Utdanning av europeiske spesialister innen de veterinærmedisinske fagfelt. Ferdigstilt: 06.05.2011

Utdanning av europeiske spesialister innen de veterinærmedisinske fagfelt Ferdigstilt: 06.05.2011 1

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 3 1.1 Europeisk spesialisering - en ny utdanning i Europa og Norge...3 2 Dagens situasjon 4 3 Fremtidig behov for europeiske spesialister 6 3.1 Samfunnets behov for veterinærer med Europeisk spesialistkompetanse...7 3.2 Norges veterinærhøgskoles fremtidige behov for Europeiske spesialister...7 3.3 Prioritering av spesialiseringer....11 4 Hvordan kan Europeiske spesialister rekrutteres? 12 4.1 Opprette utdanninger og utdanne diplomatene ved NVH...12 4.2 Sende egne ansatte til utenlandske institusjoner...12 4.3 Ansette spesialister som er utdannet ved andre institusjoner...12 4.4 Kreve/stimulere til spesialistutdanning som en del av karriereløp...13 4.5 Opportunistisk ansettelse av europeisk spesialist...13 4.6 Stimulere egne studenter til å ta spesialistutdanning i utlandet...13 4.7 Flyt av undervisere i Norden (NOVA- samarbeid)...13 4.8 Fordele ansvar for ulike utdanninger i Norden (NOVA- samarbeid)...13 4.9 Innleide spesialister...13 5 Utfordringer 13 5.1 Finansiering...13 5.2 Sjelden og flyktig kompetanse...15 5.3 Kasusmengde...15 5.4 Kliniske stipendiater...15 6 Administrativ forankring, seremoni og rutiner 15 7 Tiltak og ansvar 16 2

1 Bakgrunn I Europa finnes det to typer utdanning og grader utover den veterinærmedisinske grunnutdanningen: PhD og europeisk spesialistutdanning. De dekker forskjellige behov, men både Norges veterinærhøgskole (NVH) og samfunnet for øvrig har et økende behov for veterinærer med begge disse typene kompetanse. Som medisinsk og klinisk undervisningsinstitusjon bør NVH ha en høy andel akademisk ansatte med dobbeltkompetanse; det vil si både forskerutdanning (PhD) og europeisk spesialistutdanning. Det synes derfor naturlig at disse to utdanningene til en viss grad blir sidestilt; med tanke på økonomi, forankring og seremoni. I 2004 ble Norges veterinærhøgskole (NVH) akkreditert av det europeiske akkrediteringsorganet for veterinærutdanning i Europa, European Association of Establishment for Veterinary Education (EAEVE). Formålet med europeisk akkreditering er å harmonisere en minimumsstandard på veterinærutdanning i den Europeiske unionen (EU), for å fasilitere fri flyt av arbeidskraft innenfor unionens geografiske område. EU-kommisjonen har delegert akkreditering av veterinærutdanning til EAEVE. Europa-kommisjonen direktiv 2005/36/EC, beskriver krav til profesjonskvalifikasjoner og danner grunnlaget for EAEVEakkrediteringen. Fremtidig europeisk akkreditering er et viktig kvalitetskriterium for Norges veterinærhøgskole. I etterkant av forrige EAEVE- akkreditering i 2004 ble NVH overrakt en liste med summary of suggestions, altså en liste med anbefalte forbedringstiltak. Her heter det blant annet: 4.11 Teaching in the small animal area should be improved, along with the development of speciality areas and the development of services such as anaesthesiology, diagnostic imaging and, in particular, an intensive care unit. 10.1 The NVH should reinforce the companion animals clinics, and in particular the small animal clinics, in terms of the number of personnel and the level of specialisation that is provided (see also Section 6.2). Specialisation should be a recognised, if not obligatory, part of an academic career in a clinical department, and supported accordingly. 12.2 The NVH should develop a programme of internships and residencies in selected areas, in accordance with the guidelines of the European Board of Veterinary Specialisation. Man må anta at akkreditering kan bli vanskelig dersom NVH ikke har fulgt opp forslagene fra EAEVE før neste akkreditering, som er planlagt gjennomført innen 2014. 1.1 Europeisk spesialisering - en ny utdanning i Europa og Norge Europeisk spesialistutdanning er regulert av paraplyorganisasjonen European Board of Veterinary Specialisation (EBVS, http://www.ebvs.org/) som ble opprettet i 1996 for å koordinere, godkjenne og føre tilsyn med spesialistutdanningen i Europa. Den faglige forankringen av hver enkelt utdanning er knyttet til de respektive europeiske fagmiljøene (collegene), utdanningene passer således ikke inn i norsk mønster og kan ikke overstyres av fagmiljøet ved NVH. I dag har 23 veterinærmedisinske fagfelt i Europa eget spesialist college som regulerer utdanning av nye spesialister innenfor fagfeltene. Alle collegene er medlemmer i paraplyorganisasjonen EBVS. Videreutdanning til europeisk spesialist innebærer 3-4 år fulltids arbeid etter fullført veterinærutdannelse. I perioden gjennomgår spesialistkandidaten et definert utdanningsløp (residency). Etter fullført residency avlegges eksamen, før kandidaten oppnår et diplom 3

