NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan for Alcoaparken ved Huseby i Farsund kommune. I forbindelse med dette arbeidet har det blitt stilt krav om en vurdering av biologisk mangfold innenfor planområdet. Ecofact har av Asplan Viak fått i oppdrag å lage et notat over de biologiske verdiene basert på eget feltarbeid utført 12.09.2012, samt en gjennomgang av eksisterende materiale. Arbeidet er utført av Bjarne Oddane. Figur 1. Planområdet er markert med rød stiplet linje. Vannet øverst til venstre er Kråkenesvatnet og i nedre del av bildet viser deler av Husebysanden. M 95 814 914 E - bjarne@ecofact.no Org.nr. 992 248 998mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes www.ecofact.no
Eksisterende registreringer Foruten en registrert trekkvei for elg (viltvekt 1 = lokal verdi) som går gjennom området i øst-vest retning er det ingen registreringer av viktige viltområder eller verdifulle naturtyper i Naturbase. I Artskart er det flere registreringer som er merket av innen planområdet. Dette er for det meste registreringer av mer trivielle arter av karplanter og lav. Imidlertid er det også avmerkeringer av noen sjeldne og rødlistede arter som sandstanksopp (CR - kritisk truet), grådogglav (EN - sterkt truet), liten praktkrinslav (VU sårbar), samt karplantene vårvikke (EN), kystfrøstjerne (VU) vestlandsvikke (NT nær truet), sandskjegg (NT) og skjoldblad (NT). Felles for alle disse registreringene er at koordinatpresisjonen er unøyaktig (fra 500 m til 1581 m). Når en i tillegg ser på stedsnavnet de er oppgitt med tyder det på at disse observasjonene ikke stammer fra planområdet men fra områdene rundt som «Lista Aluminiumsverk», «Husebusanden» og «Huseby gård». Mange av observasjonene er i tillegg veldig gamle slik at området både i og utenfor planområdet er endret siden den gang. Sandstanksoppen er sterkt bundet til marehalm og Klaus Høyland som har gjort registreringen kunne bekrefte at funnet er gjort på Husebysanden (K. Høyland pers. medd.). Vårvikke antok Høyland hadde gått ut fra området da den ikke var funnet i området de siste 20 årene. For lavartene liten praktkrinslav og grådogglav finnes det i tillegg bare i svært liten grad egnede voksesubstrat (trær) innen planområdet, noe som er med å underbygge at funnene er gjort i nærliggende områder. Flora og vegetasjon Planområdet er i svært stor grad påvirket av menneskelige aktiviteter og inngrep. Grovt kan planområdet deles inn i 3 ulike «miljø» eller delområder; 1) Bebyggelse, parkeringsplass, idrettsanlegg og plen, 2) Dyrket mark og gjødslet overflateryddet beitemark og 3) planta barskog (se figur 2). Nedenfor gis en kort beskrivelse av vegetasjon og flora innen de ulike avgrensingene. Figur 2. Grovt kan planområdet deles inn i 3 ulike «miljø»; 1) Bebyggelse, parkeringsplass, idrettsanlegg og plen, 2) Dyrket mark og gjødslet overflateryddet beitemark og 3) planta barskog
Delområde 1: Store deler av planområdet består av «kunstmark» i form av plen (med spredt forekomst av store furutrær), parkeringsplass, veier, idrettsanlegg, brakker og en barnehage. Her ble det ikke registrert noen sjeldne eller trua arter og det var heller ikke noe som tilsa at det er et spesielt stort potensiale for at slike arter finnes. På furutrærne ble det bare registrert vanlig forekommende arter som mjuktjafs, bristlav og kvistlav. Figur 3. Delområde1 består av «kunstmark» i form av plen (med spredte store furutrær), parkeringsplass, veier, idrettsanlegg, brakker og en barnehage. Delområde 2: Består av dyrket mark samt overflateryddet gjødslet beitemark. Ingen sjeldne eller rødlista arter ble registrert og potensialet for å finne slike her anses som svært liten. Delområde 3: Dette delområdet består av skog som for en stor del består av plantet furu, bergfuru samt noe gran og sitkagran. Feltvegetasjonen varier litt men geittelg, smyle gjøkesyre, bringebær og sølvbunke er gjennomgående de mest dominerende artene. I noen mindre områder er det mer bjørkedominert skog med blåtopp i bunnen. Et lite felt med ung osp ble også registrert. Langs innkjørselsveien stod det en rekke med alm (NT) langs en gammel steingard. Trærne var «innevokst» av platanlønn og furu slik at stammene var utskygget og tilnærmet fri for lav. Foruten om alm ble det ikke registrert noen rødlistede arter innen dette området. Den forholdsvis unge skogen av plantet barskog tilsier heller ikke at potensialet er stort for at slike arter finnes her.
