Kongsgaard 2005. Symptomlindring ved livets slutt



Like dokumenter
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord


De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Den døende i uutholdelig lidelse hvilke muligheter har vi?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende behandling ved livets slutt

algoritmer Harriet Haukeland

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Behandling når livet nærmer seg slutten

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Palliativ behandling av gamle

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Akutt smerte Vurdering og behandling

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Kurs i Lindrende Behandling

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindrende behandling

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Smertebehandling hos eldre

Når er en pasient døende?

Bakgrunn Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Smertebehandling hos rusmisbrukere

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Diagnostikk og behandling av smerter

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Behandling og pleie ved livets slutt

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste

Akutt smerte Vurdering og behandling

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Uhelbredelig. Og likevel.

Eldre og Palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus «palliatørs» side)

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Medikamentell behandling av smerter

Smertebehandling hos rusmisbrukere

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Symptomer de siste dager og timer

Omsorg i livets siste fase.

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

SMERTER HOS KREFTSYKE

Uventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost:

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Akutt smerte Vurdering og behandling

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken

Hvordan kan vi oppnå god

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Christina Brudvik Spesialist i allmennmedisin, 1 amanuensis ved Bergen Legevakt, K1, UiB Styremedlem i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Transkript:

Kongsgaard 2005 Symptomlindring ved livets slutt

Palliasjon og geriatri hvorfor så utfordrende? Begge: Pasientene er mange, svake og ofte uhelbredelig syke Flere samtidige plager (ofte 5-10), fra aktuelle sykdom - noen kan være vanskelige å lindre Kroniske, ulindrede plager fra før (muskel-skjelett etc.) Samtidig andre sykdommer (komorbiditet) Polyfarmasi, legemiddel-interaksjoner Legemiddelbivirkninger Seponeringsvegring Polyfarmasi interaksjoner Psykososiale, eksistensielle, åndelige dimensjoner Kongsgaard 2005

Palliasjon og geriatri hvorfor så utfordrende? Gamle: Kommunikasjonsproblemer sviktende syn, hørsel, situasjonsforståelse? Fall, skader, forvirring, dehydrering, under- og feilernæring, inkontinens tilkommer

Eldre og smerter har økt smertetoleranse har økt smerteterskel har redusert evne til å skille mellom smerter med ulik intensitet har redusert evne til å skille mellom ulike smerter har redusert evne til å kommunisere sitt smerteproblem

Å KOMMUNISERE SMERTE MED DEN KRONISKE SMERTEPASIENT Problem med å meddele sitt smerte-problem Lokalisering, intensitet osv. Kronikerens smerteadferd kan mistolkes Vegetativt engasjement kan mangle Differentialdiagnostiske muligheter: psykiatri? ESAS

Har du smerter? Kronikeren: Mangelfull appell til omgivelsene! S.Ottesen-SLB2011 5 Skriiiiik!!! Hvis jeg ligger helt stille kjenner jeg nesten ingen ting!!!

og så liker jeg ikke å ta tabletter. Polyfarmasi interaksjoner Kongsgaard 2005 S.Ottesen-SLB2011 14

Eldre og smerter Generelt ved kroniske smerter: problematisk å kommunisere problemet Eldre og demente: Særlig vanskelig å kommunisere smerte og andre plager hos disse Hvordan starte og med hva når den syke ikke kan meddele sitt problem? Skal man risikere å starte analgetika for sikkerhet skyld? Betingelse: Personlig oppfølging og evaluering av resultatet!

Mer fett, mindre vann Mindre levermasse, redusert flow Svekket homøostase Nevrofysiologiske endringer? Økt interindividuell variasjon? Økt morbiditet- polyfarmasi

Legemidler- Administreringsmåter Systemisk Spinalt Topikalt

Using the three step analgesic ladder it is shown to be possible to relieve up to 80% of cancer pain (Jadad & Browman 1995)

NSAIDS NSAIDs viktige i behandlingen av skjelettsmerter og inflammatorisk smerte I USA dreper NSAIDs flere enn opioidene 16.500 i 2004 Kombinasjon Kortikosteroider og NSAIDs 15-dobler faren for blødende magesår Obs. nyrefunksjon. Obs. eldre, hjertepasienter og pas. med ulcusanamnese COX-II-hemmerne viktige tilskudd, men hva med kardiovaskulære bivirkninger?

