Effektive kommunale innkjøp med E-handel Teorier, metoder og erfaringer

ØF-notat nr. 01/2002 Effektive kommunale innkjøp med E-handel Teorier, metoder og erfaringer av Reidun Grefsrud

ØF-notat nr. 01/2002 Effektive kommunale innkjøp med E-handel Teorier, metoder og erfaringer av Reidun Grefsrud

Tittel: Forfattere: Effektive kommunale innkjøp med E-handel Teorier, metoder og erfaringer Reidun Grefsrud ØF-notat nr.: 01/2002 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: K-0760 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Prosjektleder: E-handel i Innlandet Senter for IT-samhandling Lene Nyhus Referat: Prosjektet E-handel i Innlandet er et samarbeidsprosjekt mellom 3 kommuner, 2 fylkeskommuner og 2 leverandører i Hedmark og Oppland. Prosjektet er inndelt i 2 faser. Den første fasen omfatter aktiviteter som gjelder erfaringsinnhenting, innkjøpsanalyse, gevinstanalyse, utredning av samarbeidsmodeller og utvikling av funksjonskrav. Fase 2 omfatter den praktiske implementeringen av en E-handelsløsning i en pilotkommune og hos 2 leverandører. Dette notatet dokumenterer den delen av fase 1 som gjelder innhenting og systematisering av informasjon og erfaringer fra E-handel. Arbeidet er i stor grad foretatt på grunnlag av litteraturstudier. Sammendrag: Emneord: Norsk E-handel, innkjøp Key words: Dato: Januar 2002 Antall sider: 84 Pris: 190,- Utgiver: Østlandsforskning Serviceboks N-2626 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail: oef@ostforsk.no

Forord Prosjektet E-handel i Innlandet er et samarbeidsprosjekt mellom 3 kommuner, 2 fylkeskommuner og 2 leverandører i Hedmark og Oppland. Prosjektet er inndelt i 2 faser. Den første fasen omfatter aktiviteter som gjelder erfaringsinnhenting, innkjøpsanalyse, gevinstanalyse, utredning av samarbeidsmodeller og utvikling av funksjonskrav. Fase 2 omfatter den praktiske implementeringen av en E-handelsløsning i en pilotkommune og hos 2 leverandører. Dette notatet dokumenterer den delen av fase 1 som gjelder innhenting og systematisering av informasjon og erfaringer fra E-handel. Arbeidet er i stor grad foretatt på grunnlag av litteraturstudier. Prosjektet styres av en styringsgruppe og en prosjektgruppe bestående av representanter for deltakerkommunene, leverandørene og Kommunenes Sentralforbund. Senter for ITsamhandling (SiTS) har den praktiske prosjektledelsen. Østlandsforskning er engasjert av SiTS som bidragsyter blant annet når det gjelder innhenting og systematisering av informasjon, opplegg og metode for innkjøpsanalyse og gevinstrealisering mv. Notatet er skrevet av Reidun Grefsrud. Lene Nyhus er prosjektleder for Østlandsforsknings del av prosjektet. Lillehammer, januar 2002 Lene Nyhus Forskningsleder/prosjektleder 5

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 7 1 Innledning 11 1.1 Prosjektet E-handel i Innlandet 11 1.2 Innholdet i dette notatet 13 2 Hva er E-handel? 15 2.1 Forventninger til E-handel 15 2.2 Definisjon av E-handel 17 2.3 Faser i utviklingen av E-handel. 19 2.4 Kategorier av og hovedelementer i E- handel 20 2.5 Elektroniske markedsplasser 23 2.6 Utfordringer og flaskehalser i utviklingen av E-handel 28 3 Kommunale innkjøp og E-handel 30 3.1 Utvikling av elektronisk handel i kommunene 30 3.2 Hva ligger i E-handelsbegrepet for kommunene 31 3.3 Elementene i en anskaffelsesprosess 35 3.4 Kategorisering av kommunale anskaffelser 36 3.5 Kommunenes innkjøpspolitikk 40 3.6 Organisering av anskaffelsesprosessen i en kommune. 42 3.7 Faser i anskaffelsesprosessen 44 4 Erfaringer med E-handel i kommunene 51 4.1 Anbudsprosesser på nettet 51 4.2 Offentlige markedsplasser i Norge og Danmark 52 4.3 Andre e-handelskonsepter i Danmark 57 4.4 Kommunale E-handelsprosjekter 60 5 Kommunenes leverandører 69 6 Samarbeid om innkjøp og e-handel 73 6.1 Organisering av interkommunalt samarbeid. 73 6.2 Hva er hensikten med interkommunalt samarbeid? 75 6.3 Samarbeid om innkjøp og E-handel i kommunene 76 7 Forventninger om og realisering av gevinster 79 7.1 Forventninger om gevinster 79 7

