Årsplan for Det Norske Veritas Barnehave 2013 2014



Like dokumenter
Årsplan for Det Norske Veritas Barnehave

Årsplan for Det Norske Veritas Barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Fladbyseter barnehage 2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan for Det Norske Veritas Barnehave

Virksomhetsplan

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Årsplan Venåsløkka barnehage

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Blåbærskogen barnehage

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Kropp, bevegelse og helse

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Vetlandsveien barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

ÅRSPLAN FOR KREKLING

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

2014/2015 ÅRSPLAN. Elvestrand barnehage

- et godt sted å være - et godt sted å lære

MEBOND BARNEHAGE

Årsplan Ballestad barnehage

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Veileder til årsplanmalen

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Progresjonsplan fagområder

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

E-post til barnehagen:

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

E-post til barnehagen:

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan. Kilden barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Furumohaugen Familie Barnehage.

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Soneplan for Rød sone

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

Pedagogisk Årsplan 2016/2017

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Pedagogisk tilbakeblikk

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

- et godt sted å være - et godt sted å lære

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Kvalitet i barnehagen

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Meg selv og de andre

- et godt sted å være - et godt sted å lære

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Transkript:

Årsplan for Det Norske Veritas Barnehave 2013 2014

Innhold Barnehagens plandokument Vår visjon s. 3 Vurdering av barnehageåret 2012/13 s. 4 Barnehagens organisasjon s. 6 Prosjektarbeid 2012/13 s. 7 Barnehagens fokusområde 2012/13 s. 9 Fagområdene s. 10 Barnehagens språkmiljø s. 12 Fysisk miljø s. 13 Progresjon og læring s. 14 Maxigruppen og overgang barnehage skole s. 15 Systematisk dokumentasjons- og vurderingsarbeid s. 16 Pedagogisk dokumentasjon illustrasjon s. 17 Hva, hvem og når skal det vurderes s. 18 Foreldresamarbeid s. 19 Danning og vår voksenrolle s. 21 Kompetanse i barnehagen s. 23 Dagsrytmen s. 24 Oversikt over spesielle datoer s. 25 2

Vår visjon: Vi har det grønneste gresset Vår hverdag skal preges av verdiene: Kjærlighet-Mot-Begeistring Barnehagens plandokument er Lov om barnehager Rammeplan for barnehager Plan for kvalitetsutvikling for barnehagene i 2010-2015 Årsplan for DNV Barnehave Periodeplaner for avdelingene for: August velkomstbrev September november Desember Januar- påske Påske juni Vurdering av året i juni Periodeplanene inneholder: Viktige datoer Vurdering fra forrige periode Fokus neste periode konkretisering av årsplanen Praktisk informasjon 3

Vurdering av barnehageåret 2012/13 Vurderingene er basert på avdelingenes helårsvurdering og er sammenfattet i korthet. Helårsvurderingen ivaretar vurderinger fra personalet, barna og foreldre. Vurderingene danner grunnlaget for planlegging for dette barnehageåret. Tilvenning: Å bli kjent er det aller viktigste i begynnelsen og avdelingene gjør seg flere gode erfaringer på hvordan dette kan gjøres. Dette året har vi jobbet med rutinene for tilvenning og foreldresamarbeid i forbindelse med dette. Det gleder vi oss til å utvikle videre. Minoritetsspråklige: Her har vi også jobbet med rutiner i forhold til foreldresamarbeid. Vi har sett et økt behov for engelsk informasjon til foreldrene. Dette året fikk også ped ledere på småbarns avdeling opplæring i «Grep om begreper». Vi har hatt spennende erfaringer med språkgrupper på småbarns avdelingene. På storebarns avdelingen har det også vært aktivt jobbet med språkgrupper der vi bruker metoden. Vi opplever den som et nyttig redskap. Det er organiseringen som er utfordringen da en voksen går til en liten gruppe barn. Det er positivt når vi har ekstra voksne som kan hjelpe til. Alderssammensetning: Vi har dette året snakket om hvorvidt vi ønsker å ha Maxibarna på en og samme gruppe. Med arbeidet med aldersdelte grupper opplever vi et positivt samarbeid på tvers av avdelingene. Vi ser at barna blir godt kjent med hverandre og leker mer sammen med ute. Dette gjør det mindre sårbart i forhold til skjev fordeling av enkelte alder eller kjønnssammensetning på avdelingen. Det er derfor positivt at begge grupper kan ha Maxibarn. Verdier: Vi bruker verdiene våre i planlegging. Vi synes at spørsmål om hvordan vi får det grønneste gresset når det gjelder ulike områder er et bra spørsmål å reflektere rundt. Prosjektarbeid: Oppstarten av aldersdelte grupper opplevdes som litt kaotisk en med en stor innsats og justeringer underveis ble prosjektet så vellykket at vi ønsker å fortsette med dette. Barna har glede av å være i sin egen aldersgruppe og de ansatte får velge det de interesserer seg for. De har også fått jobbet med andre enn vanlig som har opplevdes som positivt. Vi valgte etter hvert å kutte ned gruppetiden til før lunsj da dette opplevdes mye mindre kaotisk for små og store. Prosjektet har vært sårbart for sykdom og vi har brukt en ekstra voksen. Vi vil jobbe videre med en form som vi kan fortsette med kommende år. Fagområder: Alle avdelinger jobber bredt med alle fagområder. Vi ser at språk, tekst og kommunikasjon, samt tur og fysisk aktivitet er våre styrker. Vi jobber også mye med natur og estetiske fag. Vårt ønske om at de voksne skal jobbe med det som inspirerer og gleder gjør at vi jobber mer med noe enn annet. Fordi fagområdene går såpass inn i hverandre mener vi at vi får dekket mye. Vi vurderer at det er viktig å bevisstgjøre alle på hvilke fagområder vi skal innom slik at alle tar inn «litt ekstra» i det de planlegger. Fysisk miljø: Vi rydder, kaster forandrer og holder det fysiske miljøet levende. Hele året har avdelingene prøvd ut nye løsninger og vi har nå mye erfaring i å innrede etter barnegruppa. Vi ønsker nå å kunne fornye lekeparken litt til glede og inspirasjon. Progresjon og læring: Arbeidet med aldersdelte grupper har gjort at alle ansatte har fått erfaring i å planlegge i forhold til progresjon og læring. Vi erfarer at det tar tid å bli kjent med en gruppe og å finne ut hvor de er. Alle gruppene har jobbet med å utvikle sin gruppe i forhold til de barna som er i 4

