Produktivitetskommisjonen. Erik Storm 9. mars Produktivitetskommisjonen
|
|
- Philip Hanssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erik Storm 9. mars 216
2 Mandat Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 25 Fremme konkrete forslag som kan styrke produktiviteten og vekstevnen i norsk økonomi 2
3 Kommisjonens medlemmer Professor Jørn Rattsø (utvalgsleder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen, Oslo Styreleder og selvstendig næringsdrivende Siri Beate Hatlen, Bærum Forretningsfører Hans Olav Karde, Tromsø Direktør i Statistisk sentralbyrå Christine Benedichte Meyer, Bergen Konserndirektør Toril Nag, Stavanger Professor Kjell Gunnar Salvanes, Bergen Direktør Simen Vier Simensen, Oslo Professor Peter Birch Sørensen, Danmark (til august 215) 3
4 Hva er produktivitet? produktivitet= produksjon/ressursinnsats produksjon=produktivitet ressursinnsats Vi bruker i rapporten bruttoprodukt (BNP) per timeverk Utfordringer: Kvalitet vanskelig å tallfeste Særlig krevende i offentlig sektor 4
5 Vi må lære av andre Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Hva bestemmer evnen til slik adopsjon? Grunnleggende forutsetninger er kunnskap, infrastruktur og rammebetingelser næringsliv Kobling til det internasjonale, åpenhet i økonomi og kompleksitet i eksport Egne innovasjoner «Kreativ destruksjon», både i priv. og off. sektor 5
6 «Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi» 1) Olje- og gassnæringen gir mindre vekstbidrag 2) Fondsoppbyggingen avtar, gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 3) Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helse/ omsorgsbehov Fra ressursøkonomi til nye næringer Kunnskap viktigste konkurransefaktor Viktige betingelser for å få til dette 6
7 «Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi» Norge Sverige Fisk Maskiner Elektronikk Biler Metaller Olje Kjemisk Plast Treforedling Kilde: Harvard Economic Complexity Index. 7
8 Historisk lav produktivitetsvekst etter Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Sni$: 3 pst. Sni$:,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå. 8
9 Tema I Kunnskapsproduksjonen: Høye kostnader, men bare medium resultater Kvalitetsproblem Lite innovasjon 9
10 Høye utgifter, men bare middels resultater Matematikkferdigheter, 15-åringer Gjennomsni$ Sveits Finland Danmark Storbritannia Norge USA Sverige Luxembourg Gjennomsni$ Utgift per elev i grunnskolen (USD kjøpekraftkorrigert 211) Kilde: OECD
11 Ikke bare matematikk Kilde: OECD.
12 Bekymringsfull lav fullføring i VGS Fullført videregående skole innenfor normert tid. Prosent Kilde: OECD. 12
13 Lav fullføring i også i UH-sektoren Avlagt grad i løpet av 1 år Kilde: Statistisk sentralbyrå.
14 Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå 35 Andel med master- eller doktorgrad. Andel av befolkningen (3-34 år) Kilde: OECD. Chile Tyrkia Hellas New Zealand Australia Canada Irland Israel Storbritannia USA Frankrike Island Ungarn Tyskland Norge OECD Nederland Italia Spania Finland EU21 Sverige Danmark Tsjekkia Østerrike Belgia Estonia Slovakia Slovenia Sveits Portugal Luxembourg Polen 14
15 Vi skiller oss ut med lite «tunge» fag Andel uteksaminerte med matematikk-, naturfag- og teknologiutdanning av alle uteksaminerte Brasil USA Polen Tyrkia Luxemburg Ungarn Italia Slovakia Canada OECD Tsjekkia Slovenia Japan Spania Østerrike Estland Frankrike Sverige Sør-Korea Kilde: OECD. 15
16 Vi mangler toppuniversiteter Landets beste plassering blant europeiske universiteter. Basert på gjennomsnittlig siteringsrate innenfor hvert fagområde Kogni:ve vitenskaper Geofag og miljø Biologi Matem., IKT, ing. Medisin Naturvitenskap Samfunnsvitenskap 141 UK Sveits NL DK SVE FIN NO Kilde: Leiden. 16