7.2 Måling/registrering av gevinster 83 7.3 Hvordan realisere gevinstene? 83 Litteraturhenvisninger 85 8

Sammendrag I Stortingsmelding 41(1998-99) Om elektronisk handel og forretningsdrift, er det formulert følgende målformulering: Å bringe Norge i front av utviklingen av elektronisk handel. De samfunnsøkonomiske gevinster skal høstes, og det skal bygges opp konkurransekraftig ny næringsvirksomhet i Norge. Samtidig skal grunnleggende verdier og sosiale og samfunnsmessige hensyn vektlegges og uønskede og uheldige konsekvenser aktivt motvirkes. Den offentlige satsingen på E-handel i Norge, som blant annet er forankret i St.melding 41, har et todelt overordnet formål; å effektivisere det offentlige og gjøre eget næringsliv mer konkurransedyktig (AAD 2000). Elektronisk handel er ikke et helt entydig begrep, men blir definert på flere måter avhengig av innfallsvinkel. I Stortingsmelding 41(1998-99) om elektronisk handel og forretningsdrift defineres elektronisk handel slik: Med elektronisk handel menes alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett. Transaksjonene kan være knyttet til bestilling, betaling og levering av fysiske varer og tjenester, men kan også omfatte overføring av digitaliserte varer og tilgang til tjenester. Denne definisjonen ligger også til grunn for Programmet for elektronisk handel i det offentlige. Det er ulike former eller kategorier for E-handel. Vi skiller vanligvis mellom: Business to business (B2B) Business to Consumer (B2C) Business to Public (B2P). I denne sammenhengen er det e-handel mellom kommuner og leverandører vi er opptatt av, altså B2B. E-handel i offentlig sektor er foreløpig konsentrert om det operasjonelle aspektet ved E-handel, dvs å effektiviseres innkjøpsprosesser for å redusere transaksjonskostnader. Kommunenes innkjøpsprosess kan deles inn i 2 faser: tilbuds/anbudsfasen og Innkjøpsfasen. E- 9

handelsprosjekter i offentlig sektor er stort sett konsentrert rundt E-handel i betydning kjøp på allerede inngåtte rammeavtaler. Kommunesektorens anskaffelser er ikke noe entydig definert begrep. I 1999 utgjorde kjøp av varer og tjenester til drift og investering ca 75 mrd kroner, dvs ca 35-40% av brutto driftsutgifter. Ikke alle anskaffelsene er like relevante i forhold til E-handel. Faktorer som standardisering, innkjøpsfrekvens, leverandørstruktur, krav til nærhet og kvalitetssikring av produktet vil avgjøre om en vare er egnet for E-handel. Det er etablert offentlige markedsplasser i både Norge og Danmark. I tillegg er det flere norske og danske kommuner som satser på andre løsninger. Innføring av E-handel i kommunene vil føre til effekter for leverandørene. Effektene kan knyttes til inntektssiden, kostnadssiden og styringssiden. Hensikten med interkommunalt samarbeid om innkjøp og E-handel kan dreie seg om inngåelse av felles rammeavtaler, samarbeid om innkjøpsfunksjonen og samarbeid om elektroniske løsninger. Samarbeid vil kunne føre til større volumer og derved større konkurransekraft og utnytting av stordriftsfordeler i selve innkjøpsprosessene. Det pågår for tiden innkjøps- og E- handelssamarbeid i mange kommuner. De fleste E-handelsprosjekter har som målsetting å realisere gevinster. Disse gevinstene vil både være kvalitative og kvantitative. De kvantitative handler først og fremst om frigjøring av arbeidstid gjennom mer effektive prosesser, mens de kvalitative handler om bedre kvalitet i innkjøpsfunksjonen og bedre oversikt og styring av økonomi og innkjøp. 10

