HITRA KOMMUNE HOVEDPLAN VANN

Oppdragsgiver Hitra kommune Rapporttype Hovedplan vann 2014.11.10 HITRA KOMMUNE HOVEDPLAN VANN

HOVEDPLAN VANN 3 (64) HITRA KOMMUNE HOVEDPLAN VANN Oppdragsnr.: 6130568 Oppdragsnavn: Hovedplan Vann Dokument nr.: 01 Filnavn: 20141110 Hovedplan vann HITRA.doc Revisjon 0 Dato 2014.11.10 Utarbeidet av MTN Kontrollert av Odd Johnsen Godkjent av MTN Beskrivelse Hovedplan vann Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

4 (64) HOVEDPLAN VANN INNHOLD 1. INNLEDNING... 7 2. SAMMENDRAG... 8 3. RAMMEBETINGELSER... 11 3.1 Planforutsetninger... 11 3.2 Forvaltning av sentrale lover og rammevilkår... 11 3.3 Mål for Hitra kommunale vannforsyning... 13 3.3.1 Hovedmål... 13 3.3.2 Delmål 1: Nok vann... 13 3.3.3 Delmål 2: Rent vann... 14 3.3.4 Delmål 3: Sikker vannforsyning... 14 3.3.5 Delmål 4: Økonomi... 15 3.3.6 Delmål 5: Private vannverk... 16 3.4 Planperiode... 16 3.5 Arbeidsgruppe... 16 4. STATUS FOR VANNFORSYNINGEN I HITRA KOMMUNE... 17 4.1 Kilder... 17 4.1.1 Råvannskvalitet... 17 4.1.2 Klausulering adgangsbegrensning i nedslagsfeltet... 17 4.1.3 Eksisterende vannkilder... 17 4.1.4 Reservevannkilder... 21 4.1.5 Andre mulige fremtidige vannkilder... 21 4.2 Vannbehandling og rentvannskvalitet... 24 4.2.1 Kapasitet i vannbehandlingsanleggene... 25 4.2.2 Kimtallsproblematikk... 26 4.2.3 Folkehelseperspektiv... 27 4.3 Kommunale vannverk: Dolmøy, Fillan og Sandstad-Børøsund... 27 4.3.1 Dolmøy vannverk... 27 4.3.2 Fillan vannverk... 28 4.3.3 Sandstad Børøsund vannverk... 28 4.4 Nye kommunale anlegg... 29 4.5 Forsyningsnettet... 29 4.5.1 Dagens standard... 29 4.5.2 Lekkasjer... 29 4.6 Foreslåtte og planlagte tiltak på ledningsnettet... 30 4.6.1 Traseer i Mellomsætra og Fjellværbukta... 30 4.6.2 Sjøledning Hallset Ingeborgvik... 31 4.6.3 Vannledning Bukta - Sætra Hestvika... 32 4.6.4 Vannledning Angelsnes - Nord Dolm... 32 4.6.5 Vannledning Lynglia Skaget... 33

HOVEDPLAN VANN 5 (64) 4.7 Høydebasseng... 34 4.7.1 Oversikt over høydebasseng på Hitra... 34 4.7.2 Fjellværøya høydebasseng... 35 4.7.3 Fuggelåsen høydebasseng... 35 4.7.4 Hjertåsen høydebasseng... 35 4.8 Pumpestasjoner... 36 4.9 Private vannverk... 36 4.9.1 Status for private vannverk... 36 4.9.2 Overtakelse av private vannverk... 36 4.9.3 Utbygging av reguleringsplaner... 36 4.10 Næringsutvikling... 37 4.10.1 Jøstenøya Industripark... 38 4.11 Befolkningsutvikling og sårbare abonnenter... 42 4.11.1 Befolkningsutvikling... 42 4.11.2 Sårbare abonnenter... 43 4.12 Simuleringer av mulige nyanlegg... 43 4.12.1 Hestnes... 43 4.12.2 Hestvika... 50 4.13 Drift... 54 4.13.1 Driftsovervåking... 54 4.13.2 Reservedeler og lagerhold... 54 4.13.3 Bemanning... 54 4.13.4 Sikkerhet i vannforsyningen... 55 5. TENDENSER... 56 5.1 Overblikk... 56 5.2 Hovedutfordringer... 56 6. TILTAK... 57 6.1 Forslag til tiltak... 57 6.2 Tiltak fra ROS-analyse... 59 7. VANNSEKTORENS ØKONOMI... 61 7.1 Generelt... 61 7.2 Prinsipper... 61 7.3 Avgifter og andre inntekter... 61 7.4 Fondsmidler... 61 7.5 Gjennomføring... 62 7.6 Tiltaksplan investeringer... 63 8. REFERANSER... 64 Ramboll

6 (64) HOVEDPLAN VANN FIGURLISTE Figur 1 Dybdemålinger Larsskogvatnet... 17 Figur 2 Dybdemålinger Oløyvatnet... 18 Figur 3 Tørke Oløyvatnet september 2014... 18 Figur 4 Tørke Oløyvatnet september 2014... 19 Figur 5 Dybdemålinger Larsskogvatnet... 19 Figur 6 Dybdemålinger Sætervatnet... 22 Figur 7 Oversiktskart: Sætervatnet og Strandavatnet er markert.... 23 Figur 8 Oppbyggingen av vannbehandlingsanleggene på Hitra... 24 Figur 9 Eksempelbilde: Membranfilter... 25 Figur 10 Eksempelbilde: UV-lamper... 25 Figur 11 Mikrobiologiske laboratorieanalyser... 26 Figur 12 Dolmøy vannbehandlingsanlegg... 27 Figur 13 Fillan vannbehandlingsanlegg... 28 Figur 14 Sandstad-Børøsund vannbehandlingsanlegg... 28 Figur 15 Sjøledning Fjellværbukta, Vannledning Fjellværbukta Einvika, Sjøledning Einvika Mellomsetra... 30 Figur 16 Sjøledning Hallset Ingeborgvik... 31 Figur 17 Vannledning Bukta - Sætra, Hestvika... 32 Figur 18 Angelsnes - Nord Dolm... 32 Figur 19 Figur 19 Lynglia Skaget... 33 Figur 20 Fjellværøy høydebasseng, tilknyttet Fillan vba... 35 Figur 21 Fuggelåsen høydebasseng, tilknyttet Sandstad-Børøsund vba... 35 Figur 22 Hjertåsen høydebasseng, tilknyttet Dolmøya vba... 35 Figur 23 Planlegging av Jøstenøya industripark... 38 Figur 24 Jøstenøya under utbygging... 39 Figur 25 Dolmøy og Fillan VV samt ny skissert trasé til Hestnes... 44 Figur 26 Ny skissert trasé fra Fillheia HB til Dalen... 45 Figur 27 Hestnes høydebasseng kote +55... 46 Figur 28 Kommunal vannforsyningssystem ut mot Hestvika... 50 Figur 29 Kommunal vannforsyningssystem ved Setersundet Ø160 mm PE-ledning 51 Figur 30 Nytt basseng ved Kuberget og ny separat forsyningsledning til Hestvika 52 Figur 31 Ny separat forsyningsledning fra Sørvollan til Hestvika... 53 Figur 32 Skjermbilde fra driftsovervåkingen... 54 Figur 33 Illustrasjon - legging av sjøledning... 59 TABELISTE Tabell 1 Oversikt over vannverk og kilder... 20 Tabell 2 Produserte vannmengder i 2013... 26 Tabell 3 Oversikt over høydebasseng og deres teoretiske forsyningskapasitet 34 Tabell 4 Oversikt over pumpestasjoner... 36 Tabell 5 Anleggskostnader Jøstenøya Industripark. Kostnad gitt i antall millioner. 41 Tabell 6 Framdriftsplan for vannforsyning til Jøstenøya Industripark... 41 Tabell 7 Folkemengde, etter grunnkrets, tid og statistikkvariabel.... 42 Tabell 8 Vannforsyningssystem Melandsjøen - Hestnes... 48 Tabell 9 Vannforsyningssystem Filheia HB- Dalen... 49 Tabell 10 Kostnader for nytt vannbehandlingsanlegg i Hestnes... 49 Tabell 11 Tiltaksplan Investeringer... 63