gruppen og etter flere års erfaring går nå barns medvirkning som en helt naturlig del av planlegging og gjennomføring. Likestilling: Med overvekt på gutter ser vi at vi må jobbe med å gi like mye plass og ressurser til alle. Vi opplever at vi gir like tilbud i forhold til fysisk miljø og aktiviteter. Med de største barna er det mange refleksjoner rundt samtaler om hva som er jente/gutte leker, farger o.l. Vi erfarer at det er nyttig å observere barnas egne refleksjoner for å så bruke disse i arbeidet med likestilling. Maxibarna: Maxibarna har vært fordelt på to avdelinger men det har vært mye samarbeid med aldersdelte grupper. Maxibarna har hatt gruppe oftere og i lengere perioder enn resten. De har gjennomført brannvernopplegg i samarbeid med brannvesenet. Nytt av året var deltagelse på friluftskole i stedet for basecamp. Dette var veldig lærerikt og engasjerende for barna. Vi har nå gode rutiner for skolebesøk og forberedelser til skolestart. Foreldresamarbeid: Vi jobber aktivt på avdelingene for å holde oss til vårt motto «Hvis vi tror vi kan hjelpe skal vi si i fra». Vi har mange refleksjoner for hva dette betyr i det små og det store. Vi opplever vi blir godt tatt i mot når vi «prøver» oss, så vi opplever et positivt fokus der flere tør å ta opp temaer som er aktuelle. Danning og voksenrolle: Vårt fokus her er på relasjoner. Vi vurderer det som nyttig å gjøre en fargekartlegging av alle barn. Dette er et internt verktøy som gjør at vi setter fokus på og konkret jobber med relasjoner mellom voksne og barn. Vi har erfart at voksne er rollemodeller også når det gjelder humør og evnen til å være løsningsorienterte. Dette smitter over på barna. Dokumentasjon: Vi har i flere år jobbet med dokumentasjon. Vi vurderer at vi har en økende kunnskap om temaet og ønsker å jobbe med å bruke dokumentasjon til refleksjon. Dette vurderer vi at vi må ha mer systematisk trening i. Vi dokumenterer mye til barn og foreldre og vurderer at det er viktig å ha utstyr tilgjengelig slik at vi kan gjøre jobben med en gang. 5

Barnehagens organisasjon Daglig leder: Kristin G. Haug Tlf: 95 46 45 62 E-post: Kristin.Gjedebo.Haug@dnv.com Stedfortreder: Jannicke E. Tlf: 95 42 76 57 E-post: Jannicke.Hansen@dnv.com Hansen Kontormedarbeider: Kathrine Eine Tlf: 95 46 45 62 E-post: Kathrine.Eine@dnv.com BLÅBÆRTUA Tlf: 95 42 76 57 E-post: 18 barn født 2008, 2009 og 2010 Pedagogisk leder Jannicke E. Hansen Assistenter Silje Arnstøl Elgesem Gosia Banaszak- Juszczuk Elisabeth Land TYTTEBÆRTUA Tlf: 95 42 93 31 E-post: 18 barn født 2008,2009 og 2010 Pedagogisk leder Oddveig Klev Assistenter Grethe Skaar Zoran Johannes Despotovic JORDBÆRENGA Tlf: 95 42 81 87 E-post: 9 barn født 2011 og 2012 Pedagogisk leder Stian Friberg Assistenter Ingrid Gjerland Linh Huynh MULTEMYRA Tlf: 95 42 67 98 E-post: 9 barn født 2011 og 2012 Pedagogisk leder Iren Fossnes Assistenter Ivana Bulovan Anne Buer Elisabeth Land Barnehagens styre Barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Repr. fra Per Anders Leder av Repr. Cecile Løne Multe DNV Authen styret foreldre Repr. fra Håvard Blåbær Repr. Charlotte Blåbær DNV Bøygård foreldre Bjørn Repr. Christine Tyttebær Repr. ansatt Anne Buer Multe foreldre Sørlie Repr. Peter Blåbær Repr. ansatt Silje Elgsem Blåbær foreldre Hoffmann Repr. ansatt Jannicke E. Utvidet SU Christine Adal Jordbær Hansen Vibeke Dalhberg Tyttebær/Multe Daglig leder har møte - og talerett i styret og SU 6

