Rapport fra pilotprosjektet: Etablering av Klinisk etikk-komité i kommunetjenesten

Sluttrapport 2010 Rapport fra pilotprosjektet: Etablering av Klinisk etikk-komité i kommunetjenesten - Et samarbeidsprosjekt mellom Undervisningssykehjemmet i Oslo, Tåsenhjemmet, Cathinka Guldberg-senteret, Kirkens Bymisjon og Sykehjemsetaten

1.0 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektets mål og hensikt... 4 2.0 Prosjektets organisering og gjennomføring... 4 2.1 Prosjektets oppstartsfase... 4 2.2 Deltakelse i KS-prosjektet... 5 2.3 Prosjektets forankring i USH, Kirkens Bymisjon og Sykehjemsetaten... 5 2.4 Mandat for arbeidet i KEKK... 5 2.5 Arbeidsgruppens sammensetning... 6 2.6 Prosjektets gjennomføring... 6 2.6.1 Faste møter... 6 2.6.2 Kompetanseutvikling... 6 2.6.4 Ressurskommunearbeid... 7 3.0 Erfaringer... 8 3.1 Organisering... 8 3.2 Samarbeid med SME... 9 3.3 Økonomi... 9 3.4 Spredning... 9 3.5 Eksempler på saker prosjektgruppen har hatt til behandling samt resultater... 9 3.6 Brosjyre... 11 4.0 Konklusjon... 11 5.0 Litteraturliste... 12 Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 1

1.0 Innledning I rapporten beskrives gjennomføringen av et pilotprosjekt knyttet til etablering av Klinisk etikk-komité i kommunehelsetjenesten (KEKK). Pilotprosjektet har bestått av representanter fra Undervisningssykehjemmet i Oslo, Cathinka Guldberg - senteret, Tåsenhjemmet, Kirkens Bymisjon og sykehjemsetaten ved kvalitetsavdelingen. Fokus i rapporten er erfaringene vi har gjort oss i prosjektperioden. 1.1 Bakgrunn Pasienter i sykehjem i dag har et komplekst sykdomsbilde (Ranhoff, Schmidt og Ånstad 2007).). Nyere anslag indikerer at 77 prosent av pasientene i sykehjem har en demenslidelse (Engedal og Haugen 2004). Tall fra SSB forteller oss at 41 prosent av Norges befolkning dør i sykehjem, og at gjennomsnittlig liggetid er ca. to år. Det vil si at antall dødsfall i sykehjem viser en stadig økning, samtidig som liggetiden reduseres. Dagens pasienter i sykehjem er i livets aller siste fase. Noen er døende ved innkomst. Dette stiller store krav til kompetanse i form av kunnskap, holdninger og etisk refleksjon hos helsepersonell som arbeider innenfor eldreomsorgen. Dåvøy, Duesund og Lånke (2006, s.1) uttrykker i et privat forslag til Stortinget at systematisk etikkarbeid i kommunehelsetjenesten bør styrkes: Det eksisterer et stort behov for etisk refleksjon i pleie- og omsorgssektoren i møtet mellom ansatte og pasienter og pårørende. Mange ganger hver dag forekommer det situasjoner der det er nødvendig å reflektere etisk, både i forkant av en beslutning og i etterkant. Den siste tidens medieoppslag har hatt oppslag om enkelttilfeller som bekrefter bildet av pleie- og omsorgssektoren som en kompleks arbeidsplass. Det sies at mennesket er i sin mest sårbare fase av livet idet man kommer inn i verden, og idet man skal forlate denne verden. Mange eldre avslutter livet på et sykehjem. Noen dør alene, også der. Dilemma knyttet til den enkeltes verdighet og å velge tiltak som verken forkorter eller forlenger livet er også sentralt. Det er i sin siste og ofte mest hjelpeløse fase av livet man kommer i tettest kontakt med en profesjonell pleieog omsorgsarbeider. Også da skal alle pasienter få dekket sine fysiske, mentale, sosiale og åndelige behov. Behovet for etisk refleksjon øker jo tettere man kommer et menneske. Derfor er behovet for å trå varsomt i aller høyeste grad til stede når et menneske er døende. I en travel hverdag kan pleie og omsorg bli rutine, også i møte med døden. Å utvikle etisk dømmekraft kommer ikke av seg selv, men må løftes fram og gis rom. Med marginalisert bemanning og kompetanse blir dette vanskelig. Forslagsstillerne foreslår at det opprettes etiske komiteer på sykehjem som kan være en adresse for personalets dilemma, bidra til å utvikle god dømmekraft hos de ansatte i pleie- og omsorgssektoren, og bidra til at pasienters og pårørendes møte og erfaringer med sykehjemmet blir best mulig. Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 2

I en etisk komité kan kompliserte etiske dilemmaer bli gjenstand for refleksjon, og det kan bidra til en etisk bevissthet som får konsekvenser for omsorgen man utfører. Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) (2006, s. 17) setter fokus på klinisk etikkarbeid og uttrykker: For å styrke den etiske kompetansen i omsorgstjenesten, vil regjeringen i samarbeid med KS og yrkesorganisasjonene bidra til at ansatte i helse- og omsorgsorganisasjonene har grunnleggende kompetanse i fagetikk, og utvikle modeller for å forankre etikkarbeidet organisatorisk i kommunal sammenheng. Seksjon for medisinsk etikk (SME) fikk innvilget en søknad til HOD for å undersøke etiske utfordringer og mulige strategier i 2006. Med bakgrunn i dette inviterte de kommune-norge, inklusive alle Undervisningssykehjem (USH) til høstseminar 2006 (vedlegg 1). Her deltok USH i Oslo sammen med representanter fra Tåsenhjemmet og Cathinka Guldberg - senteret. I følge Helsedirektoratet (2006) skal Undervisningssykehjemmene som er opprettet i hvert fylke være ressurssentre for fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling innen kommunale helse- og omsorgssenter. Videre skal USH initiere, implementere og dokumentere utviklingstiltak og arbeide for spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. Med bakgrunn i dette mandatet tok USH i samarbeid med SME, initiativ til et oppstartsmøte i april 2007. Undervisningssykehjemmet er organisert i sykehjemsetaten som en overordnet etat for alle sykehjem i Oslo, og representanter fra administrasjon i sykehjemsetaten deltok derfor i oppstartsmøtet og har senere vært representert i prosjektgruppen. Også KS fikk midler fra Helsedirektoratet (2006) til å starte opp et prosjekt for å styrke etisk kompetanse i kommune-norge. Etikk, verdier og holdninger virker inn på alt som skjer i helse- og omsorgstjenesten. Ved å være bevisst de etiske utfordringer og dilemmaene vi står overfor i tjenestene styrker vi muligheten til å handle etisk forsvarlig. Etikk er et viktig fundament for kvalitet i arbeidet og for møtet mellom bruker og den profesjonelle medarbeider. Etiske utfordringer takles daglig i kommunens helse- og omsorgstjeneste ( www.ks.no) Prosjektets hovedmål er å: Utvikle modeller og verktøy for etablering av møteplasser og systematisk etisk refleksjon i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Utvikle opplæringsprogram med sikte på å gi ansatte tilbud om opplæring i praksisrelatert etikk. Stimulere kommunene til å danne møteplasser for systematisk refleksjon i det daglige arbeidet (KS 2007). Prosjektet i regi av KS startet i 2007 med åtte (9) pilotkommuner. Oslo kommune representert ved vårt prosjekt ble invitert til å delta som en av de 9 pilotkommune i det nasjonale prosjektet, som startet med en idékonferanse 16.11.2007. Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 3