og får tittelen Europeisk Diplomat innen sitt fagfelt. Etter fullført spesialistutdanning kreves det at diplomaten vedlikeholder sin diplomatstatus gjennom arbeid innen det aktuelle fagfeltet. Hvert femte år må spesialisten dokumentere vedlikehold/utvikling av kompetanse for å opprettholde spesialisttittelen. I Europa er det ikke uvanlig at utdanningsinstitusjonene krever dobbeltkompetanse (forskerutdanning (PhD) og Europeisk spesialisering) hos sine akademiske ansatte, ikke minst for å bli professor i kliniske disipliner. Utdanning av europeiske diplomater må anses som et nytt utdanningsforløp ved NVH og midler til å etablere disse utdanningene er en betingelse for at institusjonen skal lykkes med denne oppgaven. I desember 2010 ble en arbeidsgruppe oppnevnt av rektor ved NVH for å se på utfordringene man står ovenfor mht Europeisk spesialistutdanning. Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Åshild Roaldset (leder og sekretær) Kristin Thorud Tore Sivertsen Randi Sørby Arbeidsgruppens mandat er beskrevet i boksen nedenfor: 1.2 Arbeidsgruppens mandat, som beskrevet i brev av 1. desember 2010 Arbeidsgruppa skal - gi en oversikt over NVHs diplomater pr i dag, med angivelse av tilsettingsforhold og av de områder disse er spesialister innenfor. - gi en vurdering av innen hvilke veterinærfaglige områder behovet for nye diplomater er størst. I denne sammenheng: o Drøfte og vurdere om noe av dette behovet kan dekkes gjennom; - rekruttere diplomater fra andre land - flyt av diplomater innen Norden, eksempelvis i NOVA regi - engasjere diplomater, primært til undervisningsformål tilsatt ved andre institusjoner. - vurdere og legge fram forslag til hvordan NVH kan sørge for utdanning av nye diplomater. I denne sammenheng: o Sette opp en plan for utdanning av diplomater ved NVH. o Beskrive administrativt ansvar ved institusjonen for kontakt med og oppfølging av diplomater under utdanning. o Foreta en skissemessig utredning av eventuelle økonomiske kostnader for institusjonen i forbindelse med diplomatutdanning. o Legge fram forslag til markering seremoni i forbindelse med tildeling av diplomatstatus En arbeidsgruppe som ble nedsatt i september 2005 utførte liknende arbeid; som resulterte i en rapport med tittelen Innstilling for kartlegging og tilrettelegging av internasjonal spesialistutdanning ved Norges veterinærhøgskole, datert 30. september 2005. 2 Dagens situasjon NVH har europeiske spesialister innenfor 12 av 23 fagfelt/colleges. De fleste av disse spesialistene har på grunnlag av sitt arbeide og erfaring blitt godkjent på overgangsordning (founding member) i forbindelse med opprettelse av de respektive collegene. I 2005 hadde NVH Europeiske spesialister innenfor 10 av fagfeltene og det var i alt 23 4

europeiske spesialister ansatt; mot 35 ansatte som representerer 12 fagfelt ved NVH i 2011. Opprettelsen av EVBS i 1996 erstattet ulike tilsvarende nasjonale organer, innen EUs medlemsstater. I Norge har vi aldri hatt en nasjonal organisering av denne type høyeste grad veterinærutdanning. På samme måte som EAEVE sikrer en harmonisering av den faglige standarden på veterinærutdanning i Europa, sikrer EVBS harmonisering av europeisk spesialistutdanning på europeisk nivå. Innenfor enkelte fagfelt er NVH gode på å utdanne europeiske spesialister, på tross av mangel på finansiering og belønning for disse utdanningene. Her kan nevnes: European College of Animal Reproduction, (3 utdannet ved NVH), og European College of Veterinary Pathology, (3 utdannet ved NVH i perioden 2006-2011). Innenfor enkelte fagfelt har man ansatte som er under utdanning, men det er behov for å utdanne atskillig flere europeiske spesialister, for å ha kontinuitet i kompetansen ved NVH og sikre en sunn aldersfordeling av ansatte med europeisk spesialisering. Tabell 2.1 viser ansatte ved NVH med Europeisk diplomatstatus og ansatte som er under utdanning. College of: Navn og utdanning Antall under utdanning ved NVH Animal Reproduction Professor Wenche Farstad, O Førsteamanuensis Adam Martin, NVH Professor Olav Reksen, O Stipendiat Vibeke Rootwelt, NVH Professor Erik Ropstad, O Førsteamanuensis Ragnar Thomassen, NVH Professor Steinar Waage, O Ingen* Bovine Health Management Professor Olav Østerås, O, D 2 Equine Internal Medicine Førsteamanuensis Constanze Fintl, A Professor Carl Fredrik Ihler, O Universitetslektor Siv Hancke-Olsen, NVH Stipendiat Åse Riaberg, A, M Ingen Laboratory Animal Medicine Ingen Ingen Porcine Health Management Førsteamanuensis Tore Framstad, O 3 Poultry Veterinary Science Ingen Ingen Small Ruminant Health Management Professor Martha J. Ulvund, O Førsteamanuensis Snorre Stuen, O 1 Veterinary Anaesthesia and Analgesia Ingen 2 Veterinary Behavioural Medicine - Companion Animals Ingen Ingen Veterinary Comparative Nutrition Ingen Ingen Veterinary Clinical Pathology Førsteamanuensis Hege Brun-Hansen, O Professor Stein Istre Thoresen, O Ingen Veterinary Dermatology Ingen Ingen 5