1 Innledning 1.1 Prosjektet E-handel i Innlandet Prosjektet E-handel i Innlandet er et samarbeidsprosjekt mellom 3 kommuner (Lillehammer, Lom og Jevnaker), 2 fylkeskommuner (Oppland og Hedmark) og 2 leverandører (Eidsiva Kontorservice og NorEngros Johs Olsen). Hovedmålsettingene med prosjektet er, slik det er formulert i rapport fra Senter for IT-samhandling (SiTS 2001); Utvikling av et effektivt E-handelsprosjekt mellom kommuner og leverandører. Automatisering av bestillings- og betalingsfasen Elektronisk samhandling Utvikling av innkjøpssamarbeid i kommunesektoren Kompetanseheving og bevisstgjøring omkring innkjøpsprosesser og elektronisk kommunikasjon. Gevinstrealisering tilsvarende 15% av verdien av innkjøpsvolum. Prosjektet er tematisk avgrenset til i hovedsak å gjelde automatisering av aktivitetene fra bestilling til betaling/levering, ut fra en antakelse om at det er her det største gevinstpotensialet ligger. Prosjektet har følgende delmål: Å få utviklet et metodisk grunnlag, med tilhørende verktøy, som kan etterbrukes av andre kommuner og bedrifter som ønsker å ta i bruk E-handel. Det metodiske grunnlaget skal ta for seg alle faser ved innføringen av E-handel i en organisasjon. Det skal utvikles metodikk for å: Innhente, systematisere, vedlikeholde og fremme brukerkrav Spesifisere og implementere krav på en enkel og enhetlig måte Utøve informasjonslogistikk på informasjonsflyten fra kommunene til leverandør. Å utvikle en funksjonell kravspesifikasjon som grunnlag for å kunne stille krav til 11

leverandører av E-handelsløsninger til kommunene. Å utrede og utvikle alternative samarbeidsmodeller mellom de deltakende organisasjoner som baserer seg på innføring av E-handel og elektronisk samhandling. Å inngå samarbeid med konkrete produktleverandører som skal delta i et konkret, men avgrenset pilotprosjekt. Å gjennomføre en konkret innføring av E-handel i en eller flere organisasjoner, med et begrenset vareutvalg og i en begrenset del av organisasjonen, som et pilotprosjekt. Å dokumentere og synliggjøre konkrete gevinstrealiseringer for kommune og produktleverandørene som konsekvens av prosjektet og innføring av E-handel. Prosjektet er inndelt i 2 faser. Den første fasen omfatter aktiviteter som gjelder erfaringsinnhenting, innkjøpsanalyse, metode for innføring av E-handel i organisasjonen, metode for gevinstanalyse, utredning av samarbeidsmodeller og utvikling av funksjonskrav. Fase 2 omfatter først og fremst den praktiske implementeringen av en E-handelsløsning i en pilotkommune og hos 2 leverandører. Fase 1 løper til ca 1.8.2002 mens fase 2 pågår til 1.9.2003. Hele prosjektet styres av en styringsgruppe og en prosjektgruppe bestående av representanter for deltakerkommunene, leverandørene og Kommunenes sentralforbund. Senter for ITsamhandling (SiTS) har den praktiske prosjektledelsen. Østlandsforskning er engasjert som bidragsyter blant annet når det gjelder innhenting og systematisering av informasjon, opplegg og metode for innkjøpsanalyse og gevinstrealisering, utredning om samarbeidsmodeller og utvikling av funksjonskrav. Lillehammer kommune skal være pilotkommune for innføring av E-handel. 12