1.2 Prosjektets mål og hensikt Målet for prosjektet var å opprette noe i kommunetjenesten som lignet på Klinisk etikkkomité (KEK), med bakgrunn i informasjon om manglende fora for slikt arbeid i sykehjem. (Jfr. idédugnad om klinisk etikkomiteer i kommunehelsetjenesten 17.11.2006, Moria konferansesenter, Oslo. Arrangert av Universitetet i Oslo, det medisinske fakultet, seksjon for medisinsk etikk SME, vedlegg 1). Klinisk etikk-komité (KEK) er et forum for systematisk etikkarbeid som vil øke kvaliteten på de tjenester vi yter. I følge KS (2007); Etikk, verdier og holdninger virker inn på alt som skjer i helse- og omsorgstjenesten. Ved å være bevisst de etiske utfordringer og dilemmaene vi står overfor i tjenestene, styrker vi muligheten til å handle etisk forsvarlig. Etikk er et viktig fundament for kvalitet i arbeidet og for møtet mellom bruker og den profesjonelle medarbeider. Etiske utfordringer takles daglig i kommunens helse- og omsorgstjeneste Erfaringer fra klinisk etikkarbeid i sykehus har vært positivt(pedersen og Dagen 2009). Bedre beslutningsprosesser etableres, erfaringer fra liknende utfordringer blir vurdert og sett i sammenheng med aktuell situasjon, og gir mulighet til økt mestring og bedre håndtering av etiske dilemmaer. I tillegg skapes bred tverrfaglighet omkring viktige faglige utfordringer. KEKK tok utgangspunkt i erfaringene og metodene fra arbeid med KEK i sykehus. Pilotprosjektet ønsket dessuten å vurdere hensiktsmessig organisering og arbeidsmetoder for videre arbeid i andre sykehjem og/eller kommunetjenesten (Eide og Aadland, 2008). 2.0 Prosjektets organisering og gjennomføring 2.1 Prosjektets oppstartsfase Høsten 2006 inviterte Seksjon for medisinsk etikk (SME) til en idédugnad for ansatte i kommunehelsetjenesten for å diskutere behovet for systematisk etisk arbeid, herunder spørsmål om det er nødvendig med klinisk etikk-komitéarbeid (KEK) i kommunehelsetjenesten. Til dette møtet kom 12 representanter fra Oslo, Larvik, Fredrikstad og Bergen, samt deltakere fra Sosial og helsedirektoratet, Nasjonalt kompetansesenter for demens og Høgskolen i Oslo. På møtet ble det formidlet erfaringer fra KEK på sykehus og også trukket fram utfordringer kommunehelsetjenesten står over. Som en videreføring av denne idédugnaden tok representanter fra tre sykehjem i Oslo, Cathinka Guldberg - senteret, Tåsenhjemmet og undervisningssykehjemmet i Oslo og Abildsø bo- og rehabiliteringssenter initiativ til et oppstartseminar for interesserte fra disse tre sykehjemmene og sykehjemsetaten i Oslo. Representanter fra Kirkens Bymisjon og hjemmetjenesten i Bydel Østensjø deltok også på dette oppstartsseminaret. Reidun Førde, professor ved SME, deltok og innledet seminaret med en innføring i hva klinisk etisk komité er og hvordan den jobber, med erfaringer fra sykehusene. Seminaret konkluderte med at det var ønskelig å starte noe, uten at vi helt visste hva dette skulle være. Det var gitt signaler om muligheten for et pilotprosjekt i Oslo, og det ble vedtatt at dette var starten på pilotarbeidet for en klinisk etikk-komité i kommunehelsetjenesten (KEKK), selv om prosjektgruppen i denne sammenheng kun er representert fra sykehjem. Kirkens Bymisjon ville gjerne delta, mens hjemmetjenesten ikke så at de kunne ta del i dette arbeidet på Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 4

daværende tidspunkt. 2.2 Deltakelse i KS-prosjektet KS inviterte ulike kommuner til deltakelse som ressurskommuner, dette var kommuner som var i gang med noe arbeid knyttet til etisk refleksjon, blant annet utprøving av klinisk etiske komiteer på sykehjem. Oslo kommune ved vårt prosjekt ble invitert til å være ressurskommune og deltager på idékonferanse 16.11.07. Gjennom deltakelse i KS-prosjektet fikk prosjektgruppen mulighet til å: Ta del i et nasjonalt utviklingsprosjekt, der ledende norske fagmiljøer bidrar med sin kompetanse innen etikk og etisk refleksjon Få inspirasjon og dele erfaringer med andre kommuner Faglig støtte til å etablere den typen møteplasser for etisk refleksjon som passer i kommunens helse-, sosial og omsorgstjenester Få tilgang til verktøy og metoder for å gjennomføre etisk refleksjon Søke faglig støtte til lokale aktiviteter 2.3 Prosjektets forankring i USH, Kirkens Bymisjon og Sykehjemsetaten I følge Helse- og omsorgsdepartementet (2006) skal USH: vektlegge utvikling av fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester basert på føringene gitt i Omsorgsplan 2015. Innefor denne rammen er hovedmålene til USH å: Bedre kvalitet på tjenestene til tjenestemottakere med vekt på eldre og geriatrisk omsorgsarbeid Styrke, beholde og rekruttere kompetente medarbeidere KEKK - prosjektet er forankret i sykehjemsetaten sentralt ved at tre representanter fra administrasjon (leder for kvalitetsavdelingen og to spesialkonsulenter tilknyttet hver av de to områdedirektørene i Sykehjemsetaten) deltok på oppstartsseminaret. En representant fortsatte som deltager i prosjektgruppen. Leder for kvalitetsavdelingen i sykehjemsetaten bekreftet til avdelingsdirektør for aldring og kultur i Kirkens Bymisjon som drifter seks sykehjem i Oslo, deres deltakelse i pilotprosjektet. 2.4 Mandat for arbeidet i KEKK Mandat for arbeid i KEKK ble utarbeidet med bakgrunn i anbefalt mandat fra SME: 1. Øke kvaliteten på tjenesten til pasientens beste ved å øke fokus på autonomi, velgjørenhet og ikke skade, gjennom samtale og refleksjon om etiske problemer og dilemmaer. 2. Bidra til at pasienters og pårørendes møte med sykehjem og primærhelsetjenesten blir best mulig. 3. Gi råd på forespørsel om hvordan konkrete etiske problemer kan løses, eller være et forum der behandlere kan drøfte slike problemer prospektiv eller retrospektiv. 4. Bidra til bevisstgjøring om etiske problemer knyttet til ressursbruk og prioritering. 5. Undervise de ansatte ved å arrangere temadager, seminar og kurs. Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 5