Veterinary Diagnostic Imaging Førsteamanuensis Hege Kippenes, A Førstelektor Marta Pekarkova, A, 2 Veterinary Internal Medicine - Companion Animals Ingen 2 Veterinary Neurology Førsteamanuensis Karin Hultin Jäderlund, A, M Ingen Veterinary Ophthalmology Professor Ellen Bjerkås, O Ernst-Otto Ropstad, NVH Ingen Veterinary Pathology Professor Mona Aleksandersen, O Førsteamanuensis Johan Høgset Jansen, O Professor Thor Landsverk, O Førsteamanuensis Randi Sørby; NVH Førsteamanuensis Gjermund Gunnes, NVH 1 Veterinary Public Health Professor Truls Nesbakken, O Professor Liv Marit Rørvik, O Professor Eystein Skjerve, O Professor Yngvild Wasteson, O Førsteamanuensis Øyvin Østensvik, O, D Ingen** Veterinary Pharmacology and Toxicology Veterinary Surgery Ingen Førsteamanuensis Eric Strand, A Stipendiat Eli Hendrickson, A, M Førstelektor Cathrine Fjordbakk, NVH Ingen 1 Zoological Medicine Ingen Ingen Dentistry College Ingen Ingen Parasitology College Ingen Ingen Forklaring til tabellen: NVH = utdannet ved NVH O= godkjent på overgangsordning (founding member) A= utdannet ved annen utdanningsinstitusjon, D= deltidsansatt, M= midlertidig ansatt. *En residency- stilling i Animal Reproduction er nylig utlyst. **En ansatt har nylig søkt opptak til spesialiststudium i Veterinary Public Health Tabellen viser at kun 8 av til sammen 35 europeiske spesialister er utdannet ved NVH. 7 av 35 er utdannet ved andre institusjoner i utlandet og hele 20 av 35 har blitt godkjent på overgangsordning. Det er ikke lenger mulig å bli godkjent på overgangsordning i de nåværende collegene, utdanning av europeiske spesialister er således en utfordring NVH må ta på alvor. 3 Fremtidig behov for europeiske spesialister 6

3.1 Samfunnets behov for veterinærer med Europeisk spesialistkompetanse Det er et stort og økende behov for veterinærkompetanse i det norske samfunnet. Den raske utviklingen innenfor biomedisin, kombinert med endringer i spekteret av sykdommer som kan ramme dyr og mennesker, manifesterer samfunnets behov for veterinærer med spesialistkompetanse. Et overslag over samfunnets fremtidige behov for Europeiske spesialister er presentert i tabellen nedenfor. Man antar at samfunnet har spesielt behov for europeisk spesialistkompetanse innenfor Bovine Health Management (10 stk), Laboratory Animal Medicine (til landets 60 forsøksdyravdelinger), Porcine Health Management (10stk), Small Ruminant Health Management (9 stk), Veterinary Public Health (10 stk), Aquamedicine (denne spesialiteten finnes ikke i dag, men behovet er antatt å være stort og økende (10stk)). Kompetansen bør være ferdig utdannet når samfunnet trenger den, slik at man ikke havner i en situasjon der mangel på kompetanse blir en begrensende innsatsfaktor i arbeidslivet. Veterinærmedisinsk kompetanse på europeisk spesialistnivå er viktig blant annet for innovasjon og beredskap. NVH bør kunne levere kandidater med høyeste grad veterinærutdanning til farmasøytisk industri, til næringsmiddelindustrien, til statens forvaltningsorgan, til dyrehelsetjenestene etc. Slik situasjonen er i dag finnes det ikke finansiering til denne type utdanning. 3.2 Norges veterinærhøgskoles fremtidige behov for Europeiske spesialister Den europeiske spesialistordningen sikrer en harmonisert og høy standard på den veterinære fagkompetansen til forskere og undervisere ved veterinære utdanningsinstitusjoner. Spesialistkompetanse er nødvendig for kvalitetssikring av veterinærutdanningen og for avansert veterinærmedisinske prosedyrer og behandlinger. Dobbeltkompetanse (PhD og europeisk spesialisering) bør ansees som en naturlig del av et akademisk veterinærmedisinsk karriereløp, spesielt innenfor kliniske disipliner, slik det allerede er i en rekke europeiske land. Ved forrige EAEVE- akkreditering ble det påpekt at NVH bør utvikle utdanningsprogrammer for utvalgte spesialistområder. Opprettelse av europeisk spesialistutdanning innenfor flere fagfelt er trolig en betingelse for fremtidig europeisk akkreditering, Akkreditering forutsetter et høyt antall henviste pasienter, og flytting til Ås aktualiserer dette ytterligere, og medfører derved større behov for europeiske spesialister innenfor kliniske medisinske fag. Studentutveksling og flyt av arbeidskraft i Europa vil bli problematisk dersom NVH ikke greie å oppfylle EAEVA sine krav til Europeisk akkreditering. I tildelingsbrevet til Norges veterinærhøgskole for 2011 fra Kunnskapsdepartement heter det: Sektormål 1. Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomhets mål 1.1 Universiteter og høgskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. 2.5.2. Internasjonalisering Internasjonalisering av utdanning er et prioritert område for regjeringen, og er ikke bare et mål i seg selv, men også et virkemiddel til å fremme økt kvalitet i og relevans i norsk utdanning. Det er viktig å intensivere dette arbeidet. 7

For Norges veterinærhøgskole må en naturlig tolkning av disse formuleringene være at utdanning av Europeiske spesialister ansees som en viktig oppgave. I tillegg til dagens spesialiteter kan man også se for seg et behov for en akvamedisinsk utdannelse på nivå med Europeisk spesialistutdanning. En slik utdanning eksisterer ikke i dag, men det kan være naturlig at NVH tar en ledende rolle på dette området. Man bør derfor vurdere mulighetene for en egen spesialistutdanning på europeisk nivå innenfor dette viktige fagfeltet 8