Prosjektarbeid 2013/14 Årets prosjektarbeid, som sist år, er aldersdelte grupper på tvers av avdelingene. Dette gjør vi fordi alle barn i samme alder skal få samme tilbud, voksne og barn skal bli bedre kjent med hverandre og for å øke fellesskapsfølelsen på huset. Vi har vurdert at dette gir så mye positivt for barn og ansatte og har nå viktige erfaringer vi kan bygge videre på for å gjøre det enda mer vellykket. Barna skal få være i aldersgrupper. Varighet og antall ganger i uken vil variere med alder. Fordi Maxibarna er delt på to grupper er det spesielt viktig at disse får mye tid sammen. Vi ser at de yngste barna har det fint med å vente med aldersgrupper til alle er helt trygge og har ikke behov for så mange ganger i uken. Det er faste voksne som leder og gjennomfører gruppene. Tema for gruppene skal planlegges før og underveis i gruppene. Gruppene står fritt til å velge tema. De voksne skal ta utgangspunkt i følgene når de velger tema: - Kjennskap til og kunnskap om barnegruppas alder og modenhet - Behov i barnegruppa - Fagområdene - Egne ressurser og interesser Gruppene skal legge inn progresjon i sine planer. Dette må skje i tilknytning til barns medvirkning. Å utvikle prosjekter henger nøye sammen med hvilke tanker vi har om barns medvirkning. I vår barnehage definerer vi barns medvirkning som: Når barns innspill og væremåte påvirker voksenrollen, planlegging og vurdering. Valg av tema gjøres i forhold til hvilke områder vi vurderer det er behov for å jobbe med. Før vi kjenner barnegruppa må vi gjøre dette ut i fra en mer generell kunnskap om hva denne aldersgruppen trenger. Fordi et tema gir mange muligheter til hva vi kan jobbe med kan vi bruke temaet til å forske på barnegruppa. Vi ønsker at voksne skal velge temaer de finner spennende slik at det er lettere å inspirere barna. Når vi jobber med temaet vil vi kunne la barn påvirke på flere plan: Gjennom å observere barnegruppa vil vi få kunnskap både om hva barna trenger og hva barna har ønsker om. Temaet blir til et prosjekt som utvikles av voksne og barn sammen. Progresjon legges inn ved at vi stadig observerer og ser hva barna kan og trenger flere ferdigheter i. Vi må passe på at vi tar med oss alle barna i de stegene vi går forover. I prosjektarbeid vil vi: Inspirere til et tema gjennom spørsmål, undring og felles undersøkelser sammen med barna. Bruke barns innspill videre i planlegging og utvikling av prosjektet Dokumentere og bruke dokumentasjonen sammen med barna for å få innspill og inspirasjon til videre planlegging. Dokumentere for foreldrene for at de skal kunne komme med tilbakemeldinger på det vi gjør Arbeidet i gruppene skal dokumenteres men vi prioriterer dette når gruppene har etablert seg og rutinene er på plass. 7

I dokumentasjonsarbeidet har vi jobbet med at avdelingene skal finne mening i å dokumentere. Vi har erfart at dokumentasjon: - er erfaringsdeling. Det gir mening å vise hverandre hva vi gjør. Vi blir inspirert av hverandre. - skaper språkstimulering hos barna og vekker nysgjerrighet når vi viser den til andre barn - gir barna samtalemateriale hvor vi voksne kan plukke opp hva de er opptatt av og interessert i - gir de små barna redskaper til repetisjon og gjenkallelse og gir informasjon til de voksne gjennom uttalelser og kroppsspråk. - gir spennende informasjon til foreldre om hva vi holder på med - gir oss grunnlag for refleksjon og videre planlegging Kjærlighet Mot Begeistring - Gi hverandre tid og rom for å skape sammen - Åpne for innspill og vurderinger fra barna - Vise fram det vi gjør 8

