Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune.



Like dokumenter
Habilitering og rehabilitering

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Rehabilitering av voksne med CP

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune

Hverdagsrehabilitering

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Plan for habilitering og rehabilitering. Kvinesdal kommune

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

RE-/ HABILTERINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Askøy, et lite stykke Norge

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Temaplan habilitering og rehabilitering

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Individuell plan (IP)

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Ung, sårbar og i systemet. Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN 1/24/2005

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune.

Hverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Rehabilitering i Nord-Norge

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Habilitering gode eksempler på samhandling

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Beiarn kommune. En plan som sikrer brukerne med behov for koordinerte tjenester et samordnet og helhetlig tilbud med vekt på brukerperspektivet.

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Verdal kommune Rådmannen

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

Kommunale rettigheter og tjenester

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

Transkript:

Plan for rehabilitering mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning Definisjon på habilitering og rehabilitering: Fra Stortingsmelding 21. (Oversatt fra nynorsk) Tidsavgrenset, planlagt prosess med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Mens rehabilitering handler om å gjenvinne tapt funksjon etter sykdom eller skade, kan man si at habilitering brukes om mennesker med en medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemning, og hvor målet er å lære nye ferdigheter. Videre i denne planen benevner vi habilitering/rehabilitering bare som rehabilitering. I rehabilitering velger vi også å inkludere arbeidet med å motivere brukeren til å begynne en rehabiliteringsprosess, samt tiltak hvor siktemålet er å vedlikeholde eller hindre forverring av funksjonsevne hos en bruker. På denne måten kan også en del forebyggende tiltak inngå i rehabilitering. I rehabilitering er brukerens egeninnsats viktig for å nå mål, men i noen tilfeller må også samfunnet tilrettelegges på en måte som gir brukeren større muligheter for deltakelse og tilgjengelighet (Universell utforming). Universell utforming: Fra 01.01.09 gjelder ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Denne loven omfatter de fleste områder innen offentlig og privat virksomhet, så som bygninger, anlegg, uteområder, transport, IKT (informasjons-og kommunikasjonsteknologi), m.m. I henhold til lovteksten skal Vennesla kommune arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming. Ansvaret legges på alle instanser fra politisk styring til utøvende tjenesteledd. I denne planen definerer vi bruker som - den personen som på grunn av varig eller midletidig funksjonsnedsettelse har behov for habiliterings- eller rehabiliteringstjenester. Målsetting: Målet for rehabiliteringsarbeidet er å gi den enkelte bruker mulighet for større grad av selvstendighet, mestring, og deltakelse, og medvirke til et verdig liv og like muligheter for mennesker med ulike funksjonshemninger eller kronisk sykdom. Målgruppe: Målgruppen for rehabilitering er i utgangspunktet alle personer, uansett alder, med funksjonsnedsettelse som har behov for assistanse til å nå eller holde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og sosiale funksjonsnivå. 1

Brukermedvirkning: På systemnivå: Vennesla Eldreråd og Vennesla kommunale råd for funksjonshemmede er høringsinstanser ved saker som gjelder rehabilitering. På individnivå: I samarbeid med bruker blir det gjennomført kartleggingssamtale når oppdraget blir planlagt. Ved rehabiliteringsoppdrag er brukermedvirkning en del av metoden. Ved gjennomføring har personell nær kontakt med bruker og prøver å imøtekomme ønsker og behov. Tjenesten evalueres kontinuerlig sammen med bruker. Rehabiliteringsideologi: Rehabilitering tar utgangspunkt i brukerens egne krefter, evner og ønsker. Hjelperne skal bistå; dette innebærer at brukerne har et medansvar for egen rehabilitering. Rehabilitering er en prosess, og ikke et enkeltstående tiltak. Først når flere tiltak og aktører spiller sammen på en planlagt måte, kan det kalles rehabilitering. Rehabilitering handler om å minske avstanden mellom personens forutsetninger/ferdigheter og samfunnets/omgivelsenes krav. Rehabiliteringstanken: Rehabiliteringstanken er at tjenesteutøvere skal bygge opp om og utnytte brukerens ressurser slik at bruker kan mestre sin hverdag og bli mest mulig selvstendig. Alle tjenesteutøvere skal kjenne til og arbeide etter rehabiliteringstanken uavhengig av tverrfaglig samarbeid. Hvilke tjenester har vi i dag? Rehabiliteringsteamet har en overordnet koordinerende funksjon for rehabiliteringsarbeidet som drives i kommunen. Rehabiliteringsteamet er en del av Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering. Teamet har tilhold på Venneslaheimen i tilknytning til korttidsavdelingen. Det har en tverrfaglig sammensetning med rehabiliteringssykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. I tillegg til koordinerende oppgaver driver rehabiliteringsteamet pr. i dag utøvende rehabilitering til unge trafikkskadde og til eldre med sammensatte behov. Det gis tilbud om hjemme-, dag-, og institusjonsrehabilitering. I kommunens tjenesteytende enheter drives habilitering og rehabilitering gjennom tverrfaglig samarbeid internt og med eksterne samarbeidspartnere. Arbeidet blir ofte organisert gjennom individuelle planer, og ved hjelp av koordinatorer. Det brukes også mye ansvarsgrupper. Brukerstyring og brukermedvirkning vektlegges. 2

