Lier kommune UTSKRIFT AV MØTEBOK KOMMUNESTYRET Sak nr. 91 Saksmappe nr: 2008/1557 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 24/2008 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 10.11.2008 129/2008 Planutvalget 11.11.2008 80/2008 Miljøutvalget 11.11.2008 55/2008 Tjenesteutvalget 12.11.2008 85/2008 Formannskapet 13.11.2008 91/2008 Formannskapet 20.11.2008 91/2008 Kommunestyret 09.12.2008 Handlingsprogram 2009-2012 Kommunestyrets vedtak: 1. Økonomiske rammer 1.1. De økonomiske rammer som fremgår av rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg legges til grunn for den økonomiske planleggingen i handlingsprogramperioden. 1.2. Rammer årsbudsjett 2009 Rammer for hvert utvalg og virksomhetsområde/virksomheter fastsettes i samsvar med rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg. 1.3. Skatt Den kommunale skatteøren fastsettes til den enhver tid gjeldende maksimalsatsen. 1.4. Låneopptak Rammen for eksterne lån til investeringsformål i 2009 settes til kr 263,465 mill. Avdragstiden settes til 30 år. Lånet tas opp som serielån. Rammen for opptak av formidlingslån i Husbanken settes til kr 22,0 mill. Lånet tas opp som annuitetslån med 5 års avdragsfri periode, deretter nedbetaling over 20 år. 1.5. Likviditet Likviditetssituasjonen anses som tilfredsstillende, men vurderes nærmere i årsrapporten for 2008.
1.6. Egenbetalinger, gebyrer og avgifter Ordningene fastsettes slik de fremgår av Oversikt over avgifter, gebyrer og egenbetalinger. 1.7. Endringer i forhold til økonomiske rammer Driftsbudsjettet 1000 kr. 2009 2010 2011 2012 Tjenesteutvalget: Økt gj snitt legedekning ved sykehjem 130 130 130 130 Etabl av avd for alvorlig syke og døende 1800 2400 2400 2400 Giftstad bofellesskap demens - bemanning 0 2900 2900 2900 Ressurskrevende tjenester bruk av reserve 0 0-1300 -3300 Flerbrukshus Lierbyen drift 0 0 5000 5000 Formannskapet: Styrket informasjonsvirksomhet 270 270 270 270 Energikjøp bygg og gatelys redusert kost -1500-1500 -1500-1500 Økte salgsinntekter -250-250 -250-250 Renteinntekter lån datterselskap -450-800 -800-800 Renteutgifter ved redusert overføring 0 75 300 575 Sum 0 3225 7150 6425 Investeringsbudsjettet 1000 kr. 2009 2010 2011 2012 Kirkebygg (Lierskogen) 1000 1000 0 0 Renholdsgunstig inngangsparti bygg -600-1200 -1200-450 Sum 400-200 -1200-450 2. Oppdrag, tiltak mv. 2.1. Det forutsettes at tiltak gjennomføres som beskrevet i grunnlagsdokumentet og budsjettvedtaket. Tiltak av prinsipiell betydning legges fram som egne saker. 2.2. En av etg av leilighetene på Gifstad søkes bygget om til bofellesskap med 8 enheter for demente. Ombygging skjer i regi av Lier boligselskap og en forutsetter drift fra senest 1. januar 2010. 2.3. Avdeling for alvorlig syke og døende ved Nøstehagen opprettes 1. april 2009. 2.4. Kommunestyret tar stilling til etablering av kultur/flerbrukshus i Lierbyen i egen sak i februar 2009. 2.5. Kommunestyret vil behandle finansiering av rehabilitering av Lierskogen kirke i egen sak etter at Lier kirkelige Fellesråd har fattet nødvendige vedtak. 2.6. Lier kommune søker om å bli forsøkskommune for stemmerett for 16-åringer ved lokalvalget i 2011.
2.7. Rådmannen utreder ressursbehov slik at alle saksfremlegg som omhandler og gir konsekvenser for barn kan foreligge i egen lett tilgjengelig versjon ved skoler, bibliotek og offentlige steder. 2.8. Rådmannen bes vurdere å flytte PP tjenesten nærmere brukerne, for eksempel skolene og/eller helsestasjonene, ref vedtak i HP 2008-2011. 3. Rådmannens mål for 2009 3.1. Grønne Lier miljøhandlinger Grunnlaget for transformasjon av Lierstranda og sjøfronten er planavklart. Alle kommunens virksomheter har miljøfyrtårnsertifikat ved utgangen av 2010. Lierbyen skal fremstå med forbedret kvalitet og identitet gjennom oppfølging og ansvar fra alle interessentene 3.2. Skole Det utdannes minst en lesespesialist ved de 9 barneskolene og ved Sylling skole (1-10) Alle Barneskoler og Sylling skole utvikler en praksis med hyppig og systematisk kartlegging av elevenes leseferdigheter. Alle barneskolene utvikler tilbud som møter behovet av tidlig innsats i leseopplæringen. Andelen elever som skårer på eller under kritisk grense på nasjonale kartleggingsprøver i lesing på 2. trinn reduseres med 10 % Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn reduseres med 5 % Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene på nasjonale prøver i lesing på 8. trinn reduseres med 6 % 3.3. Omsorg Ha utarbeidet forslag til målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen for en erstatning av Frogner sykehjem, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. Ha gjennomført en dialog med Sykehuset Buskerud HF om samhandling og utvikling av differensierte tilbud som intermediære tjenester, forsterket sykehjem og rehabilitering, med sikte på et gjensidig og forpliktende samarbeid. Ha utarbeidet sak om arbeids-, aktivitets- og fritidstilbud til funksjonshemmede som beslutningsgrunnlag for politisk behandling. 4. Boligbyggeprogram 2009-2012 Oversikten over boligbygging, som fremgår av rådmannens grunnlagsdokument, legges til grunn som kommunens boligbyggeprogram i handlingsprogramperioden. Kommunestyrets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet følgende forslag på vegne av H,SP,KRF og V: Som vedtaket.