Personalets fokusområde 2013/14 Små barn i risiko I år skal alle de pedagogiske lederne ta etterutdanning på høyskolen som vil øke personalets kompetanse i å avdekke omsorgssvikt. Denne kompetansen vil vi også kunne bruke til å styrke arbeidet rundt barn som trenger ekstra støtte enten det er for kortere eller lengre perioder. Av våre verdier vil vi jobbe spesielt med mot under dette fokusområdet. Mot til å handle når det trengs. Et viktig perspektiv blir foreldresamarbeidet. ( beskrevet i avsnitt om foreldresamarbeid s. 19) Vi ønsker at vi i løpet av dette året skal se på følgende: - Hvilke rutiner har vi for samarbeid med foreldrene? - Hvilke rutiner skal vi følge når vi blir bekymret for et barn? - Hvordan kan vi jobbe forebyggende i vår barnehage? Barnehagen bærer preg av et internasjonalt miljø med mange ulike kulturer. Vi ønsker å se på hvordan vi kan jobbe med integrering og informasjon til foreldre som ikke prater norsk. Mot- tørre å ta opp vanskelige temaer med foreldre Kjærlighet- å handle med kjærlighet Begeistring over å være trygg nok til å hjelpe Stressmestring og arbeidsglede Vi ønsker å sette fokus på at de voksne skal vise glede i arbeidet å ha gode verktøy til å mestre stress. Dette fordi vi vet det er av avgjørende betydning hvordan dette preger barna i hverdagen vår her i barnehagen. Voksne som har det bra gir en bedre forutsetning for at barna får det bra. Å jobbe i barnehage er en travel jobb men er det mulig å ha det travelt uten å stresse? I år skal vi se nærmere på mindfullness som et redskap til dette. Mindfullness kan defineres som «oppmerksomt nærvær». Det handler om å være tilstede i øyeblikket, ha fokus her og nå. Med enkle teknikker kan man redusere stress. Forskning viser at mindfullness kan forhindre eller redusere stressrelaterte sykdommer, samt ha positiv effekt på immunforsvaret. Mindfullness fører også til økt konsentrasjon og indre ro. En av våre førskolelærere vil dette året ta en utdannelse for mindfullness rettet mot barn og unge. Vi vil derfor jobbe med ulike teknikker både for barn og for voksne. Etter innspill fra SU vil vi også dra foreldre med i prosjektet. Det vil lages en egen prosjektplan for videre jobbing med dette i løpet av året. Mot- å være åpen for nye tanker og ideer. Kjærlighet- ta vare på hverandre i hverdagen Begeistring - vise glede i jobben 9

Fagområdene Rammeplanen vektlegger syv fagområder som barna skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret. Fagområdene opptrer sjelden isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i prosjektarbeid og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For hvert fagområde er det i rammeplanen formulert mål for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål Kommunikasjon, tekst og språk Barna skal få erfaring med å bruke språket som redskap i lek, læring og sosialt samspill. De skal få muligheter til å utvikle variert begrepsforståelse gjennom opplevelser og samtaler med voksne og andre barn. Barna skal oppleve gleden av fortellinger og få positive opplevelser med å stå i fokus. Barna skal hjelpes til å utvikle et språk for sine følelser. De skal få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal få oppleve kunst og kultur og selv å utrykke seg estetisk. De skal få mulighet til å styrke sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. De skal få kunnskap og tilgang til rikelig og variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. De skal få varierte inntrykk gjennom barnebøker, eventyr, nye og gamle sanger, dans, musikk og drama. Barna skal få oppleve glede over å utfolde seg gjennom egen gjenskapelse av inntrykkene. Vi vil bl.a. bruke Henie Onstad Kunstsenter og teaterforestillinger for å gi barna inntrykk. Natur, miljø og teknikk Vi bruker barnehagens nærmiljø hvor det er både strand, skog, park og bebyggelse med andre barnehager og skoler. Vi følger årstidens endringer i naturen, plukker søppel i skogen og på stranda, lærer om dyr og fugler i skogen vår, har egen kjøkkenhage og blomsterbed, fuglebrett med fugler og ekorn, snekkerbod og frilufts utstyr. Vi skal gjøre barna oppmerksom på ulike fysiske fenomener og undre og utforske disse sammen med dem. Eks. vann blir til is. Gi erfaring med hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagsliv. Vi bruker digitale kamera og barna er med på aktiviteter tilknyttet dette. Vi har datamaskiner tilgjengelig på hver avdeling. Vi ønsker å bruke data på en kreativ måte både i bilde- og lydskapning. Vi ønsker at barna selv skal få skape. Etikk, religion og filosofi Barna skal oppleve tid og rom til undring, tenking, samtaler og fortellinger. De skal få erfaring med markering av tradisjonelle høytider og få kjennskap til tradisjoner knyttet til andre kulturer i barnegruppa. Barna og deres familier skal få erfaring med å bli behandlet med respekt og å møte ulikheter med nysgjerrighet og åpenhet. Barnet skal få hjelp til konstruktive løsninger i konflikter. Nærmiljø og samfunn Barna skal få erfaring med språklig å kunne delta i demokratiske prosesser og få kjennskap til begreper knyttet til nærmiljøet. Personalet må følge demokratiske prinsipper i det daglige arbeidet, skape gruppetilhørighet og fokusere på fellesskap, bruke tilbud i nærmiljøet, bli kjent med nærmiljøets historie, bruke ulike medier med barna. 10