Hva KEKK ikke er: KEKK er ikke et klageorgan og har ingen sanksjonsmyndighet. Forskningsetikk er ikke en del av KEKKs arbeidsområde. Selv om en sak drøftes i KEKK, er det fortsatt klinikerne som har ansvaret for de kliniske beslutningene. Komiteen skal ha klinisk etikk og pasientnære etiske utfordringer som sitt hovedfokus. Det utelukker selvsagt ikke at KEKK også kan engasjeres i mer overordnede etiske spørsmål i organisasjoner med åpenbar relevans for møtet mellom helsearbeider og pasient. 2.5 Arbeidsgruppens sammensetning Komiteen ble sammensatt av tre til fire personer fra Undervisningssykehjemmet i Oslo, Tåsenhjemmet, Cathinka Guldberg - senteret og KirkensBymisjon som drifter av Paulushjemmet, Ammerudhjemmet, Sofienbergsenteret, Vålerenga Bo- og servicesenter, St.Halvardhjemmet og Bekkelagshjemmet, en person fra en samarbeidende høyskole, samt en deltaker fra administrasjonen i sykehjemsetaten. Komiteen har vært bredt sammensatt av representanter fra ulike faggrupper, så som hjelpepleier, sykepleier, prest, lege, fysioterapeut, ledere, 1.lektor fra samarbeidende høgskole samt fagkonsulent fra administrasjonen i SYE. 2.6 Prosjektets gjennomføring 2.6.1 Faste møter Gruppen møttes hver måned og satte av 2-3 timer til hvert møte. Det gikk på omgang hvor møtene skulle være. På møtene ble det jobbet med å utarbeide en prosjektbeskrivelse og mandat, søknad om økonomisk støtte, hensiktsmessig organisering av prosjektgruppen og øving på case for å innarbeide god arbeidsmetode. Mye av tiden ble benyttet til å diskutere aktuelle etiske utfordringer og problemstillinger fra deltakernes arbeidshverdag. Dette arbeidet var veldig lærerikt, både når det gjelder å forstå kompleksiteten i slike problemstillinger, å kunne se flere perspektiver og mulige handlingsalternativer og samtidig få erfaring i bruk av verktøy og metoder. Etter at deltagerne hadde gjennomført noe kompetanseheving, kunne prosjektgruppen også behandle saker som ble sendt til oss som KEKK. Sakene kom fra egne sykehjem. Prosjektgruppen har i pilotperioden ikke behandlet saker fra andre sykehjem enn deltagerne kommer fra. 2.6.2 Kompetanseutvikling Medlemmene i pilotprosjektet har deltatt på opplæring i regi av SME for deltagere i KEK. Opplæringen tar for seg hva etikk er, verktøy/metoder for drøfting av case, og det gjennomføres casedrøftninger som blir gjennomgått i plenum. To representanter deltok på kurs om refleksjon i regi av Unnik; verksted for etikkvirksomhet, veiledersamling for ressurskommuner på Nordpå 31.mars 2.april 2008, som en del av vår deltagelse i KS prosjektet (vedlegg 6). Prosjektgruppen arrangerte intern opplæring for KEKK-medlemmene med innledere fra SME. Temaet på denne Dagskonferansen ble i helhet satt opp av Reidun Førde, med bakgrunn fra Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 6

erfaringer med oppstart av KEK på sykehus. Dagen inneholdt både teori om etikk, metode for drøfting av case og øvelser. Videre har prosjektgruppen gjennomført opplæring av ansatte gjennom to samlinger med til sammen 100 deltakere. Tema på denne opplæringen ble valgt med bakgrunn i at fagetiker i gruppen jobbet med et PhD-arbeid om kommunikasjon med pårørende til pasienter i livets sluttfase, og at temaet allerede hadde vært aktualisert gjentagende ganger i ulike case (Vedlegg 3). 2.6.3 Implementering/opprettelse av lokale etikk tiltak i deltakende institusjoner: Det har vært jobbet lokalt på det enkelte sykehjem i prosjektperioden. Her kan nevnes refleksjonsgrupper, temamøter og casedrøfting i personalgrupper. Cathinka Guldberg-senteret har opprettet etisk råd og etiske refleksjonsgrupper i noen avdelinger, samt interne seminarer/undervisning Etikkarbeidet i Bymisjonens fem sykehjem: 6-timers kurs om Etikk og verdier. Dette regnes som et grunnkurs, det vil si et kurs som alle ansatte skal delta på. Ellers skjer for øvrig etikkarbeidet litt ulikt på de fem sykehjemmene: det varierer fra refleksjonssamlinger på postene etter behov, til faste refleksjonsgrupper på hver post, etikk som tema i ulike møtefora osv. I avdelingen som helhet er intensjonen at kvalitetsutvalgene også skal fungere som etikkutvalg/råd og at fora for etisk refleksjon på postnivå skal settes i system. Tåsenhjemmet har satt fokus på etisk diskusjon i hverdagen gjennom eksisterende møter, rapporter med mer. Etikk er satt opp som tema på internundervisningen og det er planlagt å starte opp etiske fora. Undervisningssykehjemmet Abildsø bo - og rehabiliteringssenter har gjennomført tre ulike refleksjonsgrupper for hjelpepleier og sykepleiere. Videre ble det arrangert et dagsseminar hvor etikk og holdninger var temaer. Dette ble arrangert etter modellen Open space hvor alle de ansatte skulle diskutere de temaene de selv mente angikk dette tema. Referat fra alle gruppediskusjonene ble senere gått igjennom av ledere og tillitsvalgte, deretter ble noen av temaene plukket ut og jobbet videre med. Dette resulterte i noen praktiske retningslinjer for hvordan prosjektgruppen ønsker å fokusere på ulike etiske og medmenneskelige faktorer. Prosjektet ble avsluttet med en etikkuke, hvor det var fokus på etikk på mange måter. Både temamøter, etiske diskusjoner på postmøter og ikke minst en bevisstgjøring gjennom plakater, gjennomgående fargesymbol og andre effekter fikk de fleste til å stoppe opp. 2.6.4 Ressurskommunearbeid Arbeidet i pilotprosjektet har blitt presentert på to av oppstartsseminarene til KS, etter hvert som nye kommuner kommer med i KS-prosjektet. Prosjektgruppen var representert på oppstartseminar fase I; 20 21. februar 2008 og oppstartsseminar fase II; 3. mars 2009 med innlegg. Prosjektgruppen har deltatt på alle samlingene til KS som en av ti ressurskommuner som ble tatt inn i prosjektet før fase 1; Idékonferanse om etikk i de kommunale helse og omsorgstjenestene i regi av KS 16.november 2007(KS hus). Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 7

