FLD 2 Modulplaner 2006-2007



Like dokumenter
Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Studieplan 2007/2008

Studieplan 2010/2011

Senter for etter- og videreutdanning. Friluftsliv deltid

Senter for etter- og videreutdanning. Friluftsliv deltid

Friluftsliv Deltidsstudier 2006/07

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Studieplan 2010/2011

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan 2012/2013

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogikk 1. studieår

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

Pedagogikk grunnleggende enhet

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Studieplan Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan 2017/2018

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid Friluftsliv deltid

Studieplan 2009/ Deltidsstudiet i friluftsliv. Faglig innhold. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg:

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Studieplan 2012/2013

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

Kroppsøving 2 ( trinn)

FRILUFTSLIV DELTID KROPPSØVING DELTID 2018/19 FRILUFTSLIV DELTID KROPPSØVING DELTID. nih.no

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp

Pedagogikk 3. studieår

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I K.R.E.A.T.I.V.- METODEN FOR INSTRUKTØRER I POLITIET

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato:

Nettpedagogikk i fleksible studier

Veiledningspedagogikk 1, Levanger-Namsos

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Studieplan, årsenhet idrett

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng.

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2009/2010

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2017/2018

Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

REFERAT FRA MØTE I PROGRAMRÅDET I SPESIALPEDAGOGIKK 19. april 2007

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Kroppsøving 1 ( trinn)

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Pedagogikk 1. studieår

Studieplan 2016/2017

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Pensum - Friluftslivsstudiene

Studieprogram Veiledning og coaching. Norsk Emneplan HØST 2014 VÅR 2015

Studieplan 2011/2012

Studieplan; årsenhet idrett

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Studieplan 2015/2016

Sist oppdatert 30.april Studiested Stord

Transkript:

FLD 2 Modulplaner 2006-2007 FLD 225 Friluftslivslære II (15 sp) Ansvarlig: Tidspunkt: periode 1-4 Krav Modulen forutsetter FLD1. Må tas samtidig som FLD 226 Pedagogikk og fagdidaktikk. Innledning Norsk natur byr på store variasjoner gjennom mange ulike naturmiljø og vekslende årstider. Dette gir gode muligheter for en aktivt og variert friluftslivsutøvelse. Friluftsliv omfatter en rekke aktiviteter og turformer som har lange tradisjoner i Norge. Gjennom samlingene knyttes kunnskaper og handlinger sammen. Mål Studentene skal Videreutvikle ferdselskompetanse knyttet til utvalgte naturmiljøer og årstider Kunne ivareta sikkerhet for seg selv og en gruppe i friluftslivssammenheng, herunder beherske orientering og veivalg, ha kunnskap om førstehjelp, sikkerhetsvurdering og kameratredning Ha evne til å se utøvelse av friluftsliv i forhold til samfunnet i en historisk, kulturell og politisk kontekst Utvikle forståelse for forholdet mellom mennesker og natur Kunne gjøre rede for historiske og samtidige forutsetninger for friluftslivets ulike former Organisering og arbeidsformer Undervisningen legges til rette gjennom studieårets 6 samlinger og Class Fronter. Opplevelser og erfaringer danner grunnlag for refleksjon og utvikling. Etter fire av studiets seks samlinger leveres refleksjonsnotat, og det gis tilbakemelding fra faglærer. Refleksjonsnotatene utgjør studentens mappe. Livredningsprøven / årlig prøve blir avlagt i maritime omgivelser. Vurdering: Krav til aktiv deltakelse og 100% oppmøte (bestått/ikke bestått) Mappeevaluering av 3 refleksjonsnotater (bestått/ikke bestått) Kjernelitteratur Bischoff, Annette (2002): Ungdom, ungdomskultur og natur. I: Agger, P (red.) (2002): Naturens verdi. Gads forlag. (s.195-203)