1.2 Innholdet i dette notatet Dette notatet dokumenterer den delen av fase 1 som gjelder innhenting og systematisering av informasjon og erfaringer fra E-handel samt metoder og erfaringer når det gjelder samarbeid om innkjøp og gevinstmåling/realisering. Dette arbeidet er i stor grad foretatt på grunnlag av litteraturstudier. I tillegg har hele prosjektgruppa inkl. Østlandsforskning vært på referansebesøk til 2 kommuner i Østfold; Fredrikstad og Halden for å få en oppsummering av deres erfaringer med E-handel. E-handelsprosjektene i disse 2 kommunene er omtalt i kapittel 4.4 med bakgrunn av de opplysningene vi fikk på møtene med kommunene. Dette notatet har karakter av et underveisnotat. Ved avslutningen av fase 1 vil det bli utarbeidet en samlet rapport som dokumenterer det som har foregått i hele denne fasen i henhold til prosjektplanen for prosjektet E-handel i Innlandet. 13

2 Hva er E-handel? 2.1 Forventninger til E-handel Det er både nasjonalt og internasjonalt knyttet svært store forventninger til utviklingen av E- handel. Utviklingen av E-handel blir beskrevet som en revolusjonerende utvikling og et paradigmeskifte (Haraldsen 2001). EU- kommisjonen anser internett og e-business som like viktig for Europas fremtid som euroen og det europeiske marked. (Haraldsen 2001). Dette gjelder ikke minst den delen av E-handel som vi omtaler som business to business (B2B). Mange hevder at handel mellom bedrifter vil utgjøre minst 80% av den totale e-handel og at det er utviklingen på dette området som i størst grad vil føre til gjennomgripende omforming av verdikjeder, aktørroller og maktforhold. (Haraldsen 2001). Alle store globale selskaper og de fleste større bedrifter i avanserte industriland satser allerede på e-businessløsninger og vil etter hvert tvinge de mindre bedriftene til også å delta. (Haraldsen 2001). I Stortingsmelding 41(1998-99) Om elektronisk handel og forretningsdrift, er det formulert følgende målformulering: Å bringe Norge i front av utviklingen av elektronisk handel. De samfunnsøkonomiske gevinster skal høstes, og det skal bygges opp konkurransekraftig ny næringsvirksomhet i Norge. Samtidig skal grunnleggende verdier og sosiale og samfunnsmessige hensyn vektlegges og uønskede og uheldige konsekvenser aktivt motvirkes. Den offentlige satsingen på E-handel i Norge, som blant annet er forankret i St.melding 41, har et todelt overordnet formål; å effektivisere det offentlige og gjøre eget næringsliv mer konkurransedyktig (AAD 2000). Interessen for offentlige innkjøp i en tid preget av press på offentlige utgifter og påfølgende effektiviseringskrav kan på den ene side sees i forhold til det offentliges konkurransekraft i innkjøpsmarkedet. Spørsmålet er om offentlige institusjoner i stor nok grad utnytter den konkurransekraften de har i forhold til at de representerer store innkjøpskvanta og dessuten representerer en svært liten risiko for leverandørene når det gjelder å innfri sine forpliktelser. 15

På den annen side har interessen for offentlige innkjøp sammenheng med at selve den administrative innkjøpsprosessen er ressurskrevende og at det kan være store gevinster å hente i forhold til å effektivisere arbeidsprosessene i forbindelse med innkjøp. Et tema i denne forbindelse er hvordan nye teknologiske muligheter kan bidra til å automatisere arbeidsprosessene. Kommunernes landsforening i Danmark fremhever at e-handel eller implementering av ny teknologi ikke er noe mål i seg selv, men et redskap til å etablere mer effektive innkjøp, strammere utgiftsstyring, samt å flytte ressurser fra administrative oppgaver til bedre service for brukerne.(kommunernes landsforening 2001). Et tredje moment er EØS-reglene for offentlige innkjøp og det norske lovverket som har kommet i kjølvannet av disse reglene. Dette regelverket har innført relativt detaljerte prosedyreregler i forhold til offentlige innkjøp og innført konkurransekriteriet som overordnet i forhold til offentlige innkjøp. Det er satt i gang et nasjonalt program for å stimulere og fremskynde norske små og mellomstore bedrifters (SMB) bruk av elektronisk handel. Programmet går ut på bevisstgjøring, kompetanseheving, forretningsstrategier og å spre resultater og erfaringer. Ansvarlig for satsingen er SND. I programbeskrivelsen pekes det på at det er en rekke forhold som har endret seg med introduksjonen av elektronisk handel og forretningsdrift: Verden er blitt markedsarena, større konkurranse, åpner for større volum og flere nisjemarkeder. Informasjonskanalene til kunder og samarbeidspartnere endres Måten kjøp og salg foregår på endres Det åpnes muligheter for nye produkter og tjenester Nye allianser og samarbeidskonstellasjoner etableres. Nye interne organisasjonsformer Krav til ytelse og leveringskvalitet øker. 16