Antall, rom og form Barna skal få erfaring med tall og bokstaver som symboler. De skal få utforske og leke med form og mønster og få erfaring med ulike størrelser. Bruke hverdagssituasjoner til å telle, sortere, beskrive former. Bruke spill, rim, regler. Barna skal få utforske eget materiell tall, tegning, spill. Barna skal få erfaringer med plassering og orientering og på den måten utvikle sine evner til lokalisering. Kropp, bevegelse og helse Alle barn skal gjennom opplevelser og erfaringer, ute og inne i barnehagen, tilegne seg grunnleggende motoriske ferdigheter. Barnehagen skal tilrettelegge og oppmuntre til allsidig bruk av kroppen. Den skal også gi barna innsikt i hvordan helse og livskvalitet kan ivaretas. Barn er kropp og lærer seg selv og verden å kjenne gjennom ulike kroppslige aktiviteter. Barns utvikling av sosial kompetanse starter med kroppslige signaler og aktiviteter. Et godt og variert kosthold, i tillegg til tilrettelegging for en god balanse mellom hvile og aktivitet, er viktige elementer for utvikling av en sunn kropp. Fagområdene skal preges av våre verdier: Kjærlighet - Ta vare på barns integritet la barna få tid og rom til å lære og utvikle seg i sitt eget tempo Mot - Utfordre personalet til å prøve ut nye ting og nye måter å gjøre det på Begeistring - La barn få allsidige erfaringer så de kan finne ut hva de liker og blir inspirert av 11

Barnehagens språkmiljø Barns språkutvikling er et av satsingsområdene for barnehagene i Bærum 2010 2015. Generelt for alle barna i barnehagen skal det være fokus på språk. Vi skal bruke språket aktivt til alle barn gjennom benevning av konkreter, følelser, handlinger og hendelser. Avdelingene bevisstgjør språkstimuleringen ved å gjennomgå avdelingens rutinesituasjoner og se på hvilke muligheter for språkstimulering det er i disse. Barnehagen har laget et eget bibliotek og ønsker å bruke litteratur som kilde til språkstimulering for alle barn. Pedagogene ser på generell språkutvikling: Lyd og uttale, bruk av begreper og forståelse. Hvis pedagogen undrer seg over utvikling tas det opp med de andre pedagogene og daglig leder. Vi kartlegger da enten med kartleggingsverktøyene TRAS eller Askeladden for å få et bedre bilde. Før kartlegging vil foreldrene bli kontaktet for samtykke Barn med minoritetsspråk er i faste grupper som jobber med språk en gang per uke med fast voksen. Barnehagen har ved behov språkgrupper i alle barnegruppene. I språkgruppene benyttes bl.a. metoden «Grep og begreper», et opplegg som styrker begrepsbruk og forståelse. Tre av fire pedagogiske ledere er opplært i metoden. Barn som har andre språkutviklende behov blir enten med i eksisterende grupper eller får tilbud om egen gruppe. Vi har etter samarbeid med Lekoteket på Haug nå en fin samling med språkmateriell.den som leder språkgruppen må dokumentere utviklingen i gruppene Barnehagen har samarbeidet med logoped tidligere og har materiell til å sette i gang med tiltak hos barn som trenger trening på uttale. Alle barn med minoritetsspråklig eller tospråklig bakgrunn skal fylle ut skjemaet «Barnets språkhistorie». Her får vi informasjon som vi bruker i foreldresamarbeidet og med barna. Vi informerer foreldre om viktigheten av å bruke eget morsmål sammen med barna. Pedagoger skal ved oppstart av året gjennomgå Språk 4 som er en veileder fra kommunen. Vi deltar på kurs om språk og språkutvikling i regi av kommunen. Vi har et internasjonalt miljø i barnehagen og opplever hvert år at foreldre også trenger informasjon på engelsk. Vi har ansatt en intern oversetter som oversetter viktig informasjon. Mailer som sendes ut, sendes i forkortet utgaver på engelsk. Vi vurderer hvert år om det er behov for ekstra foreldremøter på engelsk. Kjærlighet Mot Begeistring - Alle språk er like mye verdt - Lær noen nye ord på et annet språk - Vi kan leke med språket 12

