U L S E T S K O G E N Espira Ulsetskogen Årsplan 2013-14
INNHOLD DEL 1 Opplysninger om barnehagen...3 Barnehagens pedagogiske innhold...4 Om barns medvirkning som pedagogisk metode...4 Like rammer, forskjellige måter...4 Satsningsområdet for 2013/2014: Lek...4 Årshjul - Lek...6 Lek, læring og omsorg i ulike aldersgrupper...8 Planer for det pedagogiske arbeidet...9 Dokumentasjon av barnehagens innhold...10 Vurdering av barnehagens innhold...10 Foreldresamarbeid...10 Tradisjoner i barnehagen...12 Minoritetsspråklige barn...12 Barn med spesielle behov...12 Bytte av avdeling...12 Mat og kosthold...15 Bursdagsfeiring...15 Barnehagens samarbeidspartnere...15 DEL 2 Generell del Espira...16 Del 1 OPPLYSNINGER OM BARNEHAGEN Espira Ulsetskogen AS, Midtkleiva 56, 5119 Ulset Telefon: 55 25 31 10 / 920 90 049 E-post adresser: Styrer: styrer@ulsetskogen.espira.no Ass. styrer: post@ulsetskogen.espira.no Kontormedarb.:kontor@ulsetskogen.espira.no Web: www.ulsetskogen.espira.no Org.nr.: 991 127 402 Litt om eierforhold Barnehagen eies av Espira Barnehager AS. Dette er en av Norges største private barnehageeiere, med 75 barnehager. Hovedkontoret ligger i Kopervik. Det er også lokale kontorer i Oslo, Bergen og i Mandal. Rammebetingelser Barnehagen drives etter bestemmelsene i Lov om barnehager, avtaler med Bergen kommune, Lov om barnevern og Arbeidsmiljøloven og etter kravene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole. De ansattes arbeidsforhold reguleres av tariffavtale mellom Private Barnehagers landsforbund (PBL), og arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta. Videre finnes det arbeidsinstruks, vedtekter og etiske retningslinjer spesielt for Espirabarnehagene. Barneantall Espira Ulsetskogen har plass til ca. 300 barn i alderen 0 til 6 år. I barnehageåret 2013/2014 vil det gå ca. 280 barn i barnehagen. Organisering Barnehagen har 14 avdelinger. Antall barn pr. avdeling vil variere med ca. 14 15 der barna er under 3 år, og opp til 25 barn når barna er over 3 år. Avdelingene kan skifte alderssammensetning for å imøtekomme nye søkere (om høsten). Barnehagen er organisert i tradisjonelle aldersinndelte avdelinger. To avdelinger har barn i alderen 0-6 år. Hver avdeling har eget personale, egne lokaler og egen inngang. Åpningstid Åpningstiden er fra kl. 06.30 til 17.30. Det blir vurdert hvert år om åpningstiden skal reduseres noe i to uker om sommeren når det er lite barn i barnehagen. Barnehagen har åpent alle arbeidsdager unntatt julaften og nyttårsaften. Onsdag før påske stenger vi kl. 12. I tillegg er det stengt på 4 planleggingsdager i året. Viktig! Barnehagen er stengt på følgende planleggingsdager: 9. september, 11. oktober, 8. november og 12. mars. HVA ER EN ÅRSPLAN? En årsplan er et arbeidsredskap for personalet i barnehagen. Den skal vise at barnehagen har et innhold som er i samsvar med Lov om barnehager og tilhørende krav i Rammeplan for barnehager. Den skal også gjenspeile at barnehagen lokalt følger opp Espiras forventninger i forhold til visjoner og verdier, pedagogisk plattform og standarder. I barnehageåret 2013/2014 vil vi i Espira Ulsetskogen barnehage ha et spesielt fokus på barns lek. Vi vil jobbe videre med planlegging, dokumentasjon og evaluering av pedagogisk praksis. Vi vil satse på god informasjon til foreldre om planer og hva barna har gjort og hvordan de har hatt det i barnehagen. Årsplanen er et viktig dokument i forhold til foreldrenes mulighet for påvirkning av barnehagens innhold. Foreldrene har i forkant bidratt med innspill gjennom FAU. Denne årsplanen ble godkjent i samarbeidsutvalget (SU) 22. mai 2013. Årsplanen gir viktig informasjon til barnehagens samarbeidspartnere, og danner grunnlag for Bergen kommunes tilsyn av virksomheten i Espira Ulsetskogen barnehage. 2 3
BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager gir forpliktende føringer for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen er en forskrift til loven og gir informasjon om hvilket innhold som kan forventes. For Espira-barnehagene er det i tillegg utarbeidet en pedagogisk plattform som sier klart hva som skal styre våre handlinger og vår pedagogiske tenkning. OM BARNS MEDVIRKNING SOM PEDAGOGISK METODE 3 i Lov om barnehager sier bl.a. at: barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Dette innebærer at det pedagogiske arbeidet i barnehagen vil ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter og interesser. Barna bringer selv til barnehagen tema som de er opptatt av der og da. Det kan dreie seg om helt andre ting enn det som