Tabell 3.1 viser et estimat fremtidige behov for veterinærer med europeisk spesialisering College of: (ansvarlig institutt ved NVH) NVH Forslag til finansiering i dag Animal Reproduction (ProdMed) **/ samirkeorganisasjonene Bovine Health Management (ProdMed) /samvirkeorganisasjonene Equine Internal Medicine (SportFaMed) /Norsk travselskap Laboratory Animal Medicine (BasAm) Porcine Health Management (ProdMed) /samvirkeorganisasjonene Poultry Veterinary Science (ProdMed) /samvirkeorganisasjonene Small Ruminant Health Management (Prod- Med) /samvirkeorganisasjonene Veterinary Anaesthesia and Analgesia (Sport- FaMed) Veterinary Behavioural Medicine - Companion Animals (SportFaMed) Veterinary Comparative Nutrition (ProdMed) Veterinary Clinical Pathology (BasAm) Veterinary Dermatology (SportFaMed) Veterinary Diagnostic Imaging (SportFaMed) Veterinary Internal Medicine Companion Animals (SportFaMed) Vurdering av NVHs fremtidige behov Anslag på samfunnets behov Arbeidssted 7 7 3 Helsetjenestene, avl og samvirkeorg. 1 4-5 Minst 10 Helsetjenestene, avl og samvirkeorg. NVH bør tilby utdanning NVH tilbyr utdanning NVH bør leie inn kompetanse Ja Ja Nei Ja Ja Nei 4 3 4 ja Ja Nei Hesteklinikker 0 2 Forsøksdyravdelinger (60stk) Ja Nei Ja* 1 3 Minst 10 Helsetjenestene, avl og samvirkeorg. Ja Ja Nei 0 1 Helsetjenestene, avl og samvirkeorg. NOVA- samarbeid Nei Ja, til undervisning 2 3-4 Minst 9 ja Ja Nei Helsetjenestene, avl og samvirkeorg. 0 4 1 Ja Ja Nei Store dyreklinikker/ forskningsinstitusjoner 0 1 1 NOVA- samarbeid Nei Ja, til undervisning Organisasjoner som arbeider med tjenestehunder 0 1 1 Nei Nei Ja, til undervisning Fôrprodusenter 2 2-3 Laboratorier/ Ja Nei Nei forskningsmiljøer 0 1 Store klinikker NOVA- samarbeid Nei Nei 2 2 Store klinikker Ja Ja Nei 0 4-5 Store klinikker Ja NOVA- samarbeid 9 Nei ikke enda Nei

College of: (ansvarlig institutt ved NVH) Forslag til finansiering Veterinary Neurology (SportFaMed) Veterinary Ophthalmology (SportFaMed) Veterinary Pathology (BasAm) Veterinary Public Health (MatInf), Mattilsynet, VI, næringsmiddelindustrien Veterinary Pharmacology and Toxicolgy (MatInf) Veterinary Surgery (ProdMed og SportFaMed) NVH i dag 4 (store dyr/hest) Vurdering av NVHs fremtidige behov Anslag på samfunnets behov Arbeidssted NVH bør tilby utdanning NVH tilbyr utdanning 1 1 Begrenset NOVA- samarbeid Nei Nei 1 2 Begrenset Behovet dekkes til dels av øyelysere 5 5 Laboratorier/ forskningsmiljøer 5 5 Minst 10 Mattilsynet/ Næringsmiddelindustri 0 2 2 Legemiddelverket/ farmasøytisk industri 8 ( 4 store og 4 små dyr) 2 Store klinikker NVH bør leie inn kompetanse Ja Ja Nei Ja Ja Nei ja Nei Nei NOVA- samarbeid Nei Nei Ja Ja Ja* Zoological Medicine (SportFaMed) 0 0 1 Nei Nei Ja, til undervisning Dyrepark/spesialistklinikk Dentistry College (SportFaMed) 0 1 1 NOVA- samarbeid Nei Ja, til undervisning* Store klinikker Parasitology College (MatInf) 0 1 Begrenset NOVA- samarbeid Nei Nei Aquamedicine (BasAm) Spesialiseringen 5 10 NVH bør være pioner Nei Nei, fiskeridepartementet, Mattilsynet, eksisterer ikke Industrien, på feltet Industrien forvaltningen, forskning * Det er behov for å leie inn kompetansen i en oppstartsfase, **Kunnskapsdepartementet 10

3.3 Prioritering av spesialiseringer. I skjemaet på de to foregående sidene er det gitt en oversikt over spesialistutdanningene og fagenes situasjon ved NVH i dag. Den viser at NVH har spesialister på en rekke områder, men at det mangler spesialister på noen sentrale områder. Forrige EAEVE- akkreditering pekte særlig på manglende spesialistkompetanse innen smådyrmedisin. Fagene NVH bør prioritere høyest mht. tiltak kan deles i tre grupper: 1. Faget er sentralt for NVH som utdanningsinstitusjon, men man mangler spesialister i dag. På disse feltene er det enklest å ansette noen med ønsket kompetanse, ettersom det er vanskelig å utdanne spesialister når det ikke er tilsvarende kompetanse på huset. På sikt kan det være aktuelt å tilby utdanning innenfor disse feltene. 2. Det finnes europeisk spesialist innenfor faget på NVH, men institusjonen må sikre rekruttering innen fagfeltet for å ikke miste kompetansen. NVH må sikre en sunn alderfordeling på sine ansatte, utdanning av nye spesialister bør gjøres med tanke på å ivareta dyrebar kompetanse. Begrunnelse som foran: Det er svært tungt å utdanne nye når kompentansen ikke lenger er på huset, og det er mer tilfeldig om kompetansen kan hentes fra utlandet. 3. Bygge opp spesialistkompetanse på de fagområdene der en også er sterke i forskning. Forskning og spesialistkompetanse innenfor samme fagområde styrker hverandre gjensidig og bør utvikles ved NVH (jf Evaluation of Research in Department of Companion Animal Clinical Sciences 2003-2007). Internasjonalt er det i stor grad en forutsetning med både forsker- og spesialistkompetanse for å oppnå professorater tilsvarende gjelder for andre kliniske fag slik som humanmedisin, psykologi og odontologi der det er etablert egne utdanningsstillinger (kliniske stipendiater) som sikrer slik dobbelkompetanse. Tabell 3.2 viser prioriterte fag inndelt etter gruppe og anbefalte tiltak Gruppe fag (etter anbefalt tiltak) Fag Fag der NVH bør ansette spesialist Veterinary Anaesthesia and Analgesia (SportFaMed) Veterinary Internal Medicine - Companion Animal (Sport- FaMed) Veterinary Surgery (SportFaMed og ProdMed) Veterinary Neurology Laboratory Animal Medicine (BasAm) Fag der NVH bør tilby utdanning. Animal Reproduction (ProdMed) Bovine Health Management (ProdMed) Equine Internal Medicine (SportFaMed) Porcine Health Management (ProdMed) Small Ruminant Health Management (ProdMed) Veterinary Diagnostic Imaging (SportFaMed) Veterinary Pathology (BasAM) Veterinary Public Health (MatInf) Veterinary Surgery (SportFaMed og ProdMed) Veterinary Ophthalmology (SportFaMed) Veterinary Clinical Pathology (BasAm) Teksten i parentes indikerer ansvarlig institutt. Arbeidsgruppa har i denne sammenheng ikke vurdert dyrevelferdshensyn, sykdommers morbiditet og mortalitet, ei heller hensynet til pasientgrupper som tradisjonelt har stått svakt med 11