HOVEDPLAN VANN 7 (64) 1. INNLEDNING Forrige Hovedplan for vannforsyning Hitra kommune /1/ ble utarbeidet i 2009 og gjaldt perioden 2009 2013. Planperioden er avsluttet og det har skjedd endringer i næringslivsetableringer. Hitra har på denne bakgrunn utarbeidet en ny Hovedplan vann. Foreliggende rapport beskriver dagens status for vannforsyningen på Hitra. Statusen for vannforsyningen har utgjort grunnlaget for målene kommunen har satt seg for perioden som ny hovedplan skal omfatte. Denne hovedplan gjelder for perioden 2014 2019. Avviket mellom status i dagens vannforsynin og målene det skal jobbes mot, er grunnlaget for tiltak som presenteres i hovedplanen. Tiltakene er kostnadsvurdert og prioritert over perioden. Hovedplan vann er utarbeidet med en arbeidsgruppe fra Hitra kommune i samarbeid med Norge AS, ved Marion Trøan, som sekretær. Arbeidet er ledet av Fagleder VA Odd Johnsen.

8-(64) HOVEDPLAN VANN 2. SAMMENDRAG Foreliggende rapport beskriver dagens status for vannforsyningen på Hitra. Tilstandsrapporten utgjør grunnlag for hvilke mål kommunen har satt for perioden som ny hovedplan skal omfatte. hovedplan gjelder for perioden 2014 2019. Avviket mellom status for anleggene og målene som plangruppen har satt for vannforsyningen, utgjorde grunnlaget for tiltak som bør gjøres i planperioden. Tiltakene er kostnadsvurdert og satt i prioritert rekkefølge. PLANGRUPPE Odd Johnsen Kjell Arne Sætherbø May Hårstad Lian Ann-Magritt Glørstad Trygve Sivertsen Dag Robert Bjørshol Roger Reitan Fagleder VA Driftsleder vannverk og ledningsnett Økonomisjef Kommunalsjef drift og eiendom Politiker, leder teknisk komité Kommunalsjef plan Hovedverneombud Hovedplanen er utført i samarbeid med Norge AS, med Marion Trøan som sekretær. HOVEDMÅL FOR VANNFORSYNINGEN PÅ HITRA Gjennom forvaltning, utbygging og driftstiltak skal kommunen sikre forsyning av drikkevann av tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. VANNFORSYNINGEN I STORE TREKK Hitra kommune er preget av den stadig voksende handelsnæringen. Det forventes en vesentlig økning i vannbehovet til industri, konsentrert til få bedrifter. Industrien har store vannbehov, noe som fører til utbyggingsprosjekter i vannverkene for å tilfredsstille næringens behov. Det forventes også en økning i antall boliger, mens antall av fritidsboliger ser ut til å ha flatet ut. Med de store usikkerhetene rundt fremtidig vannbehov i handelsnæringen, og bedriftenes stedlige etableringer, har det vært utfordrende å se i «glasskulen» og skrive en hovedplan for vannforsyning. Storforbrukerne bør konkretisere behov så tidlig at Hitra kommune kan levere ønsket mengde til ønsket tid. Bevisst sparing på vannforbruk i bedriftene vil kunne redusere utbyggingstakten og dermed redusere kostnader. Det er mange fjellvann på Hitra, men få innsjøer er egnet som drikkevannskilde. Innsjøene i kommunen er små og grunne og har dermed dårlig kapasitet for vannforsyning av ønsket størrelse. Samtidig har innsjøene en dårlig råvannskvalitet som er preget av nedslagsfeltet. Mye av ledningsnettet er av god kvalitet og de fleste sjøledninger har omkjøringsmulighet. En del ledninger fra tidligere private ledninger og kummer har en dårligere standard. Det er behov for å kartlegge leveringssikkerhet, tilstand og vedlikeholdsbehov i ledningsnettet samt å gjennomføre lekkasjetiltak.

HOVEDPLAN VANN 9 (64) Investeringene som er påbegynt for vannforsyningen på Hitra, vil føre til større oppgaver for drift. Dagens bemanning er ikke tilstrekkelig for å følge opp alle pålagte oppgaver. HOVEDUTFORDRINGER Utbygge kapasitet i takt med økt behov Leveringssikkerhet Redusere lekkasjer i ledningsnettet Bemanning Økonomi Holde avgiftene på et akseptabelt nivå. Finansiering av utbyggingsbehov. Forståelse for at investeringer fører til økte driftsutgifter Underskudd/overskudd i selvkostregnskapet, fond Alternativ finansiering anleggsbidrag fra utbyggere ØKONOMI Avgiftsgrunnlaget for vann- og avløpssektoren er det samlede beløp kommunen maksimalt kan kreve inn i form av avgifter. Dette beløpet skal tilsvare kommunens faktiske kostnader for sektoren. Det skal også tas hensyn til fremtidige investeringer i planperioden. I forbindelse med de nye investeringene til næringslivet, må finansieringen avklares. Utbyggingen på Jøstenøya kommer i tillegg til investeringsplanen under Rapportens Tabell 11 Tiltaksplan Investeringer Nr Tiltak 2015 2016 2017 2018 Etter 1 Vannledning Heggvika - Mellomsetra 2 Vannverksutbygging Sandstad 2018 Formål med investeringen 4.500 Kapasitetsøkning på Østsiden av Fjellværsøya for å oppfylle leveringskvalitet, og nye tilknytninger. Overført fra 2014. 1.500 Utskifting av gammel støpejerns ledning fra 1959. Ferdig prosjektert, utsatt fra 3 Infrastruktur Kalvøya 1.500 Omlegging av VA etter ny 4 Stasjonær nødstrøm Fillan VBA 5 Brannsikring Fillan og Dolmøy VBA 400 6 Sjøledning Fjellværbukta 700 2014 Reg. Plan Kalvøya. Trase ikke klar foreløpig. Overført fra 2014 1.200 ROS analysekrav. Sikre vannproduksjon ved strømbrudd. ROS analysekrav. Sikre vannbehandlings- anleggene mot brann. Gammel ledning svert dårlig, flere brudd, økning av kapasitet og leveringssikkerhet.

