Høringsuttalelse vedrørende SKOLESTRUKTUR EBBESTAD TØMMERÅS SKOLER. FAU og Foreldregruppen ved Ebbestad Skole

Side: 1 av 36 vedrørende SKOLESTRUKTUR EBBESTAD TØMMERÅS SKOLER FAU og Foreldregruppen ved Ebbestad Skole

Side: 2 av 36 1. Bakgrunn Det er utstedt et mandat [1] fra kommunestyret til Rådmannen om å vurdere nedleggelse av Ebbestad Barneskole for å eventuelt å spare penger som et ledd i å få Svelvik kommunes økonomi i balanse. Fra mandatet har rådmannen startet et prosjekt ihht mandatet med tilhørende dokumentasjon, høring og fremdriftsplan. Dette dokumentet er et innspill på høringsdokumentet [2] for å belyse de sider av prosjektet vi mener er feil eller mangelfullt. Dokumentet er bygget opp med kapitler som i hovedsak er sammendrag fra vedlegg inkludert i dette dokumentet samt frittstående vedlegg (dokumenter) som er tatt frem i denne saken. Kapitlene skal gjøre dokumentasjonen lettere å lese. Vedleggene er å betrakte med samme verdi og må leses i sin helhet for at alle innspill skal forstås.

Side: 3 av 36 2. Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Innhold... 3 3. Innledning... 4 4. Konklusjon... 5 5. Referanser... 6 6. Rådmannens mandat... 7 7. Prosess... 9 8. Økonomi... 11 9. Barnets beste... 14 10. Nærmiljø / lokalsamfunn... 15 11. Elevprognoser... 17 12. Bygningsmessige forhold (Ebbestad / Tømmerås)... 18 13. Andre forhold... 19 14. Vedlegg 1: Spørsmål og kommentarer til høringsnotat... 20 15. Vedlegg 2 : Takstmann Runar Berg, Ebbestad barneskole tilstandsrapport 28 16. Vedlegg 3 : Tomtekart Mariås / Ebbestad / Juve / Sverstad... 35 17. Vedlegg 4: DT Tore Shetelig, Reportasje «Frykter skolen blir lagt ned»... 36

Side: 4 av 36 3. Innledning Svelvik kommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon på grunn av at det er tatt feil beslutninger på en rekke områder. Dessverre så ser det ut til at saksbehandlingen rundt skolestruktur føyer seg inn i rekken. Konklusjonen er trukket på forhånd og man har i høringsdokumenter forsøkt å argumentere for konklusjonen. Vi vil i dette dokumentet belyse at: 1. De estimerte vedlikeholdskostnadene på Ebbestad er ikke reelle. 2. De estimerte kostnadene ved flytting (inklusiv trafikksikkerhet) og vedlikeholdskostnadene/investeringene ved Tømmerås er ikke reelle. 3. Den estimerte besparelsen i lønn bør kunne hentes inn uten å legge ned noen skole. I tillegg at de samfunnsmessige kostnadene ved nedleggelse av en nærskole være kritiske for Svelvik kommunes fremtid. Nærskolen er blant våre fremste kvaliteter og kanskje den viktigste årsaken til at barnefamilier bosetter seg i Svelvik.

Side: 5 av 36 4. Konklusjon Vi mener at nedleggelse av Ebbestad barneskole er en destruktiv handling. Det er ikke til beste for barnet, foreldrene, nærmiljøet eller Svelvik hverken økonomisk, sosialt eller for fremtiden. Fremdriften i denne saken gagner ingen ved kjøre hardt på å legge ned og flytte eleven midt i et skoleår. Saken splitter kommunens innbyggere der personlige interesser og dårlig prosjektarbeid går foran Svelviks fremtid. a) Saken må utsettes til neste skoleår for å få en grundig utredning b) Vi vurderer innsparingen ved nedleggelse av Ebbestad barneskole til kr. 0.- (se kapittel om økonomi). c) Det er ikke gitt i mandatet til utredningen at skolene skal slås sammen umiddelbart. Planlagt nedleggelse av barneskole MÅ gjøres mellom skoleår med lang og god forberedelse. d) Utredningen er svært mangelfull og uriktig i. Det økonomiske grunnlaget for innsparing er basert på feil forutsetninger ii. Barnets beste er ikke ivaretatt iii. Konsekvensene for elever, lærere, nærmiljøet og Svelvik er ikke vurdert iv. Implementeringsplan er ikke ferdig eller tilgjengelig for høringen v. Ingen alternativer til nedleggelse er lagt frem vi. Skolevei og skyss er ikke utredet vii. Kostnad per elev er feil fremstilt i høringsdokumentet e) Prosessen er preget av hastverk, dårlig lederskap og dårlig vurderingsevne f) Målet for innsparing og endring i skolene i Svelvik er ikke definert g) Konklusjonen for hele saken er forutbestemt og tendensiøst lagt frem h) Vi har registrert at det er kun økonomiske motiver som legges til grunn for en eventuell skolenedleggelse. Dette er ikke i samsvar med gjeldende forvaltningsregler.

Side: 6 av 36 5. Referanser [1] Mandat utredning 02.05.13 [2] Rådmann, Høringsdokument - SKOLETRUKTUR EBBESTAD OG TØMMERÅS SKOLER 20 06 13 [3] Rambøll, Sammendrag Tilstandsanalyser 2012 med vedlegg [4] Takstmann Runar Berg, tilstandsrapport på Ebbestad barneskole (vedlegg 2) [5] Kart, Utbyggingsområder i Marias / Juve (vedlegg 3) [6] Kommunens oppnevnte barnetalsperson, (fra tidligere sak 19. april 2010) HØRINGSUTTALELSE -Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur. [7] Barneombudet Skolenedleggelse hva er best for barna [8] Ulf Kareliusson, Notat fra Kommunalteknisk etat 2010 PWC [9] Lisbeth Friberg, Quo Vadis, Boligutbygging i Svelvik kommune [10] DT Tore Shetelig, Reportasje «Frykter skolen blir lagt ned» (vedlegg 4)

Side: 7 av 36 6. Rådmannens mandat Deler av rådmannens mandat er kopiert og her gjengitt i kursiv: Kommunestyrets vedtok i sak 20/13 den 09.04.13 å starte arbeid med å utrede skolestruktur Ebbestad Tømmerås. Prosjektbeskrivelsen gjengir kort bakgrunn for arbeidet og gir rammer for det mandat som gjelder for utredningen og høringsprosessen. Når rådmannen ønsker å vurdere å legge driften ved Ebbestad skole til Tømmerås skole, så er det basert på to forhold: 1. Kunnskap om et til dels omfattende vedlikeholdsbehov på Ebbestad. 2. Vurdering av at Tømmerås skole har kapasitet til å romme en parallell til. Rådmannen har invitert alle berørte parter til å komme med innspill til både utredningstema og prosess. Innspill fra FAU på Ebbestad, Ebbestad og Tømmerås skoler ligger vedlagt denne prosjektbeskrivelsen. I tillegg har Utdanningsforbundet presisert viktigheten av formell riktig behandling av saken, også i AMU, samt at det bør vurderes konsekvenser vedr. HMS og Risikoanalyse av en evnt. flytting. Rådmannen vil, på bakgrunn konklusjonen i utredningen og innspill innkommet i høringsperioden, vurdere å fremme sak om å legge ned Ebbestad skole og flytte elevene til Tømmerås skole. Utredningsteama Flyttekostnader Lønnsutgifter Driftskostnader utdanningstjenester Driftskostnader FDV Utredningen må også beskrive og forholde seg til: Elevtallutviklingen i Svelvik kommune, nå og prognostisert fram til 2024. Bygningsmessig standard, kapasitet, samt lærerareal og uteareal Nærskoleprinsippet vs. forskrift om skolekretsgrenser Trafikksikkerhets-spørsmål Total kostnad skal synliggjøres med driftsutgifter pr. elev, i perioden fram til 2024. Det skal i utredningen og evnt. saksframlegg gjøres en vurdering tilknyttet barnets beste, jf. Barnekonvensjonen. Fra mandatet har vi markert de punktene vi mener har store mangler eller er feilaktig vurdert.