Det uttales videre at e-handel og forretningsdrift innebærer betydelig potensial for markedsvekst, internasjonalisering og kostnadseffektivisering, som kan bidra til lønnsomhetsforbedringer hvis mulighetene utnyttes bedre enn konkurrentene. De bedriftene som ikke utnytter mulighetene risikerer å svekke sin konkurranseevne og lønnsomhet. 2.2 Definisjon av E-handel Elektronisk handel er ikke et helt entydig begrep, men blir definert på flere måter avhengig av innfallsvinkel og hvilke typer problemstillinger som skal belyses. Det engelske uttrykket ecommerce går på selve handelstransaksjonen mellom aktørene. Et noe videre begrep er e- business som i tillegg til handelstransaksjonene også omfatter den samarbeid- og utviklingsprosess som foregår mellom bedriftene i utvikling og verdiøkning av produkter (Haraldsen 2001). I en artikkel av Johs Ensby på www.eforum.no uttales at E-business eller elektronisk forretningsdrift, er enhver prosess som en organisasjon utfører ved hjelp av databaserte nettverk...prosessen i disse organisasjonene innbefatter produksjons-, kunde-, intern- og administrasjonsfokuserte prosesser. Andersen Consulting (ref i Andersen m.fl. 1999) fokuserer på samhandlingsprosessene og definerer E-handel som kommersielle transaksjoner (dvs utveksling av varer, tjenester, informasjon og/eller penger mellom leverandører og mottakere for kommersiell overføring av varer /tjenester) mellom økonomiske spillere ved hjelp av elektronisk formidling basert på internett-teknologi. Til forskjell fra tradisjonell handel skjer samhandlingsprosessene mellom aktørene ved E-handel ikke gjennom forskjellige stadier, men i sann tid i et sømløst hele (Haraldsen 2001) dvs at prosessene skjer uavhengig av tid og rom. De kan skje når som helst på døgnet og mellom aktører som i teorien befinner seg hvor som helst i verden. 17

I Stortingsmelding 41(1998-99) om elektronisk handel og forretningsdrift defineres elektronisk handel slik: Med elektronisk handel menes alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett. Transaksjonene kan være knyttet til bestilling, betaling og levering av fysiske varer og tjenester, men kan også omfatte overføring av digitaliserte varer og tilgang til tjenester. Denne definisjonen ligger også til grunn for Programmet for elektronisk handel i det offentlige. Definisjonen avgrenser bruken av begrepet elektronisk handel til å gjelde informasjonsutvekslingen som skjer i forbindelse med transaksjoner mellom offentlige oppdragsgivere og leverandører. I Programmet for elektronisk handel i det offentlige (AAD 2000) uttales det at det også vil være behov for å utvide/presisere bruken av begrepet elektronisk handel til å omfatte alle faser i en offentlig anskaffelsesprosess, dvs planleggingsfasen, tilbuds/anbudsfasen, bestillingsfasen og faktura-/betalingsfasen. Kommunernes landsforening i Danmark retter fokus mot det administrative i sin definisjon av E- handel (Kommunernes landsforening 2000): E-handel kan defineres som de arbejdsprocesser, hvor igennom kommunerne og deres leverandører: Udveksler elektroniske data med leverandørerne i en sammenhængende værdikæde som understøtter kommunernes indkøb i form af bl.a. ordrer, fakturaer, betalingsadvis og ved bokføring/arkivering. Udbyder og indgår indkøbsavtaler elektronisk i form av fx rammeaftaler og byggeentrepriser. 18

