Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
Utviklingstrekk Flere nye krefttilfeller I 1980 fikk 14 485 personer kreft. Det tilsvarende tallet for 2010 var 28 271. Flere kureres og flere lever lenger med kreft I 1980 levde 71 877 personer som hadde eller hadde hatt en kreftdiagnose. I 2010 var det tilsvarende tallet 207 224 personer. Fortsatt dør for mange av kreft I følge SSBs dødsårsakregister døde 10838 personer av kreft i 2011.
Antall nye kreftpasienter pr år Forventet utvikling Kilde: Kreftregisteret 40000 Observert og forventet antall nye kreftpasienter pr år frem til 2030 37149 35000 33741 30000 25000 20000 15000 15414 16680 18525 20367 22670 25387 27575 30428 10000 5000 0 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 2006-2010 2011-2015 2016-2020 2021-2025 2026-2030 Tidsperiode
Prognosene frem mot 2030 tyder på at: Antall personer som får kreft kommer fortsatt til å øke, hovedsakelig på grunn av den økende andelen eldre i befolkingen Kreft hos eldre over 70 år vil bidra til mer enn halvparten av økningen i kreftforekomst hos menn, og nesten halvparten av økningen hos kvinner. Andel eldre i befolkningen har økt og risiko for kreft tiltar med økende alder Antall nye tilfeller av kreft per 1000 innbyggere (insidens) aldersjustert, forventes å flate ut, dersom dagens trender fortsetter Antall personer som lever etter å ha fått en kreftdiagnose (prevalens) forventes å øke
Prognoser for de vanligste kreftformene hos kvinner Kilde: Kreftregisteret 4000 3500 Observert og forventet antall nye tilfeller av brystkreft, lungekreft og tykktarmskreft hos kvinner 3000 2500 2000 1500 Brystkreft kvinner Lungekreft kvinner Tykktarmskreft kvinner 1000 500 0 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 2006-2010 2011-2015 2016-2020 2021-2025 2026-2030
Prognoser for de vanligste kreftformene hos menn Kilde: Kreftregisteret 8000 7000 Observert og forventet antall nye tilfeller av prostatakreft, lungekreft og tykktarmskreft hos menn 6000 5000 4000 3000 Prostatakreft Lungekreft menn Tykktarmskreft menn 2000 1000 0 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 2006-2010 2011-2015 2016-2020 2021-2025 2026-2030
Fremtidens kreftomsorg Målrettet kreftbehandling basert på svulstenes molekylære egenskaper, individuelle forskjeller mellom pasientene, livstilsfaktorer, miljøpåvirking og pasientens egen ønsker = «persontilpasset medisin». Bedre og mer presis diagnostikk Mer målrettede behandlingsmetoder med færre bivirkninger strålebehandling kirurgisk behandling legemiddelbehandling Videreutvikling av forebyggende tiltak Økt forskningsinnsats
Fremtidens kreftomsorg forts. Utvikling av flere livsforlengende medisiner Nye screeningsprogrammer og screeningsteknologier Vaksiner både forebyggende og terapeutiske Mer profesjonalisering smalere spesialister Økte forventninger Reduserte ventetider
Risikobildet Kilde: Helsetilsynets rapport om risikobildet av norsk kreftbehandling fra 2010 Utredning forsinket diagnostikk i ulike nivåer i helsetjenesten Mangelfull informasjonsflyt Manglende kontinuitet og oversikt over behandlingsforløpene Manglende overvåking av komplikasjoner
Utfordringer Pasientforløpene - må være enhetlige, forutsigbare, effektive og godt koordinerte - ansvar og oppgavefordeling må være tydelig definert «Flaskehalser» - det må være tilstrekkelig kapasitet og riktig kompetanse i alle ledd Økning i antall eldre kreftpasienter - trenger behandling og oppfølging som er tilpasset deres reelle helsetilstand - kan ha andre sykdommer og redusert funksjon som påvirker utfallet IKT - helsepersonell må ha tilgang til nødvendige opplysninger om pasienten - IKT systemene må sikre rask og sikker overføring av nødvendig informasjon
Utfordringer forts. Sosial ulikhet i helse - dødelighet av kreft er høyere i befolkningsgrupper med lav utdanning - ulike sosiale grupper trenger ulike informasjonstiltak Riktig prioritering - rettferdige prioriteringer mellom pasientgrupper
Viktige virkemidler for en bedre kreftomsorg Standardiserte pasientforløp - klare ansvarsforhold og forløpstider Videre utvikling av handlingsprogrammene med retningslinjer - handlingsprogrammene må evalueres årlig og oppdateres raskt Nytt system for innføring av nye metoder og legemidler i spesialisthelsetjenesten Bruk av multidisiplinære team (MDT) med tydelig ledelse - bedre diagnostikk og behandling av kreft forutsetter bedre samhandling på tvers av tradisjonelle fagdisipliner IKT-løsninger - må underbygge pasientforløp, kvalitetssikring, logistikk og forskning
Viktige virkemidler forts. Forebyggingsstrategier Kvalitetsindikatorer og kvalitetsregistre - videreutvikles Tilgjengelig informasjon for pasienter og pårørende - helsenorge.no
Målet er et likeverdig tilbud på høyt internasjonalt nivå Hver enkelt skal føle seg trygg på at de får rett tilbud om utredning, behandling og pleie med kort ventetid og høy kvalitet
Direktoratets arbeid med underlagsdokument til ny kreftstrategi Oppdrag: Utarbeide underlagsdokument med forslag til strategi. Helsedirektoratet har ledet arbeidet. Organisering: Arbeidet har vært organisert med en faglig arbeidsgruppe, en strategigruppe, en intern og en ekstern referansegruppe. Kreftforeningen har deltatt gjennom hele prosessen. Prosess: * Møter med faglig arbeidsgruppe og referansegrupper *Innspillsrunde høsten 2012 *Møter med faggrupper og organisasjoner januar og februar 2013 * Fellesmøte 26. februar for å få innspill og kommentarer før Helsedir ferdigstilte sitt innspill. Alle som har vært involvert i prosessen og organisasjoner, foreninger og fagmiljøer som har gitt innspill i løpet av prosessen ble invitert.
Prioritering sette grenser? Lov- og forskriftsfestede vilkår for prioritering gjelder for kreftområdet: Alvorlighet Kreft er en alvorlig sykdom, alvorlighetsvilkåret er oppfylt Forventet nytte (dokumentert effekt) Hva er akseptabel levetidsgevinst: 1 mnd? 3 mnd? 6 mnd? 1 år? Rimelig forhold mellom kostnader og effekt (kostnadseffektivitet) Hvor mye vi villige til å bruke på tiltak med liten effekt, f.eks 3 mnd ekstra levetid: 500 000 kr? 1 mill kr? 3 mill kr? 5 mill kr?
Prioritering - Hva er viktigst? Fortrinnsrett for noen pasientgrupper Akutt hjelp Barn? Kreft? Kronikere? Reduserte forløpstider? Mer operasjonskapasitet vs. noen måneder livsforlengelse?
Takk for meg