står på planen. De voksne har derfor en viktig oppgave i å være nær barna, lytte og være observante i forhold til deres interesser. Fastsatte opplegg bør endres dersom barna selv bringer inn tema som er viktige for dem. På denne måten vil barnas engasjement være med å påvirke barnehagens innhold. Derfor kan planer endres. Et eksempel: På en avdeling hadde de planlagt å arbeide med ulike religioner. Personalet var godt forberedt og gledet seg til å sette i gang med arbeidet. Barna, derimot, var ikke klare til å ta imot det som ble presentert. De hadde nemlig fokus på dyr av alle slag. Personalet valgte derfor å endre til dyretema fordi det var det barna var engasjert i akkurat da. Det vil være store variasjoner mellom avdelingene i forhold til valg av tema og aktiviteter. SATSNINGSOMRÅDET FOR 2013/2014: LEK Rammeplanen: Lek er den grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom. Gjennom å ha lek som satsningsområde i barnehageåret 2013/2014, vil vi ha et spesielt fokus på denne viktige delen, der barna har høy kompetanse og engasjement. I et lekefellesskap legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Barnas læring og sosiale kompetanse skapes gjennom lek med hverandre. Ved å late som går barna inn i sin egen forestillingsverden og tar andres perspektiv gjennom å leke ulike roller. Lek innebærer også utforsking og bearbeiding av inntrykk. Lek, estetiske aktiviteter, humor og kreativitet har tilknytning til hverandre. Barnehagen vil gjennom dette året legge spesielt til rette for variert lek. De voksne skal inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet skal være aktive overfor barna og støtte og oppmuntre barnas lek. De voksne skal sikre at alle barna får gode opplevelser ved å mestre samspillet med andre barn i lek. Gjennom året vil hele barnehagen ha felles leketema. Det vil være et nytt tema i september, oktober, november, januar, februar og mars. Den enkelte avdeling vil planlegge for hvordan leketemaene skal gjennomføres i praksis. LIKE RAMMER, - FORSKJELLIGE MÅTER Rammeplanen setter felles krav til det pedagogiske innholdet i barnehagen. Samtidig sier rammeplanen at det skal være rom for lokale tilpasninger. I Espira Ulsetskogen barnehage betyr dette at vi følger en felles pedagogisk plattform, men det vil være opp til den enkelte avdeling å finne måter å ivareta dette på. 4 5
Årshjul - Lek SEPTEMBER: Rollelek Barna har ikke noen formål med leken, leken er mål i seg selv. Den er indre motivert og er ikke styrt av ytre krefter. Skal man bruke leken for å nå bestemte mål, er det viktig at disse er underordnet lekens egenverdi. Barna uttrykker sitt innerste i leken. Hva kjennetegner så leken? I rammeplanen står lekens kjennetegn beskrevet slik: Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i, leken er på liksom, den ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Leken er lystbetont for barnet, den kan samtidig gi orden, spenning og være en forberedelse til voksen alder. OKTOBER: Språklek Et godt språk og en god språkforståelse, er svært viktig for barns utvikling. Gjennom lek med språket vil barna lære på egne premisser. Med en lekende tilnærming vil barna delta med kreativitet og fantasi i utviklingen av sitt eget språk. Eksempel på språklek vil være lek med ord og rytmer, skape egne fortellinger, tullerim og tullesanger osv. NOVEMBER: Konstruksjonslek De fleste barn har en trang til å forme og skape et verk. Selve prosessen og prestasjonen gir glede i seg selv. Å bygge og konstruere er noe barn er opptatt av fra tidlig alder. Etter hvert lærer barna å samhandle for å få til større prosjekter. De får erfaring med ulike materialer, bruker fantasi og lærer om matematiske former. Vi vil legge til rette for variert konstruksjonsmateriell og inspirere til bygg- og anleggsvirksomhet. JANUAR: Bevegelseslek Å løpe, hoppe, krype osv. er noe som preger barnas adferd fra de er ganske små. Gjennom bevegelsesleker vil vi videreutvikle barnas glede ved å mestre egen kropp. Dette vil dreie seg om alt fra de minste tumlernes etteraping av hverandres bevegelser, til de større barnas mer utfordrene lek som klatring, gym, dans og disko. FEBRUAR: Kreativ lek Kreativ lek innebærer at barna selv skaper sine uttrykk. Vi vil stimulere til slik lek gjennom inspirasjon og kreative inntrykk på ulikt vis. F.eks kan barna tegne sine egne historier, eller lage sine egne figurer til en spennende fortelling. For andre kan det å leke med farger og former gi uttrykk for fantasi og skaperglede. MARS: Regellek og sanglek Regelleker inneholder begrep