KS arrangerte erfaringskonferanse for ressurskommunene og presentasjon av utkast til etikkhåndboken som prosjektgruppen ble bedt om innspill til. To deltakere fra KEKK deltok 14-15.mai 2008. KS inviterte til presentasjon av etikkhåndboken høsten 2008. KS inviterte til dialogkonferanse 5. februar 2009 for alle ressurskommunene for å oppdatere hverandre om status. Prosjektgruppen var representert. 3.0 Erfaringer Våre erfaringer bygger på gjennomgang av referatmateriell fra møtene gjennom hele perioden. Det er skrevet referat fra alle møter. Fra våren 2007 har gruppen hatt møter hver måned for å se på muligheter og utfordringer i forhold til å finne en form på arbeidet. I denne perioden har det vært flere utskiftinger av deltakere. Prosjektgruppen behandlet saker på tvers av våre sykehjem i startfasen. Sakene ble behandlet med utgangspunkt i modellen fra SME (Vedlegg 4). Det har blitt utarbeidet en brosjyre som forteller om hvem og hvordan saker skal henvises til komiteen(vedlegg 8). 3.1 Organisering Oslo er en stor kommune, og sykehjemsetaten var i en oppstartsfase med lederskifte på flere nivåer ved oppstarten av prosjektet. Dette resulterte i uklarheter for prosjektet og forankringen ute på de ulike sykehjem. Prosjektet har ikke kunnet bygge på erfaringer fra tilsvarende arbeid i kommunehelsetjenesten, da det kun er på sykehus det er igangsatt arbeid med Klinisk etikk-komité. Prosjektgruppen ble i oppstarten anbefalt (fra SME) at prosjektgruppen ikke skulle være flere enn maksimalt 12 personer i gruppen. Vi valgte likevel å la hvert av sykehjemmene delta med tre - fire personer. Prosjektgruppen erfarer i etterkant at det var lurt å være så mange, da flere har sluttet underveis pga bytte av jobb. En av utfordringene våre har vært at ingen av deltakerne har hatt frikjøpt tid utover deltakelse på møtene, noe som har utfordret arbeidet med dokumentasjon og ledelse. Representanten fra undervisningssykehjemmet kunne med bakgrunn i årsplaner sette av noe tid til dette arbeidet i en oppstartsfase. Det ble valgt leder og sekretær i gruppen da det var avgjørende for kontinuiteten i dette arbeidet. Sekretær har ved hjelp av velvillighet hos arbeidsgiver kunnet bruke tid utover møter til skriving av referat. Prosjektgruppen har også i perioden erfart at prosjektet var ulikt forankret på det enkelte sykehjem, noe som ble drøftet med områdedirektør/leder for styringsrådet til undervisningssykehjemmet. SYE ga tydelige signaler om at arbeidet skulle prioriteres. Dette også ved at leder for KEKK deltok med informasjon om arbeidet og ønske om oppstart av ny komité på ulike møter med institusjonssjefer. Dette har resultert i oppstart av KEKK 2, som ved hjelp av våre erfaringer kom raskt i gang. KEKK 2 ble opprette 17. mars 2009 (vedlegg 7). Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 8

3.2 Samarbeid med SME Samarbeidet med SME har vært viktig faglig sett ved at representanter derfra har bidratt på møtene våre, og prosjektgruppen har vært invitert på seminarene til SME. Representanter fra SME har deltatt både som fagetiker i casearbeidet, men også som rådgiver i oppstartsfasen. Reidun Førde har fulgt prosjektet tett gjennom hele perioden, og har bidratt med viktig læring. 3.3 Økonomi Det ble ikke avsatt penger til prosjektet i SYE sentralt. Undervisningssykehjemmet har bidratt økonomisk gjennom å dekke utgifter til kurs og seminarer som en del av FoU-avdelingens fagutviklingsprosjekter. Deltagelse i prosjektarbeidet gjennom KS ble dekket gjennom prosjektmidler fra KS. Det har ikke vært gitt lønnskompensasjon for vikarer for noen av deltagerne som har deltatt enten som innledere eller som deltagere på ulike arrangementer i regi av SME eller KS. Det ble søkt KS om penger til sekretær og leder( hver i 20 prosent stilling), samt til å dekke foreleser, leie av lokaler etc. til ulike temadager. Søknaden ble avslått i KS med begrunnelse om at den ikke var forankret i kommunens øverste ledelse. Dette ble drøftet med KS og SYE slik at prosjektgruppen senere la vekt på å forankre søknaden i SYEs øverste ledelse. Ny søknad er ikke sendt enda siden prosessen med å skrive sluttrapport på pilotprosjektet har blitt forsinket, dette fordi fast sekretær ble langtidssykemeldt våren 2009. 3.4 Spredning Prosjektgruppen har på ulike måter deltatt på konferanser og arrangementer for å fortelle om våre prosjekter, i tillegg til det som er omtalt i 2.6.4: Fylkesmann i Hedemark og KS arrangerte en konferanse på Hamar for helsefagansatte i fylket i mars 2008 Informasjon om arbeidet på ulike møter med institusjonssjefer i sykehjemsetaten Informasjon til lederteam på ulike sykehjem 3.5 Eksempler på saker prosjektgruppen har hatt til behandling samt resultater Pårørende var ofte involvert i sakene vi fikk til drøfting, og det kan synes som om en del saker omhandler starten på en mulig konflikt mellom pårørende og personalet om hva som er til beste for pasienten. Sakene kan oppleves som problematisk eller utfordrende for både pasient, pårørende og personalet. Kommunikasjon og informasjon eller mangel på dette går igjen i mange av sakene. Prosjektgruppen har gjennom drøftingen av flere saker erfart at gruppen har utviklet seg positivt i forhold til å kunne se bredde og helhet i de ulike sakene. Tilbakemelding fra de som har ønsket saken drøftet, er at de opplever å få reelle handlingsalternativer når de får uttalelsen fra KEKK i retur. Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 9

