Langtidsfriske medarbeidere gjennom fysisk aktivitet Hvorfor og hvordan? Attføringsmessen 14. januar 2010 Anita A. Aadland, Helsedirektoratet
Utfordringer Hvorfor økt fysisk aktivitet? t KHvordan øke aktiviteten?
Utfordringer
Stillesittende aktiviteter foran PCen Norske gutter på topp i Europa mht PC-bruk Enorm økning fra 2001 til -05, spesielt blant jentene Tid til TV-titting holdt seg forholdsvis stabil Norske tenåringsgutter sitter i snitt 44 t/uke; etter skoletid HEVAS/UiB, 2008-89 -93-97 -01-05 Gutter 11 år 1.6 2.1 2.8 10.2 17.4 13 år 1.9 2.4 3.7 15.1 25.0 15 år 1.4 2.1 4.0 16.9 30.6 Jenter 11 år 0.4 0.9 1.1 5.3 13.1 13 år 0.3 0.8 1.1 6.2 19.2 15 år 0.2 0.4 0.8 6.0 19.8 18.01.2010 Tema for presentasjonen 4
Fysisk aktivitetsnivå i forhold til anbefalingene Alder Kjønn Minst 60 min. daglig fysisk aktivitet 9 år Gutter 91% Jenter 75% 15 år Gutter 54% Jenter 50% (Helsedirektoratet, 2008) 18/01/2010 Title of presentation 5
Hvordan er aktivitetsnivået blant voksne?
Spreke nordmenn - stål i ben og armer..?? Vi er blant de minst aktive i Europa (20-74 år) Vi er blant de landene i Europa med flest biler pr husholdning Vi kjører stort sett dit vi skal Økonomisk velstand virker negativt på generelt aktivitetsnivå I de landene hvor man har mest fritid, beveger man seg minst Sosiale forskjeller mht hvordan vi er fysisk aktiv Latvia Bulgaria Polen Italia Litauen Sverige Finland Estland Slovenia Tyskland Norge Belgia Turgåing Annen idrett/friluftsl Reising til fots Reising med sykke Tidsbrukerus. SSB, 2008/HETUS 0 10 20 30 40 50 60 70
Vi tilrettelegger for inaktivitet Å være fysisk aktiv krever nå bevisste valg.. 18.01.2010 Tema for presentasjonen 8
Hvor stor andel tilfredstiller anbefalingene? 7 eller flere gr/uke 5% 5-6 gr/uke 12% 3-4 gr/uke 24% 1-2 gr/uke 38% Ikke i aktivitet 21% Ommundsen Y, Aadland AA, 2009
Tilstander assosiert til fysisk inaktivitet Tidlig død Hjerte- og karsykdom Type 2-diabetes Cancer Muskel- og skjelettlidelser Psykiske lidelser Overvekt Psykososiale konsekvenser Redusert funksjonalitet Redusert livskvalitet WHO anslår at fysisk inaktivitet alene forårsaker 5-10% av alle dødsfall i Europa WHO 2002: Reducing risks, promoting healthy life
Økning av sykemeldte og trygdede Etter 1992 har den årlige tilgangen på nye uførepensjonerte mellom 18-34 år vært større enn for de over 35 år (SINTEF rapport A 325) Blant unge < 35 år har man hatt en tredobling i uførepensjon fra 1992 99 Milde depresjoner dominerer (Tidsskr Nor Lægeforen nr. 12, 2001) De siste 5 årene har sykemelding med årsak i psykiske lidelser økt med 70% Lettere depresjon, angst, tretthet (Lærum E et al, in press) 18.01.2010 Tema for presentasjonen 11
Økning av unge trygdede Etter 1993 har det vært en kraftig økning i uførhet blant unge pga psykiske lidelser. Tilgangsraten mer en tredoblet fra 1993-2006 NAV Arbeid og velferd; nr. 3-2008 18.01.2010 Tema for presentasjonen 12
Livsstils- og aldersrelaterte sykdommer øker En eksplosiv økning av type 2-diabetes Hver 3. nordmann får kreft; fortsatt økende Økende forekomst av muskel- skjelettlidelser 20-30% har hatt en psykisk lidelse siste året Halvparten av voksne i Europa er overvektige, og 20% av barna Ca. 200 000 har kols, og antallet øker 66 000 personer har demens i Norge, og antallet vil dobles fram mot 2035