Fysisk miljø Det fysiske miljøet i barnehagen er viktig i det pedagogiske arbeidet. Hva vi har av leker, utstyr og materiell vil påvirke hva vi driver med i hverdagen. Hvordan vi innreder vil påvirke lek og aktiviteter. Hva som henger på veggene sier noe om hva vi velger å vise fram av det vi gjør. Variasjon og endringer vil kunne inspirere til nye lek og aktivitet. Det fysiske miljøet er også en arena som står sentralt i forhold til barns medvirkning. Hvordan lar vi barns behov og ønsker gjenspeile seg i det fysiske rommet? I året som har gått har vi vært opptatt av hvordan det fysiske miljøet kan vise vår profesjonalitet. Har vi god orden og gode systemer? Er det mulig for andre å komme inn på avdelingen og orientere seg? Har vi gode plasser å vise fram arbeidene våre? Hvor og hvordan gir vi informasjon til foreldre? Vi har to hovedmål for det fysiske miljøet: - Skape gode rom for lek - Skape struktur og orden slik at det fysiske miljøet blir oversiktlig for barn og voksne Hver avdeling vil sette sine egne mål for hvordan de vil jobbe med dette. Å skape gode rom for lek må vi gjøre gjennom observasjoner av barnegruppa og i sammenheng med den kunnskapen vi har om lek. Vi må også ha et fokus på likestilling og mangfold når vi tenker fysisk miljø. Tilbyr vi like muligheter til gutter og jenter? Har alle barn mulighet for å utfolde seg i forhold til sine behov? Dette året har hver avdeling fått en pott til å fornye seg. Så i år blir det fokus på hva skal vi ta vare på og hva skal vi tilføre for å få ny og spennende lek. Kjærlighet Mot Begeistring - Skape omgivelser der barn og voksne trives - Tørre å prøve ut nye løsninger og se hvordan de virker - Glede over at barn og voksne sammen kan skape sin barnehage verden 13

Progresjon og læring I løpet av et barnehageår skal barna få opplevelser, inntrykk og utfordringer fra alle fagområdene i Rammeplanen. Personalet må i planleggingen av arbeidet sørge for at det blir progresjon i hva barna opplever og lærer etter hvert som de utvikler seg i år og modenhet. De voksne må støtte barnas utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Det knyttes utfordringer til definisjoner rundt progresjon. For oss handler det om å: - se hvor barnet er i utviklingen ut i fra alder og modenhet - utvikle barnets selvfølelse som viktigste basis for progresjon - utvikle rutiner for å møte utfordringer der progresjon ikke er til stede - forske på hvordan vi legger til rette for progresjon hos enkeltbarnet og gruppa i det fysiske miljøet og organisering av barn og voksne. Vi har erfart at barn har ulike læringsprosesser og at det er avgjørende at de voksne er observante i forhold til barns uttrykk. Vi må reflektere over egen rolle hvis vi i formelle læringssituasjoner har ett eller flere barn som ikke klarer å holde fokus på det vi holder på med. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for gode læringsprosesser for alle barn. De voksne må være utprøvende og kreative i møtet med barns læreprosesser. Personalet skal jobbe bevisst med læring også i uformelle situasjoner. Barn lærer forskjellig og fokuserer på ulike ting. Gjennom refleksjoner i personalet kan vi forske på hva vi tenker barna kan lære hvis vi eksempelvis tilbyr den type leker, hvis vi voksne opptrer på den måten, hvis vi deler inn gruppene slik osv. Gjennom observasjoner vil vi få informasjon om det ble slik vi tenkte eller om det også er andre vinklinger fra barna som kommer frem. Kjærlighet Mot Begeistring - Nærhet i hverdagen - Ta tidlig tak i utfordringer sammen med foreldrene - Se hva jeg får til! 14

Overgangen barnehage - skole I barnehagen kaller vi de eldste barna Maxibarn. I år har vi 15 Maxibarn fordelt på Tyttebærtua og Blåbærtua. Barnehagene ligger under Kunnskapsdepartements ansvarsområde og det skal skapes gode sammenhenger og helhet i oppvekst- og utdanningspolitikken. Rammeplanen forventer at vi har et nært samarbeid med skolen. Vi har imidlertid mange skoler å forholde oss til da vi har barn som har bosteder som er veldig geografisk spredt. Vi har de senere år samlet oss erfaringer gjennom deltagelse på flere møter med skolene og vil fortsatt delta på noen av disse. De to siste årene har vi innført en tradisjon der vi besøker skolene i egen regi i mai. Da drar en voksen med to barn til barnas skoler. Da får vi tittet oss litt ekstra rundt og barnet får vist fram skolen til en venn. Besøksdager i skolens regi ber vi foreldrene følge til selv da det praktisk er vanskelig for oss å få det til. Bærum kommune har utarbeidet retningslinjer for overgangen mellom barnehage og skole. Foreldre skal ha en avslutningssamtale med pedagogisk leder hvor et overgangsskjema skal fylles ut. Skjemaet skal underskrives av foreldre og sendes til skolen. Det er muligheter for å reservere seg fra å gi informasjon videre til skolen. Vi bruker overgangsskjemaet også for barn fra andre kommuner. For barn som er knyttet til samarbeidspartnere utenfor barnehagen vil det avholdes overføringsmøter med skolen der barnehagen, skolen og foreldre er representert. Maxi- tradisjoner: Skoleforberedende aktiviteter Dette skal jeg kunne om meg selv: Etternavn, navn på mor og far, når har jeg bursdag, hva er adressen min Dette skal jeg klare: Ta imot beskjeder, klare meg selv på do, kle på meg, skrive navnet mitt Dette skal jeg ha erfaring med: Geometriske former, tall og bokstaver. Rim, regler og vitser Naturskole Vi deltar på friluftsskole der barna får erfaring med en rekke aktiviteter i skog og ved vann. Saraholmen Avslutningstur hvor vi overnatter i lavvo på en øde øy Fotballtrening Aktivitetsdag med Oddenskogen i juni med fotballkamp Kjærlighet Mot Begeistring - Til meg selv - Til å øve på å klare det jeg ikke kan - Å glede seg til skolen 15