Side: 8 av 36 Punkt nummer 1 er basert på feilaktig grunnlag i Rambøllrapporten [3] samt at verdiene i rapporten som er overført til høringsdokumentet [2] er gjort med grove feil av svært ukyndige personer som ikke kjenner hvordan en tilstandsrapport skal leses. Takstmann Runar Berg har gjennomgått punktene i Rambøllrapporten [3] og tolkningen i høringsdokumentet [2] og derav laget en balansert rapport [4] med kommentarer til feilene som er gjort. Se også detaljer i kapittel om «økonomi». Punkt nummer 2 i mandatet [1] er vurdert feil i høringsnotatet [2] samt at det er store mangler i vurderingen. Vår vurdering er detaljert i kapittel om «bygningsmessige forhold». De resterende markeringene er vurdert i punktene under.

Side: 9 av 36 7. Prosess En viktig sak som denne bør ikke behandles på denne måten. Dette er en sak som påvirker veldig mange i et nærmiljø (elever, foreldre, lærere, utbyggere, etc) og må behandles deretter, ikke slik som det er lagt opp til nå. Høringsperioden er lagt midt i en ferieperiode. Den reelle høringsfristen har derfor ikke vært to måneder, men langt mindre om man for eksempel trekker fra en tre ukers fellesferie som er normalt. De ulike medlemmene i FAU har også ferie på ulikt tidspunkt som gjør det utfordrende å få snakkes/treffes denne perioden. Men det kan se ut som at det har vært et ønske fra administrasjonen at det skal være sånn for å få inn minst mulig innspill på høringen. Etter at høringsfristen er ferdig er det lagt opp til noen få arbeidsdager hvor rådmannen skal behandle høringsinnspillene. Det sier seg selv at om innspillene skal bli behandlet på en god måte, vil ikke noen få arbeidsdager være nok, noe som igjen er med på å bekrefte at rådmannen har konkludert uavhengig av innspillene som kommer inn. Vi mener at prosessen er mangelfull, lite profesjonell og drevet frem i et urealistisk tempo av et team som ikke har kompetanse på omorganisering / endringsledelse. Beslutningsgrunnlaget som det skal tas en avgjørelse på er svært dårlig utredet og mangelfull. Konklusjonen er forhåndsbestemt Flytting midt i skoleåret er destruktivt for nærmiljøene og Svelvik- ikke dekket av mandatet Kort høringsfrist lagt til sommerferie Ser på kun liten del av skolestrukturen (kun Ebbestad/Tømmerås) uten å ta det store bildet Høringsdokumentet [2] bærer preg av hastverksarbeid og underbygger ikke påstander / konklusjoner Mangelfullt beslutningsgrunnlag Grunnleggende punkter for utredning ikke fulgt o Konsistent o Oversiktlig o Fullstendig o Realistisk Ingen alternativer foreligger, kun ett innsparingstiltak er lagt frem Konsekvensutredning mangler på alle områder Barn skal høres (Svelvik mangler barnetalsperson) ref. tidligere sak [6] «høringsdokument konsekvensanalyse fra barnetalsperson» Implementeringsplan skal ihht mandatet utarbeides parallelt med høringen og være tilgjengelig for partene Vanskelig å få ut relevant bakgrunnsinformasjon fra kommunen for å belyse / vurdere saken. Lang responstid tett oppunder høringsfristen. Noen saker henger fremdeles. Elevene på Tømmerås og Ebbestad er ikke forberedt for omorganisering / flytting

Side: 10 av 36 Lærere på Tømmerås og Ebbestad er ikke forberedt for omorganisering / flytting Fra høringsdokumentet [2], foreløpig innstilling og saksframlegg. Sitat: Rådmannen vurderer at en nedleggelse av Ebbestad skole er en helt nødvendig start på dette omstruktureringsarbeidet og at denne nedleggelsen ikke vil redusere kvaliteten i våre utdanningstjenester eller stå til hinder for gjennomføring av andre og etter rådmannens vurdering, nødvendige tiltak i skole- og barnehagestrukturen, uten at dette forringer kvaliteten ved våre utdanningstjenester.... Her kan man lett få det inntrykket at rådmannen har bestemt seg for utfallet og at høringsinnspill ikke har nevneverdig betydning for saksfremlegget.

Side: 11 av 36 8. Økonomi Høringsdokumentet [1] legger vekt på innsparingspotensialet. Det er da naturlig å se på kostnader forbundet med drift og vedlikehold på Ebbestad barneskole samt oppgraderings kostnader på Tømmerås barneskole. Rambøll har utarbeidet en rapport for Ebbestad barneskole mens Tømmerås barneskole ikke er vurdert etter samme prinsipper. Vi har derfor mottatt en vurdering [4] av Takstmann Runar Berg (heretter RB) som har lagt realistiske prinsipper til grunn Vi vil påpeke følgende avvik: 1) Kostnadene i Rambølls tilstandsrapport [3] er urealistisk 2) Overføring av informasjon fra rapporten til høringsdokumentet er gjort av ukyndige 3) Nødvendig oppgradering, økt vedlikehold og ombygging av Tømmerås er ikke vurdert Fra RB vurdering [4] kan følgende oppsummeres: Sitat: Først vil jeg kommentere at det er stor forskjell på vedlikehold og oppgradering. Denne definisjonen ser det ikke ut til at utdrag i høringsnotat fra sammenstillingen (Exel-ark) har tatt hensyn til. Det blir feil og si at fremtidig vedlikeholdskostnad er 25,7mill, når mesteparten av dette er oppgraderinger og ikke vedlikehold. Dette vil vi komme nærmere inn på i punktanalysen under.... Rapporten mangler mange formelle krav til en tilstandsanalyse for at dette skal være et gyldig dokument. Den mangler: Angivelse av omfang Hvem var tilstede på befaring Hvilken standard ble benyttet Hva er utgangspunktet for angivelse av tilstand Dokumentasjon/underlag for priskonsekvens Antagelser av at noe ikke fungerer. Medtatte poster(sum) som ikke er et lovkrav. Rapporten angir kost for oppgraderinger til TEK 10, TEK 10 har ikke tilbakevirkende kraft, derfor vil alle disse poster ikke være nødvendig og utføre Hvem har vurdert tekniske anlegg?