Dahle, Øystein (2000): Dialog med naturen. I: Kolstad, Hans (red.) (2000): Har fjellet ansikt? Naturfilosofiske essays. Naturfilosofisk seminar. Utgitt med støtte av Den Norske Turistforening. (s.171-176) Landrø, Markus (2002): Skredfare: snøskred, risiko og redning. Featureforlaget: Bergen. 160 s. ill. (h.) Hele boka (s.5-148) Stryken, Arne Chr. (1994): Er fjellene våre om naturens egenverdi i historisk, politisk og etisk perspektiv. Valdres forlag. Kapittel 2: Har naturen egenverdi? Miljøetikk (s.38-55) Til sammen 176 sider. Forbehold om endringer. I tillegg ca. 500 sider selvvalgt pensum. Anbefalt litteratur oppgis ved studiestart. FLD 226 Pedagogikk og fagdidaktikk (10sp) Ansvarlig: Tidspunkt: periode 1-4 Krav Modulen forutsetter FLD1. Må tas samtidig som FLD 225 Friluftslivslære II. Innledning I friluftsliv går praksis og teori, kunnskap og handling, hånd i hånd. Gjennom modulen vil vi utdype og skape en sammenheng mellom problemstillinger knyttet til utøvelse av lederrollen i friluftsliv. Studentene skal tilegne seg pedagogisk og fagdidaktisk kunnskap og ferdighet i å tilrettelegge for, lede og evaluere opplevelse og læring for grupper i ulike naturmiljø. Gjennom praksis får studentene erfaring med praktisk didaktisk arbeid med friluftsliv. Praksisen integrerer friluftslivslære, samfunnsfaglige perspektiver, pedagogikk og fagdidaktikk. Mål Studentene skal Kunne gjøre rede for sentrale pedagogiske og didaktiske teorier og begreper som er relevante for å forstå og forholde seg til problemstillinger og utfordringer knyttet til arbeid med friluftsliv, og kunne anvende disse og se dem i sammenheng med erfaringer fra praksisfeltet Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere læring og opplevelser i, gjennom og om friluftsliv Utvikle selvinnsikt, omsorg, respekt og ydmykhet i møte med andre mennesker Kunne fungere som ledere i friluftsliv og vise evne til å ta ansvar, til å sette mål og nå disse Utvise evne til å utvikle egen kompetanse innen friluftslivsfaget Organisering og arbeidsformer

Undervisningen går løpende gjennom studieårets seks samlinger og på Class Fronter. Emnene vil bli belyst gjennom forelesninger og ulike former for studentaktive læringsformer, både i grupper og individuelt, både på og mellom samlinger. NIH legger rammene for samlingene. I samarbeid med faglærer, skal grupper av studenter stå for planlegging, gjennomføring og evaluering av praktiske samlinger. Dette utgjør studentenes veiledete praksis. Studentene leverer individuelle praksisrapporter og får tilbakemelding fra faglærer. Arbeidet med egen utviklingsplan (EUP) er lagt opp som en prosess som vil foregå kontinuerlig gjennom hele studieåret. EUP for studieåret leveres tre ganger i løpet av studieåret. Skriftlig tilbakemelding fra faglærer på egne utviklingsplaner. I tillegg leveres samlings-eup før hver samling. Arbeidet er integrert i alle samlingene på studiet, samt i arbeid individuelt og i grupper mellom samlingene. Vurdering Veiledet praksis og praksisrapport. (Gradert karakter, A-F) Mappe- evaluering av tre egne utviklingsplaner. (bestått/ikke bestått) Kjernelitteratur Dahlgren, L. O. og Szczepanski, A. (2004): Rum för lärande några reflexioner om utomhusdidaktikens särart. I: Lundegård, I.; Wickman, P. O. og Wohlin, A.: Utomhusdidaktik. Lund: Studentlitteratur. (s.9-24) Dreyfus, H. og S. (1999): Mesterlære og eksperters læring. I: Nielsen, K. og Kvale, S. (1999): Mesterlære. Læring som sosial praksis. (1. utg.) Ad Notam Gyldendal. (s.52-69) Graham, J. (1997): Outdoor leadership. Technique, Common Sense and Self-Confidence. The Mountaineers, Seattle, USA. Kapittel 4: Leadership Style (s.33-39) Kapittel 5: Woman in Leadership (s.40-52) Kapittel 6: Making Good Decisions (s.53-65) Kapittel 7: Caring Leadership (s.66-75) Kapittel 8: Taking Responsibility (s.76-84) Kapittel 9: Communicating Effectively (s.85-95) Kapittel 10: Courage (s.96-107) Kapittel 11: Teambuilding Visionary Leadership (s.108-121) Kapittel 12: Resolving Conflicts (s.122-135) Kolb, David A. (1984): Den erfaringsbaserede læreproces. I: Illeris, Knud (red.) (2000): Tekster om læring. Roskilde Universitetsforlag. (s.47-66) Lave, Jane og Wenger, Etienne (1991): Legitim perifer deltagelse. I: Illeris, Knud (red.) (2000): Tekster om læring. Roskilde Universitetsforlag. (s.181-190) Lauvås, P. og Handal, G. (2000): Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelens forlag, (327 s.) Kapittel 3: Veiledningstradisjoner (s.57-84)