Bård Strand (AP) fremmet slikt forslag: 1. Økonomiske rammer 1.1. De økonomiske rammer som fremgår av rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg legges til grunn for den økonomiske planleggingen i handlingsprogramperioden. 1.2. Rammer årsbudsjett 2009 Rammer for hvert utvalg og virksomhetsområde/virksomheter fastsettes i samsvar med rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg. 1.3. Skatt Den kommunale skatteøren fastsettes til den enhver tid gjeldende maksimalsatsen. 1.4. Låneopptak Rammen for eksterne lån til investeringsformål i 2009 settes til kr 263,065 mill. Avdragstiden settes til 30 år. Lånet tas opp som serielån. Rammen for opptak av formidlingslån i Husbanken settes til kr 22,0 mill. Lånet tas opp som annuitetslån med 5 års avdragsfri periode, deretter nedbetaling over 20 år. 1.5. Likviditet Likviditetssituasjonen anses som tilfredsstillende, men vurderes nærmere i årsrapporten for 2008. 1.6. Egenbetalinger, gebyrer og avgifter Ordningene fastsettes slik de fremgår av Oversikt over avgifter, gebyrer og egenbetalinger. 1.7. Endringer i forhold til økonomiske rammer Driftsbudsjettet 1000 kr. 2009 2010 2011 2012 Økt satsing i Lierskolen 350 370 900 900 Gifstad demenssenter, netto 1200 1850 1650 1660 Bemanning lindrende enhet 1200 2300 2300 2300 Kulturskolen, økt kapasitet 113 160 0 0 Akuttiltak fattige barn i Lier 330 380 230 230 Sykefraværsreduserende tiltak, pilotprosjekt 50 50 0 0 Bygningsvedlikehold, akuttiltak 520 0 0 0 Endret aldersgrense ved Lierhallen 7 7 7 7 Overgang til resirkulert papir 10 10 10 10 1,5/2,0% flatt kutt kirker etc. -123-163 -163-163 Utfasing av Nordal skole 0-250 -980-980 Redusert reserve krevende brukere 0-300 -650-600 Redusert strømpris/enøk-effekt -1500-1500 -1500-1500 Redusert LPS -1500-1500 -1050-1000 Inntekt fra kommersielt salg -457-664 -754-864 Prosjektansvarlig omstillingsressurser -200-750 0 0 Sum 0 0 0 0
+ = økt kostnad/red inntekt / - = red kostnad/økt inntekt Investeringsbudsjettet 1000 kr. 2009 2010 2011 2012 Tranbyhallen oppgradering av garderober 1300-1300 0 0 Idrettshall, Lierskogen, bygging 8500 8000 0 0 Statlig krisetiltak -5000-2400 0 0 Reversering av ny varmekjele Tranby skole -3000 0 0 0 Investeringsfond -1800-4300 0 0 Sum 0 0 0 0 2. Oppdrag, tiltak mv. 2.3 Det forutsettes at tiltak gjennomføres som beskrevet i grunnlagsdokumentet og budsjettvedtaket. Tiltak av prinsipiell betydning legges fram som egne saker. 2.4 Kommunen utreder hva som skal til for at alle barn i Lier skal komme over fattigdomsgrensen, og utarbeider en tiltaksplan mot fattigdom 2.5 Lier kommune skal være en kommune som setter barns rettigheter høyt og derfor følger FNs barnekonvensjon i politiske avgjørelser og forvaltningspraksis. I alle saker som berører barn og unges levekår, skal det vare et eget punkt i saksfremlegget som belyser konsekvenser for barn og unge. 2.6 Rådmannen bes å utrede et kompetanse senter for barn/unge med spesielle behov. Senteret bør utredes med hensikt om å dekke behov fra barnehage til ut videregående skole. 2.7 PPT tjenesten utredes omorganisert jmf.ovennevnte punkt for å dreie fokus over mot rådog veiledning, sikre tidelig innsats og i nærere kontakt med barnehage og skole. 2.8 Skole/fritidsordning for elever med spesielle behov etableres. Kostnadene vurderes også med tanke på egenbetaling. ( sak som ble utsatt i TU) 2.9 Rådmannen gjenopptar saken om boliger for psykisk utviklingshemmede. Saken utredes med utgangspunkt i muligheter for kjøp av egen bolig/leilighet i et sameie eller andre sameieavtaler som er mer hensiktsmessige. Saken knyttes til boliger for de som har behov for heldøgnsbemanning. 2.10 Rådmannen bes å utrede av inndragning av sykelønnsrefusjon fra virksomhetene ved manglende vikarbruk for fravær, samt et pilotprosjekt i en virksomhet med mye fravær Pilotprosjektet skal ta utgangspunkt i at sykelønnsrefusjon (stipulert) legges inn i budsjett og at det pålegges å leie inn vikarer umiddelbart ved fravær. Dette prosjektet skal ha som målsetting å avdekke om fravær genererer mer fravær og om dette kan få ned sykefraværet totalt. 2.11 Rådmannen bes å undersøke muligheter for gjennomføring av flere trafikksikkerhetstiltak som gang- og sykkelveier som spleiselag mellom ulike forvaltningsnivåer (stat, region, fylke, kommune)
2.12 Kommunen skal oppfordre bøndene i Lier til å utvikle og satse på økologisk landbruk og følge opp med informasjon til forbrukere. En systematisk miljøvennlig innkjøpspolitikk fra den offentliges side, kan bidra til å gjøre miljøvennlige produkter mer lønnsomme og fremme en mer miljøvennlig utvikling. Kommunen bør derfor støtte bønder som driver økologisk matproduksjon ved å be om at kantinene i Lier serverer mest mulig økologisk mat, fortrinnsvis produsert av bøndene i Lier og Buskerud for øvrig. 2.13 Lier kommune skal føre en aktiv integreringspolitikk. Kvalifiserte innvandrere skal innkalles til intervju. Målet er at andelen innvandrere ansatt i kommunen skal gjenspeile andelen innvandrere bosatt i kommunen 2.14 Kommunens vaskeritjenester skal vurderes for kommersielt salg av tjenester. 2.15 Stadig flere kommuner i Norge har søndagsåpne bibliotek med stor suksess. Rådmannen gis i oppdrag å vurdere lignende ordninger for Liers bibliotek, gjennom å innhente erfaringer fra andre kommuner, samt vise hva utvidet åpningstid vil bety av kostnader for kommunen. 3 Rådmannens mål for 2009 3.3 Grønne Lier miljøhandlinger Grunnlaget for transformasjon av Lierstranda og sjøfronten er planavklart. Alle kommunens virksomheter har miljøfyrtårnsertifikat ved utgangen av 2010. Lierbyen skal fremstå med forbedret kvalitet og identitet gjennom oppfølging og ansvar fra alle interessentene 3.4 Skole Det utdannes minst en lesespesialist ved de 9 barneskolene og ved Sylling skole (1-10) Alle Barneskoler og Sylling skole utvikler en praksis med hyppig og systematisk kartlegging av elevenes leseferdigheter. Alle barneskolene utvikler tilbud som møter behovet av tidlig innsats i leseopplæringen. Andelen elever som skårer på eller under kritisk grense på nasjonale kartleggingsprøver i lesing på 2. trinn reduseres med 10 % Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn reduseres med 5 % Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene på nasjonale prøver i lesing på 8. trinn reduseres med 6 % 3.5 Omsorg Ha utarbeidet forslag til målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen for en erstatning av Frogner sykehjem, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. Ha gjennomført en dialog med Sykehuset Buskerud HF om samhandling og utvikling av differensierte tilbud som intermediære tjenester, forsterket sykehjem og rehabilitering, med sikte på et gjensidig og forpliktende samarbeid. Ha utarbeidet sak om arbeids-, aktivitets- og fritidstilbud til funksjonshemmede som beslutningsgrunnlag for politisk behandling.
