiviteter og på leverings- og produktkvalitet. Dette vil gi grunnlag for at Hafslund kan levere solide resultater i det kommende året. Hafslund anno 2003 Styret i Hafslund ASA Oslo, 24. mars 2004 Christian Brinch styreleder Jarle-Erik Sandvik Stig Grimsgaard Andersen Ellen Christine Christiansen Solveig Ekeberg Knut Fredriksen nestleder Mikael Lilius Kjersti S. Nystad Per Orfjell Jan Torstensen Odd Øygarden Rune Bjerke konsernsjef > 17

Styret 9 6 3 12 2 8 1 11 4 7 10 5 > 18