DIABETES OG REVMATISME



Like dokumenter
Mann 50 år ringer legekontoret

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Insulinbehandling av type 2 diabetes

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Sykdom og insulinbruk Aktivitet trening Reiser Tobakk og alkohol

Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Svangerskapsdiabetes

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Diabetes i svangerskapet

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

NKK møtet 2011, Trondheim

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.

Kaloriforgiftning og metabolsk syndrom

Insulinpenner Insulinpumpe Injeksjonsteknikk

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Svangerskapsdiabetes. Åse Torunn R Pettersen Perinatalkurs April 2018

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Veiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

Diabetes i sykehjem. Emnekurs i sykehjemsmedisin 29/1-13. Siri Carlsen, overlege og spes. endokrinologi

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord Innledning Sykdomslære... 19

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten Diabetespoliklinikken.

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

Diabetes i svangerskapet

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Lav-karbokost og diabetes;

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Praktisk Insulinbehandling på Legekontor. Torsdag 20 oktober 2016 Diabetessykepleier Ken Mølmann

Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

Klinikk Diabetes mellitus type 1. Øyvind Bruserud Lege, PhD-stipendiat

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

Insulinpumper og CGM hos voksne

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Diabetesbehandling på sykehjem og ved hjemmebaserte tjenester

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

EN GOD START VED DIABETES

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

FA G D A G S A N D N E S S J Ø E N

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Diabetesbehandling hos eldre. Tore Julsrud Berg

Diabetes. Barn og diabetes. Type 2 diabetes. Hva er galt med et barn med type 1-diabetes? Type 1 Type 2 Mono-gen diabetes (MODY ++) sukkersyke?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Utredning og behandling av diabetes type 2

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Hvilke pasienter med type 2 diabetes skal ha insulin? Hva er de beste insulinbehandlingsregimer for pasienter med type 2 diabetes?

The BALAD (BehandlingAvLADa)study

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Type 1- og type 2- diabetes

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Hvert minutt dør det 6 personer av diabetes på verdensbasis:

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Iren D. Hjellestad LIS, Hormonlaboratoriet v/hus

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Transkript:

DIABETES OG REVMATISME Ingvild Hernar sykepleier, HUS Student ved Master i klinisk sykepleie, HiB NSF-FSR fagseminar 23. april 2015 DISPOSISJON -former Diagnostiske grenser Behandling og revmatisme Steroid-indusert diabetes DIABETES MELLITUS - DEFINISJON = kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig En samling sykdommer som gir forhøyet blodsukker (Helsenorge.no) INSULIN Et hormon som produseres av betaceller i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Utskilles normalt til blodet avhengig av matinntak og blodsukkernivå Insulin må til for å få sukker (glukose) inn i deflesteceller Stimulerer lagring av glukose i leveren (som glykogen) Stimulerer til fettdannelse av overflødig karbohydrat/sukker KLASSIFISERING AV DIABETES Type 1 diabetes - inkllada Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Spesielle diabetestyper Monogen diabetes (genetisk) Sykdom i eksokrin bukspyttkjertelfunksjon Medikament- og intox-indusert diabetes Assosiert med andre endokrine sykdommer DIAGNOSTISKE GRENSER mellitus HbA1c >6,5 % fastende P-glukose og/eller 2 timer etter inntak av 75 g glukose og/eller tilfeldig P-glukose i kombinasjon med symptomer Nedsatt glukosetoleranse Fastende P-glukose og 2 timer etter inntak av 75 g glukose (1,75g/kg kroppsvekt inntil 75 g) > 7,0 mmol/l >11,1 mmol/l > 11,1 mmol/l < 7,0 mmol/l >7,8 og <11,1 mmol/l 1