4 Boligbyggeprogram 2009-2012 Oversikten over boligbygging, som fremgår av rådmannens grunnlagsdokument, legges til grunn som kommunens boligbyggeprogram i handlingsprogramperioden og tilpasses de behov som oppstår i perioden. Knut Eilert Sørnes (FRP) fremmet slikt forslag: "Innledning Frp gjentar at handlingsplanen/budsjettet skal være mest mulig brukervennlig. Dokumentet er omfattende og til dels vanskelig å finne frem i. For ettertiden bør det innarbeides et dekkende stikkordregister og en definisjonsliste vedrørende forkortelser. Kommunen må arbeide videre med å behovstilpasse og kvalitetssikre sine tjenester over for innbyggerne og rasjonalisere/effektivisere sin egen administrasjon for å redusere kostnadene. Rådmannen bes se nærmere på effektiviserings- og avkastningssidene vedrørende virksomheter/interkommunale selskaper hvor Lier Kommune medvirker/er medeier. 1 Økonomiske rammer 1.1 De økonomiske rammer som fremgår av rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg, legges til grunn for den økonomiske planleggingen i handlingsprogramperioden 1.2 Rammer for årsbudsjett 2009: Rammer for hvert utvalg og virksomhetsområde/virksomheter fastsettes i samsvar med rådmannens grunnlagsdokument som vedlegg. 1.3 Skatt: Det kommunale skatteøret fastsettes til den enhver tid gjeldende maksimal-satsen 1.4 Likviditet: Likviditetssituasjonen ansees som tilfredsstillende, men vurderes nærmere i årsrapporten for 2008. Egenbetaling, gebyrer og avgifter: Størrelsen på egenbetaling, gebyrer og avgifter tilsvarende den kommunale forventede lønns- og prisstigningen. Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å holde kostnadsrammene, må det settes inn effektiviseringstiltak. Rådmann får i oppdrag særlig å følge med på IKS er hvor Lier er med. De må drives mest mulig effektivt og lønnsomt. På denne måten blir avgiftsbelastningen lav for innbyggerne.
1.6 Endringer i forhold til økonomiske rammer Driftsbudsjettet Driftsbudsjett: 2009 2010 2011 2012 Hjemmetjenesten 600 700 700 700 Forprosjekt Frogner sykehjem 600 0 0 0 Sykehjem, kaffe og kaker 200 200 200 200 Kulturskolen 300 300 300 300 Miljøarbeider i skolene 600 600 600 600 Pedagogisk personale, i inn på tunet 300 300 300 300 PP tjenesten økes 600 600 600 600 Nøstehagen, Lindrende enhet 600 600 600 600 Elektroniske låser, diverse skoler -1000 0 0 0 Energikjøp bygg og gatelys redusert kost -1500-1500 -1500-1500 Reduserte kostnader Lier Drift -500-500 -500-500 Utbytte Lier industrier terminal LIAS -600-600 -600-600 Utbytte Lier E-verk -900-900 -900-900 Omstillingsressurser (Prosjektansvarlig) -750-750 0 0 Fond driftbudsjett *1) -1450-950 -200-200 Investeringsbudsjett: 2009 2010 2011 2012 Renholdsgunstig inngangsparti Rådhus -600-1200 -1200-450 Rehabilitering fyrrom, Rådhus -2100 0 0 0 Rehabilitering Lierskogen kirke 1000 500 500 0 Forprosjekt idrettshall Lierskogen 300 0 0 0 Flerbrukshus prosjekt Lierskogen -300 0 0 0 Fond investerings budsjett *2) -1700-700 -700-450 Miljøutvalget: 2009 2010 2011 2012 Investeringsbudsjett Vann 9703 Sanering Lierbyen 0 0 7 596 7 596 Avløp 9703 Sanering Lierbyen 0 0 15 192 14 664 For å holde avgiftene på et jevnere nivå. *1) Lier Frp setter av kr 1.450.000 til fond for å i møtekomme vanskelige saker i 2009. *2) Lier Frp avsetter i investeringsbudsjettet kr 1.700.000 i 2009 til fond, ( fondet kan brukes til eksempel kunstisbane på Stoppen, kunstsnøanlegg Garsjø eller andre aktuelle tiltak). 2 Oppdrag, tiltak mv. 2.1 Det forutsettes at tiltak gjennomføres som beskrevet i grunnlagsdokumentet og budsjettvedtaket. Tiltak av prinsipiell betydning legges frem som egne saker. 2.2 I samsvar med kommunestyrets vedtak i Handlingsplan for 2008-2012 ligger målsettingen om et driftresultat på 3% fast. Rådmannens beslutningsgrunnlag for årene 2011 og 2012 justeres i samsvar med dette ved neste rullering av handlingsplanen. 2.3 Rådmannen bes vurdere å flytte PP-tjenesten fysisk nærmere brukerne, f eks til skolene og/eller helsestasjonene.
2.4 Rådmannen ser på muligheten for å søke statlige prosjektmidler for å kunne overta den psykiatriske oppfølgingen av barn/unge på lokalt plan og samtidig øke den tilhørende, faglige kompetansen på helsestasjonene. 2.5 For å øke bruken av kollektivtransport er det viktig at det tilrettelegges for dette gjennom parkering ved kollektivknutepunkter som Lier stasjon og E 18 på Kjellstad. Parkering kan være tilpasset bruken av parkeringsbevis. Rådmannen prioriterer arbeidet med dette og utarbeider en oversikt som viser hvilke tiltak som må gjennomføres og hvordan dette kan finansieres. 2.6 Kommunestyret forutsetter at arbeidet med å vurdere hvordan Frogner syke-hjem skal erstattes innen 2012/13, starter opp i 2009 og at man anvender Nøstehagen som mønster. Det forutsettes at ulike lokaliseringsalternativer blir utredet innen utgangen av 2009. 2.7 Det forutsettes at økt utbytte fra Lier Drift, Lier E-verk og Lier industriterminal (Lias) finansieres ved effektivisering og rasjonalisering. 2.8 Sanering Lierbyen flyttes fram til perioden 2011-2012 slik at vann og avløpsavgiftene holdes på et jevnere nivå. 3 Rådmannens mål for 2009 3.1 Grønne Lier - miljø/energihandlinger: Kommunen skal ta nødvendige miljøhensyn ved planlegging, bygging og drift av eksisterende og ny kommunal bygningsmasse. Kommunen skal bidra til energieffektive løsninger ved planlegging og utbyg-ging innenfor økonomiske realiserbare rammer. 3.2 Lønnsomhetsbetraktninger skal ligge til grunn for valg av energiløsninger, især fjernvarmeanlegg. 3.3 Omsorg: Det skal oppnås brukertilfredshet på linje med landsgjennomsnittet. å ha tatt de ulike elementene i omsorgskjeden i bruk. 4 Boligbyggeprogram for 2009-2012 Oversikten over boligbygging, som fremgår av rådmannens grunnlagsdokument, legges til grunn som kommunens boligbyggeprogram i handlingsprogramperioden. Antall bolig innfor gjeldene reguleringsplaner bør være fleksible og markedstilpasset. Nødvendig og tilpasset infrastruktur er grunnleggende viktig i denne sammenheng." Runar Gravdal (SV) fremmet slikt forslag: "Tillegg til Rådmannens Innstilling: 1. Oppdrag, tiltak mv. 1. Rådmannen skal i perioden legge frem løsning for hvordan vi kan få raskere iverksetting av spesialundervisning ved skolene når behov blir identifisert 2. Rådmannen skal etablere ungdomsråd for å sikre at denne aldersgruppen blir hørt i kommunale beslutningsprosesser