GULL- STANDARDEN

Eldre pasienter sterke opioider spiller en viktig rolle i smertebehandlingen hos eldre, men start low, go slow!

Vi er individualister! Fra Barnesang: Meget er forskjellig, men det er utenpå FEIL! # Vi er veldig forskjellige både på inn- og utsiden! Fra fødselen har vi vår egen genprofil Etter hvert tilkommer virkninger av vår egen livsstil Sluttresultatet kan bli utfordrende! # Eksempel: Morfin - farmakogenetikk

Genene avgjør opioidbehov Vi er individualister! store variasjoner i opioiders farmakogenetikk, -kinetikk og dynamikk # Dr. Pål Klepstad Forskerne har kartlagt variasjoner i gener som koder for nedbrytning av morfin, morfinreseptorer (binding av morfin) og transportproteiner i blodhjernebarrieren. En pasient kan ha behov for for opptil en femdoblet dose morfin i forhold til en annen for å oppnå samme effekt Alder kan ha en viss betydning, men verken kjønn eller vekt spiller inn.

OPIOIDRESPONS En pasient klaget over ubehagelig døsighet da hun begynte behandling med Dolcontin 20 mg x 2. Noen måneder senere var dosen økt til Dolcontin 4000 mg/d. I en bisetning fortalte hun meg at hun fortsatt kjører bil! En eldre mann våknet da Dolcontin 5 mg x 2 ble seponert etter å ha sovet i flere døgn. # Take home: OPIOIDER MÅ DOSERES INDIVIDUELT Standardstartdoser: JA! Standardvedlikeholdsdoser: NEI!

MEDIKAMENTELL SMERTELINDRING Logistikk Forskriv Evaluer Opioiddosen kan variere m. faktor 100 eller mer! Juster Reevaluer

Sterke opioider Depot- Middel Hurtigvirk. middel Morfin- ekvivalent Bivirknings profil Morfin Dolcontin Morfin 10 mg Oxycodon OxyContin OxyNorm 10 mg x 1,5 Hydro- Depotkaps. Kaps. 10 mg x 5 morfon Palladon Palladon Ketobemidon - Ketorax 10 mg Metadon - Metadon 10 mg-kort? - lang Fentanyl Durogesic Instanyl/ Abstral 10 mg x100

Buprenorfin En-ukes smerteplaster (Norspan): 5-20 mcg/time Agonist-antagonist Tak på respirasjonseffekt Ingen doseendring hos eldre eller de med nyresvikt Prinsipielt samme bivirkninger som rene agonister

Morfin tid til effekt og max.effekt Po.: max effekt etter 1-2 timer. Pris: 2-3 kr/tabl. Sc. im: effekt 15-30 min, max effekt 45-90 min Iv.: effekt straks, max. effekt 20 min

Mot gjennombruddsmerter Resoriblett anslagstid 10-15 min. Pris: 60-70 kr/dose. Instanyl - Intranasal fentanyl spray anslagstid 5-10 min

Morfin-/ketobemidon-blandinger metoklopramid midazolam ketamin butylskopolamin haloperidol S. Ottesen - KSLB 2004 27

Epidural og spinal analgesi Infusjon av lokalanestetika, opioider eller andre legemidler. S.O.-KSLB 2006 67

PALLIATIV STRÅLEBEHANDLING MOT SMERTEFULLE SKJELETTMETASTASER 75% oppnår god til komplett smertelindring Hos halvparten av disse er smertelindringen permanent 1/3 skjelettmetastaser er ikke smertefulle Den norske strålemaskinkapasiteten er nå fullt utbygget

Topikal administrering Lokalanestetika Kapsaisin (chillipepper) Morfin

Neuropatisk smerte Postherpetisk nevralgi Nå: Versatis

Morfin-geler Morfin i Intrasite levert av galenisk lab. Ous, Ullevål: 1 mg/ml 0,1 % 10 mg/ml 1,0% Evt. med tilsetting av metronidazol og cyklokapron (ALISA-gel) S.Ottesen-SLB2012 55

Lindrende sedering til døende (LSTD) Definisjon av lindrende sedering (LS): Med vilje å legge en pasient med uutholdelige plager i søvn for å lindre en plage som ikke lar seg lindre på annen måte. #

Transient sedation for noxious procedures Sedation as part of burn care Sedation used in end of life weaning from ventilator support Emergency sedation (massive haemorrhage, asphyxia, severe terminal dyspnoea etc.). Respite sedation Sedation for psychological or existential suffering Sedation in management of refractory symptoms at the end of life.