tanke på veterinærmedisinskbehandling, (for eksempel eksotiske kjæledyr, små pattedyr og fugl) som grunnlag for å prioritering av faget. Man har heller ikke tatt hensyn til samfunnets øvrige behov for europeiske spesialister. I neste runde kan det være naturlig å ta slike hensyn ved planlegging av diplomatutdanning ved NVH. 4 Hvordan kan Europeiske spesialister rekrutteres? 4.1 Opprette utdanninger og utdanne diplomatene ved NVH NVH bør satse på å utdanne europeiske spesialister til eget behov innenfor fagfelt der man har ansatte med spesialistkompetanse. Det er vanskelig å utdanne spesialister der institusjonen ikke allerede har en spesialist ansatt som kan veilede spesialistkandidaten, slik EVBS normalt krever. Det kan gjøres unntak mht dette og kandidaten vil få et alternativt utdanningsførløp der det gjerne kreves utenlandsopphold eller at NVH en leier inn diplomater midlertidig. Dobbeltkompetanse bør ansees som et normalt karriereløp for mange akademisk ansatte ved institusjonen. 4.2 Sende egne ansatte til utenlandske institusjoner Det er en svært dyr løsning å sende egne ansatte til utlandet for å få europeisk spesialistutdanning. Denne løsningen anses som lite gunstig i og med at NVH får normale lønnskostnader på en ansatt som ikke har sitt virke ved institusjonen og som dermed ikke kan bidra i undervisning, i klinikk og på laboratorier. I tillegg kan man risikere å måtte betale skolepenger for den ansatte. Innenfor noen fagfelt anser man imidlertid europeisk spesialistutdanning som såpass viktig at NVH i øyeblikket har en person i en slik utdanningssituasjon, på tross av kostnaden dette medfører. 4.3 Ansette spesialister som er utdannet ved andre institusjoner Ledige spesialiststillinger ved NVH bør utlyses internasjonalt da det i mange tilfeller kan være en god løsning for NVH å ansette europeiske spesialister som er utdannet ved utenlandske institusjoner. Utfordringer ved rekruttering av utenlandske ansatte består i språkproblemer ved kommunikasjon med kunder/ dyreeiere og studenter. Man har dessuten opplevd at det kan være vanskelig å få europeiske spesialister fra utlandet til å slå seg ned i Norge da deres kompetanse er ønsket i hele Europa. Oversikten over diplomater ved NVH i dag (tabell 2.1), viser at det er om lag like mange spesialister utdannet ved NVH (8) som ved utenlandske institusjoner (7) om man ser bort fra spesialister ved overgangsordning. Av de 7 utdannet i utlandet er 4 av norsk herkomst. NVH bør bygge nettverk med veterinærer som har tilknyttning til Norge og som er ferdigutdannede spesialister eller er under utdanning i inn- og utland. Det er viktig for NVH å framstå som en attraktiv arbeidsgiver slik at spesialistene ønsker å arbeide ved insitiusjonen. Mange norske veterinærer har i de siste årene blitt utdannet i utlandet, noen av disse har spesialisering. Det er stor sannsylighet for at disse kandidatene slår seg ned et helt annet sted i Europa, enn i Oslo. NVH bør gjøre en innsats i konkurransen om spesialistene på det Europeiske markedet. Man må ta høyde for at dette er personer, som ikke nødvendigvis har kjennskap til, eller godt inntrykk av, NVH. NVH bør som et ledd i kompetanseplanlegging vurdere å invitere diplomater og diplomatkandidater med tilknytning til Norge til en årlig sammenkomst. Ved en slik sammenkomst kan NVH promotere seg som en attraktiv arbeidsgiver overfor europeiske diplomater. Et nettverk av spesialister og spesialistkandidater kan også oppfasttes som en støtte for egne ansatte som er under utdanning. Det er umulig for NVH å konkurrere om spesialistene på lønnsnivå, fordi lønnsnivået til denne gruppa ansatte, generellt ligger lavere i Norge enn andre steder i Europa. Man må derfor bruke andre metoder og muligheter for å framstå som en attraktiv arbeidsgiver. 12