3. Rådmannen skal i 2009 legge frem sak for å vurdere å forskyve kommunens ressursinnsats fra investering til vedlikehold på bygg og anleggssiden 4. Rådmannen skal i perioden vurdere muligheter for å øke innsatsen på trafikksikring,gang og sykkelveier 5. Rådmannen skal vurdere muligheter for å øke bidrag til frivillige kulturorganisasjoner. 6. Rådmannen skal videreføre arbeidet med klima og energiplaner for å sikre at Lier Kommune i størst mulig grad er forberedt på fremtidig utvikling av bærekraftig energibruk som for eksempel: 1. Bioanlegg basert kun på avfall,la skogen stå og samle co2 2. Ikke bare co nøytralt,men også utslippsfritt 3. Ikke bare passivhus, men aktivhus. 4. Bærekraftige varmesentraler og krav til vannbåren varmeløsning i alle nybygg,eksklusive spredt boligbygging. 7. Rådmannen skal vurder hvordan vi kan sikre bedre faseoverganger i pleie og omsorgssektoren. 8. Lier kommune ønsker å stimulere til økt andel økologisk landbruksproduksjon i kommunen samt økt fokus på innkjøp av rettferdige produkter. Innkjøpsrutiner i egne virksomheter herunder skolefruktordning i Lierskolen skal styres mot innkjøp av økologiske, lokale og rettferdige produkter. 9. Psykisk helsetilbud. Rådmannen skal utrede muligheten for å etablere et døgnbemannet botilbud til personer med psykiske lidelser i kombinasjon med rusmisbruk. Rådmannen skal vurdere kommunale og interkommunale løsninger eller løsninger i samarbeid med ideelle organisasjoner. 10. Kommunen utreder hva som skal til for at alle barn i Lier skal komme over fattigdomsgrensen, og utarbeider en tiltaksplan mot fattigdom i Lier. 11. Lier kommune skal føre en aktiv integreringspolitikk. Kvalifiserte innvandrere skal innkalles til jobbsøker-intervju på linje med andre søkere. Målet er at andelen innvandrere ansatt i kommunen skal gjenspeile andelen innvandrere bosatt i kommunen. 12. Kommunen utreder mulighetene for etablering av ungdomskafè i Lierbyen sentrum. Kafèen skal være et åpent tilbud til all ungdom og et supplement til tradisjonelle fritidsklubber på kveldstid. 3. Rådmannens mål for 2009 3.1. Grønne Lier miljøhandlinger Vi skal bidra til økt kunnskap og interesse for bærekraftige energiløsninger ved planlegging og utbygging. " ------------- Det ble først foretatt en prøvevotering over alle forslagene med slikt resultat: SVs forslag fikk 1 stemme(sv).
Frps forslag fikk 7 stemmer (Frp) Aps forslag fikk 14 stemmer (13AP 1SV) Fellesforslaget fra H,SP,KRf,V fikk 26 stemmer (19H, 3SP,2Krf,2V). Endelig votering ga slikt resultat: Svs forslag fikk 1 stemme (SV) og falt. Frps forslag fikk 7 stemmer (Frp) og falt. Ved alternativ votering mellom Aps forslag og fellesforslaget fra H,SP,Krf, V, ble fellesforslaget vedtatt med 34 stemmer (19H,3SP, 2Krf, 2V, 7Frp,1UF) mot 14 stemmer avgitt for APs forslag (13AP,1SV) "Oppdrag,tiltak m.m" i alle forslagene ble vedtatt oversendt formannskapet for videre oppfølging. ------------- Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag tas til orientering. Rådet ønsker å prioritere omsorg og sykehjem framfor kulturhus i denne HP-perioden. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Rådmannens beslutningsgrunnlag ble diskutert og rådet avgir følgende uttalelse: "Rådet ønsker å prioritere omsorg og sykehjem framfor kulturhus i denne HP-perioden." Planutvalgets vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingsprogram 2009-2012 tas til orientering. Planutvalgets behandling: Planutvalget tok saken til orientering. Miljøutvalgets vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingsprogram 2009 2012 tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Miljøutvalget tok saken til orientering. Tjenesteutvalgets vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingsprogram 2009 2012 tas til orientering.
Tjenesteutvalgets behandling: Tjenesteutvalget tok saken til orientering. Formannskapets vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingsprogram 2009-2012 tas til orientering. Formannskapets behandling: Formannskapet tok saken til orientering. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Rådmannens beslutningsgrunnlag tas til orientering og legges til offentlig ettersyn fram til Kommunestyrets behandling. Formannskapets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet følgende forslag: Rådmannens beslutningsgrunnlag tas til orientering og legges til offentlig ettersyn fram til Kommunestyrets behandling. Knut Eilert Sørnes (FRP) fremmet alternativt budsjettforslag: Driftsbudsjett: 2009 2010 2011 2012 Hjemmetjenesten 400 400 400 400 Prosjekt Frogner 500 0 0 0 Miljøarbeider 600 600 600 600 Pedagogisk personale inn på tunet 300 300 300 300 PP-tjeneste økning 600 600 600 600 Nøstehagen 400 400 400 400 Elektroniske låser -1000 0 0 0 Ekstra salg Lier Drift -500-500 -500-500 Reduserte kostnader Lier Drift -500-500 -500-500 Utbytte Lier Industriterminal AS -600-600 -600-600 Utbytte Lier Everk -900-900 -900-900 Omstillingsressurser -750-750 0 0 (Prosjektansvar) Fond 1550 950 200 200 Investeringsbudsjett: 2009 2010 2011 2012 Renholdsgunstig inngangsparti -600-1200 -1200-450 Rehabilitering fyrrom rådhus -2100 0 0 0 Rehabilitering Lierskogen kirke 1000 500 500 0 Forprosjekt idrettshall Lierskogen 300 0 0 0 Flerbrukshus prosjekt Lierskogen -300 0 0 0 Fond investeringsbudsjett -1700-700 -700-450
Miljøutvalget: 2009 2010 2011 2012 Investeringsbudsjett: Vann 9703 Sanering Lierbyen 0 0 7596 7596 Avløp 9703 Sanering Lierbyen 0 0 15192 14664 For å holde avgiftene på et forutsigbart nivå. Søren Falch Zapffes forslag ble vedtatt med 11 stemmer (4H,4AP,KRF,SP,V) mot 2 stemmer (FRP) avgitt for Knut Eilert Sørnes sitt forslag. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: -Handlingsprogram 2009-2012 -Virksomhetskatalog Dokumentene sendes i egen forsendelse. Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: Aktivitet Rådmannens beslutningsgrunnlag foreligger Hovedutvalgsbehandling Formannskapet avgir sin innstilling til kommunestyret Dokumentene i HP 2009-2012 legges ut til offentlig gjennomsyn Kommunestyrets behandler og vedtar HP 2009-2012 Tidspunkt 3. nov 11-13. nov 20. nov 21. nov 9. des Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken. Under arbeidet med handlingsprogrammet har det vært møter mellom kommunestyret og virksomhetslederne med drøfting av utfordringer. Det har også vært dialog mellom rådmannen og utvidet formannskap underveis. Før formannskapet fremmer sitt forslag, vil beslutningsgrunnlaget bli behandlet i partiene og hovedutvalgene.