Fysikalsk behandling: Fysikalsk Institutt har 6 fysioterapeuter fordelt på 5 kommunale driftsavtaler. Kommunen har 4 faste fysioterapeuter. 2 arbeider primært med formidling av tekniske hjelpemidler og boligtilpasning. I tillegg til individuell behandling tilbys også treningsgrupper for pasienter med diagnosene MS og KOLS og hjertesyke. Det gis et begrenset tilbud om hjemmebehandling. De andre 2 deltar aktivt med habilitering av funksjonshemmede barn og unge. En av kommunens driftsavtaler for privatpraktiserende er øremerket 50 % til arbeid med barn, og samarbeider tett med de faste barnefysioterapeutene. Hjemmetjenester: Kommunens hjemmetjenester tilbyr hjemmesykepleie, hjemmehjelp, matombringing og personlig assistentordning. Enheten administrerer og drifter også trygghetsalarmer for hjemmeboende. Formidling av syns-og hørselshjelpemidler utføres av egen kontaktperson i hjemmetjenesten. Ambulerende vaktmester fra Enhet for Byggforvaltning har ansvar for levering, montering og reparasjon/vedlikehold av tekniske hjelpemidler og trygghetsalarmer. Psykisk rehabilitering: Hjørnet dagsenter. Psykisk helsevern. Ambulerende boteam. Hjemmetjenester. Sosial rehabilitering: Ledsagerbevis, TT- kort (transporttjeneste)/parkeringsbevis for funksjonshemmede, støttekontakter, Venneslastua eldresenter, Måneglytt Håndverk og dagsenter, Vennesla kommuneservice. Frivillig arbeid: Vennesla har et stort antall frivillige lag og foreninger som bidrar og er en arena i en habilitering- eller rehabiliteringsprosess. Livsglede for eldre. Frivillighetssentralen. Besøkstjenesten. Venneslastua eldresenter. Interesseorganisasjoner. IL Vindbjart organiserer egen håndballgruppe for utviklingshemmede, og klubbens skigruppe integrerer unge bevegelseshemmede med skikjelke-og rullestolpigging. Vennesla Pizza Rock`n Roll Band er et tilrettelagt tilbud for utviklingshemmede som drives gjennom Enhet for Arbeid, aktivitet og fritid. Hovedutfordringer for Vennesla Det følgende er en punktvis opplisting av problemstillinger som arbeidsgruppen mener er typisk for Vennesla, og som vi bør ha ekstra fokus på iforhold til en videreutvikling av tjenestene. Brukerne har store og uklare forventninger om hva rehabilitering innebærer. Rehabiliteringstanken er ikke gjennomført som holdning i alle ledd av tjenesteytingen. Det er uklart ansvarsfordeling mellom hjelpemiddelsentralen og kommunen. 3