Side: 12 av 36 Fra RB EBS tilstandsrapport rapport [4]. Kostnadsvurderingen med avvik er oppsummert i tabell: Se vedlegg 2 RB rapport [4] for detaljert beskrivelse. Vedrørende innspart lønn: Fra høringsdokumentet [2] kan vi lese følgende innsparte lønnsutgifter på kr. 2,0 mill. Lederressurs 0,9 mill Pedagog 0,7 mill Merkantil 0,4 mill Så vidt vi vet er det ikke lagt opp til oppsigelser i denne prosessen. Det er heller ikke anledning til å ansette eksternt pga ansettelsesstopp. Uansett utfall, nedleggelse eller ikke, blir dette kun intern omrokkering av resurser, altså et null spill. Oppstillingen for innsparingen vil da bli som følger: Total innsparing blir da ca kr. 1,0 Mill FØR man legger til grunn de faktiske merutgiftene ved overføring av 150 elever til Tømmerås. Det er sannsynlig en

Side: 13 av 36 merutgiften på bygg, ventilasjon (tidligere sak, notat [8]), uteområder, trafikksikringstiltak osv. overstiger det innsparte. Det foreligger ingen vurdering av disse merutgiftene. Total innsparing per år blir da i størrelsesorden kr. 0.- samt et investeringsbehov første år.

Side: 14 av 36 9. Barnets beste I hht. barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen, i alle saker som berører barn, ta hensyn til hva som er barnets beste. I saksframlegget skal kommunen dokumentere hvordan en overføring til andre skoler vil gi en like god, eller bedre ivaretakelse av barna. Momenter av betydning kan være tilhørighet, nærhet, pedagogisk miljø, skolemiljø (psykologisk og fysisk, jf opplæringsloven kapittel 9a), trafikksikkerhet, sikkerhet på skolebuss, klasse/basestørrelser, ivaretakelse av barn med spesielle behov, opprettholdelse av kulturell identitet osv. I vurderingen av de økonomiske konsekvenser bør et samfunnsøkonomisk aspekt vektlegges. Det er kommunenes ansvar å gi elevene et grunnskoletilbud som gir hver enkelt en rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring, jf opplærings-lovens 9a-1. Barnekonvensjonen artikkel 3 pålegger kommunen å vektlegge det som er barnas beste. Tilbudet elevene får, fasilitetene de bys og også skoletransporten, vil være momenter av betydning. Barneombudet oppfordrer kommunene [8] til å synliggjøre i saksfremlegget hvordan vedtaket vil være til barnas beste, jf barnekonvensjonen artikkel 3. I den forbindelse bør det også framgå hvordan en vil ivareta sikkerheten på skoleveg, skoleskyss og av/påstignings fasiliteter. Dersom Barnets beste ikke er tilstrekkelig utredet i saks-framlegget, vil det være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig. Det foreligger ingen konsekvensutredning for barnets beste ihht punktene nevnt over.

Side: 15 av 36 10. Nærmiljø / lokalsamfunn For alle nærmiljøer i kommunen, inkludert Ebbestad / Mariås / Juve, er tilknytning til den lokale skolen og dens områder av essensiell betydning. Ikke bare på dagtid i skoletiden for eleven men også på fritiden for alle som bor i området. Den korte og trygge veien mellom elevenes hjemsted og skolen gjør skolen til et sentrum i nærmiljøet for barn og voksene, med og uten direkte tilknytning til skolen. Kort skolevei, tid til lekser og fritid Lekeområde utenom skoletid Sosiale aktiviteter på og ved skolen (ref Svelvik Sykleklubb) Møtepunkt for nærmiljøet (lek, tur, skøyter, fotball) Grunnlaget for utbygging og befolkningsvekst Eksempler på bruk av nærmiljøet: Fritidsklubben er allerede nedlagt. Vi ser allerede nå at ungdom som var tilknyttet Klubba ikke har alternative møteplasser. For eksempel ungdom som ikke ar interessert i idrett eller kultur blir nå ikke et fast holdepunkt. Området brukes også bl.a. aktivt av Svelvik Sykleklubb som er avhengig av å ha tilgang på skolens lokaler ved store arrangementer på nasjonalt nivå. Kursvirksomhet av trenere samt sykkelskole for barn trenger skolens lokaler til overnatting og presentasjoner for deretter å trene i klubbens baner rundt skoleområdet. Rådmannen har uttalt direkte på møte med FAU at hallen vurderes nedlagt. Hallen er bygget delvis med spillemidler noe som gjør det vanskelig for kommunen å legge ned denne. Rådmannen vil likevel se på muligheter for avvikling. Vi føler nærmiljøet er nå under sterkt press noe som er svært uheldig. I Quo Vadis rapporten fra 2012 [9] vises det til hva som gjør en kommune som Svelvik attraktiv å flytte til: Sitat: Svelviks attraktivitet vil først og fremst være i forhold til: Boligutbygging Utvikling av næringsområder Samhandling og integrasjon med områdene rundt Vekst i nabokommunene Pendlermuligheter Infrastruktur

Side: 16 av 36 Her pekes det på de verdiene som vi til daglig erfarer at boligutbygging på Ebbestad / Mariås / Juve området er sterkt knyttet til nærområdets verdier. De som flytter hit søker nøyaktig hva som tilbys i dette området. Det er da svært negativt og destruktivt å legge ned fyrtårnet i vårt nærmiljø. En nedleggelse vil ikke kunne reverseres. Utbyggingspotensialet er størst i Juve / Mariås / Ebbestad (se kart vedlegg 3 [5]): Quo Vadis rapporten fra 2012 [9], kap. 5.2 Sitat Størsteparten av de potensielle utbyggingsområdene i Svelvik sentrum ligger i tilknytning til etablerte boligfelt som Juveåsen og Mariås. Områdene vil først og fremst kunne tiltrekke seg barnefamilier med ønske om god plass, kort vei til skole og barnehage og til skog og mark. Vi mener det er ved å beholde skolen på Ebbestad som kan frigjøre utbyggingspotensialet for Mariås / Juve. I kommuneplanen for 2012 til 2024 står det «Tilrettelegge for økt boligbygging i tettstedene Nesbygda, Berger, Ebbestad/Mariås og i sentrum» Vi kan ikke se at høringsdokumentet tar stilling til kommuneplanen som ble vedtatt i kommunestyre i 2012. Eventuell nedleggelse av Ebbestad barneskole er ikke i tråd med kommuneplanen 2012 til 2024 for tilrettelegging av boligbygging.