UTSKRIFT TIL: Økonomisjef Trond Larsen, her. Rett utskrift bevitnes: Dato: 11.12.08.. Anne K. Olafsen (s.)
Innhold: Innledning...1 Leserveiledning...4 Sammendrag...5 Samfunn...8 Tjenester...12 Tjenesteutvalget...12 Miljøutvalget...29 Planutvalget...34 Formannskapet...36 Tjenesteutvikling...41 Medarbeidere...45 Økonomi...48 Vedlegg 1: Oversikt realendringer fellesområder...57 Vedlegg 2: Investeringsprosjekter...58 Vedlegg 3: Oversikt over avgifter, gebyrer og egenbetalinger...61 Vedlegg 4: Gebyrgrunnlag vann og avløp...70 Vedlegg 5: Obligatoriske oversikter...71 Vedlegg (eget hefte): Virksomhetskatalog Handlingsprogram 2009-2012
Handlingsprogram 2009-2012
Innledning Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene (kommunelovens 44) og et årsbudsjett (kommunelovens 45 og 46). Planen skal gi en oversikt over kommunens driftsinntekter og utgifter, investeringene og finansieringen av dem. Prioriterte oppgaver skal komme til uttrykk og dokumentene skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem et beslutningsgrunnlag for formannskapet for bearbeiding og innstilling til kommunestyret, slik praksis også har vært tidligere. Handlingsprogrammet legges frem i ett dokument der forslag til mål og strategier, den fireårige økonomiplanen og årsbudsjettet for 2009 kommer til uttrykk. I tillegg vil kommunens oversikt over nøkkeltall fra alle virksomheter virksomhetskatalogen bidra til at den enkelte kan danne seg et bilde av kommuneorganisasjonens omfattende aktiviteter. Eksisterende tjeneste- og servicenivå er basis Det er det eksisterende tjeneste- og servicenivået som danner grunnlaget når rådmannen utarbeider beslutningsgrunnlaget for folkevalgte organ. Det innebærer også at det i første rekke er avvik fra gjeldende eller vedtatt ressursbruk som beskrives i handlingsprogrammet. Rådmannen kan foreslå endringer i tjenesteproduksjonen eller i kommunens aktiviteter. Det vil i så fall komme til uttrykk i teksten og vanligvis i form av forslag til endret ressursdisponering. Kommunestyrets tidligere vedtak og føringer ut over det som er vedtatt i handlingsprogrammet for perioden vil under enhver omstendighet utgjøre viktige signaler for rådmannen i utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget. Ikke alt kan leses i tall Økonomiplanen og årsbudsjettet angir de økonomiske rammene for kommunens virksomhet og premissene for dem, viser hvordan virksomheten finansieres og virker i noen grad som indikator for omfanget av tjenesteproduksjon og aktiviteter. Disse dokumentene er av avgjørende betydning for styringen av kommunens økonomi. Tallene, slik de framstilles i budsjettdokumentene, gir likevel ikke et fullverdig uttrykk for kvalitet og brukertilfredshet, mengden tjenester som leveres, rasjonalitet i organisering eller effektivitet i tjenesteproduksjonen. Brukerundersøkelsene er til hjelp i vurderingen av kommunens virksomhet etter andre kriterier enn økonomi. For flere områder er det siste året også utarbeidet verktøy for å sette ord på og kvantifisere hvilke faktiske behov brukerne har og hva det fordrer av ressursinnsats. 1 Handlingsprogram 2009-2012
Prosessen Under arbeidet med handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett har det er det avholdt samling med kommunestyret; formannskapet og kommunestyret er informert om utviklingstrekk, viktige hensyn og statsbudsjettets innhold og om rådmannens vurderinger i forhold til den samlede økonomiske situasjonen. Dialogen med utvidet formannskap er ivaretatt gjennom flere møter. Rådmannen har på sin side informert virksomhetsledere og arbeidstakerorganisasjonene, og gjennomført konsultasjoner med virksomhetsledere, innhentet innspill fra virksomhetene og foretatt vurderinger. Når handlingsprogram og økonomiplan 2009 12 og årsbudsjett 2009 ferdigstilles i beslutningsgrunnlag fra rådmannens hånd er dette fremdriftsplanen: Aktivitet Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen Hovedutvalgsbehandling Formannskapet innstiller Dokumentene i HP 2009-2012 legges ut til offentlig gjennomsyn Kommunestyrets behandling Tidspunkt 3. nov 11-13. nov 20. nov 21. nov 9. des Nasjonale rammebetingelser gir press på kommuneøkonomien Kommunen finansierer sin virksomhet i hovedsak ved skatt, betaling for tjenester og gebyrer og overføringer fra staten. Allerede i mai 2008 kom de første signalene om hvordan kommende års kommuneøkonomi vil se ut, uttrykt gjennom kommuneproposisjonen. I statsbudsjettet er kommunens rammebetingelser presisert. Her går det frem at Lier kommune på sett og vis tilhører taperne i årets statsbudsjett. Presset på kommuneøkonomien er generelt sterkt fordi det er skapt store forventninger til en vekst i tjenesteproduksjonen, med spesielt fokus på omsorgstjenestene og utvikling av grunnskoleundervisningen. Den statlige finansieringen av kommunene (inntektsystemet) bygger bl.a. på en utjevning mellom kommunene, der Lier gjennom omfordeling på enkelte felt blir en netto bidragsyter. Kombinert med en ikke ubetydelig behovs- og kostnadsvekst vil Lier kommune oppleve situasjonen som mer utfordrende for 2009 og de påfølgende årene enn hva situasjonen har vært på lang tid. Strammere økonomi krever omstilling og kostnadskutt Fra 2007 ble det iverksatt et omstillingsprosjekt som hadde til hensikt å sikre en minimumsandel egenfinansiering av de forestående investeringene og ikke minst bidra til inndekning av finanskostnadene. I første rekke ble det identifisert en del felt der Lier oppebærer et høyere utgiftsnivå enn sammenliknbare kommuner, dernest ble en del tiltak iverksatt. 2 Handlingsprogram 2009-2012