om plassering, romforståelse og orientering. Eksempler: Tampen brenner, Rødt og Grønt, Kongen befaler, skattekart i forskjellige former. Noen typer lek er mer styrt av regler enn andre. Disse lekene har et konkret mål. Men yngre barn vil ha et fleksibelt forhold til reglene, og målet kan mer være å ha det moro, enn å følge reglene. Sangleker: Barn liker å synge, og det finnes mange leker og regler som er bygget opp rundt sang. Ofte vil barn lære disse av voksne, og vil også kunne bruke de selv i sin egen lek. Spesielt morsomt for barna er det når de endrer på teksten selv, og finner på ting de selv synes er morsomme. Vi vil legge til rette for og inspirere til ulike typer regelleker og sangleker tilpasset barnas alder og utvikling. 6 7
LEK, LÆRING OG OMSORG I ULIKE ALDERS- GRUPPER Barnehagens pedagogiske virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner. Å se omsorg, oppdragelse, lek og læring i sammenheng, er et særtrekk i den norske barnehagen. Barnehagen skal støtte det enkelte barns utvikling uavhengig av alder, bakgrunn og andre forutsetninger. Espiras verktøy, LekEspira, har tatt hensyn til dette ved å foreslå tilpassede pedagogiske aktiviteter til de ulike aldersgruppene. De minste 0 til 2 år Det pedagogiske arbeidet med 0-2 åringene må skje på deres egne premisser. Personalet må fange opp deres særpregede måte å lære og å utvikle seg på. Gjennom sansing og kroppslig aktivitet viser barna at de gleder seg over samspillet med andre. De hopper og løper, roper og ler seg inn i fellesskap med andre barn. Leken dreier seg mye om å herme etter hverandre. Slik får de en positiv fornemmelse av seg selv gjennom gode erfaringer i samspillet med andre barn og voksne. De yngste barna utvikler seg og lærer best gjennom trygge og faste rammer. Dette tar vi hensyn til. De mellomste 2 til 4 år I denne alderen er leken svært sentral for barnets læring og utvikling. Forhandlinger om roller og organisering av leken er viktig for å lære positivt samspill med andre. Barnehagen legger til rette for og hjelper barna til gode lekeferdigheter. Barnehagen legger også til rette for at barnas fantasi og kreativitet skal ha gode vekstvilkår. I denne alderen opplever barna flere utfordringer og forventninger i forhold til å være mer selvstendige og utholdende. I barnehagen skal barna oppleve forventninger tilpasset alder og modenhetsnivå. Barnas spørsmål om verden rundt seg, skal bli møtt med respekt, og den voksne må kunne undre seg sammen med barna. De største 5 til 6 år Det siste året i barnehagen før skolestart er det forventninger om et mer skolepreget opplegg. Ønsket om å forberede på overgangen til skole er naturlig og riktig. I barnehagen skal vi hjelpe til med dette, men vi skal ikke ha 1. klasse i barnehagen. Vi har et godt samarbeid med de skolene barna skal begynne på. Vi følger barna på besøksdager, og vi møter på samarbeidsmøter med skolene. Gjennom året skal vi organisere møter mellom barn som skal begynne på samme skole, men som går på forskjellige avdelinger i barnehagen. Vi vil legge vekt på kunnskap og ferdigheter som kan være nyttige når barnet begynner på skolen. Det er viktig at barna lærer å bli selvstendige og fungere godt sosialt. F.eks kunne kle på seg selv, holde orden i skolesakene, huske tider. Ikke minst må de lære viktigheten av å være en god venn. Alle skolestarterne i barnehagen vil få et tilpasset, skoleforberedende opplegg gjennom standardene som er beskrevet i del 2 av årsplanen. I Espira Ulsetskogen har vil laget en standard i tilegg som beskriver hvordan vi konkret vil gi barna de beste muligheter for å forberede seg til skolehverdagen. Avslutning av barnehagekarrieren vil bli den samme uavhengig av avdeling. Det betyr at spesielle arrangement og aktiviteter vil bli de samme for alle førskolebarna i Espira Ulsetskogen barnehage. SkolEspira i Espira Ulsetskogen Følgende pedagogiske tema vil bli gitt til alle førskolebarna: Språk Oppmerksomhet for lyd Stavelse deling Rime på egenhånd Skriveretning Førmatematikk Tall, antall og mengde Former Ordenstall Preposisjoner Skoleforberedende aktiviteter Skrive navnet sitt Blyantgrep Selvstendighetstrening i garderobe, toalett, måltid mm Motta og følge beskjeder Vente på tur Trafikkopplæring Krysse veien Øve på hvor det er trygt i trafikken Snakke om trafikanter PLANER FOR DET PEDAGOGISKE ARBEIDET Det pedagogiske arbeidet skal planlegges. Det betyr at det vi tilbyr barna, og måten vi arbeider på, skal være grundig gjennomtenkt og være i samsvar med kravene i rammeplanen. Gjennomføringen av planene skal være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Espira Ulsetskogen vil i barnehageåret 2013/2014 fortsatt øke personalets planleggingskompetanse. Med det mener vi at planene som lages skal bli kvalitative gode redskaper for videre utvikling av barnehagens innhold. Årshjul I Espira Ulsetskogen lager alle avdelingene et årshjul. Dette gir foreldre og ansatte informasjon om de store linjene i arbeidet med Rammeplanen gjennom barnehageåret. Barnehageåret 2013/2014 vil det bli utarbeidet halvtårshjul. Dette vil gi bedre tilpasning av planene til de aktuelle barnegruppene. Halvtårshjulet skal inneholde mål, tema og fagområder. 8 9