Sosial ulikhet i helse Den sosiale skjevheten i helse er økende Store forskjeller i helseatferd i ulike sosioøkonomiske grupper Danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse
Betydelige symptomer (HSCL>1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning 25 20 15 Menn 25-64 Kvinner 25-64 10 5 0 kort utdanning middels utdanning lang utdanning Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt
Fysisk inaktivitet Hvert år er det 3.1 mill ekstra fraværsdager blant fysisk inaktive Hvert år er 1200 tilfeller av førtidspensjonerte relatert til fysisk inaktivitet 8% av alle førtidspensjonene kan relateres til FIA Sundhedsstyrelsen 2006: Risikofaktorer og folkesundhed i Danmark
World Health Rapport 2002 Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem WHO, 2002
Hvorfor økt fysisk aktivitet?
Helsegevinster fysisk aktivitet 50% redusert risiko for å utvikle hjertekarsykdommer 50% redusert risiko for å utvikle diabetes type II 30% redusert risiko for økt blodtrykk 10-50% redusert risiko for kreft; avhengig av krefttype Betydelig reduksjon mht psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser SHdir, rapport 2/2000
Generelle psykologiske virkninger av FA Bedre selvfølelse Overskudd og energi Bedre forhold til egen kropp Opplevelse av mestring Økt velvære etter aktivitet Bedre søvn Redusert forbruk av beroligende medisiner og sovetabletter Livsutfoldelse, glede, lek Kreativ tenkning (Martinsen, E.W, 2005)
Overvekt vs. form Death rate adjusted for other variables Relative risk - all-cause mortality 2 1 0 <13 kg 13-22 kg >22 kg Fat mass Fit Unfit Blair SN et al. ACSM, 1998 21
Utvikling av fysisk form Maksimalt O 2 -opptak (ml kg -1 min -1 ) 60 50 40 30 20 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Alder (år) Flyttsamer Danske menn
Levetidsgevinster ved økt fysisk aktivitet FRA INAKTIV 30-ÅRING TIL MEGET FYSISK AKTIV Menn: Kvinner: 7.8 år 7.3 år Antall år uten sykdom, relatert til fysisk aktivitet FRA INAKTIV 30-ÅRING TIL MEGET FYSISK AKTIV Menn: 4.0 år Kvinner: 4.8 år (Sørensen J og Andersen LB, 2006)
Fysisk aktivitet men hvor mye? For inaktive voksne vil 30 min daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet gi betydelig helsegevinst: Eksempel: 30 minutter rask gange Aktiviteten kan deles opp i bolker på 10-15 minutter En økning i aktivitetsnivå utover dette vil gi ytterligere helsegevinst SHdir, rapport 2/2000
Fysisk aktivitet - helsegevinst
FA som sekundærforebygging - rygg Fysisk aktivitet viktigste sekundærforebyggende tiltak (Aktiv rygg, 2007) Fysisk aktivitet forebygger nye ryggepisoder og reduserer framtidig sykefravær (Nasjonalt ryggnettverk/shdir, 2007) Ingen spesifikke former for øvelser/ trening synes å være mer effektive enn andre (Nasjonalt ryggnettverk/shdir, 2007)
FA på arbeidsplassen har effekt FA på arbeidsplassen reduserer risikoen for å utvikle muskel- og skjelettlidelser. Dette uavhengig av økning i kondisjon (FHI, rapport 2004:32) Fysisk aktivitet har gunstig effekt på arbeidsmiljø, produktivitet, humør, konsentrasjon, jobbtilfredstillelse og sykefravær (WHO 2007: Steps to Health) Nå økende dokumentasjon i forhold til effekt av fysisk aktivitet på sykefravær (J Occu Health psycho 2008, Vol 13, No 1, 58-68), FHI rapport 2004:32; SINTEF A325, 2006)
Hvordan øke aktiviteten?