Omstillingskravet er spesifisert for de forskjellige delene av kommuneorganisasjonen og en del tiltak gjennomført, men uten at prosjektet er fullendt. Spesielt utfordrende vil dette være i og med at kommuneøkonomien strammes ytterligere til. Lier kommune har hatt en robust økonomi gjennom mange år, og må fortsatt betraktes ut fra et slikt perspektiv. For å opprettholde en god kontroll over økonomien og sikre at ressursene til enhver tid disponeres slik kommunestyret finner det riktig, er det nødvendig å foreta en varig tilpasning til de faktiske økonomiske rammene. Dette innebærer at rådmannen i sitt forslag opprettholder omstillingsprosjektet og kravet til effekt av det, foreslår en generell kostnadsreduksjon i periodens to første år og vil foreslå ytterligere kutt i handlingsprogrammets to siste år, da med endringer som hel eller delvis avvikling av virksomhet. Effektivisering av tjenesteproduksjonen er ikke ansett å være tilstrekkelig for å ivareta kravene til rammetilpasning. Usikkerhet i handlingsprogramperioden Rådmannens budsjettforslag bygger på de økonomiske forutsetningene som er kjent både når det gjelder aktivitetsomfang/tjenestenivå, kostnadsvekst, konsekvensene av investeringer og finansiering av virksomheten. Lier kommune har gjennomgående en god kontroll på styringen av økonomien i den enkelte virksomhet og samlet, kjenner effekten av de vedtatte investeringene og et akseptabelt nivå på bl.a. kapitalkostnadene. Usikkerheten er i første rekke forbundet med den generelle kostnadsveksten i offentlig sektor med vekt på personalkostnadenes utvikling, behovet for investeringer mot slutten av og etter handlingsprogramperioden, statens finansiering av kommunesektoren og utviklingen i skatteinngangen. I dette dokumentet legges det naturlig nok størst vekt på den første delen av perioden. Situasjonen fordrer at det iverksettes konkrete tiltak for å oppnå balanse i økonomien allerede tidlig i handlingsprogramperioden, men også at økonomi har et sentralt fokus gjennom hele perioden med løpende oppfølging fra så vel rådmannens side som hovedutvalg, formannskap og kommunestyre. Omfattende investeringsprogram Handlingsprogrammet signaliserer en fortsatt høy investeringstakt, både på byggsiden og innen VA, mens det i begrenset grad er funnet plass for ytterligere satsing innen vei. Vedlikehold av bygg følger i all hovedsak den nylig vedtatte tilstandsrapport kommunale bygg, og rådmannen mener vi her må ha høy oppmerksomhet for å hindre forfall. Prosjektene er justert opp for prisstigning. Det er ut fra behov/krav lagt inn to nye tiltak tidlig i perioden, tilrettelegging av arbeidsplasser på Hallingstad skole og bedre skallsikring/låsing av utsatte skoler. Utover i handlingsprogramperioden bærer denne delen av investeringsprogrammet preg av at Høvik/Stoppen fases inn. I siste år av handlingsprogrammet er erstatning for Frogner sykehjem lagt inn med et sjablongmessig beløp. Rådmannen har ikke lagt inn investeringer i Hegg skole i perioden ut over noe forsterkede midler til utredning. 3 Handlingsprogram 2009-2012
Også innenfor vann- og avløpsområdet er det et høyt investeringsnivå. Investeringene følger tidligere vedtatte rammeplaner med oppgradering for prisstigning. Det er lagt inn nødvendig oppgradering av driftsovervåkingen og til forprosjekt for nødvendig fornyelse av Linnes renseanlegg. Det er kommet opp mange gode innspill med hensyn til veiinvesteringer, både til bedre kvalitet, til veilys og til støyskjerming. Rådmannen har ikke funnet rom til særlige forsterkninger innenfor veiområde ut over prisjusteringer av tiltak som ligger inne. Det er ikke funnet rom for ny Eiksetervei, men det er lagt inn noe midler for gradvis oppgradering av veien slik den ligger i dag. Til tross for omfattende finansiering ved løpende overføringer fra driftsbudsjettet og bruk av tidligere avsatte fond, så øker lånegjelden kraftig. I 2009 vil gjelden passere 1 mrd. kr. og vil ved utløpet av perioden utgjøre i underkant av 1,2 mrd. Kr Leserveiledning Dette dokumentet du nå leser fokuserer på følgende områder: samfunn, tjenester, medarbeidere og økonomi. I hvert kapittel omtales sentrale utfordringer og arbeidet med disse. Under tjenestene får du også informasjon om endringer i driftsbudsjettet og gjennomføring av investeringsprosjekter. For den som ønsker å se flere detaljer er det utarbeidet, i eget vedlegg, en virksomhetskatalog. Denne gir en kort beskrivelse av hvert enkelt virksomhetsområde, rammeoppsett, budsjettinnspill og nøkkeltall. 4 Handlingsprogram 2009-2012
Sammendrag Handlingsprogrammets profil Handlingsprogram 2009 12 er innehar et høyt ambisjonsnivå for utviklingen av Liersamfunnet og i videreføringen av kommunens tjenesteproduksjon, men er preget av strammere økonomiske rammebetingelser. Rådmannen foreslår en generell reduksjon av driftsutgiftene på 1,5% i 2009, økende til 2,0% fra 2010. Dette er likevel ikke tilstrekkelig til at en oppnår samsvar mellom finansieringen av virksomheten og kommunens utgiftsnivå fremover, og det foreslås derfor tiltak av mer strukturell karaktér ved hel eller delvis avvikling av aktiviteter og tjenester. Årsakene er i første rekke å finne i endringene i de statlige rammevilkårene for kommunesektoren; reduserte statlige overføringer for Lier kommunes vedkommende, avvikling av selskapsskatten og en beregnet mindre vekst i skatteinngangen enn det tidligere beregnet. Press på de kommunale tjenestene der de store områdene omsorg og undervisning peker seg ut, med veksten i personalkostnadene som en viktig rammebetingelse, gjør endringene nødvendig. Dette sammendraget konsentreres i første rekke om samfunns- og tjenesteområdet. For de interne områdene medarbeidere og økonomi vises til respektive kapitler i handlingsprogrammets hoveddel. Samfunn Kommunens visjon Grønne Lier er i ferd med å få sitt innhold gjennom konkret satsning på miljøtiltak i kommunens regi eller i samspill med andre private og offentlige aktører. Det er lagt stor vekt på at visjonen gjenspeiles i kommuneplanen som skal ferdigstilles i prosess gjennom 2009. For Lier kommune vil avklaringene knyttet til riksvei 23 i Nasjonal Transportplan, en eventuell plassering av nytt sykehus på Gullaug og utviklingsprosjekt Lierstranda være av sentral betydning for kommunens egen satsning. Rådmannen legger til grunn en balansert vekst i folketallet basert på fremskrivning og det vedtatte boligbyggeprogrammet. Tjenester For alle tjenestene som omtales nedenfor er det beregnet en generell utgiftsreduksjon på 1,5% i 2009, økende til 2,0% fra 2010 før kompensasjonen for eventuell meraktivitet er lagt inn. Det er forutsatt at ytterligere kostnadsreduksjon fra 2011 skal gjennomføres ved hel eller delvis avvikling av virksomhet eller tjenester. 5 Handlingsprogram 2009-2012