«PRE-DIABETES» IGT impaired glucose tolerance Assosiert med insulinresistens og økt risiko for hjertekarsykdom Ikke-fastende glukose 7,8-11,0 mmol/l IFG impaired fasting glucose Fastende blodsukker høyere enn normalt, men ikke høyt nok for diabetes-diagnose 5,6-6,9 mmol/l HbA1c 5,7-6,4% BEHANDLING AV DIABETES Type 1 diabetes Mål: Tilføre/erstatte insulin Insulinpenn; ulike typer insulin i kombinasjon Langtidsvirkende 1-2g/dag, hurtigvirkende til måltid Insulinpumpe; kun hurtigvirkende insulin Basaldose = kontinuerlig infusjon av insulin («langtidsvirkende») Bolusdoser = måltidsinsulin Type 2 diabetes Mål: Bedre insulinfølsomhet og/eller øke insulinsekresjon Vektnedgang, endring av levevaner, medikamentell beh. Insulinbehandling kan bli aktuelt INSULINTYPER INSULINPROFILER http://tidsskriftet.no/article/1355342/ BEHANDLINGSMÅL (GLUKOSE) HbA 1c <7% Fastende glukose Ikke-fastende glukose 4-6 mmol/l 4-10 mmol/l «Hos eldre må man vurdere behandlingsmålene i relasjon til forventet levealder og livskvalitet. Det må alltid foretas en avveining mellom den reelle medisinske gevinst og den individuelle belastningen det medfører å nå et bestemt behandlingsmål.» HVORFOR MÅLE BLODSUKKER? For å forstå sammenhengermellom faktorer som påvirker blodsukkeret Anbefalt for alle som behandles med insulin Nyttig verktøy for de som enten bruker tabletter eller regulerer med kost og aktivitet God blodsukkerkontroll kan hindre eller forsinke utvikling av senkomplikasjoner og forebygge akutte komplikasjoner 2

HVA KAN PÅVIRKE BLODSUKKERET? NOEN EKSEMPLER Mat- mer/mindre/annerledes For stor/liten insulindose? Aktivitet - mer/mindre/annerledes Sykdom feber, behandling av sykdom Stress både fysisk og psykisk Annen injeksjonsteknikk enn vanlig? Endret injeksjonssted?injeksjon i muskel? Injeksjon i infiltrat/fettpute? Føling med motregulering? Temperatur(hud, insulinabsorpsjon obs utstyr) Alkoholinntak For kvinner menstruasjonssyklusen METABOLSK SYNDROM & REVMATISME Økt forekomst av metabolsk syndrom hos personer med revmatologiske sykdommer (14-62%). Utvikles pga sykdommene eller behandlingen? (Pereira, de Carvalho & Bonfa, 2009) DEFINISJON: METABOLSK SYNDROM (WHO) STEROID-INDUSERT DIABETES (SIDM) Nedsatt glukosetoleranse, insulinresistens ellerdiabetes + minst toav følgende: Hypertensjon( 140/90) Triglyserider 1,7 mmol/l og/eller HDL-kolesterol < 0,9 mmol/l, <1,0 mmol/l Sentral overvekt med midje-hofte-ratio >0,9 og >0,85 og/eller KMI >30 kg/m 2 Mikroalbuminuri (30-300 mg/døgn) Sentral fedme Høy TG tensjon Insulinresistens/ Metabolsk syndrom Inflammasjon Hyper- Lav HDL Unormal økning av blodglukose assosiert med bruk av glukokortikoider hos pasienter med/uten tidligere diabetes-diagnose (Hwang & Weiss, 2014) Behandling med høydose glukokortikoider Økt blodglukose pga økt hepatisk glukoseproduksjon og redusert glukoseabsorpsjon til muskulatur (insulinresistens/redusert insulinsensitivitet) Kan medføre apoptose (celledød) i betaceller som medfører redusert insulinsekresjon Økt appetitt som kan føre til økt vekt og dermed økt insulinresistens (Burt et al., 2012, Angelopoulos et al., 2014) RISIKOFAKTORER SIDM Økning av steroid-dose Varighet av behandling Alder Underliggende sykdom BMI Forekomst 10-20% Tall uten IGT-forekomst BLODGLUKOSE & GLUKOKORTIKOIDER Fastende verdier normale Ikke-fastende verdier (postprandiale) forhøyet! Kartlegge blodsukkeret til pasienten før og etterat behandling er startet Fastende verdier ikketilstrekkelig for å oppdage effekten på glukose! HbA 1c ikkesensitiv nok som screening (Burt et al., 2012, Hwang & Weiss, 2014) (Simmons et al., 2012, Hwang & Weiss, 2014, Angelopoulos et al,. 2014) 3