Systematisk dokumentasjon og vurderingsarbeid Både barn, foreldre og personale skal delta i vurderingsarbeidet. Det er personalet som legger opp til hva og hvordan dokumentasjon skal presenteres for barn, foreldre og for personalet selv. Dokumentasjon skal fungere både som informasjon for foreldre, gjenskape opplevelser for barn og danne grunnlag for refleksjon for personalet. Alt kan ikke dokumenteres, men innholdet i årsplanen vil danne grunnlaget for hva vi velger å dokumentere dette året spesielt. (se prosjekt 2013/14) Det er ulike måter å dokumentere på. Dokumentasjon kan foregå gjennom praksisfortellinger, logg, bilder, utstilling av barnas produkter og forestillinger. Dokumentasjon skal bidra til refleksjoner over vår praksis og danne grunnlag for videre planlegging. Da snakker vi om pedagogisk dokumentasjon. (se modell s.17) I forbindelse med barns medvirkning legger vi vekt på å bruke dokumentasjon sammen med barna for å få med deres vurderinger i videre planlegging. Fokus på barns medvirkning i planleggings- og vurderingsarbeid krever at voksne er lydhøre og bevisste i forhold til hvordan barn kommuniserer. Vi ser på dokumentasjon og vurdering som en kontinuerlig prosess gjennom året. Foreldre inviteres til å komme med tilbakemeldinger i daglige samtaler og i foreldresamtaler høst og vår. Et utvidet SU med foreldrerepresentanter fra alle avdelinger vil være aktivt med å vurdere barnehagens virksomhet gjennom bl.a. spørreundersøkelse samt godkjenne barnehagens årsplan. Et etisk perspektiv i dokumentasjonsarbeidet Når vi dokumenterer synliggjør vi barna gjennom bilder, fortellinger, produkter eller presentasjoner. Her er det nødvendig å være bevisst et etisk perspektiv. Respekten for barnets integritet må ivaretas. Vi må samarbeide med barn og foreldre om dette. Barn skal ha medvirkning i hva som henges opp og stilles ut. Personalet skal ha dialoger med barna om dette. Foreldrene skal oppmuntres til å komme med tilbakemeldinger på dokumentasjon. Personalet skal reflektere over hvordan vi kan ha et etisk blikk på dokumentasjon. Eks: Synes Lise det er greit at vi på dagsrapporten forteller om da hun ble lei seg og Pål kom for å trøste? Synes Kari det er ok at det henges opp et bilde av henne med is i hele ansiktet? Synes mamma det er greit at sin Per er avbildet i lek hvor han ser sint ut? 16

Pedagogisk dokumentasjon PLANLEGGER Tar med innspill fra barn, foreldre og egne observasjoner FORELDRE VURDERER ut fra dokumentasjonen og det som voksne og barn forteller GJENNOMFØRER Legger til rette for innspill. Er lydhør og observant på innspill og reaksjoner fra barn BARN VURDERER Dokumentasjonen brukes sammen med barna og situasjonene gjenskapes. De voksne tolker barnas innspill og vurderinger ANSATTE VURDERER gjennomføringen i forhold til plan, barn og foreldres innspill, egne refleksjoner og nye observasjoner DOKUMENTERER Tar bilder av prosessen Presenterer produkt Lager referat til foreldrene fra gjennomføringen Tar notater for eget bruk med observasjoner av hvordan barna reagerte, egne opplevelser, spesielle, osv Praksisfortellinger 17