Skole, barnehager og PPT Kommunestyret har vedtatt en kvalitetsplan for Lierskolen som skal gjelde fra årsskiftet 2008/09. I rådmannens mål for 2009 er det foreslått konkrete utviklingsmål for skolen som forutsetter en forsterket innsats og endringer i arbeidsmetodene. Skolene er økonomisk kompensert for økt elevtall basert på befolkningsfremskrivning og erfaringstall i perioden. Også det av regjeringen forutsatt økte timetallet for trinnene 1 4 og økt fysisk aktivitet er lagt inn som en forutsetning i rådmannens beslutningsgrunnlag. Rådmannens beslutningsgrunnlag forutsetter at kommunens oppfølging av barnehagene forsterkes og at samspillet mellom de kommunale tjenestene for øvrig og barnehagene har fokus på kvalitetsutviklingen. Det store antallet elever med behov for spesialundervisning og særskilt oppfølging har vært gjenstand for oppmerksomhet over tid. Rådmannen legger til grunn at ressursinnsatsen i enda større utstrekning skal settes inn i form av kompetansehevning i den enkelte barnehage og skole med sikte på tidlig innsats, ved å dreie PP-tjenestens fokus over mot råd- og veiledning. Investeringene i perioden er betydelige og preget av det nye skoleanlegget Høvik/Stoppen. For Hegg skole er det foreslått gjennomført et forstudie med sikte på rehabilitering. For øvrig foreslår rådmannen inneklima og enøk-tiltak ved flere av skolene. Helse og omsorg Rammene for omsorgstjenestene er økt med utgifter forbundet med ressurskrevende tjenester, dels finansiert ved statlige tilskudd og dels over eget driftsbudsjett. For både hjemmetjenestene og institusjonstjenestene er ressursene fordelt etter en ny modell som på sikt skal bidra til en større grad av behovsretting. Kommunens framtidige omsorgstilbud er satt på dagsorden og følges opp i perioden ved planleggingen av bl.a. nye plasser som skal erstatte dagens tilbud ved Frogner sykehjem. I den utstrekning overbelegg finnes ved kommunens institusjoner skal slik bruk av plasser reduseres og eksisterende tilbud differensieres med sikte på en balansert disponering i forhold til brukerens behov. Behovet for ressurskrevende tjenester er økende. Til tross for en bedre statlig finansiering av slike tjenester vil Lier kommune være nødt til aktivt å sikre at de ytes innenfor de disponible økonomiske rammene. Omsorgsplan 2018 legger til grunn en tilpasning av tjenestenivået til funksjonshemmedes behov i tilrettelagt bolig. Arbeids-, aktivitets- og fritidstilbud rettet mot funksjonshemmede utvikles. Rehabiliteringstjenestene skal forbedres ved avklaring av forholdet mellom sykehuset og kommunen og ved bedre opptreningsmuligheter. 6 Handlingsprogram 2009-2012
Kvalifiseringsprogrammet i NAV-regi skal oppfylle de måltallene som er fastsatt på statlig nivå. Kommunen legger vekt på en utvikling av botilbud til de som ikke finner løsninger i det ordinære boligmarkedet. Investeringene i handlingsprogramperioden er foreslått konsentrert om forbedring av eksisterende bygg og utskiftning av utstyr. Det er også forutsatt oppstart av et byggeprosjekt for nye institusjonsplasser i siste del av perioden. Kultur og kirke Kravene i omstillingsprosjektet medfører kutt i tjenestetilbudet innen kulturområdet. Det synes ikke å være rom for aktivitetsøkning slik behandlingen av den overordnede kulturpolitikken antyder. Medvirkningen i finansiering av Nøstedhallen avvikles etter endt prosjektperiode. Rådmannen har ikke lagt inn merutgifter forbundet med et eventuelt nytt kulturhus i Lierbyen (anslått til minimum 5 6 millioner kroner). Biblioteket starter forberedelser til boksikringsprosjekt. For kulturskolen legges det til grunn at en aktivitetsøkning kan skje i periodens to siste år, men er avhengig av at dekningsgraden av utgiftene gjennom egenbetaling. Investeringer er foreslått primært for oppgradering av Lierhallen og Tranbyhallen. Forprosjekt flerbrukshall Lierskogen gjennomføres i 2009. Dessuten foreslås rehabilitering av kirkebygg og nødvendige tiltak på kirkegårder. Anlegg og eiendom I perioden forutsettes en kostnadsreduksjon for renhold. Samlede utgifter ved bygningsdrift øker likevel som følge av tilført nytt areal i skoleprosjektet Høvik/Stoppen. Postene for vintervedlikehold av veier er styrket, likeledes er økte energikostnader forutsatt dekket. Landbruk Virksomheten videreføres, med et spesielt fokus på rollen som rådgiver for næringen og aktivt deltakende i lokale plan- og utviklingsprosesser. Park og idrett Området er styrket fra 2010 for å møte mulige nye friområder, bl.a. på Gullaughalvøya. Vann, avløp og vei Lier kommune står overfor betydelige saneringsoppgaver og fornyelse av ledningsnettet i deler av kommunen. Det er foreslått investeringer for sanering av anlegg i Lierbyen, Hasselbakken/Flåtan og i Reistadlia. I tilknytning til dette er det forutsatt opprusting av veiene. Utbedringen av Åmotveien videreføres. Det er også avsatt midler for utbedring av Eikseterveien. 7 Handlingsprogram 2009-2012
Samfunn Grønne Lier Kommunestyret har vedtatt Grønne Lier som visjon for kommunen. Visjonen om å bevare, oppleve og utnytte skal ligge til grunn for de veivalg og prioriteringer som gjøres nå og framover. Utfordringen er å synliggjøre Lier og våre grønne verdier i plansaker og i enkeltsaker. Utfordringer: Å sikre miljøopprydding og videre utvikling av sjøfronten Miljø sikre handling i samsvar med målsetting i egen organisasjon Å engasjere barn og unge til deltakelse i plan- og beslutningsprosessene Rådmannens mål for 2009: Grunnlaget for transformasjon av Lierstranda og sjøfronten er planavklart. Alle kommunens virksomheter har miljøfyrtårnsertifikat ved utgangen av 2010. Lierbyen skal fremstå med forbedret kvalitet og identitet gjennom oppfølging og ansvar fra alle interessentene Kommuneplanen Planarbeidet bygger på vedtatt planprogram og skal inneholde en arealdel, samfunnsdel og tjenestedel. Planen skal konkretisere visjonen om Grønne Lier og foreta viktige avveininger mellom vekst og vern. Sentralt i planarbeidet står utviklingen av Lierstranda og Liers sjøfront. Planarbeidet gjennomføres med god dialog med kommunens innbyggere. Medvirkning fra barn og unge skal ivaretas i plan- og beslutningsprosessene. Ny kommuneplan for Lier skal vedtas før utgangen av 2009. Vi har et svar på tidsperspektivet for realisering av hovedveisystemet for ytre Lier når Nasjonal Transportplan legges fram for Stortinget i begynnelsen av 2009. Det forventes at forhandlingene om sykehustomt på Gullaug vil være avsluttet ved inngangen til 2009. Avklaringen av godsterminal skal skje i arbeidet med konseptvalgutredning som Samferdselsdepartementet ber Jernbaneverket gjennomføre. 8 Handlingsprogram 2009-2012