Side: 17 av 36 11. Elevprognoser Elevprognosene som presenteres i høringsdokumentet [2] er kun knyttet til eksisterende elevmasse samt statistisk ekstrapolering. Disse prognosene viser at med dagens elevmasse vil Tømmerås ha liten margin for nye elever før skolen må utvides med brakker eller utbygning. Totalt 50 førsteklassinger begynte ved Ebbestad og Tømmerås i år På Ebbestad/Juve og Mariås er en stor del av eneboligene fra 70/80 tallet og et generasjonsskifte er på gang. Vi har registrerer at det i løpet av sommeren har vært bevegelse i boligmarkedet hvor personer med voksne barn flytter ut av eneboligene og ned til leiligheter i bankbygget og på sikt Adax leilighetene. Her har noen barnefamilier kjøpt hus som gjør at prognosene må også justeres noe. I kommuneplanen for 2012 til 2024 står det «Tilrettelegge for økt boligbygging i tettstedene Nesbygda, Berger, Ebbestad/Mariås og i sentrum» Vi kan ikke se at høringsdokumentet tar stilling til kommuneplanen som ble vedtatt i kommunestyre i 2012 Det er tre områder i Mariås / Juve som regulert for utbygging [5] som til sammen har et potensial for ca 100 boligenheter. På kort sikt kan det påbegynnes boligbygging av totalt ca 40 boenheter i område B21 [5] som kan gi jevn tilvekst av skolebarn. Ebbestad barneskole har plass til disse UTEN planlegging av infrastruktur, endring av bygg eller påkostninger. Hvis disse skal inn på Tømmerås i tillegg til alle fra Ebbestad må Tømmerås skole bygges ut. Vi kan ikke se at dette er utredet og tatt høyde for. En nedleggelse av Ebbestad barneskole vil kunne hindre tilflytting til Svelvik på grunn av omdømme og lite attraktive boligområder for barn.

Side: 18 av 36 12. Bygningsmessige forhold (Ebbestad / Tømmerås) Høringsnotatets angitte investeringsbehov for Ebbestad skole er ikke i henhold til de rammer som Svelvik kommunestyre gav administrasjonen og utrede. Grunnlaget for investeringsbehovet for Ebbestad er basert på ønske om oppgradering, ikke vedlikehold. Her refererer vi til rapporten utarbeidet av Takstmann Runar Berg som ligger vedlagt (vedlegg 3 [4]). I innstillingen er det angitt et innvesteringen beløper seg til 15 mill, mens takst rapport utført av Runar Berg angir et Investeringsbehov på 1,26 mill i løpet av de neste 10 årene ut over normalt vedlikehold. Det betyr at høringsnotatet angir en innsparing på en kostnad som aldri vil komme. Dette blir feil. Ved å øke elevmassen på Tømmerås vil det bli nødvendig med en analyse og dokumentasjon vedr inneklima på Tømmerås skole. Her vil vi kreve en rapport basert på Arbeidstilsynets veiledning 444 om inneluft. Dette er også påpekt av kommunalteknisk drift ref notat av 19.4.2010 [8]. Siden det ikke foreligger en konsekvensanalyse og arealdisponering, hverken i høringsnotatet eller i Rambøllrapporten, for den økte belastningen ved å flytte 150 elever ekstra inn på Tømmerås skole må vi gjøre antagelser i vår vurdering. Vi mener at dobbelt så mange klasser kan skape problemer for elever med spesielle behov Vi mener at Tømmerås skole har liten kapasitet for nye elever og kan derfor risikere å måtte utvides Vi mener at utearealet er for lite og at dette generelt vil belaste barna mer enn i områdene rundt Ebbestad Vi mener at organisering av SFO vil være vanskelig og belaste både barn og foreldre langt mer enn ved Ebbestad skole Alle disse forholdene er ikke utredet som pålagt i mandatet til utredningen og som anbefalt av barneombudet. I tillegg kommer situasjonen for lærerne som skal arbeide effektivt i denne situasjonen. Mandatet er ikke oppfylt med hensyn på HMS konsekvensanalyse og risiko analyse vedrørende en eventuell flytting.

Side: 19 av 36 13. Andre forhold Manglende implementeringsplan I høringsdokumentene står det følgende om implementeringsplan: Dersom utredningen viser økonomisk gevinst ved å flytte aktiviteten fra Ebbestad til Tømmerås skole, vil det parallelt med høringen bli utarbeidet en implementeringsplan, en plan for evnt. flytting. Dette arbeidet bør begynne i juni 2013. Implementeringsplanen vil avklare forhold omkring hvordan gjennomføre flyttingen; herunder en risikoanalyse, tidspunkt for flytting, informasjon til elever, foresatte, ansatte, nødvendige forberedelser på Tømmerås m.v. En detaljert implementeringsplan må være en del av høringsdokumentene da det er dette dokumentet som vil belyse de faktiske konsekvensene av en eventuell sammenslåing. Skyss og trafikksikkerhet Vedrørende skyss og trafikksikkerhet foreligger det heller ingen konsekvensanalyse eller sikkerhetsvurdering tilgjengelig sammen med høringsdokumentet. Dette er et krav i mandatet til rådmannen men ikke gjennomført. Vedrørende buss ser vi at VKT setter opp kun tilbud til de eleven med skyss rett. De resterende 100 eleven kan da ikke påregne plass på bussen selv om de kjøper busskort. Sitat fra VKT: «Forøvrig er alle våre busser åpne for betalende passasjerer, hvis det er kapasitet. Men vi dimensjonerer ikke skolebussene for elever uten rett til fri skyss, i forhold til de nye forskriftene som trer i kraft 01.07.13 om sitteplass.» Uteareal ved Tømmerås Utearealet er et annet bekymringspunkt. I høringsdokumentet vises det til tilstøtende områder for å kompensere for lite uteareal Strømbanen er ett trafikkert område, og derfor ikke egnet til skoleaktiviteter. Øvrig areal som det vises til ligger såpass langt fra skolen, at det ikke kan betraktes som lekeområde for friminutt. Dermed står vi igjen med Tømmerås sin tomt, som er på 9000 m2. I henhold til høringsdokumentets sitat fra SSB, skal man ved mellomstore skoler (100 300 elever) ha ett minimums areal på 10.000 m2.

Side: 20 av 36 14. Vedlegg 1: Spørsmål og kommentarer til høringsnotat Spørsmål/kommentarer til høringsdokument Juni 2013 vedrørende skolestruktur Ebbestad Tømmerås. FAU og foreldregruppen på Ebbestad skole har utarbeidet noen spørsmål/kommentarer til høringsdokumentet som rådmannen har fått utarbeidet. Spørsmålene/kommentarene er like mye til politikerne da vi etter samtaler med rådmannen har fått inntrykk av at hun vil ta spørsmålene/kommentarene kun til etterretning og ikke ta stilling til noen av dem. Vi føler at rådmannen allerede har konkludert med nedleggelse av Ebbestad skole. Dette gjenspeiler også hvordan prosessen er lagt opp med tanke på frister etc som ikke legger opp til en inkluderende prosess, men mer en hastverk sak. En viktig sak som denne bør ikke behandles på denne måten. Dette er en sak som påvirker veldig mange i et nærmiljø (elever, foreldre, lærere, etc) og må behandles deretter, ikke slik som det er lagt opp til nå. Høringsperioden er lagt midt i en ferieperiode. Den reelle høringsfristen har derfor ikke vært to måneder, men langt mindre om man for eksempel trekker fra en tre ukers fellesferie som er normalt. De ulike medlemmene i FAU har også ferie på ulikt tidspunkt som gjør det utfordrende å få snakkes/treffes denne perioden. Men det kan se ut som at det har vært et ønske fra administrasjonen at det skal være sånn for å få inn minst mulig innspill på høringen. Etter at høringsfristen er ferdig er det lagt opp til noen få arbeidsdager hvor rådmannen skal behandle høringsinnspillene. Det sier seg selv at om innspillene skal bli behandlet på en god måte, vil ikke noen få arbeidsdager være nok, noe som igjen er med på å bekrefte at rådmannen har konkludert uavhengig av innspillene som kommer inn. Den 30.april sendte FAU og foreldregruppen et brev til rådmannen med ulike spørsmål. Besvarelsen på dette brevet var at disse spørsmålene skulle vurderes i lys av utredningen og at tilsvar skulle gis av rådmannen etter at utredningen var ferdig. Vi har fortsatt ikke mottatt noe svar av rådmannen på spørsmålene og få av spørsmålene får vi svar på i utredningen. Vi er derfor skeptiske til at vi i det hele tatt får svar i denne runden også. Når det gjelder selve høringsdokumentet mener vi at dette ikke kan defineres som et helhetlig vurderingsgrunnlag da de grunnleggende prinsippene som skal legges til grunn mangler slik vi ser det. Et krav til et hvert høringsdokument/analyse er at innholdet skal være: Konsistent Oversiktlig Fullstendig Realistisk