2.3 Faser i utviklingen av E-handel. Haraldsen m.fl. (2001) viser til at det er flere faser i utviklingen av B2B- handel. I Fase 1, fra tidlig på 80-tallet begynte en med lukkede systemer (basert på EDI )for handelstransaksjoner mellom store foretak og deres viktigste leverandører for å utveksle forskjellige former for informasjon som kataloger, leveringstider, kjøpeordrer osv. Dette er relativt kostbare løsninger som passer best for langvarige og faste forbindelser mellom større foretak. På midten av 90- tallet begynte bedrifter å etablerere websteder med informasjon om bedrifter og produkter, mens selve handelstransaksjonen skjedde off-line. En videreutvikling er at enkelte bedrifter har startet å selge egne produkter på nettet. Dette er såkalt ren netthandel der det ikke skjer noen integrasjon med kundens eller leverandørens indre systemer. I fase 3 kommer markedsplassene der en markedsplasstilbyder bringer selgere og kjøpere sammen på en markedsplass. Foreløpig har markedsplassene vært begrenset til spot kjøp, overskuddsvarer og kjøp av såkalt indirekte varer, dvs varer som ikke inngår direkte i produksjonsprosessen. Her er det særlig innkjøpsmarkedsplassene som dominerer, drevet av sterke kjøpere. I den siste fasen utvikles såkalte B2B-huber og nettforsyningskjeder. I tillegg til de ordinære markedsplassfunksjonene omhandler disse også løsninger for samarbeid mellom aktører forut for handelen, f.eks samarbeid om produktutvikling. Nettforsyningskjeder omfatter alle deltakerne i en forsyningskjede som bidrar til utvikling, produksjon og distribusjon av et produkt. 19

2.4 Kategorier av og hovedelementer i E- handel Kategorier E-handel Det er ulike former eller kategorier for E-handel. Vi skiller vanligvis mellom: Business to business (B2B) Business to Consumer (B2C) Business to Public (B2P). Avhengig av om kunden er en privat forbruker, publikum eller en bedrift. I prosjektet E-handel i Innlandet er vi fortrinnsvis opptatt av E-handel mellom kommuner og deres leverandører, altså B2B. I det følgende er det denne type e-handel vi i hovedsak kommenterer. Tre hovedelementer Det er tre hovedelementer i E-handel; Aktørene som deltar Produktene som kjøpes, selges og utvikles Prosessene som foregår Avhengig av hvor bredt vi definerer E-handel vil deler av disse prosessene finne sted internt hos aktørene og dels som samhandlingsprosesser, evt på en markedsplass. En kan snakke om ulike nivåer av E-handel. Kjerneområdet for E-handel er et tilfelle der både aktører, produkter og prosesser er digitale. Med digitale aktører menes aktører som kun 20

baserer virksomheten på et digitalt handlested (websted). Et digitalt produkt er tilsvarende en vare eller tjeneste som leveres digitalt over nettet. Det er en tendens til at mange av de fysiske aktørene har en forretningsstrategi der de både selger sine varer og tjenester både fra en fysisk butikk og fra et nettsted. Det er videre en tendens til at enkelte typer varer forandrer karakter fra fysiske produkter til digitale produkter. Dette gjelder f.eks musikk og video. (Haraldsen 2001). I forhold til kommunale innkjøp vil situasjonen være at det først og fremst er prosessene som digitaliseres, mens både produkter og aktører fortsatt er fysiske. Nye mellomledd Aktørene i en E-handelsprosess vil være leverandører av produkter, kunder og ulike typer mellomledd. I en omformingsprosess fra fysisk til elektronisk handel forsvinner en del fysiske mellomledd (f.eks grossister), mens det oppstår nye digitale mellomledd. De nye digitale mellomleddene tilbyr tjenester eller funksjoner som fører til verdiøkning av produktene. Denne verdiøkningen har sammenheng med flere forhold. Såkalte produktintegratorer selger produkter som de ikke selv har produsert og bidrar til verdiøkning ved at potensielle kjøpere tilføres kunnskap om produktene. Portaler omfatter aktører som leverer tilknytning til internett, nettlesere og søkemotorer. Portaler hjelper kundene å finne fram til produkter på internett. Digitale koplere baserer seg på å kople kjøpere og selgere. Dette kan enten være digitale auksjonskoplere eller kundeagenter. Kundeagentene hjelper kundene med å finne det beste kjøpet. Systemintegratorene og støtteleverandørene lager det teknologiske grunnlaget for samhandlingsprosessene i form av infrastruktur, maskinvare, programvare, applikasjoner og distribusjonsordninger. Markedsplasstilbyderne er aktører som etablerer markedsplasser og etter hvert såkalte e-huber. Markedsplasstilbyderne kan være såkalte dot.com selskaper eller f.eks produktleverandører. 21