Månedsplaner Med bakgrunn i årshjulet utarbeider hver avdeling en månedsplan med tilhørende kalender. Månedsplanen skal inneholde: Beskrivelse av tema Mål for barna Mål for de voksne Beskrivelser av Spirer / fagområder Kriterier - dvs. hvordan kan vi se at barna har hatt utbytte av temaet Evt. merkedager Evaluering av forrige måned DOKUMENTASJON AV BARNEHAGENS INN- HOLD Dokumentasjon dreier seg om to ting: 1. Et middel til refleksjon og vurdering av pedagogisk praksis. 2. Informasjon til foreldre og andre om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. (Se avsnittet om informasjon til foreldre under.) Kunnskap om personalets arbeid og barns hverdag er viktig som grunnlag for barnehagens videre utvikling. Gjennom dokumentasjon av pedagogisk praksis gjøres dette synlig og danner et godt grunnlag for videre vurdering, diskusjon og utvikling. I Espira Ulsetskogen barnehage fortsetter vi arbeidet med å utvikle gode redskaper, rutiner og metoder for å dokumentere pedagogisk praksis. Dette dreier seg om bruk av bilder, observasjoner, tekster og praksisfortellinger. Ved behov benyttes Tras-kartlegging (språkkartlegging) og Alle-med kartlegging. Foreldre skal gi samtykke til denne type kartlegging. VURDERING AV BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagens arbeid skal vurderes med bakgrunn i gitte kriterier i barnehageloven, rammeplanen og lokale planer og retningslinjer. Lokale retningslinjer vil i denne sammenheng være Espiras pedagogisk plattform og Espira standarder (se del 2), Årsplan, Årshjul og månedsplaner. Refleksjon og vurdering vil være viktig for å vite om vi gjør de riktige tingene på riktig måte. Å øke personalets vurderingskompetanse er et viktig tema framover. Hver måned skal avdelingene gjøre en vurdering av det pedagogiske innholdet i måneden som er gått. FORELDRESAMARBEID Informasjon til foreldre Informasjon til foreldre vil skje gjennom ulike måter som Vigilo, skriftlig info, e-post, sms, oppslag og ikke minst gjennom daglig kontakt og kommunikasjon. De ansatte har et sterkt fokus på både å formidle hva det enkelte barn har gjort på, og ikke minst hvordan det enkelte barn har hatt det i barnehagen. I tillegg til god daglig kontakt, skal foreldrene ha følgende informasjon: Årsplan, avdelingens årshjul, avdelingens månedsplaner m. kalender. Ukebrev hver uke. Plan for skolestarterne skal enten inngå som en egen del av månedsplanen, eller det skal utarbeides et tillegg. Eget ukebrev for skolestarterne. Vi fortsetter arbeidet med å kvalitetssikre informasjonen som går ut til foreldrene, uavhengig av medium. Det vil bli stilt krav om et visuelt utseende som er i tråd med Espiras profil. Det vil også bli lagt vekt på hensiktsmessig og sikker bruk av bilder, og god kvalitet på det skriftlige. Foreldresamtaler Alle nye foreldre vil få tilbud om en oppstartsamtale. Det vil bli gitt tilbud om minst to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. Det er de pedagogiske lederne som har foreldresamtalene. Foreldrene kan ta opp forhold ved barnehagen når de måtte ønske. Er det mer alvorlige tema, er det fint om det avtales tid. Garderoben er ikke en god arena for samtaler om viktige ting, da det ofte er andre barn og foreldre tilstede. Foreldrenes arbeidsutvalg FAU I Espira Ulsetskogen barnehage består FAU av en representant, og en vararepresentant, fra hver avdeling. Foresatte kan selv ta initiativ til møter, og bestemmer selv om personalet skal inviteres til å delta. FAU skal, i samsvar med Lov om barnehager, velge 2 representanter til barnehagens samarbeidsutvalg SU. Styrer tar initiativ til å få i gang arbeidet med nye FAU-representanter så raskt som mulig etter foreldremøtet om høsten. Samarbeidsutvalget SU SU består av 2 representanter fra foreldrerådet og 2 representanter for de ansatte. Styrer har møte- og uttalerett, og har ansvar for innkalling til møtene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende og kontaktskapende organ. Utvalget har rett til å uttale seg om saker som er av betydning for barnehagens innhold. Utvalget skal blant annet fastsette og godkjenne barnehagens årsplan og se til at innholdet er i samsvar med Lov om barnehager. Foreldremøte Foreldremøtet om høsten vil være avdelingsvis. Det vil bli gitt praktisk informasjon, samt informasjon om planene for det pedagogiske arbeidet på avdelingen. Det skal også velges representanter til barnehagens foreldreutvalg, FAU. Det blå huset, Alveslottet, skal ha foreldremøte mandag den 16. september. Det røde huset, Kongsgården, skal ha foreldremøte tirsdag den 17. september. 10 11