Side: 21 av 36 Slik vi ser det innfrir ikke høringsdokumentet noen av punktene fullstendig ovenfor, men bærer preg av hastverksarbeid og ikke en helhetlig vurdering noe vi kommer til å begrunne senere i dokumentet. Dokumentet er også ensidig skrevet for å «bevise» det de som har utarbeidet det allerede har bestemt seg for (altså en nedleggelse av Ebbestad skole). Generelt påpeker høringsdokumentet temaer som kommer til å bli utfordrende, men forteller ikke hvordan dette skal løses konkret (trafikksikkerhet, utearealer etc). Skal man utarbeide et høringsdokument må detaljgraden være på at helt annet nivå enn det er i dag og administrasjonen må komme med informasjon som underbygger konklusjonene Det holder ikke at administrasjonen sier at dette løser vi. Hvordan konkret skal de ulike forholdene løses og må ikke de ulike og mest kritiske forholdene løses før en eventuell skole nedleggelse og ikke underveis når det blant annet gjelder sikkerheten til våre barn? Det å forholde seg til et høringsdokument som har så mange mangler og så liten detaljeringsgrad er vanskelig, men vi vil kommentere så godt vi kan. Vi har også registrert at det i høringsdokumentet står at spørsmål og svar vil bli publisert på kommunes hjemmesider, så vi forutsetter at spørsmål vil bli besvart denne gangen. Først noen generelle kommentarer/spørsmål til høringsdokumentet: 1. Det er lagt opp til nedleggelse av Ebbestad skole allerede i høstferien, noe som er kort tid etter skolestart. I barnekonvensjonen står det at kommunen skal legge vekt på barnets beste ved blant annet skolestruktur saker. Vi kan ikke se at det å flytte elever noen måneder inn i et skoleår er til barnets beste med tanke på tilpasning, komme inn i rutiner, bli kjent med skolen/elever, området etc. Hva vil det koste kommunen konkret å vente til skolestart 2014 ved en eventuell implementering/nedleggelse. Det vil da ikke være behov for investeringer for 1,5 mill (ref RB rapport [4] årlige besparelser) frem til skoleår 2014 men kun 0.126 mill. Så da sitter vi igjen med noe av driftskostnadene. Dette kan ikke være nok til at det blir vektet høyere enn barnets beste. 2. Rådmannen har i flere sammenhenger påpekt at hun ikke anser Ebbestad/Mariås og Juve som et eget nærmiljø, men som en del av sentrum. Er utredningen utarbeidet med dette som utgangspunkt? 3. Generelt bør kommune administrasjonen bruke tid og ressurser på å legge til rette for vekst ved å være proaktive mot grunneiere som vil legge ut tomter for å fylle de skolene som vi allerede har investert betydelige midler i, ikke legge ned skoler. Slik administrasjonen legger det opp nå vil de først bygge ned for så å bygge opp nærmiljøene igjen. Hva konkret har administrasjonen gjort i samarbeid med grunneiere (har administrasjonen tatt kontakt med grunneiere på eget initiativ) for å skape ønsket vekst og best mulig rammevilkår for disse? Vi ser at utbygging ikke er en del av høringsdokumentet og heller ikke ligger inne i prognosene som et

Side: 22 av 36 alternativ. Vil ikke dette være en viktig faktor for skolestrukturen og vil dette bli implementert? Vi ser at Nelson ønsker utbygging av felt B21(Nord vest for nye gravlund) allerede til neste år med mellom 35 til 40 boenheter. Hva slags planer har grunneierne av felt B22(Juve) med ca 32 boenheter og B16(Nord-Vest for Mariås) med ca 24 boenheter? Dette bør undersøkes og være en del av utredningen med tanke for å få mest mulig riktig prognoser. 4. Hvor mener administrasjonen at de mest realistiske tomteområdene som først står klare for utbygging finnes i kommunen? Er ikke dette fornuftig å se i sammenheng med en eventuell nedleggelse av en skole for å få mest mulig realistiske prognoser? Ref Quo Vadis rapport [9] peker ut Mariås / Juve som området med størst potensialet. 5. Det er avvik mellom elevtallene hentet fra GSI / oppad og faktisk registrering på helsestasjonen. Er tallmaterialet realistisk og fullstendig? 6. Vi kan heller ikke se at Søndre Ebbestad Boligfelt (4 enmannsboliger og fire tomannsboliger) er med i elevprognosene selv om eventuelle elever vil gå på Tømmerås skole i henhold til dagens skole grenser. De vil være med å fylle opp Tømmerås skole. 7. Vi som bor i nærmiljøet på Ebbestad/Juve og Mariås registrerer at det i løpet av sommeren har vært bevegelse i boligmarkedet hvor personer med voksne barn flytter ut av eneboligene og ned til leiligheter i bankbygget og på sikt Adax leilighetene. Her har noen barnefamilier kjøpt hus som gjør at prognosene må også justeres noe. 8. I kommuneplanen for 2012 til 2024 står det «Tilrettelegge for økt boligbygging i tettstedene Nesbygda, Berger, Ebbestad/Mariås og i sentrum» Vi kan ikke se at høringsdokumentet tar stilling til kommuneplanen som ble vedtatt i kommunestyre i 2012. Vil ikke nettopp nedleggelse av en skole ha motsatt effekt enn hva som er vedtatt i gjeldende kommuneplan? 9. Alle har forstått at kommunen er i en meget krevende økonomisk situasjon og både politikere og rådmannen har uttalt at de ønsker å «snu hver stein». Hvorfor er denne utredningen begrenset til kun to skoler? Dette vil igjen legge begrensinger senere om andre konfigurasjoner viser seg at vil være mer aktuelle totalt sett på sikt, selv om vi mener at alle skolene bør beholdes da skolene er meget viktige element for å beholde et levedyktig lokal samfunn/nærmiljø. Med stor sannsynlighet vil behovet komme når administrasjonen bestemmer seg for å utarbeide/iverksette en vekststrategi i tråd med politiske ønsker. 10. Hva er den konkrete årsaken til at rådmannen og administrasjonen velger å se på kun nedleggelse av Ebbestad skole og ikke andre alternativer? Vi registrerer at rådmannen skrev i brev til Ebbestad skole tidligere i prosessen sitat Jeg ønsker å presisere at jeg kun har økonomiske betraktninger til grunn for min vurdering når jeg ønsker å forsere denne prosessen Hvis det kun er økonomiske betraktninger hvorfor følger da ikke rådmannen PwC rapporten som ble utarbeidet i 2010 der det står følgende i oppsummeringen av økonomiske lønnsomhetsanalyser?:

Side: 23 av 36 De økonomiske analysene synliggjør størst innsparing ved alternativ BT 1 hvor Berger skole og Tangen skole legges ned og elever overføres til Tømmerås og Ebbestad skole. Samtidig som Rambøll rapporten som kom etter PWC rapporten sier at for eksempel Tangen skole har betydelig høyere utbedringskostnader enn Ebbestad skole om vi skal stole på disse tallene. 11. I flere sammenhenger har også rådmannen gått ut med at hun ser for seg kun en 1-10 skole i Svelvik på sikt. Hvis dette er den overordnede planen hvorfor velge man kun å se på to skoler nå og utelukke de andre? Ville ikke det å kun se på to skoler igjen legge store begrensninger med tanke på å se på en helhetlig skolestruktur ved en senere anledning? Det å bruke argumentet at man må spare midler raskt er ikke et argument da de valgene man gjør nå vil påvirke nærmiljøene og kommunen i veldig lang tid fremover og må ikke besluttes som et hastverk vedtak. 12. Skole er en primær tjeneste som bør ha høy prioritet. Det er en rekke andre ikke lovpålagte oppgaver som bør nedprioriteres. Vil administrasjonen ta initiativet til å kartlegge hvem ikke lovpålagte tjenester som kommunen utfører og legge dette frem for politisk behandling selv om dette ikke er direkte en del av skolestrukturen? Indirekte blir den det siden det er spørsmål om prioriteringer av midler. 13. Om Ebbestad skole blir lagt ned og flyttet til Tømmerås skole, vil det blir tilstrekkelig plass til et fullverdig SFO tilbud? 14. Vedrørende skyss og trafikksikkerhet forligger det heller ingen konsekvensanalyse eller sikkerhetsvurdering tilgjengelig sammen med høringsdokumentet. Dette er et krav i mandatet til rådmannen men ikke gjennomført. Vedrørende buss ser vi at VKT setter opp kun tilbud til de eleven med skyss rett. De resterende 100 eleven kan da ikke påregne plass på bussen selv om de kjøper busskort. Hvordan er dette tenkt i praksis når rutebussene er fylt. 15. I en så viktig sak kan vi ikke forstå at både politikere og administrasjon vil ha eksterne konsulenter til å utarbeide en analyse av skolestrukturen. Det vil gi saken større troverdighet og det vil være lettere å akseptere en ekstern analyse utført av en nøytral tredjepart. Vi registrerer at det blir bevilget midler til ikke lovpålagte oppgaver, så hvorfor kan man ikke prioritere å bruke midler til en så viktig sak? 16. Hvorfor er ikke implementeringsplanen en del av høringsdokumentene, men kun et vedlegg som politikerne skal ta stilling til når saken skal behandles politisk? Dette er et dokument som absolutt burde vært en del av høringsdokumentene da vi ønsker å vite hvordan barna våre blir ivaretatt i denne viktige fasen og har synspunkter som kan være viktig å få frem. a. Vi vet ikke hva implementeringsplanen er tenkt å inneholde, men hvordan har administrasjonen tenkt at to forskjellige skolemiljøer skal slås sammen? Har administrasjonen noen eksperter på endringsledelse som vil bistå i denne prosessen? Om ikke dette blir

Side: 24 av 36 ivaretatt vet vi at dette igjen vil gå ut over elevene som allerede er i en sårbar situasjon. b. Hvis rådmannens forslag til vedtak blir vedtatt skal det kun gå en uke å mobilisere implementeringsplanen. Er dette god nok tid i den kritiske fasen? c. Er der riktig at de to skolene bruker ulike lærebøker? Hvis det er tilfelle hvordan er det tenkt løst når man velger å flytte elever litt inn i et skoleår. d. Hvordan er det i detalj tenkt at elever med spesielle behov skal få den oppfølgingen som er nødvendig. Hvor mange elever er det her snakk om og er det nok tilgjengelige grupperom for dette på Tømmerås etter en eventuell sammenslåing. e. Er det nok tilgjengelig kapasitet til gymtimer til alle (ungdom -og barneskole)?

Side: 25 av 36 17. Som dere ser av punktene ovenfor føler vi at det mangler en rekke utredningstemaer som må inn i analysen for at analysen skal bli mer konsistent og helhetlig, hele analysen bør som sagt utføres av en nøytral tredjepart: a. Hva er de langsiktige målene for Svelvik, ref kommuneplan etc? b. Utrede hele skolestrukturen? c. Hva er kostnaden ved å utsette nedleggelsen til skolestart 2014? d. Når ser grunneierne av tomteområdene B16, B21 og B22 for seg at tomtene skal realiseres? e. Hvordan er SFO tilbudet tenkt fremover med tanke på plassering, kapasitet etc? Nedenfor kommer noe innspill/spørsmål sett opp mot utredningstemaer som administrasjonen har valgt å fokusere på: 18. Stortinget har vedtatt ulike finansieringsordninger for oppussing av skolebygg. Er disse hensyntatt i regnestykket og på hvilken måte? 19. Når det gjelder innsparingen på lønn på 2 millioner som er lagt inn i utredningen registrerer vi at administrasjonen nå lyser ut to stillinger eksternt (rektor og inspektør). Om man velger å tenke annerledes og se på hele skolestrukturen når det gjelder stillinger bør det være mulig å finne disse ressursene internt og spare disse utgiftene. Vi kan ikke se at det er lagt opp til noen oppsigelser og derfor vil de fortsatt være en kostnad i denne virksomheten. 20. Tømmerås skole er ikke med i Rambøll rapporten selv om det er denne skolen det er lagt opp til at alle elevene skal flyttes til og det er viktig at vi får en ekstern vurdering av tilstanden til denne også. Hva er årsaken til dette? I kommunestyre vedtak 80 /11 står det at alle byggene skal inngå slik vi tolker det «Det gjennomføres en ajourføring av tilstandsrapport for alle kommunale bygg og eiendommer for å få en oversikt over vedlikeholdsetterslep og bygningsstandard.» 21. I et tiårs perspektiv er investeringskostnadene vurdert til 11,2 mill (15,9 mill med TEK 10 ventilasjon) for Ebbestad skole noe som er feil (ref RB rapport [4]) og 2 mill for Tømmerås skole der det står at dette er generell oppgradering og trafikksikkerhetstiltak. Skolene har ulikt konstruksjon, men første trinn på begge skoler er bygget nesten samme år. Har Tømmerås utført større investeringer de siste årene siden avviket mellom de to summene er så store, f.eks. så ligger det 1 mill i nye gulvbelegg i eldre del på Ebbestad. Er dette byttet på Tømmerås? Sammen med ytterdører, persienner, maling innvendig vegger, nye innerdører gammel del etc er dette nytt på Tømmeråsen? Har Tømmerås TEK 10 standard på det nye ventilasjonsanlegget? Hva konkret ligger i de 2 millionene? 22. Mener prosjektgruppen at man sammenligner kostnadene likt for likt på Tømmerås og Ebbestad skole (På hvilke grunnlag)? Vi mener at