10-(64) HOVEDPLAN VANN 7 Vannledning Fjellværbukta-Einvika 1.950 Gammel ledning svert dårlig, flere brudd, økning av kapasitet og leveringssikkerhet. 8 Vannledning Lynglia - Skaget 550 Videreføring av vannledning til Skaget. Avventer utbygging av gangvei 9 Vannledning Einvika - Mellomsetra 2.400 Gammel ledning svert dårlig, flere brudd, økning av kapasitet og leveringssikkerhet. 9 Vannledning Angelsnes Nord Dolm 1.600 Ny ledning for å forsyne Dolmøy Industripark. Ikke kapasitet på eksisterende nett. 10 Sjøledning Hallset - Ingeborgvik 400 Gammel ledning svert dårlig, økning av kapasitet og leveringssikkerhet for nye og eksisterende boliger. 11 Vannledning Bukta Sætra (Hestvika 1.300 Opp dimensjonering og omlegging av eksisterende vannledning til Hestvika i sjø/fjære. Gammel ledning har hatt flere brudd grunnet dårlig forlegning. Forutsetter ny gangvei. SUM 9.100 3.200 2.400 2.000 1,300

HOVEDPLAN VANN 11 (64) 3. RAMMEBETINGELSER 3.1 Planforutsetninger Kommuneplanen med tilhørende økonomiplan er det øverste dokumentet i det kommunale plansystemet og rulleres fortrinnsvis hvert 4. år. Hovedplan for vann må forholde seg til de rammer og forutsetninger som legges i kommuneplan og økonomiplan og vil samtidig gi innspill ved rullering av planene. Hovedplan for vann ble sist revidert i 2009. På grunn av omfattende endringer i beslutningsgrunnlaget som planen ble vedtatt på bakgrunn av, var det ikke mulig å gjennomføre alle tiltak i denne hovedplanen. Endringene omfattet forutsetninger vedrørende etablering av storforbrukere. Foreliggende hovedplan omfatter kun kommunale vannverk og kommunal utbygging. Hovedplan for vann, også kalt kommunedelplan, er utarbeidet på grunnlag av fire delaktiviteter: 1. Registrering av status for alle sider av kommunal vannforsyning. Dette omfatter alle systemelementer fra kilde via fordelingsnett og fram til forbruker samt forvaltning og drift av anleggene. 2. Registrering av avvik målt mot pålagte og selvpålagte krav og mål. 3. Utarbeide handlingsplan for å redusere eller eliminere avvikene. 4. Synliggjøre konsekvenser av tiltakene i form av investeringsbudsjett og utvikling i gebyrsatsene. I dette inngår også behov for ressurser til intern organisasjon for drift og forvaltning av anleggene. 3.2 Forvaltning av sentrale lover og rammevilkår Vannverkseier, Hitra kommune, må forholde seg til en rekke lover og forskrifter ved utbygging, forvaltning og drift av sine anlegg. Drikkevannsforskriften/2/ legger føringer for oppbygging og drift av vannforsyningsanlegg. Forskriften forvaltes av Mattilsynet. Den stiller krav om: 1. Vannverkseier må levere hygienisk sikkert og bruksmessig godt vann fram til forbruker. 2. Vannforsyningen skal sikre tilstrekkelig vann i normale situasjoner. 3. Det stilles krav til beredskap som sikrer reservevannforsyning under kriser og katastrofer i fredstid og ved krig. 4. Vannverkseier skal ha et internkontrollsystem for å oppfylle næringsmiddelloven. Alle vannverk som forsyner mer enn 20 husstander inkludert hytter, eller mer enn 50 personer skal godkjennes. Det samme gjelder for vannverk som forsyner næringsvirksomhet, helseinstitusjoner eller skole/barnehage. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet. Det føres regelmessig tilsyn og revisjon med vannverkene etter Matloven. Forurensingsforskriftens del 4 A, kapittel 16 /3/, fastsetter regler for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Retningslinjer for beregning av selvkost /7/ er et sentralt dokument. Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig

12-(64) HOVEDPLAN VANN forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget (selvkostprinsippet). Kommunale vannverkseiere plikter å ha oversikt over kostnader til investering og drift av vannforsyningssystemet og utarbeide budsjetter for utviklingen. Det er ikke lovpålagt at kommunen skal ha full inndekning av sine utgifter, men intensjonen er at årskostnader knyttet til sektoren skal dekkes inn gjennom avgifter. Det kan tas et engangsgebyr tilknytningsavgift for tilkopling til kommunal vannforsyning. Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendommer hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må selv bekoste slik måling, og målingen må utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. Helseprofilen på Hitra sett i et folkehelseperspektiv er aktuelt i sammenheng med private vannverk. Kommunale vannverk er godkjente av Mattilsynet, og representerer ikke en trussel mot folkehelsen. Ved eventuell videre utbygging av kommunalt nett, kan problemer knyttet til folkehelseperspektivet elimineres.

HOVEDPLAN VANN 13 (64) 3.3 Mål for Hitra kommunale vannforsyning Hovedmålsettingene fra tidligere plandokument revideres noe, på bakgrunn av erfaringer og utbedringer gjennomført i forrige planperiode. Målsettingen for vannverket er bygget på bestemmelser i drikkevannsforskriften /2/. Hovedmål, delmål og arbeidsmål er oppsummert i det etterfølgende. 3.3.1 Hovedmål Hovedmål Gjennom forvaltning, utbygging og driftstiltak skal kommunen sikre forsyning av drikkevann av tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende Drikkevannsforskriften /2/ definerer over 50 parametere som skal tilfredsstilles for vannkvaliteten. Også krav til betryggende mengde og sikkerhet er definert. Kommunen har utarbeidet internkontrollsystem, ROS-analyse og beredskapsplan som sikrer at gjeldende lover og forskrifter for drift av virksomhet ivaretas under normale driftsforhold og under uventede/kritiske hendelser. 3.3.2 Delmål 1: Nok vann Delmål 1 Nok vann til alle som er tilknyttet kommunal vannforsyning. Alle med kommunal vannforsyning skal normalt ha vanntrykk med minimum 2,0 bar og maksimum 9,0 bar. Kommunen skal sørge for tilstrekkelig vann til brannslokking: 1. Spredt boligbygging der det ikke er fare for spredning skal kommunen ha passende tankbil for brannslukking. 2. Ved rehabilitering av eksisterende nett skal det tilstrebes å etablere tilfredsstillende brannforsyning. 3. For ny bebyggelse, næringsvirksomhet, helseinstitusjoner og lignende hvor brann kan medføre tap av mange liv skal kapasiteten for brannslokking være 50 l/s. Dette dekker normalt krav til sprinkleranlegg. Der kommunale anlegg ikke kan forsyne tilstrekkelig brannvann, tilfaller kravet utbygger. 4. Sjøvann, bekker og innsjøer kan brukes til brannslokking.

14-(64) HOVEDPLAN VANN Kommentarer Begrepet «nok vann» sees i sammenheng med forsyning til fiskeindustri. Planperioden er 4 år og det forventes befolkningsøkning og nyetablering av industri. Simuleringer viser dårlig brannvannskapasitet på endeledninger. Ønsket om å etterkomme krav til brannvann må sees i sammenheng med tilhørende lange oppholdstider i rørene. 3.3.3 Delmål 2: Rent vann Delmål 2 Rent vann til abonnenter. 1. Vann som leveres fra det kommunale nett skal til enhver tid tilfredsstille krav i drikkevannsforskriften. 2. Ledningsnettet skal rengjøres periodevis i nødvendig utstrekning. Nødvendig omfang og dokumentasjon nedfelles i kommunens internkontrollsystem. 3. Vannkvalitet skal overvåkes i henhold til krav nedfelt i Drikkevannsforskriften og eventuelle pålegg fra lokalt Mattilsyn. Risikobasert prøvetaking hyppigere prøvetaking iverksettes ved spesielle hendelser som ekstremvær, ved reparasjoner eller lekkasjer på forsyningsnettet, ved registrert avvik i rentvannskvaliteten eller lignende. 3.3.4 Delmål 3: Sikker vannforsyning Delmål 3 Sikker vannforsyning med døgnkontinuerlig oppfølging. Leveringssikkerheten ved ulike driftsforhold er definert som følger: Leveringssikkerhet ved normale driftsforhold: 1. Under normale forhold har vannverket som målsetting å kunne levere godkjent drikkevann til alle abonnenter til enhver tid. 2. Ved ledningsbrudd eller annen stans i forsyningslinjen skal utbedringsarbeidene startes så snart feilen er lokalisert.