4.4 Kreve/stimulere til spesialistutdanning som en del av karriereløp NVH bør vurdere å kreve eller stimulere til at egne ansatte tar spesialistutdanning som en del av karriere løpet sitt. Dette bør man ta hensyn til ved ansettelser; i utlysningstekster og stillingsbeskrivelser. 4.5 Opportunistisk ansettelse av europeisk spesialist Innenfor spesielt viktige fagområder der NVH ikke har spesialistkompetanse og dermed har store utfordringer med å tilby utdanning, bør man vurdere å avsette midler til å ansette europeiske spesialister, når sjansen byr seg. Spesialistkompetanse er så viktig at man i enkelte tilfeller bør unngå å måtte vente på at man har frigjort en stilling. Det er billig for NVH å slippe å utdanne spesialistene selv, dermed er det god økonomi i å kapre spesialister som ønsker å være tilknyttet NVH. Det blir særdeles vanskelig for NVH dersom man ikke har anledning til å ansette disse spesialister, når sjansen byr seg, slik at spesialistene ender opp hos institusjonens konkurrenter. Opportunistisk ansettelse av europeiske spesialist bør brukes strategisk og helhetlig for å gagne hele NVH i samråd med NVHs ledelse. 4.6 Stimulere egne studenter til å ta spesialistutdanning i utlandet NVH bør prøve å stimulere egne studenter til å reise utenlands for å få europeisk spesialisering. Det er rift om spesialiseringsplassene i Europa, og de som ønsker seg en slik stilling må være strategiske og målrettete med tanke på å posisjonere seg. Gode personlige referanser er ofte nødvendig. Studentene som reiser på utveksling fra NVH bør bli informert om dette og selekteres med tanke på mulighet på framtidig spesialisering. Det er størst sannsynlighet for at studenter som er faglig og sosialt sterke kan lykkes med å skaffe seg residency-stilling i utlandet. NVH -studentenes generelle omdømme ved utvekslingsinstitusjonene vil sannsynligvis også være avgjørende for hvor lett eller vanskelig det er for en NVH kandidat å få residency ved de aktuelle institusjonene. NVH bør planlegge utvekslig av egne studenter med sikte på at noen av NVH studentene kommer til å velge europeisk spesialisering i utlandet. Slike kandidater vil være svært attraktive ansatte ved NVH etter endt spesialisering. 4.7 Flyt av undervisere i Norden (NOVA- samarbeid) NVH har behov for europeiske spesialister til å undervise veterinærstudentene i de ulike fagområdene. NVH sitt undervisningsbehov kan til dels løses ved å tillate flyt av lærekrefter, der NVH sender noen av sine europeiske spesialister utenlands og mottar utenlandske undervisere innenfor et fagfelt der man mangler europeisk spesialist. Man kan se for seg et NOVA - samarbeid på flyt av europeiske spesialister. NVH bør begynne å arbeide for et samarbeid som sikrer flyt av undervisningskrefter i Norden. 4.8 Fordele ansvar for ulike utdanninger i Norden (NOVA- samarbeid) NVH har gode forutsetning for å utdanne europeiske spesialister innenfor enkelte fagfelt og det er sannsynlig at de andre nordiske institusjonene er i samme situasjon. NVH bør utvikle dialogen med de andre institusjonene i Norden for å se om man kan få til en avtale om utdanning av hverandres ansatte på de områdene der institusjonene er gode og har erfaring på å utdanne spesialister. I et slikt samarbeid bør en vurdere aktiv bruk av IKT i undervisningen. 4.9 Innleide spesialister Det kan være aktuelt for NVH å leie inn europeiske spesialister til undervisning fra for eksempel private organisasjoner eller utenlandske universiteter. I noen tilfeller er dette en billigere og enklere løsning enn å selv ansette spesialisten. En slik løsning vil ikke kunne tilfredsstille institusjonens behov med tanke på, forskning, behandling og klinikkundervisning. 5 Utfordringer 5.1 Finansiering Det er betydelige kostnader knyttet til utdanning av europeiske spesialister med diplomatstatus. Innen områder der det uansett er stort behov for vitenskapelig personale til studentun- 13