17 Mange svake forskningsmiljøer, få verdensledende, lite dynamikk Antall forskningsmiljøer i forhold til klassifisering av akademisk kvalitet 1/1-2 2/2-3 3/3-4 4/4-5 5 Universiteter/universitetssykehus Høyskoler Ins:tu$er 5=Excellent: International front position 4=Very good: High degree of originality, international publications, high productivity, very relevant to the field internationally. 3=Good: The standard normally to be expected. 2=Fair: Acceptable quality, modest international profile, much routine work, no original contributions to the field. 1=Weak: Quality below good standards, meagre publication profile, no original research, little relevance to problem solving. Kilder:, basert på Forskningsrådets fagevalueringer. 17
18 Forskningskvalitet under press Forskningsrådets mange andre oppgaver (vedtektene) Sammensetning av styrende organer skal ivareta samfunns- og brukerbehov, i :llegg :l vitenskapelig kvalitet Enkelte departementer utøver stort press for å få dekket sine kunnskapsbehov :l poli:kkuvorming Målformuleringer i :ldelingsbrevene vektlegger i stor grad relevans og ak:vitet fremfor vitenskapelig kvalitet Forskningsrådet Mange vurderingskriterier som vektlegger andre forhold enn vitenskapelig kvalitet 18
19 Kunnskapsproduksjonen Forsterk strukturreformen, lag topp universiteter Premier kvalitet foran kvantitet, finansiering etter fagfellevurdering og konkurranse Mer realfag/teknologifag og master/phd Sterkere autonomi og handlingsrom for institusjonene Insentiver til studentene, belønning av gjennomføring og kvalitet 19
20 Forskningssystemet Fra skjermet til åpen forskningssektor, ikke lukket nasjonalt forskningsmarked Sterkere forskningspolitisk ledelse rettet mot vitenskapelig kvalitet, avvikle sektorprinsipp Lag få toppinstitusjoner, koblet til UH Finansiering med konkurranse og fagfellevurdering Mer kreativ destruksjon, legg ned forskning som ikke leverer Revurdere organisering av oppdrag-/ temaforskning, andre land skiller vitenskapelig kvalitet og anvendelse 2
21 Tema II Arbeidsliv: Teknologitilpasning Utenforskapet Mobilisering 21
22 Arbeidsmarkedet i omstilling Globalisering, arbeidsinnvandring og flyktninger vil kreve tilpasning Automatisering, digitalisering og delingsøkonomi vil true jobber, men også skape nye Polarisering innebærer større gap mellom topp og bunn, lavlønns-/lavkvalifikasjons-marked vokser fram Økning i antall eldre reduserer arbeidsinnsatsen per innbygger 22
23 Fra yngrebølge til eldrebølge Aldersgruppen 2 til 66 år i forhold til gruppen 67 år og eldre Kilde: Statistisk sentralbyrå. 23
24 Store strukturelle endringer i arbeidsmarkedet Kilde: Statistisk sentralbyrå. 24
25 Polarisering lav-høy kompetanse, mot større inntektsforskjeller?,4 A. Prosentvis endring i sysselsetting i USA fordelt etter kompetansenivå ,4 15 B. Endring i andel sysselsatte fordelt på lønnsgrupper. Prosentpoeng Lav lønn,3,3 1 Middels lønn Høy lønn,2,2 5,1,1, -5 -,1 -,1-1 -, ,2-15 Norge Sverige Danmark Finland Kilder: Autor og Dorn (213) og Goos m.fl. (214). 25
26 Viktig å lykkes i integreringspolitikken 1 A. Menn 1 1 B. Kvinner 1 Sysselsettingsandel Sysselsettingsandel 2 Norsk bakgrunn Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe Norsk bakgrunn Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe Kilde: Statistisk sentralbyrå. Alder Alder 26
27 Mobilisering av arbeidskraft Velferdsordningene må i vesentlig større grad enn i dag støtte opp om arbeids- og aktivitetslinja Tilstrømming til uførhet må begrenses med økt arbeidsgiveransvar for sykelønn Strengere krav til aktivitet for å få ungdom inn i arbeidsmarkedet Insentivene til å stå i lengre i arbeid bør styrkes: pensjonsordninger, avvikling av seniorgoder, fjerning av tidlige aldersgrenser Få flyktningene i arbeid, opplæring, godkjenningsordninger, økonomiske betingelser, penger versus tjenester 27
28 Tema III Offentlig sektor: Hvordan få ut effektiviseringspotensialet? 28
29 Sterk byråkrativekst Privat og offentlig sysselsetting. Indeks. 1994=1 Offentlig forvaltning Privat sektor Departementene Direktoratenes sentralenheter Kilde: Statistisk sentralbyrå. 29