Eksempler på temaer fra saker vi har drøftet, eksemplene er anonymisert. Sak Pasient med demenssykdom og nå oppdaget en pneumoni. Pårørende mente de hadde avtale om ikke behandle. Legen ville behandle. Mente ektefellen ønsket å leve. Pårørende gikk til media til tross for at uoverensstemmelser mellom personalet og pårørende var avklart. Pasient innlagt på sykehjem mot sin vilje. Hun hadde samtykkekompetanse. Personalet måtte hver dag forklare hvorfor hun var innlagt Pasient innlagt på skjermet avd. fra sykehus på kvelden uten overføringspapirer eller noe skriftlig informasjon. Uenighet mellom pårørende, personalet og lege om behov for PEG eller ikke. Mange ulike leger på institusjonen. Sykehus og øvrig personale hadde gitt varierende info. Ektefelle som ikke skulle informeres om at ektefelle var død. Ektefellen bodde på annen avdeling. Pårørende ønsket selv å informere, men utsatte dette. Personalet fikk spørsmål hele tiden fra ektefellen. I forkant var samarbeidet mellom ansatte og pårørende utfordrende. Pasient er svært misfornøyd. Avd. har hatt mange møter med pasient og pårørende. Medbeboere lider også. Avd. bruker mye resurser på henne versus de andre beboerne og dette blir deres etiske dilemma Pårørende ønsket ikke at far skulle smertebehandles. Pårørende er redd for medisiner og å miste kontrollen. Pasient i rullestol. Må forflyttes med heis. Konstant behov for toalettbesøk. Drar ut kateter og nekter bleie. Personalet, pårørende og medbeboere opplever det vanskelig. Skal pasienten skjermes fra fellesrom? Hva med medbeboerne? Moderat demenssykdom. Usikker diagnose. Cancer? Konklusjon KEKK ba personalet spørre ektefellen om hvordan vedkommende hadde det. Ektefellen var sliten og trodde at personalet forventet at vedkommende kom hver dag. Når det ble avklart, var pårørende fornøyd med at ektefellen fikk behandling. Besøkte ektefellen to ganger i uka. KOMMUNIKASJON Saken ble vurdert å ligge utenfor KEKK, men pga.personalets frustrasjon ble det gitt en tilbakemelding med støtte til personalet. Saken var meget grundig dokumentert fra sykehjemmet, noe som var til god hjelp Sak avvist av KEKK KLAGE. Det etiske her blir; skulle personalet nekte å ta henne i mot? Noe de ikke valgte å gjøre. Klage sendt fra institusjon til bestillerkontor og SYE adm. ORGANISATORISK Anbefalte møte mellom lege og personale for å samkjøre info, samt velge ut hvem som har kontakt med pårørende. Lege og kontaktperson møtte pårørende, alle fakta blir belyst i saken. Avtale faste informasjonsrutiner. Denne saken var en retrospektiv sak. Vi anbefalte derfor gjennomgang og opprettelse av rutiner for slik info, med bakgrunn i retten til informasjon og autonomi selv om pasienten har en demenssykdom. Vi mente det ikke ville skade pasienten å få denne informasjonen, snarere tvert i mot. Pasienten konkluderte tilslutt med at ektefellen måtte være død, siden pasienten ikke så ektefellen. Pasienten døde 8 uker senere uten å vite at ektefellen var død. Denne saken var ikke lett å finne mange handlingsalternativer. Det ble anbefalt å sikre at det var de samme som hjalp pasienten, og sikre hennes behov for trygghet. Entydige grenser som alle kan følge, forutsigbarhet. Pasienten har rett til behandling og personalet har plikt til å gi medisinsk behandling. Pasienten har samtykkekompetanse. Pleiepersonalet ser at pasienten har effekt av smertebehandling. Systematisere og omorganisere behandling/ rutiner rundt pasienten. Ny medisinsk vurdering og utredning om dette ikke er for belastende. Observere resultater fra toalettbesøk. Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 10

3.6 Brosjyre Ble utarbeidet dato og distribuert høst 2008. Brosjyren revidert da KEKK 2 ble startet (vedlegg 8). 4.0 Konklusjon Prosjektgruppen ser at klinisk etisk komité i kommunehelsetjenesten er viktig for sykehjemmene sett ut fra de utfordringene som er skissert innledningsvis: Kompleks sykdomsbilde, stigende prosentvis dødsfall i sykehjem og økende antall pasienter med demenssykdom. Endringene i pasientrettighetsloven kapittel 4 (selvbestemmelse, samtykkekompetanse, bruk av tvang) har utløst behov for opplæring og satsing på refleksjon over behandling av pasienter og handlingsalternativer. Pasienter med demenssykdommer kan også utløse etiske utfordringer for personalet i hverdagen ved at de kan ha adferdsmønstre som gir utfordringer. Sakene som har vært drøftet, har vært utfordrende/problematiske både for pasienter, pårørende og personalet. Det innebærer saker som er tjent med en bred drøfting der alle sider av saken blir belyst og der alle involverte har mulighet for å redegjøre for sitt syn. Den tverrfaglige sammensetningen i komiteen gir flere tilnærminger/perspektiver. Metoden som brukes i KEK, og nå også i KEKK, er et godt verktøy/hjelpemiddel i slike drøftinger. Komiteen har sett at noen temaer går igjen i mange saker. Ikke minst gjelder dette kommunikasjon og informasjon, eller mangel på dette. Tilbakemeldingene fra de som har ønsket saker drøftet i KEKK har vært positive. De opplever å få reelle handlingsalternativer. Prosjektgruppen har gjennom drøftinger av etter hvert en god del saker, utviklet seg i forhold til å se bredde og helhet i de ulike sakene. Klimaet /miljøet i gruppa har vært støttende og delende. Det var helt avgjørende å velge fast leder og sekretær, da man er avhengig av god struktur og systematikk i denne type etikkarbeid. Prosjektgruppen har skrevet referat fra alle møtene og fra drøftingene av saker. Siden prosjektgruppen hadde to oppdrag: både jobbe som KEKK og utvikle prosjektet, måtte vi dele referatet i to, ett som beskriver møtet og hva vi gjorde, og ett som beskriver drøftingen av pasientsaken. Ledelsesforankring i forhold til å tilrettelegge for deltagelse i KEKK er viktig, i tillegg til satsing på etikkarbeid i daglig arbeid på post. Ansatte med pasientnært arbeid representerer svært viktig erfaring i KEKK. En viktig erfaring flere har gjort seg er betydningen av å legge etisk refleksjon på sykehjemmene til allerede faste møtepunkter, eksempelvis avdelingsmøter, kvalitetsutvalg, morgenrapport og lignende. Én bydel var invitert til å delta ved oppstart, men hadde ikke anledning til å delta på daværende tidspunkt. Komiteen har ikke involvert andre bydeler i prosjektperioden. Prosjektgruppen ser at det kan være at mulig å involvere hjemmetjenesten - og vurderer samhandling med Undervisningshjemmetjenesten i fremtiden. Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 11