Flere av de registrerte artene er svartlistet (svartlistekategori er notert i parentes bak gjeldende arter). Noterte arter her er: furu, sitkagran (SE svært høy risiko), bergfuru (LO lav risiko), bjørk, platanlønn (SE), alm, lerk (SE), osp, søtkirsebær, rødhyll (HI høy risiko), kristtorn, gyvel (ikke vurdert) vivendel, berberis (SE), røsslyng, sisselrot, blåbær, legeveronika, bergflette, skogstjerne, hårfrytle, blåknapp, blåmunke, tepperot, gulaks, hundegras, blåtopp, gåsemure, engkvein, skogfiol, smyle, sølvbunke, såpeurt (PH potensielt høy risiko), bringebær, ørevier, gjøkesyre og geittelg. Figur 4. Dyrket mark og planteskog innenfor planområdet. Fauna I Naturbase er det registrert et elgtrekk som berører planområdet. Elgtrekket er en del av et lenge trekkrute og markere nødvendigvis bare grovt hovedleden for elgtrekket (se figur 5). Trekkruten går typisk gjennom de skogsområdene som finnes i det åpne landskapet og området i og rundt planområdet må derfor anses som viktige for dette trekket. Det ble ikke registrert sportegn etter elg under befaringen og trekket har bare fått viltvekt 1 (lokal verdi), noe som kan tyde på at det ikke er så mange dyr som bruker denne leden.
Figur 5. Brun strek indikerer trekkvei for elg, mens planområdet er markert med rød stiplet linje. Kilde: Naturbase. Oppsummering og vurderinger På Artskart er den flere registreringer av til dels sterkt rødlistede arter som er markert innenfor planområdet. Ved nærmere gjennomgang viser det seg at alle disse registreringene etter all sannsynlighet enten er gått ut (gamle) eller ikke finnes innen planområdet, men har på grunn av unøyaktig koordinatpresisjon fått markeringspunktet på kartet plassert her. Imidlertid er det registrert et elgtrekk som går gjennom skogsområdet i og rundt planområdet. Siden mesteparten av skogen fortsatt vil bestå og ligger utenfor planområdet vil omfanget bli lite for elgtrekket. Størstedelen av planområdet omfatter areal som ikke oppfyller kriteriene for verdivurdering av biologisk mangfold. Dette betyr at det ikke er påvist spesielle naturverdier i disse områdene, men det er viktig å påpeke at arealene likevel ikke er uten naturkvaliteter og har betydning for vanlige arter. Som et miljøretta tiltak kan rekken med alm (se figur 6 og 7) langs innkjørselsveien med fordel stå igjen. Det anbefales videre at trærne rundt disse fjernes slik at almene står lysåpent som en allé langs veien. Dette vil på sikt kunne bli gode habitater for blant annet grådogglav og liten praktkrinslav som vokser i områdene rundt planområdet.
Figur 6. Almetre fra planområdet. Figur 7. Almetrærne er lokalisert innenfor den grønne stipla linja. Rød linje indikerer plangrensen.