dervisning, klinikk og diagnostikk, vil kostnadene kunne begrenses ved at ledige laveregrads stillinger og nødvendige engasjementer bevisst lyses ut som residency-stillinger. Dermed vil spesialistkandidatene dekke viktige oppgaver for NVH, som del av sin utdanning. Utdanningen av spesialistkandidatene vil likevel medføre vesentlige merkostnader for institusjonen. Kandidatene må ha veiledning av etablerte diplomater, og disse diplomatenes arbeidstid er kostbar i seg sjøl. Spesialistkandidatene vil ha behov for kongressreiser etc., på en del fagområder også lengre utenlandsopphold. Kandidatene må i de fleste fagfelt ha tid til å gjøre et forskningsarbeid som er tilstrekkelig til en vitenskapelig publikasjon. De må dessuten ha tid til å forberede seg til diplomateksamen, som i mange fagfelt er svært krevende. To-tre måneders fritak for rutinearbeid før en slik eksamen er ofte nødvendig. Det er også en erfaring at eksamenskravene innen enkelte college er så høye at risikoen for å stryke er betydelig, også for dyktige kandidater som legger grundig arbeid i forberedelsene. Spesialistkandidater som stryker og må gå opp på nytt representerer naturligvis en ytterligere økonomisk belastning for NVH som arbeidsgiver. Man antar at utdanning av europeiske spesialister bærer en kostnadsramme som likner kostnaden ved utdanning av PhD kandidater. I tilfeller der spesialistkandidaten allerede har en PhD og søker dobbeltkompetanse, blir lønnskostnadene naturligvis betraktelig høyere enn ved PhD utdanning. Det samme er tilfellet dersom en ferdig utdannet spesialist søker dobbeltkompetanse gjennom PhD utdanning. To økonomiske utfordringer som bør nevnes spesielt: Den ene er at NVH i dag ikke mottar noen særskilte eller økte bevilgninger for å dekke utgiftene til utdanning av spesialister på europeisk diplomatnivå. Gjennomført utdanning av europeiske spesialister utløser heller ingen insentivmidler fra departementet. Dette setter NVH i en vanskeligere finansiell situasjon enn andre vitenskapelige utdanningsinstitusjoner, som ikke har behov for tilsvarende kompetanse. Man ser ikke at NVH kan prioritere fag der samfunnet har behov for europeiske spesialister, uten at kostnaden med slik utdanning finansieres med eksterne midler. Den andre er at det ved en del av de andre veterinære utdanningsinstitusjonene i Europa betales lavere lønninger og/ eller stilles krav om lengre arbeidsdager for spesialistkandidatene enn det lover, tariffavtaler og sedvane tillater i Norge. For disse institusjonene er det derfor vesentlig billigere å ansette spesialistkandidater enn faste vitenskapelige ansatte. Arbeidsgruppa mener at NVH verken kan eller bør kopiere dette systemet. Norske arbeidstids- og lønnsavtaler må gjelde, også for spesialistkandidater. Men dermed vil det også være dyrere å dekke behovet for spesialistutdanning enn ved en del andre europeiske institusjoner. Andre norske profesjonsutdanning har hatt liknende problematikk for eksempel tannleger og psykologer. Innenfor humanmedisin blir mesteparten av spesialistutdanningen dekket over helsebudsjettet. Innenfor psykologi har man hatt et prosjekt for rekruttering til vitenskaplige stillinger som krever dobbeltkompetanse. Dette prosjektet kom i gang fordi det har vært vanskelig å rekruttere til slike stillinger. Prosjektet er et samarbeid mellom universitetene, helseforetak, psykologiforeningen etter oppdrag fra Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet (KUF) og helse og omsorgsdepartementet (HOD). Prosjektet har fått en årlig basisbevilgning per kandidat på 2004 NOK 412.000, oppjustert til NOK 494.000 i 2008. Spesialisering i odontologi har tradisjonelt blitt finansiert på en annen måte; ved at den enkelte kandidat har vært ordinær student ved institusjonen under spesialiseringsperioden. Slike ordninger er svært kostbare for den enkelte kandidaten, og forutsetter at utgiftene kan tjenes inn igjen ved tilsvarende høye inntekter for de ferdige spesialistene. En slik inntjening er urealistisk innen veterinærmedisin I Norge. Veterinærmedisin er ikke en del av helsevesenet, og har dermed ikke tilsvarende midler å trekke på som det humanmedisin og psykologi har. En må derfor søke etter andre mulige finansieringskilder utenfor institusjonen. I tabell 3.1. har vi trukket fram noen aktuelle muligheter, for enkelte av retningene. 14

En annen finansiell utfordring er avlønningen av de ferdige kandidatene. En god og konkurransedyktig lønn er en viktig forutsetning for å beholde ferdigutdannede europeiske spesialister. Det vil samtidig fungere som en oppmuntring for ansatte som søker å oppnå dobbeltkompetanse. Arbeidsgruppa mener at det er et samfunnsbehov å sikre at NVH har tilstrekkelig faglig kompetanse. Finansiering av nødvendig spesialistutdanning på europeisk nivå må derfor søkes løst på en måte som er økonomisk forsvarlig både for institusjonen og for den enkelte kandidat. Tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2011 (jf utdraget gjengitt på side 7 i denne rapporten) må tolkes som at utdanning av europeiske spesialister er en viktig oppgave for NVH. Det er da et paradoks at man verken har bevilging eller et belønningssystem for denne type utdanning. 5.2 Sjelden og flyktig kompetanse Det er få europeiske spesialister i Norge. Innenfor mange fag finnes det ingen og innenfor en del fag finnes det kun en eller to. NVH er derfor veldig sårbar og står uten kompetanse dersom ansatte blir syke, skifter jobb eller søker permisjon. Innenfor mange fag finnes det ingen i landet med tilsvarende kompetanse, dermed er det nærmest umulig å skaffe vikar og erstatning. 5.3 Kasusmengde Utdanning av europeiske spesialister innen de kliniske fagene krever god tilgang på kasus og det stilles krav til teknisk utstyr på stedet. Ved NVH er det vanskelig å skaffe nok kasus til utdanning og forskning. Dette problemet kan til en viss grad løses ved å sende ansatte til utenlandske institusjoner i mer folketette land, slik at de får nødvendig kasusmenge til utdanningen. Ulempen med dette er at NVH ikke nyter godt av deres arbeidsinnsats når de er i utlandet og må dekke opp dette på annen måte. 5.4 Kliniske stipendiater Innen veterinærmedisin er ikke etablert noe strukturert opplegg for å oppnå dobbelkompetanse (PhD og spesialistkompetanse), slik det er på humansida. Et slikt opplegg vil sikre at norske stipendiater og forskere oppnår samme kompetanse som i utlandet. Det vil også kunne effektivisere og styrke utdannelsen til hhv europeisk spesialist og PhD. NVH bør ta initiativ overfor til etablering av en slik ordning samtidig med og som en del av initiativ for å sikre finansiering av spesialistutdannelsen. 6 Administrativ forankring, seremoni og rutiner Det er naturlig at NVH utarbeider rutiner og tradisjoner i forbindelse med utdanning av europeiske spesialister. Den faglige forankringen er plassert hos de ulike spesialist collegene på Europeisk nivå, men man ser for seg at den enkelte ferdigutdannede spesialister får anerkjennelse og oppmerksomhet fra moderinstitusjonen NVH; på linje med det som er vanlig for PhD kandidater. Administrativ forankring ved NVH foreslås fordelt på ansvarlig institutt og Studie- og forskningsavdelingen. Den mest naturlige markeringen av en ny Europisk spesialist vil være en overrekkelse i forbindelse med årsavslutningen. I tillegg bør NVH gi hver enkelt nyutdannede spesialist ved institusjonen en lunsj på linje med det en PhD kandidat får; og en gave/oppmerksomhet som kan være identisk med det PhD kandidatene får ved sin disputas. NVH bør videre gratulere personene og markedsføre deres kompetanse på egne nettsider, på intranett og i det interne nyhetsbrevet. Klinikkene og andre med eksterne kunder bør bruke kompetanse som et viktig ledd i markedsføringen av tjenestene de tilbyr. 15