TRADISJONER I BARNEHAGEN Desember Mandag 2. desember: Tenne julegran, - felles samling ute. Nissefest med grøt for alle avdelinger. Fredag 13. desember: Luciafeiring. Julefrokost / kaffe for foreldrene. Avdelingene finner selv tidspunkt. Onsdag 11.desember - Kokkene lager julebord for barna på Alveslottet. Torsdag 12.desember - Kokkene lager julebord for barna på Kongsgården. Februar Karneval fastelaven. Avdelingene organiserer dette. April Påskefrokost / påskekaffe for foreldrene arrangeres avdelingsvis. Mai Russetid for skolestarterne. 17.mai-fering for alle. Mai/Juni Espira-lekene( idrettsstevne) for alle skolestarterne Sommerfest,- foreldre kafe el. lign. Arrangeres avdelingsvis. MINORITETSSPRÅKLIGE BARN Barnehagen er den viktigste inkluderings- og språkopplæringsarenaen for minoritetsspråklige barn i førskolealder. I barnehagen blir barn kjent med andre barn på tvers av ulikheter i kultur, språk og religion. Barns lek med andre barn er utviklende og bidrar til å kvalifisere for deltakelse og integrering i samfunnet for øvrig. Vi vil ha et spesielt fokus på barna som har en annen bakgrunn enn norsk. I praksis betyr det arbeid med språkutvikling, og læring og kulturutveksling for hele barnegruppen. BARN MED SPESIELLE BEHOV Barn med spesielle behov skal få de beste utviklingsmuligheter i barnehagen. De skal være en naturlig del av barnegruppen, og de skal få det samme tilbudet som alle andre barn. Barn med spesielle behov er en ressurs for de andre barna i barnehagen. Å være sammen med et barn som trenger ekstra hjelp og støtte, vil skape forståelse og toleranse for at vi alle er ulike. Det vil utvikle omsorg og empati. For at barn med spesielle behov skal få fullt utbytte av å gå i barnehagen, vil det kreve at barnehagen får tilført ekstra hjelp og spesiell kompetanse. Dette har barnehagen gode rutiner for og vi har et godt og nært samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. BYTTE AV AVDELING Så langt vi klarer det ønsker vi at barna ikke skal skifte avdeling mer enn en gang i løpet av tiden i barnehagen. 0 3 års avdeling Barn som fyller 3 år i første halvdel av året, får i løpet av oktober / november året før de fyller 3 år, tilbud om overflytting til ny avdeling fra januar påfølgende år. Barn som fyller 3 år i siste halvdel av året får tilbudet i februar / mars samme år de fyller 3 år. Overflytting blir i august samme år. Foresatte får en oversikt over hvilke avdelinger som har ledig kapasitet. De markerer hvilke ønsker de har. Det blir gitt skriftlig melding om hvilken avdeling barnet skal flyttes til. 0 6 og 3 6 års avdeling På disse avdelingene vil foreldre / foresatte få tilbud om avdelingsbytte i forbindelse med hovedopptaket (februar / mars). Foreldre / foresatte med barn som ikke har skiftet avdeling tidligere, får oversikt over avdelinger med ledig kapasitet f.o.m. august samme år. Foreldre / foresatte nummerer ønskene. De kan også velge å bli på nåværende avdeling. Bytte av avdeling skjer i august eller etter avviklet sommerferie. Ønsker utover dette kan imøtekommes ved henvendelse til barnehagens ledelse. 12 13
MAT OG KOSTHOLD Barna får tilbud om full kost i barnehagen. Det som foreldrene betaler skal dekke de faktiske kostnadene. Prisen er i 2013 / 2014 kr. 350,-. Dette gir et kostøre pr. dag på ca. kr. 15,-. Espira Ulsetskogen har en avtale med Elite kantineservice. De har ansatt faglært kokk og kjøkkenassistent. De utarbeider menyer og produserer all mat. Barna får frokost, lunsj og fruktmåltid om ettermiddagen. Pålegget til brødmaten er variert og sunt. Det blir servert et varmt lunsjmåltid i uken. Kokken lager også turmat og bursdagsmat. Det er viktig å lære barna gode matvaner. Det legges vekt på at måltidene skal være hyggelige, med rom for gode samtaler mellom barna, og mellom barn og voksne. BURSDAGSFEIRING Barnet feires med krone, og vi heiser flagg ved inngangen