5.0 Litteraturliste Engedal K, Haugen P.K (2004). Lærebok i demens fakta og utfordringer. Sem: Nasjonalt Kompetansesenter for aldersdemens. Helse og Omsorgsdepartementet (2006) St. melding nr.25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. http://www.ks.no/tema/samfunn-og-demokrati/etikk/samarbeid-om-etiskkompetanseheving/[nedlastet 01.09.10]. Eide, T. og Aadland, E. (2008); Etikkhåndboka, for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Oslo: Kommuneforlaget Pedersen, R. (2009). Arbeidsrutiner ved case drøfting. http://wo.uio.no/as/webobjects/frida.woa/wo/17.profil.29.25.2.3.15.1.3.3 [nedlastet 01.09.10]. Pedersen, R. og Dagen, G.(2007). Manual for arbeidet i klinisk etikk-komité ( http://www.med.uio.no/iasam/sme/kek/manual/manual_310507.pdf [nedlastet 01.09.10]. Ranhoff A.H, Schmidt, G. og Ånstad U. (red)(2007). Sykehjemsmedisin for sykepleiere - og leger. Oslo: Universitetsforlaget. http://www.ks.no/tema/samfunnsansvar/etikk/samarbeid-om-etisk-kompetanseheving/ http://www.med.uio.no/iasam/sme/kek http://www.ssb.no/emner/03/01/10/dodsarsak/arkiv/tab-2006-06-01-19.html (SSB: Dødsfall av underliggende årsak, etter dødssted. Prosent. 2004.) http://www.ssb.no/emner/03/02/pasient/tab-2009-04-23-05.html (SSB. Døgnopphold, liggedager og gjennomsnittlig liggetid) St.melding nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Engedal, Knut; Kirkevold, Øyvind; Eek, Arnfinn og Nygård, Aase-Marit (2002); Makt og avmakt. Rettighetsbegrensninger og bruk av tvangstiltak i institusjoner og boliger for eldre. Knut Engedal og Per Kristian Haugen (2004); Lærebok i demens. Fakta og utfordringer Reidar Pedersen og Reidun Førde (2007); Manual for arbeidet i klinisk etikk-komité Universitetet i Oslo, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, seksjon for medisinsk etikk; Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 12

Reidar Pedersen, Reidun Førde (2005); Hva gjør de kliniske etikk-komiteene? Tidsskrift for Den norske Lægeforening 125, 3127-9 (www.tidskriftet.no) Reidar Pedersen, Gyril Dagen; Kliniske etikk-komiteer (KEK), (publisert 16.mars 2009). http://etikkom.no/no/fbib/praktisk/forskningsetiske-enheter/kliniske-etikkomiteer/ Knut W. Ruyter, Reidun Førde, Jan Helge Solbakk (2007); Medisinsk og helsefaglig etikk Tom Eide og Einar Aadland (2008); Etikkhåndboka, for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Vedlegg: Vedlegg 1. Referat møte 17.11.2006 Vedlegg 2. Innkalling til oppstartmøte april 2007 Vedlegg 3. Program seminar okt. 2008 Vedlegg 4: Etisk ref. modell fra SME, Vårt verktøy for behandling av saker. Vedlegg 5: Program SME kurs Vedlegg 6: KS kurs, Nordpå Vedlegg 6.2: KS kurs Vedlegg 7. Oppstart nytt KEKK våren 2009 Vedlegg 8: Brosjyre. Sluttrapport pilotprosjekt: Etablering av klinisk etikk-komité i kommunetjenesten(kekk) 13

Oslo kommune Sykehjemsetaten Undervisningssykehjem Oppstartsmøte/ Idémøte klinisk etisk komité i sykehjem/kommunehelsetjenesten. Onsdag 11.april 2007 kl. 09.00 12.30 Sted: Undervisningssykehjemmet i helseregion øst, Abildsø bo- og rehabiliteringssenter Løvsetdalen 2. Enkel servering. Gjennom samarbeid med universitetet i Oslo, seksjon for medisinsk etikk ved Reidun Førde, har vi gleden av å invitere til dette oppstartsmøtet. Ulike representanter for kommunehelsetjenesten var samlet i høst sammen med representanter fra klinisk etiske komiteer (KEK) fra sykehusene, her ble vi kurset i hva det vil si å arbeide i KEK og ulike organisasjonsformer. Denne samlingen ga sterke signaler om at KEK-arbeid også er nødvendig på sykehjem, i hjemme tjenesten, i primærlegetjenesten osv. Reidun Førde, professor ved Senter for medisinsk etikk, sier følgende; Kommunehelsetjenesten er full av etiske dilemmaer. Dette gjelder ikke minst arbeid med syke gamle. Eksempel på dette er manglende rammer for å kunne gjøre en faglig og etisk god jobb, etiske dilemmaer knyttet til behandlingsavgjørelser og tvangsbrøk, og etiske dilemmaer knyttet til uenighet innad i teamet eller mellom pårørende og behandlere. I sykehusene er det startet opp arbeid med etikkstøtte gjennom opprettelsen av kliniske etikk-komiteer. Enkelte kommuner har også ønsket å utvikle etikk-støtte, i og med at det også er kommet politiske signaler om at de ønsker at systematisk etikk- arbeid startes opp i kommunehelsetjenesten. Seksjon for medisinsk etikk har fått ansvaret som koordinator for dette arbeidet. Agenda for samlingen 11.april 09.00 Velkommen og litt om bakgrunn for samlingen 09.15 Innledning og orientering om KEK-arbeid på sykehus og hvordan det kan brukes kommunehelsetjenesten ved professor Reidun Førde. 11.30 Hva vil vi? Ønsker vi å starte kommunalt KEK, hvem er med, hvordan ønsker vi å organisere det. Ønskelig med innspill fra salen på hva de opplever som etiske dilemmaer, hvordan de tenker at KEK kunne gjort det enklere. Vil du vite mer om KEK og seksjon for medisinsk etikk, gå inn på www.med.uio.no/iasam/sme/kek/ Påmeling innen 5.april 2007, påmelding sendes på e-post til vilda.breivyte.buhs@sye.oslo.kommune.no Pia Axell Tor Atle Rosness Anne J. Kittelsen FoU- leder Tilsynslege Fungerende leder FoU-avdelingen Cathinka Guldbergsentret Tåsenhjemmet Undervisningssykehjemmet i Helseregion øst 23438319 / 93230154