Side: 26 av 36 23. Når Rambøll rapporten ble nedskalert fra et tyveårsperspektiv til tiårsperspektiv var det Rambøll som utførte denne nedskaleringen, eventuelt hvem konkret med riktig fagkunnskap utførte dette? 24. Vi mener det blir helt feil å bruke oppgradering til TEK 10 standard som Rambøll har lagt inn. Det er her de store kostnadene kommer og det er ikke vanlig å utføre en oppgradering med tilbakevirkende kraft på et bygg til TEK 10. Skal man følge argumentet om at Ebbestad skal ha et ventilasjons anlegg iht TEK 10 så bør vel rådhuset, sykehjemmet etc ha det også. TEK 10 brukes oftest på nybygg. TEK 10 gjør at investeringssummene blir uforutsette store. Er det bestemt at alle bygg skal opp til TEK 10 standard (spesielt ventilasjon siden dette er tatt med det i totale regnestykket på side 10 i høringen for Ebbestad skole) siden dette er med i Rambøll rapporten som en vesentlig kostnad. Registrerer også at total summene med TEK 10 blir brukt i ulike sammenhenger. 25. Som vi har skrevet ovenfor i punkt 5,6 og 7 kan vi ikke se at elevtallsprognosene er fullstendig nok. Vil administrasjonen oppgradere prognosene? 26. Vedrørende lærerarealer registrerer vi at arbeidstilsynet anbefaler 5-6 m2 pr lærer. Hvor mange lærere blir det etter en eventuell sammenslåing og vil arealet være tilstrekkelig? Kopi rom og møterom skal ikke være endel av lærerarealet slik vi ser det. 27. Vedrørende uteareal basert på SSBs inndeling er det lagt opp til at for eksempel i år 2015 med 345 elever er kravet 16125 kvm uteareal. Dvs at utearealet på 9000kvm er for lite. Strømmbanen disponeres av Strømm IL og kan ikke være en del av arealet slik vi ser det. Hva er det konkrete friarealet som ligger inntil 200 meter fra skolen, det kommer ikke klart frem i utredningen. Hvordan konkret har administrasjonen tenkt til å øke utearealet, så vidt vi vet ønsker ikke naboer å selge arealer til kommunen. 28. Når det gjelder kostnad pr elev på Ebbestad og Tømmerås mener vi at administrasjonen ikke har sammenlignet kostnader likt for likt, men sammenlignet epler og bananer. Som vi har påpekt i pkt 21 er det ulogisk at Tømmerås er satt opp med kun 2 mill i investeringskostnad og Ebbestad er satt opp med langt høyere (utredningen opererer med tre ulike investeringsbeløp, noe som også i seg selv er lite konsistent, 25,7 mill, 15,9 mill og 11,2 mill.) Man kan få inntrykk av at for å fremstille dette mest mulig ille bruker man 25,7 mill i tabellen hvor man sammenligner kostnad pr elev. Hvorfor bruker man 25,5 mill i dette tilfellet og mener administrasjonen at man sammenligner på likt grunnlag i tabellen? 29. Vi vet at Ebbestad skole har utarbeidet en oversikt som viser mindre innsparinger ved nedleggelse enn det utredningen viser. Kan vi få se denne og hva mener administrasjonen er feil med denne siden den ikke kan brukes som et underlag? 30. Om Tømmerås og Ebbestad skole blir slått sammen kan vi da være sikre på at elevene ikke må inn i brakker etter bare noen år når elevtallet stiger? Kan rådmannen for eksempel garantere at ingen elever skal inn i

Side: 27 av 36 leide/kjøpte brakker de neste ti års perspektivet når elevtallet mest sannsynlig stiger? 31. Når det gjelder elevens skolevei er det vanskelig å ta stilling til dette da utredningen rundt dette er svært mangelfull. Vi registrerer at administrasjonen har skissert noen alternative tilførselsveier som ikke har sammenhengende G/S. Vi ser en rekke kryss og kritiske punkter der tiltak må på plass for å hindre ulykker med våre barn. Det må være et krav om at dette må utbedres/komme på plass før en nedleggelse i det hele tatt kan gjennomføres. Hvem i administrasjonen/evt politikere vil stå ansvarlig for at et barn blir utsatt for en hendelse på grunn av for dårlig tilrettelegging av skolevei. Er administrasjonen enig om at tiltak må på plass før en eventuell skolenedleggelse? Hvor sannsynlig er det at en trygg skolevei vil være på plass før en evt nedleggelse i oktober? Vil FAU bli tatt med på råd rundt dette spørsmålet siden høringen gir lite informasjon rundt dette? 32. Trafikksituasjonen ved henting og avsetting av elever og ansatte (kjøremønster, stoppesteder, snuplasser, etc) må avklares står det i høringsdokumentet. Forslag til løsninger burde vært skissert i detalj i høringsdokumentet slik at det kunne være gjenstand for høring da dette er et viktig punkt med tanke på sikkerheten til våre barn. Vi ser at administrasjonen p.g.a tidspress har sendt ut høringen før en helhetlig plan på dette er innhentet noe som er uheldig. En nedleggelse kan ikke gjennomføres før en helhetligplan er på plass og eventuelle tiltak er ferdig iverksatt. Har administrasjonen noen kommentarer til dette? 33. I utkastet til politisk sak står det at «det er et klart mønster at elevprestasjoner er bedre i store enn i små skoler» På dette område finner man forskning/empiri for og mot små og store skoler med tanke på elevprestasjoner. Ifølge Utdanningsdirektoratet er det ikke dokumentert noen sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet, og elevundersøkelser viser at småskoler ofte topper karakterstatistikkene. Det er derfor feil å bruke dette som et argument for nedleggelse. 34. Hvordan stiller rådmannen seg til om foreldre utbedrer vedlikeholdsbehovet på dugnad og oppsparte midler? Vil dette kunne påvirke rådmannens forslag til vedtak til kommunestyre?