til avdelingen. Kjøkkenet lager noe godt å spise uten for mye sukker. Foreldrene skal ikke ta med bursdagsmat i barnehagen. BARNEHAGENS SAMARBEIDSPARTNERE Pedagogisk psykologisk tjeneste i Åsane (PPT) Barnehagen samarbeider med PPT ved behov. Samarbeidet inneholder veiledning, tilrettelegging og oppfølging av arbeidet med barn med spesielle behov. Henvisning til PPT i forhold til enkeltbarn skjer med foreldrenes samtykke. PPT kan også gi veiledning direkte til foreldre. Fagpersonell ved PPT er psykologer, pedagoger, logopeder og sosionomer. Forebygging og oppfølging av sykefravær Barnehagen er en del av prosjektet Inkluderende arbeidsliv som skal hjelpe til med å redusere sykefraværet. Videre har vi god oppfølging av bedriftshelsetjenesten og et tett samarbeid med NAV. NLA Høyskolen Barnehagen er praksissted for førskolelærerstudenter fra NLA. Det medfører at vi blir engasjert i forsking og utviklingsarbeid innen barnehagesektoren. Skolene Barnehagen har et tett samarbeid med de skolene barna skal begynne på. Bergen kommune Vi har et godt samarbeid med Fagavdeling for barnehage og skole i Bergen kommune. De gir oss råd og veiledning knyttet til ulike spørsmål som møter oss i den daglige driften. Vi er knyttet til felles opptakssystem for alle barnehager i Bergen. Vi får også tilbud om å delta på kommunens kursvirksomhet. Renhold Elite Service Partner AS har ansvar for renholdet i barnehagen. Kjøkken Elite Kantine Partner AS har ansvar for kjøkken og matproduksjonen i barnehagen. Bygg- og uteområder Espira har ansatt felles vaktmester for barnehagene i Bergensområdet. Fagsenteret er en enhet knyttet til PPT. Fagsenteret tildeler støttepedagogressurs til barnehagen. Støttepedagogene brukes som generell støtte i gruppen med bakgrunn i spesielle behov hos enkeltbarn. Senteret har personal og arbeidsgiveransvar for støttepedagoger og spesialpedagoger. 14 15
Del 2 VELKOMMEN TIL ESPIRA Vårt ønske er å gi barna en fantastisk start på livet! Barnehagene skal i nært samarbeid med hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av mestring, lek og glede. For å oppnå dette, kreves det profesjonell satsing, høy kompetanse og god dokumentasjon rundt arbeidet. Espira har utviklet rutiner, standarder og verktøy som både oppfyller myndighetskrav og foreldrenes krav til godt innhold. For å sikre at vi er på riktig vei har vi omfattende brukerundersøkelser og gode rutiner på evaluering av arbeidet vårt. Espira driver barnehager i Akershus, Aust Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Oppland, Rogaland, Vest Agder, Vestfold og Østfold. ESPIRAS BARNESYN OG FILOSOFI Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper. De søker hele tiden å skape mening i samhandling med omverden. Barna i våre barnehager skal oppleve oss som deltakere i meningsskapingen i et trygt, omsorgsfullt og inspirerende miljø. Vårt barnesyn og vår filosofi er styrende for vår praksis og skal ligge til grunn for alle valg vi foretar oss i vårt arbeid med barna. SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE Espira barnehagene skal arbeide tverrfaglig med barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved å oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns evner til å se muligheter fremfor begrensninger ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og synliggjøres i barnehagehverdagen. Gode dannelsesprosesser skal bidra til å utvikle barns selvstendighet, trygghet og egen identitet. Gjennom lek og sosialt samspill med andre lærer barn seg selv å kjenne. Barnehagen skal styrke barns selvfølelse gjennom mestringsopplevelser og anerkjennelse. I forbindelse med lek og andre aktiviteter er barn i stadig bevegelse. Slik lærer de å mestre de små ting og får oppleve gleden ved å nå nye høyder både kroppslig og mentalt. Barnehagetiden er begynnelsen på en livslang læringsprosess som skal gi barn lyst til å prøve og lyst til å skape. LEKESPIRA Vi ser på barndommen som en svært avgjørende fase i menneskets livsløp og samtidig som en fase med enormt stor verdi i seg selv. Barnehagenes innhold bygger på at barn lærer i samhandling med andre. Leken står sentralt, og er en viktig arena for læring og sosial utvikling. Leken har stor egenverdi, og skal kjennetegnes av glede og frivillighet. Kompetente voksne skal gjennom en balanse mellom aktiv deltagelse og observasjon bidra til god lek for barna. For å oppfylle kravene i Lov om Barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har Espira utviklet et pedagogisk verktøy for å synliggjøre arbeidet med fagområdene i