Miljøkommunen Lier Lier ønsker å styrke miljøprofilen ved et handlingsrettet fokus på miljø som gir effekt nå og over tid. Viktige satsingsområder er: miljøopprydding i strandsonen, bruk av fornybare energikilder, forvaltning av vannressursen, tilrettelegging for pendlerparkering, økt bruk av kollektive transportmidler og satsing på miljøfyrtårnsordningen. Energi- og klimaplan konkretiserer kommunens ambisjonsnivå, fastlegger mål og velger riktig tiltak for å nå disse målene. Planen sluttføres i første halvdel av 2009. Arbeidet med hovedplan for vann og avløp og forvaltningsplan inkl tiltaksprogram for vassdraget er viktige oppgaver for å oppnå en bedre vannressursforvaltning. For å dreie utviklingen i en mer bærekraftig retning, vil vi videreutvikle satsingen på energieffektivisering og alternative energikilder i egne bygg. Samtidig styrkes innsatsen for at private utbygginger blir mer energivennlige. Lierbyen Stedsutviklingsprosjekt Lierbyen er gjennomført i perioden 2005 2008. Det er viktig å videreføre det grunnlaget som er lagt i prosjektet for å oppnå de ønskede resultatene. Arbeidet videre vil kreve at de enkelte aktørene, grunneiere, næringsdrivende, befolkning og kommunen tar ansvar for sin del samtidig som vi sikrer en fortsatt god samhandling. Medvirkning fra barn og unge ivaretas i det videre arbeidet. Stedsutvikling Lierbyen har vurdert etablering av kulturhus som viktig for å oppnå en vitalisering av Lierbyen som kommunesentrum. For at kulturhuset skal bidra til et blomstrende kulturliv med ringvirkninger for næringsliv og spire til ny kreativitet vil det kreve prioritering og samspill. Befolkning Tabellen under viser befolkningsprognosen som er lagt til grunn i dette handlingsprogrammet: 2008 2009 2010 2011 2012 0-5 år 1 760 1 756 1 708 1 704 1 675 6-15 år 3 192 3 223 3 274 3 250 3 279 16-66 år 15 245 15 438 15 515 15 626 15 669 67-79 år 1 801 1 849 1 937 2 020 2 142 80-89 år 751 754 750 751 749 over 90 år 134 139 146 160 164 Sum 22 882 23 159 23 331 23 511 23 679 Prognosen gir en fortsatt befolkningsvekst men noe lavere enn de siste årene, med en vekst på 270 i 2009 og synkende til 170 i 2012.. I denne prognosen er det lagt til grunn boligbyggingen som er forutsatt i boligbyggeprogrammet. Prognosen indikerer at antallet barn i alderen 0-15 år vil holde seg forholdsvis stabilt. Flyttingen er imidlertid særlig stor blant barnefamilier, og vi ser at i noen kretser vokser kullene, mens de minker andre steder. Dette gjør at barnetallet i de enkelte kretsene er vanskelig å beregne. 9 Handlingsprogram 2009-2012
Veksten i aldersgruppene over 80 år vil ikke øke vesentlig før mot 2018. Fra 2018 vil vi få en langt sterkere vekst for denne aldersgruppen. Boligbygging og befolkningsutvikling Figuren under viser sammenhengen mellom boligbygging og befolkningsvekst frem til år 2007: 550 500 450 Boligbyg. Befolkning 400 350 300 250 260 Antall 200 147 150 100 50 0-50 -100-150 1981 100 135 156 172 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 87 114 150 1989 200 97 189 107 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 139 År 88 125 86 67 80 1997 1998 1999 2000 2001 2002 60 81 103 58 65 2003 2004 129 100 2005 2006 2007 146 Kurvediagrammet viser at befolkningsveksten nå er kommet i gang igjen etter noen år med liten vekst. Det skjer etter noen år med noe høyere utbygging enn vi har hatt tidlig på 2000-tallet. Boligbyggeprogram Rådmannens forslag til boligbyggeprogram setter opp tidspunkt for når boligbygging kan igangsettes på grunnlag av vedtatte planer, utbyggingsavtaler, skolekapasitet og annen infrastruktur. Utbyggingstidspunkt, -omfang og boligtyper blir imidlertid i stor grad styrt av markedet. Boligbyggeprogrammet er derfor mer en gjennomgang av hvordan boligbyggingen kan bli innenfor vedtatte rammer, enn en prognose for hvordan det blir. Forslag til boligbyggeprogram er en revidert utgave av boligbyggeprogrammet i kommuneplanen. Reguleringsvedtak og utbyggingsavtaler har ført til endringer i boligtallene i forhold til kommuneplanen. 10 Handlingsprogram 2009-2012
Felt/Krets Kommuneplan 2002-2013 Igangsatt/ gjennomført 2002-2007 Godkjent hittil 2008 2009-2010 2011-2012 Sum HPperioden Nøste 25 39 4 0 0 0 Hasselbakken/ Flåtan 150 1 99 100 199 100 Lierstranda/Frydenlund 30 0 Vivelstad/ Sandaker 15 8 5 2 7 Sum Høvik 220 47 5 104 102 206 100 Lierbyen 120 10 20 20 40 Utsikten/ Bråtan 160 89 4 26 20 46 20 Sum Hegg 280 99 4 46 40 86 20 Torstadåsen 80 145 20 5 25 Sum Egge 80 145 0 20 5 25 0 Oddevall 50 20 30 50 Sum Oddevall 50 0 0 20 30 50 0 Sylling sentrum (m/svangstrand) 22 8 20 20 Skjæret 30 35 35 15 15 Valstad 15 20 20 Sum Sylling 67 43 35 40 15 55 0 Nordal 30 20 20 40 10 Sum Nordal 30 0 0 20 20 40 10 Tranby senter 18 0 0 Sum Hallingstad 18 0 0 Øvre Ovenstadlia 20 26 0 Lierskogen sentrum 48 40 0 Gravdal 53 32 5 16 16 Ekeberg 0 0 Sum Heia 121 98 5 16 0 16 0 Engersand 430 65 135 135 230 Sum Gullaug 430 65 0 135 0 135 230 P-feltet 0 0 Sum Hennummarka 0 0 0 0 0 0 0 Fortetting/spredt 120 75 4 20 20 40 20 Sum Lier 1398 590 53 421 232 653 380 2013 Levekårsindikatorer Tabellen under gir et bilde av hvordan levekårene er i Lier i forhold til Buskerud og i forhold til landet totalt. Tallene er hentet fra Sosial- og helsedirektoratets Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene og fra KOSTRA. Levekårsindeks Lier Buskerud Landet Enslige forsørgere Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden. Prosent 1,7 2,1 2,3 Indeks for levekårsproblemer Indeks for levekårsproblemer, basert på enkeltindikatorer* 4,2 4,9 5,5 Arbeidsledighet Andel arbeidsledige 16-24 år. Prosent 1,1 1,3 1,2 Andel arbeidsledige 25-66 år. Prosent 0,9 1,1 1,2 Sosialhjelp Andelen sosialhjelpsmott. i forhold til innb. 20-66 år. Prosent 3,1 4,0 3,9 Barnevern Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år. Prosent 3,4 4,2 3,9 Uføre Andel uførepensjonister 16-66 år. Prosent 7,6 9,5 10,7 Enkeltindikatorene er: sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige og overgangsstønad. Indeksens formål er å belyse forskjeller mellom kommuner i utbredelsen av sosiale problemer. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenliknet med andre kommuner. 11 Handlingsprogram 2009-2012