Why procedural guidelines are important Problem practices: FEILBRUK AV PALLIATIV SEDERING a. Når intensjonen er å fremskynde døden (slow euthanasia) b. Ikke refraktære symptomer c. Nødløsning hos frustrerte, utslitte leger for vanskelige pasienter. d. Løsning som har fremkommet etter ønske fra familien og ikke pasienten selv. FEILAKTIG TILBAKEHOLDENHET AV PALLIATIV SEDERING

DYSPNE - ÅNDENØD Definisjon: En ubehagelig subjektiv opplevelse av pustebesvær eller ikke å få nok luft.

BEHANDLING Primært skal behandlingen være årsaksrettet, for eksempel for å redusere obstruktivt eller restriktivt pustehinder eller økt respirasjonsarbeid!

PleurX

DYSPNOE Respirasjonen er betydelig psykologisk påvirket # Ved alvorlig åndenød la ikke pasienten være alene!!!

RESPIRATORISKE NØDSITUASONER hos syke i terminalfasen Respiratoriske panikk-attakk Truende kvelning Dødsralling OFTE VIL DET IKKE VÆRE MULIG Å BEHANDLE ÅRSAKSRETTET.DA ER BEST MULIG SYMPTOMATISK BEHANDLING LØSNINGEN

SYMPTOMATISK BEHANDLING VED ÅNDENØD a. morfin, eller annet opioid, peroralt eller intravenøst b. Benzodiazepiner - midazolam - smertepumpe (døende)

Morfin - Midazolam Titrere!!!

Morfin ved åndenød Peroralt: Startdose lavere enn i smertebehandling for eksempel 15-20 mg/d Evt. vurdere gitt som injeksjon. Ved behov for hyppige injeksjoner, vurdere start med kont. infusjon fra smertepumpe Ved uro, vurdere kombinasjon med benzodiazepin, for eksempel midazolam

Smertepumpe CADD - PCA S. Ottesen - KSLB 2004 27

Midazolam - Dormicum Injiserbart benzodiazepin, i.m., i.v., nasalt, enteralt Virkning: Ligner på diazepam kortere halveringstid, lettere styrbart Dosering: 1-2,5-5,0 10,0 20-40 100 mg eller mer! TOLERANSEUTVIKLING! TITRERE!!! Evaluere!!!

Den døende i uutholdelig lidelse Det siste forståelige jeg hørte min far si ( rope eller hviske ) var hjelp meg, hjelp meg! For meg står det klinkende klart at min far bokstavelig talt døde med et skrik. Dersom noen burde ha oppfylt alle krav til såkalt lindrende sedering, må det ha vært min far. Det er vanskelig å finne dekkende ord som beskriver det som skjedde. Jeg opplevde ganske enkelt at min far ble kvalt. Etterlatt sønn

RÅD VED TRUENDE KVELNING Tverrfaglig planlegging og beslutning Økende doser morfin og benzodiazepiner parenteralt, helst intravenøst Spesiell form for lindrende sedering Full akutt narkoseberedskap I alvorlige tilfeller kan det bli behov for hurtigvirkende intravenøse narkosemidler (diprivan, barbiturat)

DØDSRALLING Hos døende leveutsikter som regel under et døgn Opphørt evne til å rense luftveiene for sekret Forskjellig fra surklete respirasjon Hvem har det verst pasienten eller de pårørende?

DØDSRALLING medikamentelle tiltak NB! Legemidler fjerner ikke sekret som allerede befinner seg i luftveiene # Glykopyrron (Robinul) 0,2 mg sc./dose 0,8-1,2 mg/24t Morfin-scopolamin 10mg-0,4mg/ml: 0,25-1,0ml sc. dvs skopolamin 0,1-0,4 mg 0,4-2,4 mg/24t (evt. tilsatt smertepumpe ) NB! Titrere!

Tenk!

for hvem sa at det er enkelt?

Takk! 51