7 Tiltak og ansvar Det er et stort løft for NVH å få tilstrekkelig antall ansatte med europeisk spesialistutdanning. Dersom institusjonen skal lykkes med denne store oppgaven må man arbeide målrettet fra ulike kanter. Dette vil involvere mange avdelinger og individer og krever at man ikke mister det overordnede fokus med dette viktige arbeidet. Tabell 7.1 viser et skisseforslag på tiltak og ansvar i forbindelse med utdanning og ansettelse av europeiske spesialister ved NVH: Ansvarlig enhet Tiltak Tidsramme Rektoratet og Administrerende direktør Bistå seremonielt når NVH ansatte har oppnådd tittelen europeisk spesialist. Kommunisere samfunnets behov og NVH sitt behov for europeiske spesialister i relevante fora og sammenhenger. Diplom ved årsavslutning og lunsj i forbindelse med avlagt utdanning. På linje med PhD Kontinuerlig Sette av lønnsmidler til opportunistisk ansettelse av europeiske spesialister på prioriterte områder. Initiere nordisk samarbeid (NOVA - samarbeid) på utdanning av europeiske spesialister og flyt av undervisere mellom de nordiske veterinærhøgskolene. Umiddelbart; deretter årlig. Umiddelbart og kontinuerlig Implementere og følge opp tiltak. Kontinuerlig Administrativ forankring på linje med PhD utdanningen. Bidra til strategisk planlegging av spesialist- og dobbeltkompetanseutvikling ved NVH. Kontinuerlig Holde oppdatert oversikt over europeiske spesialister på NVH og formidle dette til informasjonsavdelingen. Utstede diplom til nyslåtte europeiske spesialister. Så fort som mulig og kontinuerlig Fortløpende Internasjonalisering; oppfordre og utruste egne studenter til å reise utenlands for å ta spesialistutdanning ved utenlandske institusjoner. Kontinuerlig Studie- og forskningsavdelingen Informasjonsavdelingen Kommunisere NVH sin spesialistkompetanse utad til dyreeiere, henvisende veterinærer og samfunnet for øvrig. Gjennom bla. vedlikehold av internettsider. Løpende/ kontinuerlig 16

Informere internt og eksternt om nyutdannede spesialister på lik linje med PhD. Løpende/ kontinuerlig Instituttledere Planlegge rekruttering og kompetanse innen eget området med tanke på å øke mengden ansatte med dobbeltkompetanse. Løpende/ kontinuerlig Arbeidsgiveransvar samt ansvar for å sikre spesialist til veiledning av spesialistkandidater (faglig forankring på NVH). Løpende/ kontinuerlig Tilrettelegge mht. kasusmengde, instrumentbehov, assistanse/teknikker/ dyrepleier slik at spesialisten får tilstrekkelig gode arbeidsvilkår. Løpende/ kontinuerlig Sikre at NVH har europeiske spesialister til å undervise aktuelle fagfelt - evt. ved hjelp av innleide spesialister eller ved hjelpe av multimedia undervisning og nordisk samarbeid. Løpende/ kontinuerlig Ansvar for markeringer/ seremonier for ansatte som oppnår europeisk spesialisttittel innenfor eget institutt. Løpende Personalavdelingen Informasjonsansvar til kommunikasjonsavdelingen, studie- og forskningsavdelingen og personalavdelingen ved ansettelse/utdanning av ny europeisk spesialist ved NVH. Bistå i det strategiske arbeidet for å få dekket flest mulig fagområder. Bistå i rekrutteringsprosesser og kompetanseutvikling av egne ansatte med tanke på å øke mengden ansatte med dobbeltkompetanse. Løpende Løpende/ kontinuerlig Løpende/ kontinuerlig Bygge nettverk med norske spesialister/spesialistkandidater i inn og utland, slik at NVH blir betraktet som en attraktiv arbeidsplass for europeiske spesialister. Invitere til årlig samling IT-avdelingen Tilrettelegge for multimedia undervisning, gjennom støtte og opplæring av ansatte og sørge for nødvendige fasiliteter. Løpende/ kontinuerlig 17

Samarbeide med de andre nordiske veterinærutdanningene om ikt. løsninger for felles studentmasse. Så fort som mulig Bakgrunnsmateriale: 1. Romagnol. The European System of Veterinary Specialization. In: Journal of Veterinary Medical Education. 37 (4) p. 334-339 2. EAEVE akkreditering fra 2004; summary of suggestions 3. Internasjonal spesialistutdanning ved Norges veterinærhøgskole- innstilling fra arbeidsgruppe for klarlegging og tilrettelegging av internasjonal spesialistutdanning ved Norges veterinærhøgskole- 30.sept 2005 4. Prosjektet dobbeltkompetanse i psykologi http://www.helsedirektoratet.no/psykisk/personell_og_kompetanseutviklin/prosjekt_dob beltkompetanse 5. Europa-kommisjonen direktiv 2005/36/EC: http://eurlex.europa.eu/lexuriserv/site/en/consleg/2005/l/02005l0036-20070101-en.pdf 6. Fra A til Å rapporten 7. Evaluation of Research in Department of Companion Animal Clinical Sciences, 2003-2007 8. www.ebvs.org 18