Rammeplanen. Ved hjelp av spirer som illustrerer hvert enkelt fagområde forsøker vi å gjøre dette arbeidet mer levende både for barn, foreldre og ansatte. Rammeplanens 7 fagområder blir hos oss visualisert gjennom syv spirer i vårt LekEspira konsept. LekEspira sitter og vipper på toppen av de ulike spirene og representer vårt helhetlige læringssyn og tanken om at fagområdene er tett knyttet sammen. Espira har i samarbeid med Inped utviklet LekEspira fagkort. Hver avdeling/base i våre barnehager har en LekEspiratavle med fagkort på veggen. Under hver spire ligger det 20 kort hvor det står forslag til aktiviteter våre ansatte kan gjøre sammen med barna. VISJON OG VERDIER Vår visjon; Sol ute, Sol inne Det er utviklet Espirastandarder for følgende områder: Når barnet begynner i barnehagen/tilvenning Når barnet bytter avdeling Når barnet kommer i barnehagen Når barnet skal hjem fra barnehagen SkolEspira ESPIRA VIGILO PRO Espira Vigilo Pro er et unikt driftssystem som samler, forenkler og forbedrer de daglige rutinene og kommunikasjonen med foresatte ved bruk av moderne teknologi som berøringsskjerm, håndholdte enheter og web. Samtidig dokumenteres pedagogisk praksis slik at den kan hentes frem og brukes til refleksjon både underveis og i ettertid. Både de ansatte i barnehagene og foresatte er brukere av systemet. Systemet skal tas i bruk i alle Espirabarnehagene i løpet av 2013. PROGRESJON I FAGOMRÅDENE (spirene) Våre barnehager jobber systematisk med å legge til rette for at barna opplever og erfarer progresjon i de ulike fagområdene (spirene). Barnehagene dokumenterer dette arbeidet på ulike måter. PEDAGOGISK DOKUMENTAJON Pedagogisk dokumentasjon er dokumentasjon som er satt i system og som det systematisk reflekteres over både mellom de ansatte, og sammen med barna. Våre verdier; Kompetent Fleksibel Ordentlig Personlig Espiras visjon og fire kjerneverdier skal ligge til grunn for alt vi gjør og komme til uttrykk gjennom barnehagens planer og praksis. ESPIRASTANDARDER For å sikre at våre ansatte har en felles forståelse av de mest sentrale arbeidsoppgavene som er knyttet til det å skulle jobbe i barnehage, har vi utviklet Espirastandarder. Det er beskrivelser som på en enkel måte forteller hvordan personalet skal forholde seg til enkelte situasjoner. Barnehagene våre jobber systematisk med dokumentasjon gjennom barnehageåret ved bruk av for eksempel praksisfortellinger, bilder, video og barns utrykk (tegninger, kunstverk ol). Dokumentasjonen brukes som utgangspunkt for refleksjon i personalgruppa for å videreutvikle praksis. Refleksjonen skjer med Espiras filosofi/ barnesyn, rammeplanen ol. som utgangspunkt. Refleksjonen kan skje på avdelingsmøter, personalmøter, veiledningsgrupper, egne refleksjonsmøter osv. 16 17
18 19
Spirene SPRÅKLABBEN Språk er nøkkelen til kommunikasjon og forståelse mellom mennesker og er langt mer enn bare tale. Vi kan også kommunisere ved hjelp av f.eks. tegnspråk og skriftspråk. Det er også mulig å kommunisere uten å bruke ord. Spedbarnsforskning viser at babyer foretrekker mors stemme fra første stund og at de ikke bare oppfatter ord som lyder, men at de også er i stand til å forstå hva de betyr. Dette forteller oss hvor viktig språket er for kommunikasjonen mellom mennesker og at språk også handler om følelser. Gjennom Språklabben får barna anledning til å bli kjent med språk og tekst som kommunikasjonsform. Med leken som plattform får de utforske mange måter å nærme seg dette temaet på. Gjennom planlagte og ikke planlagte situasjoner blir barna kjent med mulighetene som ligger i å bruke og beherske språket i forskjellige former. Språket er en viktig del av barns identitet. Hvordan du uttrykker deg handler om hvem du er og om hvordan du ønsker å bli oppfattet. Barna får her erfaringer med betydningen og viktigheten av å kunne kommunisere med omgivelsene på en god måte. TUMLEPLASSEN Barn er skapt til å bevege seg, til å gå, løpe og hoppe. De lærer mens de beveger seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er helt grunnleggende for å kunne utføre dagligdagse handlinger. Tumleplassen skal være en mestringsarena for begge kjønn. Her lærer de å mestre nye utfordringer og opplever at de lykkes dersom de prøver, anstrenger og øver seg. Det er viktig at barna får anledning til å bruke kroppen aktivt, slik at de lærer å beherske og kontrollere den. Det er disse erfaringene som skal gjøre dem i stand til å takle forskjellige situasjoner på en god måte senere i livet. Bl.a. vet vi at det kreves god kroppsbeherskelse for å kunne klare å