HOVEDPLAN VANN 15 (64) Leveringssikkerhet ved unormale forhold og kriser: 1. Under unormale forhold, slik som f.eks. forurensning av hovedkilde, brudd i hovedtilførsel og lignende, hvor det er sannsynlig at leveringssvikten vil vare lengre enn 24 timer, skal krisevannprosedyrer settes i gang. 2. Kommunen vil arbeide for at abonnentene har kontinuerlig vannforsyning. Stans i vannforsyningen pga. ledningsbrudd skal ikke overstige 24 timer. Totalt antall avbrudd i vannforsyningen skal ikke overstige 10 pr. år. 3. Stans i vannforsyningen som følge av drift, vedlikehold og eller utbedringer skal ikke overstige 24 timer. Tiltak som krever stans i vannforsyningen skal varsles på forhånd. 4. Vannverket skal ha bassengkapasitet for minimum 1 døgns normalforbruk. 5. Tettbygde strøk og viktige institusjoner/bedrifter bør ha mulighet for tosidig vannforsyning. 6. Kommunen vil gjennom klargjøring av reservekilder og gjennom spesielle driftsinstrukser og kontrollrutiner sørge for hygienisk tilfredsstillende vann ved uønskede hendelser som akutt forurensning av råvannskilde eller forurensing av infrastruktur. 3.3.5 Delmål 4: Økonomi Delmål 4 Vannverket skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og opprettholdelse av investert kapital. Vannverket skal være selvfinansierende 1. Det skal føres driftsregnskap som gir nødvendig økonomisk oversikt. Nøkkeltall i henhold til KOSTRA (kommune- stat-rapportering) skal framgå. 2. For å unngå at behandlings- og transportsystem forfaller, skal det planlegges og gjennomføres fornyelsestiltak. 3. Vannverket skal eie maskiner og utstyr i den grad dette totalt sett er billigst, eller at det er påkrevd ut fra sikkerhetshensyn. 4. Det skal være lager for forbruksmateriell og for komponenter som vil være kritiske for forsyningssituasjon ved svikt i funksjonsevne. 5. Det skal utarbeides driftsinstruks for alle anleggsdeler 6. Beredskapsplan vannforsyning skal revideres hvert fjerde år. Beredskapsøvelser skal gjennomføres jevnlig, minimum hvert 4. år Håndbok for internkontroll skal revideres/oppdateres årlig.

16-(64) HOVEDPLAN VANN 3.3.6 Delmål 5: Private vannverk Delmål 5 Tilfredsstillende vannkvalitet til de som i dag ikke er tilknyttet kommunalt nett 1. Kommunen skal være en veileder for private vannverk slik at flest mulig av kommunens innbyggere får tilgang på tilfredsstillende vannforsyning innenfor akseptable rammer. 2. Private vannverk som oppfyller kommunens kriterier, kan overtas av kommunen. 3. Kostnader ved en eventuell utvidelse av kommunalt nett må sees i sammenheng med kostnaden for å heller utvide et nærliggende kommunalt vannverk. 3.4 Planperiode Denne hovedplan gjelder for planperioden 2014 2019 3.5 Arbeidsgruppe Hovedplan er utført med følgende arbeidsgruppe fra Hitra kommune: Odd Johnsen Kjell Arne Sætherbø May Hårstad Lian Ann-Magritt Glørstad Trygve Sivertsen Dag Robert Bjørshol Roger Reitan Fagleder VA Driftsleder vannverk og ledningsnett Økonomisjef Kommunalsjef drift og eiendom Politiker, leder teknisk komité Kommunalsjef plan Hovedverneombud Hovedplanen er utført i samarbeid med Norge AS, med Marion Trøan som sekretær. Edel Myhren (tidligere Økonomisjef), Roger Sørensen (tidligere driftssjef), Nils Vang (tidligere hovedverneombud) har medvirket til planen.

HOVEDPLAN VANN 17 (64) 4. STATUS FOR VANNFORSYNINGEN I HITRA KOMMUNE 4.1 Kilder 4.1.1 Råvannskvalitet Råvannskvaliteten på Hitra er dårlig med høye fargetall, i hovedsak på grunn av humus. Dessuten er vannkildene grunne, som gjør at tilrenning av vann som kommer inn i vannkildene etter kort tid går til produksjon. Problemet er spesielt høyt under omrøringen i vannmassen som oppstår om høsten og våren grunnet temperaturutjevning i kilden. Inntaket til vannbehandlingsanleggene ligger grendt. Vind fører til sirkulering i vannet og ved regnskyll utvaskes mye myrvann som påvirker råvannskvaliteten. Hygienisk barriere Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. /2/ Det ligger derfor ingen hygienisk barriere i kildene. 4.1.2 Klausulering adgangsbegrensning i nedslagsfeltet I forrige planperiode var det et ønske om å klausulere drikkevannskildene slik at kildene kunne representere en hygienisk barriere i vannverket. På grunn av kildenes kvalitet ble det imidlertid vurdert som umulig å oppnå tilfredsstillende barriere i nedslagsfeltet selv med en klausulering. I den senere tid opplever kommunen økt aktivitet i nedslagsfeltene med blant annet jakt og friluftsliv, men også kjøring med ATV. I dag finnes det adgangsbegrensninger for aktivitet i nedslagsfeltene. Disse er nedfelt i kommunens arealplan og det vises til lover som friluftsloven og lov om motorisert ferdsel. Det er gjort forarbeider med en lokal forskrift. Det kan være aktuelt å klausulere Strandavatnet og Oløyvatnet, men det forventes ikke at slike tiltak vil utgjøre en hygienisk barriere. 4.1.3 Eksisterende vannkilder Figur 1 Dybdemålinger Larsskogvatnet Larsskogvatnet Fillan vassverk Larsskogvatnet har et magasin på 1.593.000 m 3, med største dyp på 16 meter. Vannkilden Larsskogvatnet er utnyttet fullt ut på grunn av vilkår om utslipp i bekken fra Larsskogvatnet. Vilkårene er at det skal slippes ut minstevannføring på 18 l/sek til utslippsbekken. Når dette vilkåret er oppfylt, kan det tas ut inntil 30 l/sek til produksjon. Videre er rørledningsnettet fra Larsskogvatnet til Grisholmen dimensjonert for samme kapasitet.

18-(64) HOVEDPLAN VANN Furulivatnet kan demmes opp, slik at man kan sikre nødvendig utløpskapasitet til bekken til Blåskogvatnet i tørkeperioder. Oløyvatnet Dolmøy vassverk Oløyvatnet har et magasin på 685.400 m 3. Største dyp i Oløyvatnet er 13 meter. Denne kilden er fullt utnyttet, og i tørkeperioder er det knapphet på råvann. I stedet for å utvide kapasiteten på Dolmøya, kan det derfor være gunstig å pumpe vann fra Fillan til Dolmøy, forutsatt kapasitet ved Fillan. Figur 2 Dybdemålinger Oløyvatnet På bildene under, er Oløyvatnet tappet ned omtrent 1,7 meter fra normal vannstand. Figur 3 Tørke Oløyvatnet september 2014

HOVEDPLAN VANN 19 (64) Figur 4 Tørke Oløyvatnet september 2014 Strandavatnet Sandstad-Børøsund vassverk Største magasin i Strandavatnet er 858.400 m 3. Største dyp er i dag 14,4 meter. Strandavatnet forsyner i dag Sandstad-Børøsund vannverk. Med den planlagte utbyggingen på Jøstenøya, vil belastningen på denne vannkilden øke betraktelig. For å imøtekomme behovet, har Hitra kommune fått innvilget konsesjon til å øke reguleringen av Strandavatnet, og vil heve damkronen (overløpsterskelen) med 2 meter. Eksisterende reguleringshøyder: Kote 52,4 54,4 meter Figur 5 Dybdemålinger Larsskogvatnet Ny regulering: Kote 52,4 til 56,4 meter Det legges samtidig inn en minstevannføring, som vil variere med årstidene. Muligheten for å supplere vannkilden ved å pumpe vann fra andre kilder, utredes nå. Se tekst om Sætervatnet i neste kapittel.