Det er en utvikling i retning av at de største produktleverandørene går sammen og etablerer markedsplasstilbydere mens rene dot.com selskaper forsvinner (Haraldsen 2001). Samhandlingsprosesser De største gevinstene av E-handel kommer som en følge av digitalisering av samhandlingsprosesser. Det hevdes at transaksjonskostnader vil minske radikalt i forbindelse med innføring av E-handel. (Haraldsen 2001). Samhandlingsprosessene i forbindelse med E-handel kan beskrives på flere måter. En måte å beskrive samhandlingsprosessene på er vist i SNF-rapport 21/00 der det beskrives en akkvisisjonssyklus med faser og aktiviteter kunden står ovenfor fra et behov oppstår til godet er forbrukt. Det er fire hovedfaser i denne syklusen; behovspesifikasjon, anskaffelse, bruk og avhending. I hver av fasene inngår en rekke aktiviteter. Disse aktivitetene korresponderer med aktiviteter på leverandørsiden. Selger Markedsrommet Kjøper Marketing Informere Behovspesifikasjoner Salg Fasilitere Anskaffelse Levering/oppgjør Utføre Mottak/betaling Ordrebehandling Integrere Ordrebehandling Kundeservice Kunnskaps-/ekspertise overføring Bruk Marketing Andrehåndsmarked Avhending Den midterste kolonnen i tabellen omfatter de såkalte markedsromfunksjonene. Disse funksjonene kan evt. tilbys av de digitale mellomleddene. Den første fasen går ut på å informere aktører i markedet. Denne funksjonen omfatter katalogfunksjoner som oversikter over leverandører, produkter og kunder. Det uttales at aggregering av denne typen informasjon letter søkeprosesser for både tilbydere og etterspørrere, og leder til reduserte transaksjonskostnader som følge av skalafordeler og 22

forbedret søkeverktøy. Som eksempel på en såkalt produktintegrator nevnes E-steel som har aggregert mer enn 1700 aktører i 69 land i markedet for stålprodukter. Her kan leverandørene kunngjøre sine produkter med pris og leveringsbetingelser, mens etterspørrere kan legge ut sine behov. Det som kjennetegner denne funksjonen er at integrator holder leverandørkataloger med produktinformasjon og kundekataloger med kundeinformasjon. Fasilitere innebærer å kople hver kundes behov med en leverandørs tilbud. Dette inkluderer tilpasning av behov med tilbud, forhandlinger, prisfastsettelse, leveringsbetingelser. Tilpasningsfunksjonen etablerer en bilateral kopling mellom kjøper og selger i markedet. I forbindelse med denne koplingen skjer det en prisfastsettelse hver handelen klareres mellom partene. Prisfastsettelse kan f.eks skje gjennom auksjoner, gjennom børs eller basar. Utføre transaksjoner omfatter overlevering av varen til kjøper og overføring av betaling til selger. Integrere innebærer at transaksjonen utløser en rekke prosesser både hos leverandør og kjøper som for eksempel oppdatering av ordrebehandlings, reskontro og lagerstyring. 2.5 Elektroniske markedsplasser Markedsplassenes innhold Markedsplassene kan inneholde følgende funksjonaliteter: elektroniske kataloger og annen markedsinformasjon, løsninger for forhandlings- og avtaleinngåelse, betalingsordninger, distribusjon og kundeassistanse. Katalogutvikling er et sentralt element i utvikling av markedsplasser. Samtidig er en systematisering av produkter på en slik måte at de kan finnes igjen på nettet en svært vanskelig 23