Gratis seminar for ansatte ved sykehjemmene som er representert i KEKK Samhandling med pårørende til pasienter i livets sluttfase. Tid: 15.10 og 30.10.2008. kl. 11.30-15.15 samme program begge dager Sted: Tåsenhjemmet. Program: 11.30 12.00: Registrering og servering av lunsj. 12.00-12.10: Velkommen 12.10 13.40: Kommunikasjon og samhandling med pårørende til pasienter i livets sluttfase ved Anne Dreyer, sykepleier og stipendiat ved Universitetet i Oslo. 13.40 14.00: Pause 14.00-15.00: Presentasjon av veileder for omsorg ved livets slutt, med spesiell vekt på samhandling med pårørende. V/ Mette Thilesen, avdelingssykepleier Sofienbergsentret. Kirkens Bymisjon. 15.00-15.15 : Oppsummering og avslutning Påmelding innen 10.oktober 2008. samlet påmelding fra hvert sykehjem sendes: anne.kittelsen@sye.oslo.kommune.no Hvert av sykehjemmene kan melde på til sammen 10 personer pr. dag. Lokalet begrenser antallet. Undervisningssykehjemmet Abildsø bo - og rehabiliteringssenter Sykehjemsetaten, Tåsenhjemmet

Mal for strukturering av kasusdrøfting Hva er det etiske problemet (de etiske problemene)? Gjennomgang av medisinske fakta (inklusive psykososiale forhold). Gjennomgang av andre fakta. Identifisering av berørte parter. Identifisering av verdier som er truet / prinsipp / lover som styrer feltet Vekting av de involverte og vekting av verdiene Identifisering av handlingsalternativ Praktisk løsning Reduksjon av mulige uheldige konsekvenser I tillegg The Georgetown mantras: 1. Autonomi: Prinsippet om respekt for pasientens autonomi 2. Ikke skade: (when in doubt don t) 3. Velgjørenhet: 4. Rettferdighet: (lik behandling vanskelig å definere) Bruk stor tavle mens den enkelte diskusjonen pågår: Etiske utfordring(er): Fakta Verdier Handlingsalternativ Resultat/Evaluering Else-Marie Breyholtz etter Reidun Førde, Senter for Medisinsk Etikk 2007

NORDPÅ Nordpå ligger i fjellkommunen Holtålen i Sør-Trøndelag, tett oppunder tregrensen, 560 moh. Omgitt av uberørt natur, fjell og vidder, vær og vind har Nordpå lang tradisjon med fjellturisme. Den eldste delen av Nordpå er fra 1829, den nyeste er fra 2006. ROM Nordpå har sengekapasitet til 42 gjester fordelt på 21 dobbeltrom. 12 rom i ny fløy med bad og toalett, hvorav ett er tilrettelagt for handikappede. 9 sjarmerende rom i gammel turistforeningsfløy med køyesenger og vask på rommet, felles bad og toalett på gangen. ADKOMST Med bil, tog eller buss: 1t 45 min biltur fra Trondheim. Fra Røros er det 50 min. Tog til Haltdalen stasjon, 10 minutters skyss videre til Nordpå. www.norpaa.as nordpaa@nordpaa.as Mobil 974 81 810 Det finnes en ro og den beror på at vi er tro mot det vi tror på -Piet Hein KURS OG KONFERANSE Nordpå egner seg godt for grupper på 10 30 personer. Vi serverer god mat av høy kvalitet basert på lokale råvarer. Alle rettigheter. VI TILBYR Våre kurs Plass for dine kurs Skreddersydde kurs VI ÅPNER FOR Selskapeligheter m/overnatting Grupper på tur Andre ønsker - ta kontakt v e r s i k t t a n k e r o m h j e r t e r o m h a n d l i n g s r o m m e l l o m r o m s o v e r o m e n d r i n g u n d r i n g u t s i k t i n n s i k t o v e r s i k t t a n k e r o m h j e r t e r o m h a n d l i n g s r o m m e l l o m r o m s o v e r o m

R E S P E K T O G O M TA N K E R E S P E K T O G O M TA N K E HVEM ER VI? Unni Kristiansen Psykiater og rådgiver Marie Aakre Sykepleier og rådgiver Sigvor Ljone Gestaltterapeut og rådgiver HVOR ER VI? På Nordpå Nordpå Drift as Aunegrenda 7383 Haltdalen www.nordpaa.as nordpaa@nordpaa.as Mobil 974 81 810 På Bakklandet UnniK as Nygata 6 7014 Trondheim www.unnik.no unnik@unnik.no Mobil 994 36 070 HVA BYR VI PÅ? Alle våre kurs handler om kommunikasjon og etikk. Vi har ferdige kurspakker for: Den etiske læreprosess Visjons- og verdiprosesser Ledelsesutvikling Den gode samtalen Teamutvikling og samhandling Kurs for flinke jenter Kurs for slitne ledere Par-kurs og vi skreddersyr kursinnhold etter deres ønsker. FOR HVEM? For dere som planlegger personalseminar For ledere For mellomledere For små og store enheter For hvem som helst HVORFOR? Kom, vær og vinn For å åpne opp for nye innspill, tanker og ideer For å få nye perspektiv sammen med kolleger For å lære sammen med andre For å endre og utvikle For å gi ettertanken rom u t s i k t i n n s i k t o v e r s i k t t a n k e r o m h j e r t e ro m h an d l i n g s ro r m m e l l o m ro m s o v e ro m e n d r i n g u n d r i n g Kom, vær og vinn

Invitasjon til kurs i etisk refleksjonsveiledning Samarbeid om etisk kompetanseheving tilbyr, i samarbeid med Unnik (www.unnik.no), et tresagers kurs i etisk refleksjonsveiledning. Kurset vil bli avholdt på Uniks kurssted Nordpå, ca. en time nord for Røros (se nærmere informasjon nedenfor). http://www.nordpaa.as/ Målgruppe: Kommunene kan sende tre personer fra hver kommune (storbyene Oslo, Trondheim og Tromsø får fem deltagere hver). Kommunene bør velge å sende personer som kommer til å ha en sentral rolle i det etiske refleksjonsarbeidet, det vil si de som vil lede refleksjonsgrupper eller være pådrivere i etikkarbeidet på arbeidsstedet i etterkant. Følgende bør også vektlegges: Veilederutdanning og/eller erfaring fra pedagogiske oppgaver Erfaring som leder og/eller gruppeleder Personlig egnethet for å inspirere og lede andre Ildsjeler med interesse for etikk De aktuelle deltagerne trenger ikke tilfredsstille alle disse kriteriene, men ha noen av de nevnte egenskapene. Det er viktig at kommunene har et bevisst forhold til hvem som sendes på dette kurset og sender de personer som vil ha størst forutsetninger for å bringe kunnskapen fra kurset videre! NB! Kurset er lagt opp som et etisk verksted med praktiske øvelser, det er derfor viktig at deltagerne er klar over at kurset forutsetter aktiv medvirkning fra kursdeltagerne.