30 Svært komplisert regionstruktur Statlig organ Oslo Akers- hus Øst- fold Hede- mark Opp- land B- rud Vestf old T- mark A- Agder V- Agder R- land H- land S & F M & R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV F- mann FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM Kartverket Oslo, A- hus, B- rud H- mark, O- land V- fold, T- mark Agder R- land H- land, S&F M& R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark Arbeids- tilsynet Oslo A- hus og Ø- fold Indre Østland Sør- Norge Vestlandet M idt- Norge Nord- Norge Mattilsynet Region 1 Region 2 Region 3 Region 4 Region 5 Toll Oslo og A- hus Øst Sør Vest M idt Nord IMDI Øst Indre Øst Øst Sør Vest M idt Nord Skatteetaten Øst Sør Vest M idt Nord Vegvesenet Øst Sør Vest M idt Nord Helseregion Sør- Øst Vest M idt Nord Kilde: NIVI. 3
31 Alt for høye kostnader ved offentlige innkjøp 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Administrative kostnader ved innkjøp. Totalkostnad i prosent av samlet innkjøpt beløp 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kilde: PWC. 31
32 Teknologien kan spare kostnader og øke livskvaliteten for mange eldre Sengesensor - ligget for lenge? Pilledispenser - husket å ta pillene? Fallsensor - ulykke i hjemmet? Kjøleskapssensor - ikke åpnet på lang tid? Vindussensor Dørsensor - ikke vært ute på lenge? - stått åpent for lenge?
33 Effektivitet i offentlig sektor I Hardere prioritering, færre mål og gode intensjoner kan begrense byråkrati Kreativ destruksjon, legg ned aktiviteter for å gi plass til nye Handlingsrom og handlingsevne i offentlige virksomheter Gevinstrealisering, la virksomhetene beholde noen av gevinstene ved effektivisering Opprydding i sektorisering og regionnivå, samspill stat-kommune 33
34 Effektivitet i offentlig sektor II Nasjonale krav til infrastruktur, ikke sum av lokale prosjekter Større fylker bygd rundt regionbyer, sterkere koordinering av fylkesmann Samordning for digital kommunikasjon, fellesløsninger for innbyggerne Teknologiløft i omsorg, skole og offentlige tjenester Samordning for effektive og innovative offentlige innkjøp 34
35 Oppsummering Vendepunktet er en utfordring for vekst i verdiskaping og offentlig bærekraft Hovedsvaret er høyere produktivitetsvekst Vi må forbedre kunnskapsproduksjonen Vi må legge til rette for økt arbeidstilbud Effektivisering av offentlig sektor nødvendig for å gi rom til privat verdiskaping 35
OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES
OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES Produktivitetsvekst Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Hva bestemmer
DetaljerVed et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Jørn Rattsø. 11. februar 2016
Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Jørn Rattsø 11. februar 216 Mandat Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 25 Fremme konkrete forslag som
DetaljerUtfordringsbildet frokostseminar om offentlig sektor. Jørn Rattsø Presentasjon 9. november Produktivitetskommisjonen
Utfordringsbildet frokostseminar om offentlig sektor Jørn Rattsø Presentasjon 9. november 15 Svakere produktivitetsvekst etter 5 5 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent
DetaljerVelferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker
Velferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker Kommuneøkonomikonferansen 2016 Jørn Rattsø 1 Kommunene må gi svar på nasjonens utfordringer Hva er utfordringsbildet? Lav produktivitetsvekst,
Detaljer«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen
«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og
DetaljerMer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk
Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk Medlem i produktivitetskommisjonen og direktør i Lånekassen Marianne Andreassen KMD 5. april 2016 1 Leder: Professor
DetaljerÅpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø
Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktivitetsutfordringene i privat sektor, Oslo 19.mai 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden
DetaljerVed et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon. 12.
Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon 12. april 2016 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5
DetaljerProduktivitetsutfordringer Jørn Rattsø. Norsk Industri Presentasjon 5. november 2015. Produktivitetskommisjonen
Produktivitetsutfordringer Jørn Rattsø Norsk Industri Presentasjon 5. november 215 Fra politikk via privat og offentlig virksomhet til produktivitet Politiske rammebetingelser Økonomiske institusjoner
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerProduktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU
Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat
DetaljerVed et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen. 1.
Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen 1. sept 2016 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerHvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø. Oppstartseminaret ISØ, 18. august 2016
Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø Oppstartseminaret ISØ, 18. august 216 De lange linjer 8 7 6 5 4 3 2 1 Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet.
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerProduktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. september 2015 Siri Hatlen. Produktivitetskommisjonen
Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Presentasjon 1. september 215 Siri Hatlen s sammensetning Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen,
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerProduktivitet grunnlag for vekst og velferd
Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Bergen Næringsråd 2. april 215 Christine Meyer Konkurransetilsynet s sammensetning Jørn Rattsø (leder) Marianne Andreassen Tore Eriksen Siri Beate Hatlen Hans
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerHøyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerSvakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005
Det går fremover i offentlig sektor, men altfor sakte HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Lillehammer 19. januar 2016 Direktør i Lånekassen og medlem i produktivitetskommisjonen Marianne Andreassen
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerSituasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
DetaljerPerspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
DetaljerProduktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø
Produktivitet i høyere utdanning s foreløpige diagnose Jørn Rattsø Åpent seminar 16. desember 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete
DetaljerHva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
DetaljerNorsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
DetaljerDeltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
DetaljerTid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
DetaljerProduktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. februar 2015. Produktivitetskommisjonen
Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Presentasjon 10. februar 2015 s sammensetning Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen, Oslo
DetaljerStyring og produktivitet i staten
Styring og produktivitet i staten Finansråd Svein Gjedrem s vårkonferanse Oslo, På lang sikt bestemmes velferdsutviklingen i Norge først og fremst av vekstevnen i fastlandsøkonomien. Vekstevnen avhenger
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark
DetaljerFremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut
Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut Nasjonal Fagkonferanse i offentlig revisjon 25. oktober 2016 Administrerende direktør Marianne Andreassen, Lånekassen Analyse Verdens beste land å bo i
DetaljerHelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.
HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21
DetaljerVed et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi
Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Medlem i og direktør i Lånekassen Marianne Andreassen Abelia 15. april 216 1 Leder: Professor Jørn Rattsø 2 Analysen 3 Svakere produktivitetsvekst
DetaljerInnvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling
Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte
DetaljerBRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi
DetaljerVed et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse. 11. februar 2016
Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse 11. februar 216 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 G-19 BNP vekst i %
DetaljerLesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
DetaljerEducation at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning
Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med
DetaljerProduktivitet koblingen forskning, teknologi, næringsliv. Kommersialiseringskonferansen 26 mai 2015 Jørn Rattsø
Produktivitet koblingen forskning, teknologi, næringsliv Kommersialiseringskonferansen 26 mai 2015 Jørn Rattsø Svakere produktivitetsvekst ute 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig
DetaljerRett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?
Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene
DetaljerHVEM SKAL OMSTILLE NORGE?
HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt
DetaljerPerspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
DetaljerProduktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen
Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme
DetaljerGODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014
GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL
DetaljerEndrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?
Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring
DetaljerUtfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø
Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen
DetaljerUtvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.
1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan
DetaljerER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.
ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL
DetaljerUtkast til forskrift om endring i TSE-forskriften
Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og
DetaljerBRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten
1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske
DetaljerKOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015
KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING
DetaljerForskningsmeldingen: Klima for forskning
Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning
DetaljerNorsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold
Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best
DetaljerRegjeringens langtidsprogram
Regjeringens langtidsprogram Mulighetenes samfunn Tirsdag 24. april 1 Statssekretær Vidar Ovesen Plan for presentasjonen Kort om status og enkelte utviklingstrekk Sentrale utfordringer for norsk økonomi
DetaljerØkonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)
Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012
DetaljerDag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
DetaljerNytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys
Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys Liv Anne Støren Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
DetaljerRegjeringens Fornyingsstrategi
Offentleg sektor skal gå føre og. leggje til rette for verdiskaping. Den nordiske modellen gjer den tryggleik som har gjort det mogleg å gjennomføre naudsynte omstillingar Regjeringa sin strategi for fornying
DetaljerProduktivitet grunnlag for vekst og velferd
Produktivitet grunnlag for vekst og velferd NIMA 1 år Presentasjon 12. mars 215 s sammensetning Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen,
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerEducation at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition
Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre
DetaljerOm samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning. Finn Bergesen jr.
Om samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning Finn Bergesen jr. Mennesker - Vår viktigste ressurs Mennesker, hjernekraft og pågangsmot er nøkkelen til fremtidens verdiskaping 4 7 2 Arbeid Olje Finansformue
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 18 Figur 1 Økonomisk vekst etter finanskrisen. BNP per innbygger. Indeks. Verdi i året resesjonene
DetaljerUtfordringer for norsk økonomi
Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet
DetaljerStatistikk årsrapport, Nærings-ph.d.
Statistikk årsrapport, Nærings-ph.d. Per 31. desember 2012, basert på 146 prosjekter som var aktive i 2012, inkludert 8 prosjekter som ble fullført og 4 prosjekter som avbrøt i løpet av året BEDRIFTENE
DetaljerTreffer Langtidsplanen?
Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober
DetaljerNAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030
NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot
DetaljerNORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN
NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerPerspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
DetaljerPerspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode
DetaljerNHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs
NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter
Detaljer7. Elektronisk handel
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former
DetaljerFremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?
Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør
DetaljerNorsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics
Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere
DetaljerHvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?
Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation
Detaljer1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.
10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerMigrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl
Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Utvikling i bruttoledighet etter region. Indeks: Januar 2014=100 Side 2 Prisutvikling på Nordsjøolje. 1987-2016
DetaljerRevidert nasjonalbudsjett 2013
Revidert nasjonalbudsjett 213 #revidert 2 God vekst i fastlandsøkonomien 135 13 125 12 BNP. Indeks 25=1 Sverige USA Fastlands-Norge Danmark Euroområdet 135 13 125 12 115 115 11 11 15 15 1 1 Kilde: Macrobond
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen
DetaljerKan myndighetene påvirke produktivitet og konkurranseevne? Christine Meyer Høstkonferansen Oslo 6. oktober 2015
Kan myndighetene påvirke produktivitet og konkurranseevne? Christine Meyer Høstkonferansen Oslo 6. oktober 2015 Hva bør norske myndigheter konsentrere seg om for å få opp produktiviteten? Tiltak for å
DetaljerUtviklingen i frivillig sektor
Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid
DetaljerNæringslivets bidrag til verdiskapingen: Hvorfor, hva og hvordan Kommunalbankens Årskonferanse
Næringslivets bidrag til verdiskapingen: Hvorfor, hva og hvordan Kommunalbankens Årskonferanse Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO Torsdag 2. april 217 Fra gullalder til oljebrems: Store omstillinger forut Norge:
DetaljerEN FINANSNÆRING I ENDRING. NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge
EN FINANSNÆRING I ENDRING NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge Estland Litauen Romania Tsjekkia Slovakia Kroatia Bulgaria Polen Ungarn Latvia Finland Slovenia Belgia Norge
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerMarkedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com
Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig
DetaljerÅrsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.
Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings
DetaljerHandlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene
Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Statssekretær Tore Vamraak 14. desember 2017 Flertallet i Mork-utvalget ga råd om en aksjeandel på 70 pst. Høyere forventet
DetaljerTekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007
Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning
Detaljer