20-(64) HOVEDPLAN VANN Tabell 1 Oversikt over vannverk og kilder Sandstad-Børøsund vannverk Strandavatnet Fillan vannverk Larsskogvatnet Dolmøy vannverk Oløyvatnet Pr 2014 Konsesjon for utvidelse Overflate [m 2 ] Nedslagsfelt [km 2 ] 242.912 222.718 70.918 4,3 12,5 0,09 Høyde over havet [m] LRV 52,4 HRV 54,4 ΔH = 2 LRV 52,4 HRV 56,4 ΔH = 4 HRV: 34,7 HRV: 5,28 Totalvolum (reguleringsmagasin) [m 3 ] Største dyp [m] 858.400 1.284.718 1.593.000 685.400 (256.200) (691.500) 14,4 16,4 16 13 Avrenning [l/sek] [mill. m 3 /år] Ingen MVF 123 l/s 3,88 mill. m 3 /år Krav til MVF: Fom. mai tom. sept: 6 l/s Fom okt tom. april: 25 l/s Antatt 390 l/s 12,3 mill. m 3 /år Antatt 27 l/s 0,85 mill. m 3 /år Kapasitet vba. [m 3 /år] 360.000 1.550.000 600.000 360.000 LRV: Laveste regulerte vannstand HRV: Høyeste regulerte vannstand ΔH: Reguleringshøyde; høyde mellom LRV og HRV MVF: Minstevannføring

HOVEDPLAN VANN 21 (64) 4.1.4 Reservevannkilder Fillan og Dolmøya vannverk er koblet sammen. Fillan kan delvis fungere som reservevann for Dolmøy. Fillvatnet er krisevannkilde for Fillan vannverk. Kilden har ikke stor nok kapasitet til å være en fullverdig erstatning. Ledningsnettet fra Fillvatnet kan forsyne Fillan med 50 m 3 /t, hvilket tilsvarer om lag halvparten av normal produksjon på Grisholmen. Mengden er tilstrekkelig for å forsyne privatpersoner, men ikke tilknyttet industri. Overføringsledningen fra Larskogvatnet til Fillan vannbehandlingsanlegg, er sårbar fordi den ikke har alternativ forsyning. Sandstad-Børøsund er ikke tilknyttet noe annet kommunalt vannverk med mulig reserveforsyning. 4.1.5 Andre mulige fremtidige vannkilder På grunn av næringsutviklingen på Hitra oppleves kapasiteten i kildene som begrenset. Det er ikke foretatt undersøkelser av samtlige mulige vannkilder på Hitra, men det er gjort vurderinger av flere vann på østre del av Hitra, hvor det er etablert kommunal vannforsyning. Det er foreløpig ikke utarbeidet vannbruksplan for kommunen. Under slikt arbeid kan det være naturlig å gjøre en kartlegging av flere kilder. Terningsvatnet Svært grunt (5-6 meter på det dypeste). Liten kapasitet. Mange hytter og stor aktivitet i området. Hitras eneste offisielle badeplass. Uaktuell som drikkevannskilde. Vågavatnet Et lite vann med svært høyt fargetall. Tidligere kilde til Bjørnavågen private vannverk. Uaktuell som drikkevannskilde. Langvatnet Lite vann som ligger relativt nær Strandavatnet. Hensiktsmessig beliggenhet med tanke på avstander. Uheldig med riksveien som går langs vannet. Dragvatnet Dragvatnet på Fjellværøya har god magasinkapasitet. Det har vært vurdert utbygging ved dette vatnet tidligere i forbindelse med utvidet forbruk på Fjellværøya. Vatnet er oppdemmet og infrastruktur som er etablert kan muligens benyttes. Dragvatnet ligger på Fjellværøya. Når Marine Harvest flytter til Jøstenøya, er vannbehovet i denne delen av kommunen mindre per i dag. Nyetableringer kan endre behovet. Ramboll

22 (64) HOVEDPLAN VANN Sætervatnet/Stiksdalsvassdraget Sætervatnet har et stort nedslagsfelt som gir god kapasitet. Det er lite aktivitet i området. Kilden er tidligere brukt i forbindelse med klekkeri, og det er et røranlegg i området og vatnet er regulert med demning. Sætervatnet utredes i dag som potensiell suppleringskilde til Sandstad vannbehandlingsanlegg for å øke kapasiteten ved dette vannverket. Det må da legges pumpeledning med lengde om lag 5.300 meter. Traseen kan delvis legges langs riksveien, hvilket forenkler arbeidet. Dybder og volum er målt opp, og største dyp er 31 meter. Prøvetakingsprogram startes opp høsten 2014. Se figur med dybdemålinger. Sætervatnet vil også kunne fungere som reservevannkilde for Fillan (evt. hovedkilde, slik at Larskogvatnet blir reserve). Sætervatnet kan dermed avbøte på sårbarhet med tanke på manglende reservekilder. Fillan vil med Sætervatnet som kilde, ha to kilder og to ulike forsyningsledninger til vannbehandlingsanlegget. Se kart i figuren under, der Sætervatnet og Strandavatnet er markert. Figur 6 Dybdemålinger Sætervatnet

HOVEDPLAN VANN 23 (64) Figur 7 Oversiktskart: Sætervatnet og Strandavatnet er markert. Andre kilder Andre kilder er vurdert under etablering av Sandstad-Børøsund vannverk, men ingen funnet gode nok. Hitra kommune har bunnkart og beregnet vannreserve for eksisterende vannkilder og Dragvatnet. Se også eget kapittel om Hestnes, hvor Liavatnet er en mulig drikkevannskilde kap 4.12.1. Det er i dag ikke produksjonskapasitet til å knytte på ledningsnett for eksempel til Hestnes, uten at rensekapasiteten økes vesentlig. I perioder er belastningen på anleggene i Fillan og på Dolmøy lik produksjonskapasiteten. Det er derfor knapphet på renset vann i dette området under storproduksjonssesongen til bedriftene Marine Harvest og Hitra Mat (fra og med juli til medio desember). Dermed er det ikke noen kapasitet ledig for å bygge ut ytterligere ledningsnett med forsyning fra Fillan renseanlegg. Etablering av egen vannkilde med eget renseanlegg for levering av vann på strekningen Hopsjø Hestnes vil fordyre prosjektet. Ramboll

24 (64) HOVEDPLAN VANN 4.2 Vannbehandling og rentvannskvalitet Renseprosessen for alle tre vannbehandlingsanlegg i Hitra kommune bruker de samme renseprosessene. Figur 8 Oppbyggingen av vannbehandlingsanleggene på Hitra