oppgave. Hittil har en brukt EDI som språk for utvikling av elektroniske kataloger. Det sies imidlertid at med utvikling av metaspråket XML vil løsningene kunne bli langt bedre. Forhandlings- og avtaleinngåelse omfatter de prosesser som fører fram til at kjøper og selger finner hverandre og forhandler seg fram til konkrete avtaler om kjøp eller salg av produkter. I denne forbindelse er det viktig å utvikle ordninger som gjør det enkelt å kommunisere og som fører til at handelen kan pågå sikkert og forutsigbart. Elektronisk handel har allerede foregått en del år i form av Electronic Data Interchange (EDI) og elektroniske pengeoverføringer. Dette har imidlertid vært lukkede nett, og løsningene har vært kostbare og kun lønnsomme for store bedrifter (Kilde: Sandnes 2001, mv). Med utvikling av standarder for åpne nett vil løsningene bli langt rimeligere. Fastsettelse av pris har i stor grad vært basert på at det forhandles om rammeavtaler som kan gå over flere år. Det er en utvikling i retning av at såkalte omvendte auksjoner på nett får en økende rolle når det gjelder inngåelse av anbudskontrakter og rammeavtaler mellom bedrifter. Omvendte auksjoner er i dag den vanligste auksjonsform for kontraktsinngåelse av anbud. Forskjellen når denne prosessen skjer på nettet er at budgivningen skjer i en mer tilstrammet konkurransesituasjon der hver tilbyder får anledning til å justere sin pris flere ganger innenfor et visst tidsintervall. Betalingstransaksjoner omfatter de prosesser som legger forholdene til rette for at betaling skal være en integrert del av den vare- eller tjenestetransaksjon som blir formidlet over markedsplassen. Det er store muligheter til kostnadsbesparelser når det gjelder betalingsløsninger. Den mest interessante løsningen for bedrifter er utvikling av elektroniske fakturaer. Her ligger Norge på jumboplass i Norden, noe som hevdes å ha sammenheng med monopolsituasjonen til Bankenes betalingssentral. Det finnes en del betalingssystemer mellom bedrifter. Årsaken til at disse ikke har oppnådd særlig utbredelse er uenighet om standardutvikling, samordning mellom konkurrenter og nasjonale forskjeller. Distribusjon omfatter prosessen fra lagring av produkter til levering til kunden. Nøkkelfaktorer 24

her er just in time lagersystem og muligheter for leverandør til å forutsi etterspørselen. Bedre kommunikasjon mellom foretak kan føre til at lagerstyringen bedres slik at lagerkostnadene reduseres. Med kundeassistanse tenker en f.eks på kunderelaterte informasjonssystemer (CRM) med hensikt å holde på kundene. E-samarbeid mellom bedrifter når det gjelder design, utvikling og produksjon i en verdikjede er så vidt startet. Her er det tre hovedtrender som pågår. For det første gjelder det integrasjon og samordning av applikasjoner som administrative styringssystemer, forsyningskjedeledelse, salgsautomatisering og kundebehandling. For det andre gjelder det webifisering av applikasjonene slik at de kan bli tilgjengelige for samarbeidende bedrifter. For det tredje gjelder det webifisering av interne systemer som gjør det mulig å samarbeide om produktutvikling med videre. I tillegg til kjøp og salg utvikles slike markedsplasser seg til å forbedre informasjonsflyten i hele forsyningskjeden for å utvikle, produsere og levere produktet til kunden. Gevinstene skapes ved at bedriftenes interne digitale forretningsprosesser koples sammen med B2B-huben og andre aktørers tilsvarende prosesser. Skille mellom horisontale og vertikale markedsplasser Vertikale eller bransjevise markedsplasser er utviklet for kjøp og salg mellom leverandører og produsenter innenfor bestemte bransjer. Det er en utvikling mot et fåtall slike markedsplasser innen hver bransje og mot at slike markedsplasser eies av aktører i verdikjeden (kjøpere eller leverandører) framfor rene dot.com selskaper. De horisontale eller funksjonelle markedsplassene har vært dominert av såkalte dot.com selskaper. Det er en tendens til at det blir færre slike markedsplasser. Horisontale markedsplasser spesialiserer seg innenfor en bestemt produktkategori eller et bestemt kundesegment. 25