BEHANDLE HYPERGLYKEMI/SIDM Råd om levevaner til alle Kost forebygge postprandial glukosestigning Aktivitet (om mulig) bedre insulinresistens og glukoseopptak fra muskulatur (Angelopoulos et al,. 2014, Hwang & Weiss, 2014) Tabletter? Insulin? Måltidsinsulin/hurtigvirkende Mindre påvirkning over tid (kort varighet) Insulin/glukose-infusjon? (på sykehus) Gir mulighet for større variasjon/raskere endringer Unngå hypoglykemi (Clement et al., 2004) INFORMASJON/OPPLÆRING Kartlegge pasientens kunnskap om diabetes Kjent diabetes Nyoppdaget diabetes Blodsukkermåling Når, hvorfor, behandlingsmål Insulinbehandling injeksjonsteknikk Hypoglykemi symptomer, tiltak Ressurspersoner på avdelingen? Planlegge hjemreise koble inn hjelp hjemme? (Clement et al., 2004) DIABETES & REVMATISK SYKDOM Økt forekomst av leddplager ved diabetes Stivhet i ledd; skuldre, hender, nakke, hofte komplikasjon? Pga forhøyet blodsukker over tid? - Som tillegg til perifer nevropati? Avleiring av glukose - inflammasjon (Burner& Rosenthal, 2009) INSULINBEHANDLET DIABETES & GLUKOKORTIKOIDER Basal-bolus-insulin titrere OPPinsulindoser Blodsukkermåling. Føre logg/dagbok. Behandlingsmål bl.s. 4-6/4-10mmol/L Individuell doseøkning daglig økning? Obs når glukokortikoid-dosen reduseres Kun basal-insulin? Titrere opp og vurdere måltidsinsulin Se over (Baldwin& Apel, 2013) BLODSUKKERMÅLING VED JUSTERING AV INSULINDOSER påvirkes av revmatisk sykdom Revmatisk sykdom påvirkes av diabetes 4

REFERANSER TAKK FOR MEG! Angelopoulos, T. P., Tentolouris, N. K., Bertsias, G. K. & Boumpas, D. T. (2014) Steroidinduced diabetes in rheumatologic patients. Clin Exp Rheumatol, 32 (1), s. 126-30. Baldwin, D. & Apel, J. (2013) Management of hyperglycemia in hospitalized patients with renal insufficiency or steroid-induced diabetes. Curr Diab Rep, 13 (1), s. 114-20. Burner, T. W. & Rosenthal, A. K. (2009) and rheumatic diseases. Curr Opin Rheumatol, 21 (1), s. 50-4. Burt, M. G., Willenberg, V. M., Petersons, C. J., Smith, M. D., Ahern, M. J. & Stranks, S. N. (2012) Screening for diabetes in patients with inflammatory rheumatological disease administeredlong-term prednisolone: a cross-sectional study. Rheumatology(Oxford), 51 (6), s. 1112-9. Clement, S., Braithwaite, S. S., Magee, M. F., Ahmann, A., Smith, E. P., Schafer, R. G. & Hirsch, I. B. (2004) Management ofdiabetes and hyperglycemia in hospitals. Care,27 (2), s. 553-91. Helsedirektoratet (2009) : forebygging, diagnostikk og behandling. Nasjonale faglige retningslinjer Oslo, Helsedirektoratet. Hwang, J. L. & Weiss, R. E. (2014) Steroid-induced diabetes: a clinical and molecular approach to understanding and treatment. Metab Res Rev, 30 (2), s. 96-102. Pereira, R. M., de Carvalho, J. F. & Bonfa, E. (2009) Metabolic syndrome in rheumatological diseases. Autoimmun Rev, 8 (5), s. 415-9. Simmons, L. R., Molyneaux, L., Yue, D. K. & Chua, E. L. (2012) Steroid-induced diabetes: Is it just unmasking of type 2 diabetes? ISRN Endocrinol, 2012 5