HOVEDPLAN VANN 25 (64) Vannet gjennomgår først forfiltrering for å ta ut de groveste partiklene. Membranfiltrering fjerner deretter små partikler og humus slik at også fargen reduseres. Parasitter, bakterier og virus holdes også tilbake i membranen. Vannet ledes til et og alkalisk filter for ph-justering. Desinfeksjon skjer med ultrafiolett lys (UVbestråling) og klor i beredskap. Membranfiltrene virker tilfredsstillende. Ved store nedbørsmengder og mye overflatevann, Figur 9 Eksempelbilde: Membranfilter blir råvannet dårligere og kapasiteten på membranene reduseres. Produsert vannmengde går dermed ned, slik at det i perioder kan føre til leveringsproblemer. Hovedrens utføres 2-3 ganger per år for å fjerne humus slik at kapasiteten opprettholdes. Rensekapasiteten er avhengig av temperatur i råvannet. Alle tre renseanleggene produserer i 23 timer pr døgn. Den 24. timen går til vasking/spyling av anleggene. UV-anleggene i de tre kommunale vannverkene ble startet opp i 2012. Sammen med membranfiltrering utgjør disse de påkrevde to hygieniske barrierene i drikkevannsforsyningen. Ved Sandstad-Børøsund og Dolmøy vannverk har det i den senere tid blitt påvist bakterievekst (kimtall) på nettet. Se eget kapittel 0. Problemet er nå løst på Sandstad-Børøsund vannverk. Figur 10 Eksempelbilde: UV-lamper Sensoriske parametere som lukt, smak og farge reduseres, men fjernes ikke fullstendig av vannbehandlingen. Kommunen mottar tidvis klager på vannkvaliteten med tanke på de sensoriske parameterne. Lukt og smakproblematikken er avhengig av temperatur. Drikkevannet er sikret av to hygieniske barrierer Ved utvidelse eller nyetablering av renseanlegg bør det foretas en vurdering av alternative rensemetoder. 4.2.1 Kapasitet i vannbehandlingsanleggene Øyeblikksforbruk, sesongproduksjon og varierende døgnforbruk vil være kapasitetsbestemmende. Dagens kapasitetssituasjon ved kildene: Fillan Utnytter kildens maksimale kapasitet. Ikke tillatelse til å ta ut mer vann. Dolmøy Utnytter kildens maksimale kapasitet Sandstad konsesjon for å øke magasinkapasiteten Kapasiteten ved vannbehandlingsanleggene er sterkt avhengig av plasseringen av industribedriftene på Hitra som er store vannforbrukere. Under utarbeidelsen av hovedplanen er Ramboll

26 (64) HOVEDPLAN VANN det kommet avklaring for fremtidig plassering av to av de største vannforbrukerne. Hva vannbehovet ved dagens anlegg blir, etter flytting, er ikke kjent. Tabell 2 Produserte vannmengder i 2013 Vannverk Produsert mengde i 2013 [m 3 ] Sandstad 279.000 5 Fillan 610.000 10 Dolmøy 196.000 30 Sum 1.085.000 Hvorav lekkasjer [%] Sum års-kapasitet er per i dag 1.320.000 m 3 jamfør sum av kapasiteter oppgitt i Tabell 1 Oversikt over vannverk og kilder. Ved Dolmøy vassverk er det i perioder ikke mulig å produsere oppgitt kapasitet på grunn av kapasiteten i kilden. Se kapittel om forsyningsnettet for kommentarer vedrørende lekkasjer. 4.2.2 Kimtallsproblematikk Sandstad-Børøsund og Dolmøy vannverk har opplevd problemer med høye kimtall på nettet. Kimtall er ikke i seg selv skadelig, men kan indikere problemer også med sykdomsfremkallende mikroorganismer. Kimtall Antall "snille" mikroorganismer som vokser på innsiden av vannledningene. Drikkevannsforskriftens veileder gir pålegg om årsaks undersøkelser dersom kimtallet kommer over verdier på 100 kim/ml. Det er funnet verdier over 3000 kim/ml ved nettkontroller. For å redusere problemet, har det vært gjort forsøk med tilsats av klor som har en restvirkning for desinfeksjon på nettet. Når humusholdig vann klores oppstår kompleksbindinger som kan være gi økte problemer med lukt og smak. Riktig dosering er avgjørende for resultatet, og balanseringen er utfordrende. Mattilsynet har ikke kommet med pålegg til kommunen om utbedring av kimtallsproblemet, da vekst på nettet ikke er underlagt krav. Matindustrien er i dialog med kommunen og følger med på vannkvaliteten fordi lakseslakterienes internsystem angir kimtallsverdier over grenseverdien på 100/ml som avvik. Problemet er nå løst ved Sandstad-Børøsund etter at det i fire måneder ble gjort forsøk på å stoppe kloringen. Ved Dolmøy har man ikke samme mulighet for å stoppe kloringen, av hensyn til næringsbedrifter. Figur 11 Mikrobiologiske laboratorieanalyser

HOVEDPLAN VANN 27 (64) Erfaringer fra dagens drift i Sandstad-Børøsund vannverk, samt øvrige vannbehandlingsanlegg må vektlegges ved valg av rensemetode for nytt vannverk på Sandstad. 4.2.3 Folkehelseperspektiv Kommuneplanleggingen skal se all planlegging i et folkehelseperspektiv. Noen private vannverk har dårlig standard på vannbehandlingsnett og forsyningsnettet, hvilket kan innebære en helserisiko for abonnentene. 4.3 Kommunale vannverk: Dolmøy, Fillan og Sandstad-Børøsund Det finnes tre kommunale vannverk på Hitra: Sandstad Børøsund Fillan Dolmøya Disse vannverkene er lokalisert på Hitras nordøstside. I dette området er hovedtyngden av bebyggelse, og de store forbrukerne befinner seg her. I tillegg til de kommunale vannverkene, er det flere private vannverk, særlig på kommunens sørlige side. Samtlige kommunale anlegg er godkjent av Mattilsynet. 4.3.1 Dolmøy vannverk Dolmøy vannverk er et lite vannverk som ligger ved kilden, Oløyvatnet. Herifra pumpes vann til Hjertåsen høydebasseng. Det går en sjøledning fra Dolmøya til Melandsjø og Dolmøy vannverk er rørmessig koblet sammen med Fillan vannverk. Fiskeindustribedriften Lerøy sitt slakteri forsynes fra Dolmøy vannverk. Lerøy Midnor flytter til Jøstenøya. En tarefabrikk skal trolig opprettes, men vannforbruk for tareproduksjon er ukjent. Figur 12 Dolmøy vannbehandlingsanlegg Ramboll

28 (64) HOVEDPLAN VANN 4.3.2 Fillan vannverk Figur 13 Fillan vannbehandlingsanlegg Fillan vannverk henger rørmessig sammen med Dolmøy vannverk og forsyner i tillegg til befolkningen på Fillan, også Ansnes/Barmfjorden og Fjellværøya. På Fjellværøya, mot Mellomsetra og Reksa er det svært dårlig kapasitet som fører til lavt trykk i perioder. Det er ønskelig å etablere en ny ledning fra landtaket i Brøttingsvågen. Tiltaket vil medføre mulighet for rundkjøring på Fjellværøya. Næringsbedrifter knyttet til Fillan vannverk er krabbefabrikken Hitra Mat på Kuøya og Marine Harvest på Ulvan. Marine Harvest flytter til Jøstenøya i løpet av planperioden. I tillegg forsynes fire private vannverk fra Fillan. 4.3.3 Sandstad Børøsund vannverk Figur 14 Sandstad-Børøsund vannbehandlingsanlegg Sandstad Børøsund Vannverk er avhengig av ytterligere regulering av Strandavatnet for å møte fremtidig behov i forbindelse med etablering på Jøstenøya. Det planlegges nytt