Potensialet er stort...76% av de fysisk inaktive oppgir at de kan tenke seg å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet (Ommundsen Y, Aadland A A, 2009)
Hvilke motiver vektlegges for å komme i gang? Holde vekten nede 16,4 20,8 5 av 10 12 Forebygge helseplager 13,3 20,6 7 av 10 33,7 3dje prio 2ndre prio 1ste prio 14 8 av 10 Få fysisk og mentalt overskudd 19,5 46
Samfunn og individ Samfunnets ansvar å tilrettelegge for sunne levevaner Gjøre de sunne valg til de enkle valg Individets ansvar og mulighet til å påvirke egen helse gjennom egne levevaner
AML fysisk aktivitet forsterket AML- 3-4: Pålegger arbeidsgivere å vurdere fysisk aktivitet som ledd i virksomhetens HMS-arbeid - plikt til å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne - inaktivitet som risikofaktor for sykdom på dagsorden - stilles ikke krav om hvor eller på hvilken måte den fysiske aktiviteten skal foregå - Arbeidstakerne skal ikke være pliktige til å benytte et tilbud om fysisk aktivitet (Arbeidstilsynet, 2006)
Et inkluderende arbeidsliv... Sykdomsutviklingen innebærer en arbeidsstyrke med en betydelig andel kronisk syke Behov for kunnskap om sekundærforebygging som muliggjør deltakelse i arbeidslivet for disse gruppene Har mye kunnskap som viser svært gunstig effekt av fysisk aktivitet på de dominerende sykdomsgruppene Trenger med kunnskap om hvordan motivere til økt fysisk aktivitet SINTEF, A325-2006
Hva stimulerer potensielt aktive til mer fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidssted? Fire viktigste faktorene Treningsfasiliteter arbeidsplass Bonusordning for FA Tilskudd treningskort
Igangsetting av fysisk aktivitet i bedrifter Tiltak med FA bør ikke være et isolert velferdstiltak, men vurderes som ledd i bedriftens totale helse- og sykefraværspolitikk Tiltak må vurderes ut fra en analyse av nå-situasjonen. Klar plan og målsetting med tiltaket Tiltak med FA bør implementeres fra toppledelsen via linjeledelsen Sykefraværstiltak bør ha et langsiktig perspektiv. Årsakene multifaktorielle; ikke ett tiltak som er riktig Kortsiktige tiltak lite hensiktsmessig; langsiktige tiltak bør være målet Bransje avgjør type strategi, tiltak, tidspunkter osv. (SEF/Staubo, 2000)
Hvordan nå de som fysisk inaktive? Enkle aktiviteter God pedagogisk tilnærming øker sannsynligheten for å nå de mest inaktive Tilpasset tilnærming Forhold ved arbeidsplassen, arbeidsoppgaver og type arbeidstakere har betydning
Trivsel Glede Mestring Fellesskap Opplevelser Glede Mestring Overskudd
Håndbok om forebygging og behandling Manual om bruk av FA i forebygging, behandling og habilitering/ rehabilitering Skrevet av og for helsepersonell Norske og svenske forfattere 47 kapitler 33 diagnosespesifikke 14 mer generell Anbefalingsmanualen i 2009, i bokform (650s) og nettversjon
Det handler om å gjøre de sunne valg til de enkle valg for alle... Tillrettelegging for økt aktivitet Vil man, så kan man? Eksempler fra København kommune Anita Andaas Aadland Sosial- og helsedirektoratet, avd. for fysisk aktivitet
Små forandringer gir store forbedringer! Takk for oppmerksomheten!