Produktivitetsutfordringer Jørn Rattsø Norsk Industri Presentasjon 5. november 215
Fra politikk via privat og offentlig virksomhet til produktivitet Politiske rammebetingelser Økonomiske institusjoner Produktivitet, innovasjon og kreativ destruksjon Politikk setter premissene Politisk vilje til fornying? Insentiver for fornyelse Global kunnskap, teknologi, infrastruktur Fornyelse vs bevaring Internasjonalisering, konkurranse, samfunnsstyring
Svakere produktivitetsvekst etter 25 5 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent 5 4 3 Snitt: 3 pst. 4 3 2 1 Snitt:,8 pst. 2 1-1 -1-2 -2-3 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214-3 Kilde: Statistisk sentralbyrå 3
Utviklingen deles med andre land 15 145 14 135 13 125 12 115 11 15 1 Arbeidsproduktivitet i utvalgte OECD-land. BNP per timeverk. Indekser. 1995=1 Danmark Tyskland Sverige USA Fastlands-Norge 1995 1998 21 24 27 21 213 15 145 14 135 13 125 12 115 11 15 1 Kilder: OECD og Finansdepartementet 4
Forutsetninger i endring Økende globalisering vil prege næringsliv Økende arbeidsinnvandring og mer flyktninger Automatisering og robotisering, internasjonal teknologiutvikling Aldring av befolkningen Mindre vekstbidrag fra oljesektoren Mindre handlingsrom og bærekraft i offentlige finanser
Særnorsk utfordring: Oljeinvesteringer, bytteforhold, budsjettunderskudd Etterspørsel fra olje- og gassvirksomheten Prosent av BNP for Fastlands- Norge 16 16 28 Bytteforhold. 19 213. Indeks 2=1 28 12 Budsjettunderskudd som andel av trend Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge 12 14 14 1 1 12 1 12 1 23 23 8 8 8 6 4 2 8 6 4 2 18 13 18 13 6 4 2 Strukturelt underskudd 4% avkastning 2% avkastning neste 15 år Demografiforløp St.meld. nr. 29 6 4 2 197 199 21 23 Kilde: NOU 213:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi og NOU 215 8 19 1925 195 1975 2 8 2 22 24 26 6
Lavere oljepriser 16 Råoljepris (Brent).USD per fat. Spotpriser og terminpriser 16 14 14 12 12 1 1 8 8 6 6 4 Faktisk 2 21 mai 214 25 september 215 2 24 28 212 216 Kilder: Macrobond, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 4 2
Aldringen vil utfordre offentlige finanser Netto overføringer etter alder i 21 1 kroner Forsørgerbyrde Antall eldre (67 år og over) i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (2 66 år). Prosent 6 6 6 6 5 5 5 Norge 5 4 3 4 3 4 EU-28 4 2 2 3 3 1 1 2 2-1 -1 1 1-2 -2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 197 199 21 23 26
Hovedutfordringen Norge middels på vekstparametre (innovasjon, nyetablering, utdanning, forskning), konvergens til Europeisk nivå? Det beste (bedrifter, teknologi, forskning, off tjenester..) er på topp internasjonalt Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi: 1) Global kunnskap, teknologi, infrastruktur 2) Reformer og insentiver, særlig skjermede servicenæringer og offentlig ressursbruk
Lav produktivitetsvekst i mange tjenestenæringer 16 15 Utvikling i arbeidsproduktivitet i k- og s-sektor. Indeks 1995=1 Markedsrettede skjermede næringer utenom varehandel, IKT og bank og forsikring Konkurranseutsatte fastlandsnæringer 16 15 14 14 13 13 12 12 11 11 1 1 9 9 8 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 8 Kilde: Statistisk sentralbyrå
Lav internasjonal handel med norske tjenester
Svak konkurranse i mange norske næringer Profesjonelle målgruppers opplevelse av i hvilken grad det er reell konkurranse i ulike markeder (28) Tele Forskning Bank Media Dagligvarer Luftfart Merkedet for elektrisk kraft Bokbransjen Fergetrafikk Helse Landbruk 2 4 6 8 1 Kilde: Konkurransetilsynet.
Høyere bidrag til produktivitetsvekst i bedrifter med høy eksport 5 4 3 Bidrag til årlig gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsnæringene Høy eksport 5 4 3 2 2 1 1 Fastlandsnæringer Industri og bergverk Tjenester eksl. boligtjenester Kilde: Statistisk sentralbyrå.
USA Japan (25) Canada (25) Storbritannia Sverige Belgia Danmark Nederland Finland Frankrike Slovenia Ungarn (25) Tyskland Tjekkia Østerrike Luxembourg Irland Australia (26) Portugal Estland (25) Spania Slovakia (26) Polen (25) Italia Norge (25) Hellas Lave investeringer i immateriell kapital 12 1 8 Prosent av BNP Organisatorisk kapital mv. Programvare, kodebiblioteker mv. Immaterielle verdier (FoU, patentering, varemerker, mv.) 12 1 8 6 6 4 4 2 2 Kilde: OECD.