sitte rolig, noe som kan komme godt med når barna begynner på skolen. Like viktig er det at barna så tidlig som mulig blir bevisste på verdien av å ta vare på egen helse og får oppleve gleden og betydningen av å kunne mestre de forskjellige elementene de kommer i kontakt med. Tumleplassen handler også om å legge til rette for å skape sunne matvaner. SKATTEKISTA Mennesker har et medfødt behov for å uttrykke seg og har et stort register når det gjelder måter å uttrykke seg på. Det handler om å kunne bearbeide inntrykk og bruke disse til å skape sine egne avtrykk på den verden en ser rundt seg. Gjennom Skattekista skal barna oppleve at de blir stimulert til å gjøre akkurat det. Det handler om frihet og om å få lov å uttrykke seg på forskjellige måter, i forskjellige formater, og ikke minst om å få tilbakemeldinger fra omgivelsene. Barn lar seg ikke begrense av tradisjonell tenkning. De griper mulighetene som byr seg og handler ut i fra disse. Gjennom Skattekista får barna anledning til å prøve seg på uttrykk som er tilpasset deres forutsetninger og utviklingsnivå. Gjennom drama, musikk og forming skal barna få mulighet til å utforske og utfordre sine kreative evner. Skattekista skal være en arena der barns kreativitet har gode vilkår og forutsetninger for å blomstre. SAMFUNNSPIRA Gjennom Samfunnspira skal vi bidra til at barna blir trygge på seg selv som enkeltindivider og som deltakere i større grupper. De skal oppleve at deres syn blir hørt og respektert og at deres bidrag teller. Barn er viktige samfunnsborgere og deres meninger og synspunkter fortjener å bli hørt. Gjennom Samfunnspira skal barna få en begynnende forståelse for det som har med menneskeverd og likestilling å gjøre. De skal oppleve at synspunktene deres er like mye verdt, uansett om du er gutt eller jente.ved å få oppleve og erfare små og store ting som skjer i nærmiljøet får barna utvikle positive holdninger til det å påvirke sine omgivelser. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med omsorg i et større perspektiv. Derfor samarbeider Espira med SOS-barnebyer for å gi barn i andre land en bedre barndom og en tryggere oppvekst. 20 21
MILJØSPIRA Miljøspira skal lære barna å bli glade i naturen. Tidlige erfaringer med turer i skog og mark kan ha stor betydning for barnas videre utvikling og deres holdninger til det å ta vare på naturen. Ved å ta i bruk naturen som en del av det daglige tilbudet i barnehagen, gir vi barna opplevelser og inntrykk som bidrar til at de blir glade i å ferdes ute i all slags vær. Det å oppleve værforandringene direkte på kroppen og få anledning til å undre seg over små og store fenomener der hvor de er, gir barna erfaringer og inntrykk som varer lenge. Gjennom Miljøspira vil barna få delta i aktiviteter som gir dem mulighet til å prøve seg ut med forskjellige typer redskaper og verktøy. Barna får også anledning til å utvikle interesse og forståelse for viktigheten av å ta vare på miljøet. Ved å få innsikt i matproduksjon og ved å delta i barnehagens daglige rutiner rundt f.eks. kildesortering, får barna verdifull kunnskap om avfallshåndtering og gjenbruk. FILOSOFUS De fleste barn er nysgjerrige av natur. De undrer seg og spør om ting som vi voksne ikke alltid vet svaret på. Gjennom Filosofus får barna utforske potensialet som ligger i å ikke vite. Evnen til å undre seg er medfødt, men evnen må utvikles og holdes ved like. Filosofi med barn handler om å undre seg sammen og om å gi tid og rom til barnas tanker. Målet er ikke nødvendigvis å finne svar på alle spørsmål, men kan like gjerne være å finne nye spørsmål. Gjennom Filosofus blir barna også kjent med historier og fortellinger som omhandler toleranse og respekt for likeverd mellom mennesker. Barna utvikler forståelse for at mennesker kan ha forskjellig bakgrunn og tro. TALLBINGEN Små barn elsker å utforske omgivelsene. De begynner tidlig å vise interesse for å benytte forskjellige gjenstander i leken. Gjennom erfaringene de gjør seg utvikler de forståelse for hvordan ting henger sammen og fungerer. Mange barn viser tidlig interesse for å sette ting i system, i rekkefølge og i mønster. Disse aktivitetene danner grunnlaget for barnas matematiske forståelse. Det å ha forståelse for rom og form er avgjørende for hvordan barna forholder seg til omgivelsene. Gjennom Tallbingen får barna anledning til å leke med tall og undersøke verden fra et matematisk og forskende perspektiv. 22 23
ESPIRA ULSETSKOGEN Midtkleiva 56, 5119 Ulset Telefon: 55 25 31 10 Epost: styrer@ulsetskogen.espira.no www.ulsetskogen.espira.no