HOVEDPLAN VANN 29 (64) vannbehandlingsanlegg, råvannsinntak, høydebasseng og distribusjonsnett som er dimensjonert for fremtidig forbruk på Jøstenøya og er under utbygging. Det nye behandlingsanlegget vil ligge nært dagens anlegg. Prosessløsning er ikke endelig avklart. Konsentrat fra membranen vil etter planen sendes tilbake til Strandavatnet, nær utslippsbekken. Vaskevann sendes til sjøresipient. Vannverket er ikke tilknyttet de to andre kommunale vannverkene på Hitra, men forsyner et privat vannverk. Fiskeforedlingsfabrikken til Lerøy ligger i dag i Hestvika og forsynes fra Sandstad-Børøsund. En ny ledning etableres fra vannbehandlingsanlegget ved Strandavatnet til Jøstenøya. Ledningen har større kapasitet enn dagens ledning og vil kunne forhindre avbrudd i forsyningen til næringen. Ledningen ut til Jøstenøya legges dobbel av sikkerhetshensyn og for å ha mulighet for å utføre vedlikehold på den ene ledningen og fortsatt kunne forsyne industrien fra den andre. Sjøledningene er allerede lagt. Traseen på land utbygges i takt med utvidelsen av industriområdet. 4.4 Nye kommunale anlegg Av økonomiske grunner synes det ikke mulig å bygge ut kommunal vannforsyning som dekker hele kommunen. Se eget avsnitt angående kommunal vannforsyning til Hestnes, kap 4.12.1. 4.5 Forsyningsnettet 4.5.1 Dagens standard Ledningsnettet er fortsatt under utbygging. Mye er bygget etter 1990-tallet og har god standard. Ledninger som tilhører eller tidligere har tilhørt private vannverk er lagt på 1970- og 80-tallet. En del private ledninger og kummer har en dårligere standard vedrørende materialvalg og utførelse enn det kommunale nettet. Deler av det tidligere private ledningsnettet har for lav kapasitet. Forsyningsnettet består av flere sjøledninger. De fleste sjøledninger har omkjøringsmulighet. Det er behov for å kartlegge leveringssikkerhet, tilstand og vedlikeholdsbehov i ledningsnettet samt å gjennomføre lekkasjetiltak. 214 abonnenter innen alle kategorier har installert vannmåler. 4.5.2 Lekkasjer Vanntapet er de senere årene redusert betydelig. Det monteres seksjoneringssluser som gjør det mulig å finne områder med lekkasjer fra avlesing av nattforbruket. Det er god økonomi i et tett ledningsnett. Lekkasjeandelen for eksisterende nett er estimert til: Sandstad 5% Dolmøy 30% Fillan 10%. Ramboll

30 (64) HOVEDPLAN VANN Hovedtyngden av lekkasjer er på røranleggene på Dolmøya og Fjellværøya. Det er ofte mange små lekkasjer på stikkledninger, anboringer og bakkekraner eller inne i hus. Disse smålekkasjene er vanskelig å lokalisere. Når én lekkasje utbedres, øker trykket i ledningen, og det lekker mer fra en av de andre lekkasjepunktene. Større utettheter i hovedledninger lokaliseres og utbedres effektivt. Det er brukt mye ressurser på å tette lekkasjer ved dette vannverket. Ledningsnettet på Dolmøy og Fjellværøya består i overtatte ledninger fra gamle private vannverk. Det er imidlertid et stort potensiale i lekkasjesøking og utbedring av ledningsnettet. Områder må da seksjoneres ytterligere for å systematisere lekkasjesøket. Dette er en stor og ressurskrevende jobb. 4.6 Foreslåtte og planlagte tiltak på ledningsnettet 4.6.1 Traseer i Mellomsætra og Fjellværbukta Figur 15 Sjøledning Fjellværbukta, Vannledning Fjellværbukta Einvika, Sjøledning Einvika Mellomsetra Dimensjonen på ledningene må økes for å imøtekomme krav til brannvannskapasitet. Oppdimensjonering finansieres med fondsmidler. Trykk og kapasitet er for lavt på ledningen. Boliger i høyden har uakseptabelt lavt trykk i perioder, og abonnenter melder om at vannet tidvis er borte i korte perioder. Bortfall av vann er uakseptabelt for boliger, og gårdsdrift spesielt. Kapasiteten på ledningen er i dag så lav, at nye tilkoblinger ikke kan tillates før ledningen er utbedret. Et større hyttefelt er klart for utbygging på Mellomsetra og enkelteiendommer langs ledningstraseen kan tilkobles når større kapasitet er etablert. Ledningsstrekket er stykket opp. Både ledningene på land og i sjøen, må få økt kapasitet, og sjøledningen er prioritert.

HOVEDPLAN VANN 31 (64) Nye ledninger inn til området må også etableres for å gi nok bakvann til traseen. 4.6.2 Sjøledning Hallset Ingeborgvik Figur 16 Sjøledning Hallset Ingeborgvik Ingeborgvik har tilførsel over to sjøledninger med diameter 50 mm. En ny ledning med diameter 110 mm eller 160 mm planlegges for å erstatte eksisterende rørføring. Ramboll

32 (64) HOVEDPLAN VANN 4.6.3 Vannledning Bukta - Sætra Hestvika Figur 17 Vannledning Bukta - Sætra, Hestvika Eksisterende trasé for ledningen mellom Bukta og Sætra, ligger i fjæra. På lav sjø, faller ledningen tørr og utsettes for påvirkning av bølger og dårlig vær. Det har ført til slitasje på ledningen. Det har vært lekkasjer på denne, og reparasjonsarbeidet er utfordrende. En erstatning for ledningen i fjæra, legges i fremtidig gangvei. Deler av ledningen legges i grøft i løpet av 2014. 4.6.4 Vannledning Angelsnes - Nord Dolm Figur 18 Angelsnes - Nord Dolm

HOVEDPLAN VANN 33 (64) Sjøledningen mellom Angelsnes og Nord Dolm skal erstatte en ledning som ligger på land. Eksisterende ledning har for lav kapasitet både med tanke på industribehov på Dolmøy Industritomt og brannvann. Ny ledning kan legges samtidig med avløpsledninger som likevel er planlagt. Investeringer for denne traseen avventer fremdrift hos Vegvesenet, og er budsjettert for 2016. 4.6.5 Vannledning Lynglia Skaget Utbedring av ledningsstrekket er nødvendig for å erstatte en gammel, dårlig ledning og lagt av et privat vannverk. Ledningen utbedres sammen med bygging av ny gangvei. Figur 19 Figur 19 Lynglia Skaget Ramboll

34 (64) HOVEDPLAN VANN 4.7 Høydebasseng 4.7.1 Oversikt over høydebasseng på Hitra Seks høydebasseng (HB) er tilkoblet det kommunale vannverket. Bassengene er av i svært varierende stand på grunn av deres ulike alder. De fleste bassengene er plasstøpte betongbygg, mens Hjertåsen og Solbakkhøgda er prefabrikkerte basseng i glassfiber (GUP). På Fjellværøya er det straks klart for etablering av et nytt GUP basseng med kapasitet 600 m 3. Tabell 3 Oversikt over høydebasseng og deres teoretiske forsyningskapasitet Basseng Tilknyttet vannverk Dekningsområde Volum Fillheia HB Fillan Fillan, Ansnes, Fjellværøy, Barmanfjord til Vasseter Kote fullt basseng Forbruk i middeldøgn i området Reserve i middeldøg n 2 x 800 92 1540 60 Fjellværøy HB 1) Fillan Skjerbusdal Ulvøy 1 x 600 62 315 - Hjertåsen HB Dolmøy Dolmøy, Melandsjø, Kvernhusvik Fuggelåsen HB 2) Sandstad Sandstad, Bjørnavågen, Strand, Sætra 1 x 1000 60 780 220 2 x 400 90 816 384 Solbakkhøgda HB Sandstad Haltland, Akset, 1 x 600 103 115 485 Hamn, Olsvika Storsteinsheia HB Sandstad Hestvika, Børøsund 2 x 200 62 406 - Sum middeldøgnforbruk i kommunen 3972 Sum magasinvolum i kommunen 5400 1) 2) Nytt i 2015 Blir trolig tatt ut av drift. Nye høydebasseng, tilsvarende ett døgns forbruk planlegges. Kapasiteten blir 2x 3.000 m 3.