Hva og hvem og når skal det vurderes? NÅR GJENNO M GÅENDE GJENNO M GÅENDE GJENNO M GÅENDE HVA SKAL VURDERES Barnas utvikling og trivsel Prosjektarbeid 2012/13 Det fysiske miljøet med fokus på lek og profesjonalitet HVEM SKAL VURDERE Personalet i samarbeid med foreldrene Personalet i samarbeid med barna Foreldre Personalet Foreldre Barna PÅ BAKGRUNN AV FØLGENDE DOKUMENTASJON SKAL VURDERINGEN SKJE Observasjoner av handlinger og opplevelser Skriftlige dokumentasjon Skriftlige og muntlige observasjoner Praksisfortellinger Observasjoner/logg Barns uttalelser Periodeplaner dagsrapporter Observasjon av barnas lek og aktiviteter Personalet deler kunnskap og refleksjoner AUG. SEPT. SEPT. Tilvenning for nye barn og foreldre Barnehagens planer for året Årsplan for 2012/2013 godkjennes Personalet Foreldre Foreldre Samarbeidsutvalget Observasjoner av de nye barnas opplevelser Observasjoner av hvordan takler de gamle barna at nye kommer Samtale mellom personalet og foreldre Informasjon og diskusjon på foreldremøtet Forslag til årsplan NOV. DES. JAN. Hvordan hvert enkelt barn utvikler seg Hvilke fagområder har vært berørt Det som er gjennomgående pluss det som var spesifikt fra høsten. Foreldre i samtale med personalet Personalet Personalet Observasjoner og samtaler Notater fra planlegging, gjennomføring av tema og dagsrapporter Alt som har vært skrevet, dokumentert og diskutert i løpet av første halvår Innspill fra foreldresamtaler Praksisfortellinger, logg JANUAR/ FEBR. FEBR. Arbeidsmiljø Personalet Spørreskjema Medarbeidersamtaler Barnehagens Foreldrerådsmøte Samarbeidsutvalget i samarbeid med personalet planlegger hva som er tema virksomhet deler av denne valgt ut av SU og personalet FEBR. Relasjoner mellom barn og ansatte Personalet Fargekartlegging MARS MARS APRIL/M AI APRIL Barnehagens virksomhet Helhetsvurdering av barnehagens virksomhet Helhetsvurdering av året med fokus områdene Hva skal ny årsplan vektlegge Foreldre Samarbeidsutvalget Personalet Utvidet samarbeidsutvalg Personalet Personalet Resultatet av Brukerundersøkelsen Periodeplaner, foreldresamtaler, innspill fra andre foreldre og det som oppleves i hverdagen Vurderinger i løpet av året Notater fra planlegging, gjennomføring, vurderinger og periodeplaner På bakgrunn av vurderinger fra inneværende barnehageår, foretatt av foreldre, barn og personalet 18

Foreldresamarbeid Hvis vi tror vi kan hjelpe, skal vi si ifra Vi ønsker å utvikle et nært samarbeid med barnets hjem og en mest mulig åpen dialog mellom personalet og foreldrene. De aller fleste ansatte i barnehagen har jobbet i barnehage i svært mange år. Vi har opparbeidet oss en solid kunnskap om barn. Vi ønsker å være aktive og tilby vår hjelp når vi ser at foreldre strever. Vi ønsker at foreldre skal bruke vår kompetanse for hjelp og veiledning ved utfordringer som også gjelder barnet hjemme. Vi vil kunne hjelpe med de fleste utfordringer enten ved hjelp av egen kompetanse eller ved kunnskapen om hvor foreldre kan henvende seg videre. Barnets reaksjoner i hverdagen er i veldig stor grad et resultat av samspillet barnet har med nære voksenpersoner. Relasjoner med foreldrene former barnet i større grad enn noen andre relasjoner. Vårt ståsted for utgangspunkt i samarbeidet: - Foreldre og barnehagen har gode intensjoner. Vi vil barnets beste. - Foreldre og barnehagepersonalet kjenner barna godt men på litt forskjellig måte. - Det er de voksne som er ansvarlige for situasjonene - Manglende respekt for grenser kommer ikke fra barnet selv men hvordan det opplever selv å bli satt grenser for. - Hva som er riktig for en familie er ulikt fra familie til familie Foreldrenes oppgave: Gi beskjed dersom det skjer spesielle ting i familien (vi trenger ikke detaljer) Gi beskjed hvis det er ting i barnehagen dere reagerer på. Si i fra om utfordringer hjemme. Be om en samtale hvis dere ønsker bedre tid til å snakke enn det vi får til i det daglige Personalets oppgave: Si ifra hvis vi observerer situasjoner der vi tenker vi kan bidra med tanker og tips, Se hver enkelt familie med deres ønsker og behov. Hvilke behov har barnet? Gi konkrete tips basert på denne informasjonen. Gi beskjed om at vi ønsker en samtale hvis vi ser det er noe vi ønsker å diskutere nærmere Daglig kontakt: Under bringing og henting av barn er det ofte mange foreldre på en gang. Vi ønsker at alle skal få tilfredsstillende tilbakemeldinger om sitt barn både når det gjelder positive ting og utfordringer vi jobber med. Her er det viktig at foreldrene sier fra hvis de ikke opplever dette over tid. 19

Foreldresamtaler skal handle om: - informasjonsdeling, barnet hjemme og i barnehagen - enkeltbarnets trivsel og utvikling - hvordan samarbeide om utfordringer - veiledning Foreldremøter skal handle om: - informasjon om barnehagen generelt og avdelingen spesielt - forventninger - erfaringsdeling - faglige innspill Veiledning: Foreldre som ønsker veiledning i forhold til barnet hjemme eller i barnehagen kan kontakte sin pedagogiske leder eller daglig leder. Barnehagen ønsker med dette å være et lavterskeltilbud for barnefamilier og en samarbeidspartner om små og større utfordringer foreldre har med barn i hverdagen. Kjærlighet Begeistring Mot - Omsorg for hele familien - Se hva vi kan få til sammen - Ikke snakke rundt grøten 20