Side: 28 av 36 15. Vedlegg 2 : Takstmann Runar Berg, Ebbestad barneskole tilstandsrapport Til Ordfører/Rådmann/politikere. Kommentarer og betraktninger til høringsutkast ang Tømmerås/Ebbestad: Svelvik 16/8/2013. Her kommer en rask analyse jeg har gjort av høringsnotatet fra Rådmann om og sammenslåingen av Tømmerås og Ebbestad skole. Dette gjelder kun bygningsmessige dokumenter og vurderinger i høringsnotatet da det er dette som er mitt fagfelt. Fra høringsnotat: SAMMENDRAG Utredningen viser en årlig besparelse vedr.: - Bygningsdrift Ebbestad: 2,8 mill o 1,3 mill i ordinær driftsbesparelse o 1,5 mill i ikke utførte investeringer - Lønn 2,0 mill - Skoleskyss -0,25 mill - Økte driftsutgifter Tømmerås: -0,2 mill Netto besparelse inkl fradrag for skoleskyss pr år blir ca kr 4,35 mill, noe som over 10 år gir en total besparelse på kr 43,5 mill. Rapporten viser at Tømmerås skole har god kapasitet til elevmassen som vi har oversikt over per i dag frem til 2019. Befolkningsprognosen tilsier at elevtallet vil fortsette å falle fram mot 2024. INVESTERINGSBEHOV OPPGRADERINGSBEHOV (INVESTERING) VED EBBESTAD SKOLE Oppgraderingsbehovet ved Ebbestad skole er kartlagt av Rambøll etter bestilling fra kommunestyret, sak 80/11. I rapporten er det listet opp mange tiltak, alle anses ikke som absolutt nødvendig ift et tiårs perspektiv (jf mandat). Hvis bygget skal ses i et tyveårs perspektiv, må hele rapporten fra Rambøll gjennomføres til en kostnad på totalt kr 25,7 mill inkl.mva. Kostnadsberegningen er vedlagt rapporten. Tiltak i forhold til et tiårs perspektiv er som følger:

Side: 29 av 36 Utvendig 1. - Nytt yttertak kr 2 000 000,- 2 - Nye vinduer i de eldste delene kr 1 100 000,- 3 - Nye ytterdører kr 200 000,- 4 - Utbedring persienner kr 100 000,- Innvendig 5 - Nye gulvbelegg eldre deler kr 1 000 000,- 6 - Nye himlinger kr 500 000,- 7 - Maling innvendige vegger kr 300 000,- 8 - Etterisolering/tetting bjelkelag kr 400 000,- 9 - Nye innerdører gammel del kr 700 000,- Elektro 10 - Oppgradering hovedfordeling kr 500 000,- 11 - Ny belysning kr 800 000,- 12 - Utskifting/utbedring varmeovner kr 100 000,- Ventilasjon, varme og sanitær 13 - Oppgradering ventilasjon (ikke TEK 10) kr 2 300 000,- 14 - Rehabilitering sanitær, blandebatterier og varmtvann kr 1 200 000,- 15 Summen av overnevnte tiltak gir et investeringsbehov på kr 11,2 mill inkl. mva. Hvis ventilasjonsanleggene skal oppgraderes til krav ift TEK 10 og helsedirektoratets veiledning (se vedlegg), øker kostnaden med kr 4,7 mill til totalt kr. 15,9 mill. 16 OPPGRADERINGSBEHOV (INVESTERING) VED TØMMERÅS SKOLE Tømmerås skole er i god stand og krever ikke større investeringer per i dag. Allikevel legges det inn i kalkylen kr 2,0 mill for generell oppgradering og trafikksikkerhetstiltak.

Side: 30 av 36 Merknader til Rambølls rapport i et 10 års perspektiv fra undertegnede: Først vil jeg kommentere at det er stor forskjell på vedlikehold og oppgradering. Denne definisjonen ser det ikke ut til at utdrag i høringsnotat fra sammenstillingen(exel-ark) har tatt hensyn til. Det blir feil og si at fremtidig vedlikeholdskostnad er 25,7mill, når mesteparten av dette er oppgraderinger og ikke vedlikehold. Dette vil vi komme nærmere inn på i punktanalysen under sett opp mot høringsnotatets forslag. Til informasjon så skal alle bygg i offentlig sektor (inkl skolebygg) avsettes med 100 kr/m2/år til vedlikehold og drift etter anbefalinger fra Byggforsk/SINTEF. Dette beløpet ligger som en grunnkostnad for alle bygg og bør således ikke være med i regnestykket på beslutningsgrunnlaget for valg av lønnsomhet vedr drift av bygg. Jeg har derfor valgt å ta med det som er ut over normal drift/vedlikehold, samt at vi også har tatt med kostnader som vil måtte opptre i nær fremtid (0-10 år). Dette mener jeg vil danne et riktig grunnlag for beslutningstakerne. Dette ligger som bakgrunn for mine summer. Våre vurderinger om tilstand er basert på opplysninger gitt i Rambølls rapport, da jeg ikke ha kommet til overalt i bygget pr.d.d. Jeg vil om nødvendig også vurdere og få utarbeidet en egen balansert rapport. Jeg har sett på Tilstandsanalysen fra Rambøll, og har noen generelle bemerkninger. Rapporten mangler mange formelle krav til en tilstandsanalyse for at dette skal være et gyldig dokument. Den mangler: Angivelse av omfang Hvem var tilstede på befaring Hvilken standard ble benyttet Hva er utgangspunktet for angivelse av tilstand Dokumentasjon/underlag for priskonsekvens Antagelser av at noe ikke fungerer. Medtatte poster(sum) som ikke er et lovkrav. Rapporten angir kost for oppgraderinger til TEK 10, TEK 10 har ikke tilbakevirkende kraft, derfor vil alle disse poster ikke være nødvendig og utføre Hvem har vurdert tekniske anlegg? Spesifisert oppsett for reelle kostnader til beslutningsgrunnlaget. Pkt 1: Nytt yttertak har normal slitasje etter alder. Den gamle delen er moden for utskifting. Dette vedlikeholdsbehovet beløper seg til 225 kr/m2 * 1.500m2=337.500,- til info: det er ikke behov for å oppgradere taket fra shingel luftet stålplatetak.

Side: 31 av 36 Sum pkt 1 vurdert 337.500,- Pkt 2: Vinduer har normal slitasje etter alder/bruk. Ingen defekte vinduer. Mindre rep av lukkemekanismer. Vanlig drifts og vedlikeholdskost. Sum pkt 2 vurdert 0,- Pkt 3: Bytting av dører bør skje i.l.a 5 år. Dårlig forfatning, men fungerer med mindre rep/vedlikehold. Velger uansett og ta med nye ytterdører. Sum pkt 3 vurdert 200.000,- Pkt 4: Bytting av persienner er unødvendig. Velger heller ny solfilm som reflekterer /lys varme vekk Sum pkt 4 vurdert 65.000,- Merknad: Velger solfilm i stedet for persienner. Pkt 5: Gulvene har normal slitasje ogi god stand. Bør bones ofte for lettere renhold og lenger levetid. Sum pkt 5 vurdert: 35.000,- Merknad: Rep av skader ved bevegelsesfuger. Pkt 6: Himlingene er i god stand etter alder/bruk, med unntak av skader etter lokale vannlekasjer. Dette bør skiftes, men er kun kosmetisk. Legger uansett inn kost for rep av dette. Sum pkt 6 vurdert: 60.000,-,- 400 kr/m2 * 150m2 for godkjent himling inkl demontering av utstyr Pkt 7: Maling av innvendige flater er ikke nødvendig, da disse er av normal slitasje. Vanlig drifts og vedlikeholdskost. Sum pkt 7 vurdert: 0,- Pkt 8: Tetting av luftlekkasje må utføres for og hindre ytterligere skade.