Pettersen, Roar C. (2005): Kvalitetslæring i høgere utdanning. Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Universitetsforlaget. Kapittel 2: Didaktiske modeller og verktøy (s.35-50) Kapittel 8: Casemetoden (s.169-182) Rognhaug, B.(1997): Kunnskapssyn og yrkesutøvelse. Refleskjoner over kunnskapsbegrepet. I: Refleksive læreprosesser. Forlaget Politisk revy. København. (s.110-135) Schön, Donald (1987): Udvikling af ekspertise gennem refleksion-i-handling. I: Illeris, Knud (red.) (2000): Tekster om læring. Roskilde Universitetsforlag. (s.254-269) Til sammen 233 sider. Forbehold om endringer. I tillegg ca. 275 sider selvvalgt pensum. Anbefalt litteratur oppgis ved studiestart. FLD 227 Friluftsliv, kultur og samfunn II (5 sp) Ansvarlig: Tidspunkt: periode 1, 2 og 3 Krav Modulen forutsetter FLD1. Må tas samtidig som FLD 225 Friluftslivslære II. Innledning Selvvalgt prosjektoppgave knyttet til friluftslivsfaget. Gjennom arbeidet skal studenten anvende og videreutvikle teoretiske perspektiver innen fagområdet. Modulen gir studentene mulighet til å fordype seg i utvalgte emner som er relevante for egen nåværende og fremtidig arbeidssituasjon. Mål Studentene skal: Ha innsikt i historiske og samtidige forutsetninger for friluftslivets ulike former i den norske befolkning Kunne anvende og videreutvikle teoretiske perspektiver innen fagfeltet og sette disse inn i en sammenheng som er relevant for eget ståsted Kunne formidle selvvalgt tema skriftlig Utvikle evne til samarbeid og medansvar på tvers av individuelle oppgaver Ha kunnskaper om friluftsliv som fag og forskningsområde Organisering og arbeidsformer Prosjektoppgave om selvvalgt tema knyttet til friluftslivsfaget. Undervisningen går løpende gjennom periode 1, 2 og 3, på samlinger og på Class Fronter. Prosjektbeskrivelse skal leveres to uker før samling 3 Friluftsliv i periode 2 og presenteres på denne samlingen. Gruppearbeid knyttet til arbeidet med prosjektet. Tilbud om to timers veiledning knyttet til oppgaven.

Vurdering Hjemmeeksamen (gradert karakter, A- F) Kjernelitteratur Bischoff, Anette og Mytting, Ivar (1999): Friluftsliv - grunnbok, studieretning for idrettsfag. Gyldendal. Kapittel 2: Trend og tradisjon (s.16-53) Kapittel 3: Friluftsliv og friluftslov (s.54-63) Breivik, Gunnar (1978): To tradisjoner i norsk friluftsliv. I: Breivik, Gunnar og Løvmo, Haakon (red.) (1978): Friluftsliv fra Fridtjof Nansen til våre dager. Universitetsforlaget. (s.7-16) Breivik, Gunnar (1985): Debatten om friluftslivets grunnlag. Kroppsøving nr.7 (s.2-5) Brox, Ottar (2001): Vår felles eiendom tar vi vare på allemannsretten? Pax forlag Kapittel 6: Trusler mot allemannsretten (s. 62-92) Faarlund, Nils (1977): «Fri-natur-liv eller de fremmedes trafikk» i: Mestre fjellet 26/1977 (s.52-57) Goksøyr, Matti (1994): Nasjonal identitetsbygging gjennom idrett og friluftsliv Nytt Norsk Tidsskrift 1994:1 (12 sider) Humberstone, Barbara og Pedersen, Kirsti (2001): Gender, Class and Outdoor Traditions in UK and Norway. Sport, Education and Society, Vol. 6, No. 1. s. 23-33 http://www.ingentaconnect.com/content/routledg/cses/2001/00000006/00000001/art00002?to ken=00801fede19e9b6ecb6a2d575686f2a576b342743717b763f2b40583568793c3f2e7e2a437 b7b766d383a4b3b257b507b46242438762c496328d3d79cd563413 Nedrelid, Tove (1988): Naturbruk som nøkkelsymbol i: Dugnad 1-88, Volum 14. Pedersen, Kirsti (1999): "Det har bare vært naturlig". Friluftsliv, kjønn og kulturelle brytninger. Doctor Scientarium, Institutt for samfunnsfag, Oslo: Norges idrettshøgskole. (s.16-21) Et relasjonelt friluftslivsbegrep (s.27-29) Mellom praksis og fortolkning (s.29-47) Friluftsliv interessemotsetninger og mangfold St.meld. nr. 39 (2000-2001): Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. Miljøverndepartementet: Oslo. Kap 1. (s.9-10) Kap 2. (s.11-13) Tordsson, Bjørn (2003): Å svare på naturens åpne tiltale: en undersøkelse av meningsdimensjoner i norsk friluftsliv på 1900-tallet og en drøftelse av friluftsliv som sosiokulturelt fenomen. Avhandling (dr. scient.) - Norges idrettshøgskole, Oslo. (s.31-92)en tredelt teoretisk tilnærming: Friluftslivets praksis, felt og diskurs (s.358-388) Oppsummering og perspektivdrøfting (s.388-440) Friluftslivsfenomenets egenart

Til sammen 294 sider. Forbehold om endringer. I tillegg kommer litteratur som studentene selv bruker i prosjektoppgaven.