HOVEDPLAN VANN 35 (64) 4.7.2 Fjellværøya høydebasseng Fjellværøy høydebasseng er gammelt og må saneres til fordel for et nytt bygg. Et nytt GUP-basseng på 600 m 3 står ferdig våren 2015. 4.7.3 Fuggelåsen høydebasseng Figur 20 Fjellværøy høydebasseng, tilknyttet Fillan vba Eksisterende Fuggelåsen høydebasseng vil sannsynligvis saneres i forbindelse med utvidelse av Sandstad-Børøsund vannbehandlingsanlegg. Eksisterende basseng rommer 800m 3. Det vil trolig bygges to basseng på 3000 m 3, noe som vil romme forbruk for ett døgn i forsyningsområdet. Figur 21 Fuggelåsen høydebasseng, tilknyttet Sandstad-Børøsund vba 4.7.4 Hjertåsen høydebasseng Dolmøya VBA er tilknyttet Hjertåsen høydebasseng som er et nytt prefabrikkert GUP-basseng. Høydebassenget består av bare ett kammer, noe som gjør renhold utfordrende. Anlegget er forberedt for et basseng til. Figur 22 Hjertåsen høydebasseng, tilknyttet Dolmøya vba Ramboll

36 (64) HOVEDPLAN VANN 4.8 Pumpestasjoner De viktigste pumpestasjonene er gjengitt i tabellen under. Tabell 4 Oversikt over pumpestasjoner Pumpestasjon Forsyningsområde Ant. pumper Larskogvatnet PS Fillan Renseanlegg 3 Strandavatnet PS Strandavatnet Renseanlegg 3 Oløyvatnet PS Oløyvatnet Renseanlegg 2 Sandstaddalen PS Solbakkhøgda HB 2 Solbakkhøgda PS Trykkøkning Hjertåsen 2 4.9 Private vannverk 4.9.1 Status for private vannverk Flere av Hitras befolkning forsynes med vann fra private vannverk hvor det største anlegget er i Kvenvær. Flere private vannverk mottar behandlet vann over måler fra kommunalt vannverk. Når kommunen oppdager lekkasjer på de private ledningene, bli det private vannverket varslet. Kommunen erfarer at lekkasjer rettes raskt etter varsling. Avgifter harmoniserer ikke mellom kommunale vannverk og private vannverk som mottar behandlet vann fra kommunale vannbehandlingsanlegg. Private vannverk opererer med lavere vannavgifter enn kommunen. Dette gjelder også for private vannverk som mottar kommunalt renset vann over måler. 4.9.2 Overtakelse av private vannverk Det kan komme spørsmål om kommunal overtakelse av private vannverk. Det foreligger retningslinjer for forutsetninger for kommunal overtakelse av private vannverk. Der tilknytninger innebærer stor egenkostnad skal det uansett betales tilknytningsavgift. Private eksisterende vannverk kan få kjøpe vann over måler fra kommunale vannverk når forholdene ligger til rette for det. Dette under forutsetning av at det private vannverket er godkjenningspliktig. Det skal inngås egen leveringsavtale for levering av vann til private vannverk. Det private vannverket faktureres da etter medgått forbruk etter den til enhver tid gjeldene tariff for vann over måler. 4.9.3 Utbygging av reguleringsplaner Ved utbygging av nye bolig- og hyttefelt, etableres samtidig vann og avløpsinfrastruktur av de private utbyggerne. Utbyggeren forutsetter at anleggene overtas av kommunen etter at feltet er ferdigstilt. Hvis slike anlegg ikke overtas av kommunen, vil det være et diffust drifts- og vedlikeholdsansvar for anleggene. Anleggene kan skape problemer for daglig drift av kommunale vannverk ved lekkasjer og andre driftsforstyrrelser. For at anleggene skal kunne driftes på en tilfredsstillende måte, må de ha en teknisk utførelse og standard som gjør det mulig å innlemme anleggene i kommunes ordinære drift. Kommunal

HOVEDPLAN VANN 37 (64) overtakelse av nettet er ønskelig, men utbygging må skje i henhold til en VA-norm. Det finnes i dag ingen VA-norm for kommunen. Nye anlegg kommer under planens bestemmelser om overtakelse og prosjektering av private anlegg. 4.10 Næringsutvikling Kartlegging av fremtidig forbruk og behov er et viktig punkt i foreliggende hovedplan. Eksisterende storforbrukere kan endre fremtidig plassering og dermed bli tilknyttet annet vannverk enn i dag. Det vil trolig komme nye vannkrevende abonnenter. Lokasjonen for de fremtidige er usikker, men av stor betydning for investeringene som bør planlegges. Flere næringsbedrifter er allerede etablert, eller ønsker å etablere virksomhet på Hitra. Firmaer innen matproduksjon som fiskeslakteri og foredling er vannkrevende og derfor av særdeles interesse i forbindelse med hovedplan vann. Det forventes en økning på fire ganger dagens produksjon i løpet av den neste tiårsperioden. Dette medfører en betydelig økning i vannforbruk til tross for nedgang i vannbehov per kilo fisk. Det er grunn til å tro at nyetableringer vil komme på innsiden av Hitra. Aktuelle lokasjoner for ny industri: Jøstenøya/ Kalvøya Ulvan Dolmøy Hestvika Fillan Matindustrien stiller også strenge krav til mottatt vannkvalitet. Se eget avsnitt vedrørende kimtall, kap 4.2.2. Ramboll

38 (64) HOVEDPLAN VANN 4.10.1 Jøstenøya Industripark Figur 23 Planlegging av Jøstenøya industripark Vannforsyning til industri på Jøstenøya I forbindelse med etablering av virksomhet i Kysthavna, Jøstenøya og Kalvøya industripark, vil vannforsyning være en stor utfordring for Hitra Kommune. Dette både med hensyn til kapasitet og kostnader. Aktører Marine Harvest og Lerøy Midnor etablerer ny laksefabrikk på Jøstenøya. Marine Harvest sin fabrikk vil erstatte dagens fabrikker på Ulvan og Dolmøya. Lerøy Midnor samlokaliserer sin virksomhet som nå ligger i Hestvika og på Dolmøya. Lerøy Midnor og Marine Harvest vil trenger en viss vannforsyning fra byggestart i 2015/16. Brødrene Sunde og Bewi etablerer seg på Jøstenøya. Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (KNH) er et havneselskap som har bygd kaianlegg på Jøstenøya. Vannforbruket ved kaia er usikker. Det vil ikke bli mulighet for å forsyne direkte fra kommunalt høydebasseng, men KNH kan etablere et eget magasin. Backe & co bygger nytt lagerbygg ved havna, og vil forestå daglig drift av havneområdet. Historikk og eksisterende vannverk Det ble allerede i oppstartsfasen av reguleringsarbeidet fastslått at eksisterende vannforsyning ikke ville ha kapasitet for å forsyne nye etableringer i vesentlig grad. Arbeidet med kartlegging av vannbehov og oversikt over eventuell ny vannkilde med større kapasitet enn Strandavatnet, ble startet. Parallelt ble det startet utredning av bedre utnyttelse av eksisterende vannkilde, og mulighet for en eventuell økning av vannvolum i denne.