Faglig innhold: Del I: Fokus: Del II: Fokus: Del III: Fokus: Den IV Etisk kompetanse, hverdagskultur og kvalitet Institusjonsetikk, samfunnsoppdraget og ledelse Den etiske fordring og moralsk praksis Anvendt etikk og etiske verktøy Visjon og verdier Etiske dilemma og hvordan vi møter dem JEG, veilederen Hva er veiledning? Rolleforventninger og kompetansekrav Hvordan lede/veilede refleksjonssamlinger Muligheter og trusler i veilederrollen Den reflekterende praktiker Hva er refleksjon? Verdibasert og verdibevisst Hvem danner dannelsen? Hvordan forløse og vedlikeholde refleksjonen i en travel hverdag? Mål og strategier Den lærende person og den lærende organisasjon Modige møter og nødvendige samtaler Tilbakemeldingskultur og hverdagsetikk Vår strategi på vegen videre Hva kan vi lære av dette da? Deltagerne vil veksle mellom ulike pedagogiske metoder for undervisning, refleksjonsøvelser, dialogprosesser, og utprøving og evaluering av både individuelle og gruppebaserte refleksjonsverktøy. Det vil bli brukt metoder som bygger på Etikkhåndboken.

Praktisk informasjon: Kurset går over tre dager med oppstart kl. 12.30 dag I og avslutning ca kl. 14.30 dag III. Prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving vil dekke deltageravgift, kost og losji for alle deltagere. Reiseutgifter må dekkes av deltagerkommunene. NB! Ved maksimalt antall deltagere (30) må en del av deltagerne regne med å dele rom (to og to). Vi kommer tilbake til dette etter at vi har fått oversikten over deltagerne, men det er fint om deltagerne kan forberedes på dette i forkant. Kursstedet (Nordpå) ligger på fjellet og det er langt til nærmeste butikk. Deltagerne bør derfor ha med seg alt de trenger. Kurset er intensivt og det er ikke rom for mye egen fritid i løpet av kursdagene, men det er lagt inn godt med pauser og muligheter for frisk luft. Ta med turtøy. Ellers vanlig innetøy. Transport: Når det gjelder transport, avtales dette nærmere med den enkelte kommune. Det er muligheter for å fly til Værnes, og eventuelt Røros, samt at det går tog til Røros. Vi vil sette opp busstransport fra flyplassen i Trondheim (Værnes) til Nordpå dersom dette er aktuelt. Vi kan også ordne transport fra togstasjonen på Røros for dem som eventuelt kommer med tog. Uansett må man beregne ca 1 time fra Røros til Nordpå og i overkant av 2 timer fra Værnes til Nordpå. Det vil si at man må være på Værnes ca kl 10, eller Røros ca 11.30 den første dagen. Med tanke på retur onsdagen avslutter vi rundt 14.30. Det vil si at man ikke kan beregne og ta noe fly før 17.30 fra Værnes. Skulle dette medføre store vanskeligheter for noen, vennligst gi beskjed så snart som mulig! Bindende påmelding innen 18. desember Påmelding på e-post til Pernille Næss. Vi trenger navn, e-postadresse og stilling på deltagere. Vi trenger også informasjon om noen har allergier eller andre spesielle hensyn som må tas. Det er fint om dere kan finne noen som kan dele rom. For nærmere opplysninger, kontakt prosjektveileder Pernille Næss på Tel: 932 19 484 E-post: pernille.naess@ks.no

Oslo kommune Sykehjemsetaten Undervisningssykehjemmet Abildsø bo - og rehabiliteringssenter 12.03.09 Oppstart møte klinisk etisk komité i sykehjem På undervisningssykehjemmet i Oslo, Abildsø bo- og rehabiliteringssenter Tirsdag 17.mars 2009 Kl. 12.00-15.00 Velkommen ved Anne Kittelsen, Fungerende leder for KEKK, pilotprosjekt Hva er en klinisk etisk komité, Reidun Førde, professor i medisinsk etikk ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo o Hvordan kan vi jobbe o Erfaringer fra kek i sykehus og o Litt om metoder o Behovet for etikkomiteer o Hva kan SME bidra med Erfaringer fra pilot KEKK, ved Anne Kittelsen mfl. o Mandat o Brosjyre o Forankring i ledelsen ved Tove Embretsen o Tverrfagligsammensetning ved Tove Embretsen o Kurs vi har deltatt på og o Kurs vi har arrangert o Prosessen, møtestruktur o Hva gjør det med huset - ved Mette Thilesen o Hva har vi gjort på Cathinka Guldberg-sentret ved Elin Lunde o Skriftlige referater fra pasientsaker o Hvordan dele erfaringer med andre. Spørsmålsrunde Hvordan komme i gang

Vil du vite mer, kontakt: Oslo kommune Sykehjemsetaten Undervisningssykehjemmet KEKK 1 Tåsenhjemmet v/ Yvonne Andersen tlf: 971 80 523 Undervisningssykehjemmet v/ Anne Kittelsen 23 43 83 00 Cathinka Guldberg-senteret v/ Elin Lunde tlf 23 40 50 00 Kirkens Bymisjon v/ Olga Tvedt tlf 22 36 55 43/959 24 323 KEKK 2 Solvang sykehjem - Christine Haga Sørlie 23 43 51 00 Silurveien sykehjem - Anne Margrete Lien 23 25 38 77 Nordberghjemmet - Marthine Næss Oksum 22 70 12 00 Ryenhjemmet - Brita Jørgensen 23 30 45 50 Lambertseter sykehjem: Hanne Eriksen 23 49 55 00 Akerselva sykehjem v/ Britt Oroszko 234 33 700 Les mer på www.sye.oslo.kommune.no/kekk KEKK klinisk etikk-komité i kommunehelsetjenesten KEKK er et samarbeid mellom: Undervisningssykehjem

Hva er KEKK? Komité med ulike fagpersoner, som bidrar til å sette fokus på etiske dilemmaer gjennom: - drøfting av konkrete etiske problemstillinger - undervisning - rådgivning - utvikling av retningslinjer - en beslutningsstøtte i etiske spørsmål og har en rådgivede funksjon - KEKK er ikke et klageorgan og har ingen sanksjonsmyndighet. Etisk dilemma? Har du i arbeidssituasjonen følt at du er kommet i klemme mellom det som føles riktig å gjøre, og det instruksen sier du skal gjøre? Har det hendt at du har følt deg helt opprådd? Har du vært i en situasjon der uansett valg, så ville det blitt feil for noen? Hvorfor ta kontakt? - for å få drøftet et etisk dilemma - for å få råd - for å kunne løse en utfordring tidlig nok - før den blir et etisk dilemma. Hvem kan henvende seg? ansatte, pasienter, beboere og pårørende ved våre sykehjem Dette høres ut som et etisk dilemma.

Undervisningssykehjemmet i Oslo Abildsø bo-og rehabiliteringssenter Løvsetdalen 2 1188 OSLO Tlf: 23 43 83 00 Faks: 23 43 83 11 fou.abr@sye.oslo.kommune.no www.undervisningssykehjem.no