Overføring av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen medfører i enkelte tilfeller ofte uenighet. Vi opplever i kommunen at spesialisthelsetjenesten har gitt altfor store forventninger til pasientene om hva kommunen kan tilby av tjenester. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten trenger en gjennomgang. Det er vanskelig å få personer til å være koordinatorer/kontakter for den enkelte bruker. Det skal være koordinator ift. individuell plan. Det er mangel på korttidsplasser for rehabiliteringsoppdrag. Det er uklart hvordan og hvorvidt Igalo skal brukes som rehabiliteringsopphold. Personer som bor hjemme, og som av helsemessige grunner ikke kan bruke Venneslastua, får ofte liten sosial og kulturell stimulans. Langsiktig strategi Man ønsker en langsiktig oppbygging av rehabiliteringskompetansen i den enkelte enhet. Rehabiliteringstanken skal være grunnleggende for det arbeidet som utføres i forhold til alle brukere som har et rehabiliteringspotensiale. Rehabiliteringsteamet fortsetter som nå med tverrfaglig rehabilitering, men er også koordinerende for virksomheten i enhetene. Tiltak mot 2015 Kvalitetsutvikling Rehabiliteringsteamet er kommunens koordinerende organ for alle henvendelser om rehabiliteringstjenester i kommunen. Teamet kan også ta imot forespørsler om habiliteringstjenester. Rehabiliteringsteamet må gjøres tilgjengelig med kontaktperson, tlf., informasjonsskriv og lignende. Det må klargjøres hvem som er koordinerende enhet for individuelle planer og bruk av ansvarsgrupper. Rehabiliteringsteamet skal utarbeide og implementere metoder for dokumentasjon, evaluering og resultatmåling. Rehabiliteringsteamet skal foreta kartlegging av brukere som henvises, og evt. gi et tidsavgrenset tverrfaglig rehabiliteringstilbud til brukere med omfattende og sammensatte funksjonsnedsettelser. De må også involvere og samarbeide med andre aktører, og koordinere oppfølgende tiltak etter endt tverrfaglig innsats. Seksjon for samfunnsutvikling har ansvar for å gjennomføre universell utforming. Dette innebærer å tilrettelegge samfunn og nærmiljø slik at alle sikres optimal tilgjengelighet og deltagelse. Korttidsplasser: Det må være tilstrekkelig med korttidsplasser for at personer som trenger mye tjenester hjemme kan få komme inn å få intens rehabiliteringsopptrening i perioder. Det er også viktig at pårørende, som er en viktig ressurs, får avlastning i perioder. Det er ønskelig med rehab. opphold i Igalo. Det trengs ellers økning av hjemmefysioterapi og ergoterapi. 4

Det trengs personell til å kunne gjennomføre de ordinære oppgavene i hjemmetjenesten. Kompetanseutvikling: Det må gjennomføres internundervisning i rehabilitering for alle tjenester. Rehabiliteringsteamet må bygge opp og implementere kompetanse på rehabilitering i kommunens tjenesteapparat gjennom kurs, seminar, veiledning, og hospitering. Enhetslederne har ansvar for at dette gjennomføres. Det må gjennomføres opplæring for koordinatorer for Individuell plan. Samhandling Nettverksgruppe med personer fra de forskjellige enhetene er opprettet. Denne skal sørge for å holdet fokus på faget, videreutvikling og fremme samhandling mellom de forskjellige enhetene. Den skal være med å bidra til at det utvikles en samhandlingskultur mellom tjenestene. Rehabiliteringsteamet skal koordinere tjenester fra flere aktører både i 1.linjetjenesten og fra spesialisttjenester (2.og 3.linjetjenesten). Delta i samarbeidsfora utenfor kommunen (F.eks. Knutepunkt Sør, Spesialsykehuset for rehabilitering). Samarbeid med NAV (som aktuelle deltagere i ansvarsgrupper) Samarbeidsavtale med hjelpemiddelsentralen og sykehuset må revideres. Samarbeidsavtale i forhold til utskriving av pasienter fra sykehuset, mellom SSHF og kommunen er nå inngått. Aktivitet og fritid Kommunens tjenesteytere skal bidra til å motivere og deretter se etter muligheter for tilrettelegging og evt. integrering i aktiviteter i fritiden. En tursti fra sentrum til Venneslaheimen ville øke muligheten for både pasienter, personalet og bygdefolk til å gå tur denne strekningen. Samarbeide med frivillige lag og foreninger. Frivillighetssentralen vil kunne bidra med tiltak. Familie og lokalsamfunn Pårørendes rolle: En må først avklare med bruker i hvilken grad de ønsker pårørende skal delta. Det er viktig å se pårørende som en ressurs og samarbeidspartner. Gjennomføre universell utforming. Kapasitetsvekst År 2010 Hjemmetjenestepersonell 1 årsverk. Fysioterapeut til hjemmebehandling 1 årsverk. Korttidsopphold må økes. 15-20% av sykehjemsplassene bør brukes til korttidsopphold. Rehabiliteringsplasser i Igalo. 4 plasser. År 2011 Hjemmetjenestepersonell 1 årsverk. 5

Fysioterapeut til sykehjem 1 årsverk. Økning ergoterapeut 1 årsverk til barn/familie. År 2012-2013 2014 2015 Økning hjemmetjenestepersonell 1 årsverk pr. år. Gruppen som har arbeidet frem planen er: Kerstin Markwart, tillitsvalgt Fagforbundet Elisabeth Jeppestøl Abusland, tillitsvalgt NSF Rune Djupesland, hjemmetjenesten Linda Beate Dalane, hjemmetjenesten, rehabiliteringsteamet Målfrid Konst, fysioterapi barn/unge Dagne Ropstad, tjenesteseksjonen D. Ropstad 27.04.09 6