For svak kunnskapsproduksjon Pisa-resultater i grunnskolen Frafall i videregående skole og høyere utdanning Feil kompetanse, for lite realfag Mangler UH-institusjoner i verdensklasse Forskningsproduksjon under de beste Lite innovasjon 15
Matematikkferdigheter, 15-åringer Høy elevutgift i grunnskolen, middels matematikkferdigheter for 15-åringer 58 56 54 52 5 48 46 44 42 4 Gjennomsnitt Sveit Finlan s Danmar d Storbritanni k a Norge US Sverige A Gjennomsnitt 58 56 54 52 5 48 46 44 42 4 1 2 3 4 5 Kilde: OECD Utgift per elev i grunnskolen (USD kjøpekraftkorrigert 211)
Innovasjon IUS innovasjonsindeks 214,8 Sveits SVE DK TYSKL FIN,6 FRA IRL BEL UK NL ØSTERR NOR,4 1 11 12 13 14 15 16 17 Vitenskapelig kvalitet Gjennomsnittlig siteringsindeks, vitenskapelige publikasjoner 28-211, fagjustert (1=verdensgjennomsnitt)
35 3 25 2 15 1 5 Karakter på fagevaluering (antall forskningsmiljøer etter institusjonstype) 1/1-2 2/2-3 3/3-4 4/4-5 5 Universiteter/universitetssykehus Høyskoler Institutter 5=Excellent: International front position 4=Very good: High degree of originality, international publications, high productivity, very relevant to the field internationally. 3=Good: The standard normally to be expected. 2=Fair: Acceptable quality, modest international profile, much routine work, no original contributions to the field. 1=Weak: Quality below good standards, meagre publication profile, no original research, little relevance to problem solving. Figuren omfatter alle evalueringer i regi av Forskningsrådet 26-215 der det er satt karakter på til sammen 727 enkeltmiljøer (grupper eller institutter). Følgende fag er inkludert: Teknologifag; IKT; Matematikk; Botanikk, zoologi og økologi; Fysiologi; Molekylærbiologi; Klinisk medisin; Samfunnsmed. og helsefag; Psykologi og psykiatri; Geofag; Fysikk; Kjemi; Økonomi; Farmasi. 1. Vitenskapelig kvalitet
USD (PPP) per student Norsk UH-sektor konkurrerer lite 25 2 15 Studieavgifter, oppdrag og andre inntekter 1 Konkurransearena forskning 5 Statstilskudd Kilde:, basert på statistikk over ressursnivå fra OECD Education at a Glance 214 og inntektskilder fra Aghion m.fl. 21 og Tilstandsrapporten 214 1. Vitenskapelig kvalitet
Offentlig ressursbruk Internasjonale sammenligninger viser stor ressursbruk uten bedre resultater Store forskjeller, ta ut effektiviseringspotensialet, sats på beste praksis Fastlåste strukturer, kommunene, dårlig byorganisering Store investeringer med lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet, overskridelser Lite systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, inkl. velferdsteknologi
Offentlig sysselsetting er høy Kilde: OECD. 21
Gjennomsnitt Lærdal Harstad Kongsberg Nordfjord Kongsvinger Volda Kristiansund Bærum Drammen Ålesund Stavanger Voss Fredrikstad Haukeland Tromsø Levanger Moss Førde Ahus Sarpsborg Bodø Røros Tønsberg Kristiansand Martina Hansen Namsos Larvik Hagevik St. Olav Store forskjeller mellom institusjoner 1 Utnytting av operasjonskapasitet 8 6 4 2 Prosent Kilder: Sykehusenes operasjonsplanleggingssystemer/riksrevisjonen. 22
Kostnad for tre livbåter fra 4 mill. til 1,5 mrd. 23
Diagnose offentlig sektor På toppen, overlesset med mål og gode intensjoner; samfunnsøkonomisk lønnsomhet og produktivitet taper NFR, 5 mål, budsjettføringer mv Strukturproblem, fragmentert regionnivå U&H, sykehus, politidistrikt, fylkeskommune.. Innelåsing i institusjonene, fristilling med svak lokal handlingsevne 24
Velferdsstaten i arbeidsmarkedet Produktivitetsvekst, finansieringsgrunnlag Velferdsordningene og arbeidslinja Hvordan få ungdom inn i arbeidsmarkedet, fagutdanning, aktivitetskrav Hvordan få eldre til å stå i arbeid, pensjonsordninger Hvordan få flyktningenes i arbeid, økonomiske betingelser, penger versus tjenester
Store forskjeller på sysselsettingsratene mellom innvandrere og ikke-innvandrere Kilde: Statistisk sentralbyrå. 26
Illustrasjon av polarisering for US (Autor og Dorn, 21) 27
Særlige vekstutfordringer Servicenæringer, beskyttet marked, mangelfull konkurranse Produktivitet i offentlig sektor, absorberer mye av høyutdannet arbeidskraft Offentlige investeringer, prioritering og gjennomføring Kostnadsdrivende reguleringer For svak kunnskapsproduksjon, både utdanning og forskning Infrastruktur må rettes mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet 28
Samspill offentlig - privat Både offentlig og privat fra særstilling til omstilling Konkurranse, internasjonalisering, teknologiutvikling Mer interaksjon og læring mellom offentlig og privat Digitalisering av offentlige tjenester Offentlige anbud for innovasjon, anskaffelsesregelverk 29
Gode forutsetninger for vekst Gode institusjoner med stor tillit Partssamarbeid i arbeidslivet Gode statsfinanser Velferdsstat og felleskap Næringsliv i internasjonal toppklasse Høyt utdanningsnivå Produktivitet må matche inntektsnivå 3