Klassifisering av landbruksarealer med hensyn til produksjonsverdi og klimahensyn

Kunnskapsgrunnlag for Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA) Klassifisering av landbruksarealer med hensyn til produksjonsverdi og klimahensyn En klump jord En klump jord er en helligdom på like fot med Stonehenge, Keopspyramiden, Milanos katedral og Taj Mahal. En klump jord vi ikke har drept og strødd for ørkenvinder, har et fruktbart mørke, tett av liv, verdifullere enn børsen i New York, London og Tokyo. Harald Sverdrup

Forord Denne fagutredningen er bestilt av Vestfold fylkeskommune som et faktaunderlag i fylkeskommunens arbeid med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA) delplan 5 Arealstrategi for byer og tettsteder, men vil være nyttig kunnskapsgrunnlag også for de andre delplanene i RPBA. Oppdraget var, på bakgrunn av eksisterende fakta, å klassifisere arealene i forhold til potensial for matproduksjon og klimahensyn. Resultatet er et verdiklassekart som viser arealenes produksjonsevne av mat, bioenergi og trevirke; uavhengig av skiftestørrelse og eiendomsgrenser. Kraftig befolkningsøkning og klimaproblemer gjør at verden står overfor meget store utfordringer når det gjelder framtidig matforsyning. Over en milliard mennesker sulter, og mange land preges av vannknapphet og mangel på jordbruksarealer. Norge har svært lite dyrket mark på grunn av topografi og klima. Kun 1,3 % av Norges areal er egnet for matkornproduksjon. At den beste jorda ligger der utbyggingspresset er størst, skaper ekstra store utforinger til forvaltning av arealene. Dette skrev landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og miljøvernminister Erik Solheim i et felles brev til kommunene i november 2010. Verdiklassekartet er lagd for å brukes som et temakart i overordnet regional og kommunal planlegging. Jeg håper at verdiklassekartet vil hjelpe beslutningstagere til å se omfanget av høyverdige arealer i Vestfold, og bidra til større forsiktighet med ta arealer ut av matproduksjon. Arbeidet er utført av en arbeidsgruppe bestående av Jon Randby og Olav Sandlund fra Fylkesmannen i Vestfold, Karl-Otto Mauland fra Vestfold fylkeskommune, Anne Hekland fra Tønsberg kommune og Paal Grini fra Asplan Viak. Grinis GIS-analyser har vært til meget stor hjelp for å komme fram til verdiklassekartet. Underveis er utkastet til kart som viser klassifisering av jord- og skogbruksarealer presentert for kommunenes landbruksansvarlige for å få deres vurdering av resultatet. Jeg takker fylkeskommunen for oppdraget og deltagerne i arbeidsgruppen for engasjement og arbeidsinnsats. Spesiell takk til Jon som har skrevet rapporten. Tønsberg 31. mars 2011 Olav Sandlund landbruksdirektør 2

Innhold 1. Bakgrunn... 4 1.1 Global matproduksjon... 4 1.2 Matproduksjon i Vestfold... 4 1.3 Skogbruk i Vestfold... 5 2. Metode... 6 2.1 Prinsipper i klassifiseringen... 6 2.2 Kriterier i klassifiseringen... 6 2.3 Datagrunnlag... 8 2.4 Analyse... 8 3. Resultater... 9 3.1 Kartprodukter... 9 3.2 Tabeller med arealfordeling i verdiklasser... 9 4. Bruk av verdiklassekartet...11 4.1 Arealplanlegging...11 4.2 Næringsutvikling...11 5. Vedlegg...12 5.1 Verdiklassekart Vestfold...12 5.2 Verdiklassekart 14 kommuner...12 3

1. Bakgrunn 1.1 Global matproduksjon Matvarelagrene i verden minker, matmarkedet er nervøst og matvareprisene stiger. Se figuren fra FAO (FNs Food and Agriculture Organization) nedenfor. Dette er en ny situasjon som viser at matproduksjon i Norge er viktig og sannsynligvis blir enda viktigere framover. Prognosen for endret klima viser et varmere og tørrere klima i deler av verden som produserer mye mat i dag. Nordlig landbruk kommer med stor sannsynlighet til å bli langt viktigere. Ikke minst vil vår gode vanntilgang bli viktig. Prisøkningen på mat internasjonalt viser dessuten at det kan bli god nasjonaløkonomi å produsere mest mulig mat i Norge. 1.2 Matproduksjon i Vestfold Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima. Det gjør matproduksjonen i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi. Vekster Dekar Andel av landet Sum jordbruksvekster 402741 4 % Korn og oljevekster 266442 9 % Matkorn (hvete og rug) 150292 19 % Engfrø og annet såfrø 17107 46 % Poteter 15615 12 % Grønnsaker på friland 13236 22 % Erter og bønner til konserves 5654 53 % Sum grønnsaker 18890 27 % Kilde: Statens landbruksforvaltning søknad om produksjonstilskudd 2010 (foreløpige tall) 4

Selv om bare 4 % av landets jordbruksareal ligger i Vestfold, så utgjør fylkets andel av matkornarealet 19 % og grønnsaksarealet 27 %. 1.3 Skogbruk i Vestfold Skogarealet i Vestfold er på 1,23 mill daa fordelt på 3500 eiendommer. Det er ca 3,5 % av landets produktive skogareal. Årlig avvirkning utgjør ca 5 % av avvirket tømmer på landsbasis. Gran er dominerende treslag på 45 % av arealet men står for 84 % av tømmeromsetningen. Furu dekker bare 15 % av arealet, men er et treslag som kan komme til å spille en viktigere rolle hvis klimaendringer gjør skogen mer stormutsatt. 35 % av skogarealet er dominert av lauv. Økonomisk er lauvtømmeret i dag viktigst for vedproduksjon, men varmere klima favoriserer hardvedtreslagene fremfor gran. 900 000 Utvikling i årlig tilvekst og avvirkning i Vestfold (alle treslag) 800 000 700 000 600 000 Avvirkning Tilvekst m3 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1940 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 Kilder: Statens landbruksforvaltning: Avvirkning fra Skogfondregnskapet. Skog og landskap: Tilvekst fra Landsskogtakseringen (1920, 1946, 1961, 1964-1976, 1990 og 2000-2004 interpolert) Bartrærne i fylket har de siste 75 årene hatt en årlig tilvekstøkning på ca 75 % og for lauvtrærne er økningen over 200 %. Samlet for alle treslagene er tilvekstøkningen 110 %. Vestfoldskogbrukets mulighet ligger i å tilpasse skogbehandlingen til endrete vekstbetingelser, og bygge opp et variert og robust skogbruk som kan forsyne både volumindustrien og spesialsagbrukene, og samtidig ivareta miljøverdier og friluftsliv. 5

2. Metode 2.1 Prinsipper i klassifiseringen Vi ønsker en mest mulig faktabasert klassifisering uten bruk av skjønn. Det oppnår vi ved å koble og analysere tilgjengelige kartdata. Videre ønsker vi mest mulig åpenhet rundt kriteriene som velges. Kvaliteten av dataene er en begrensende faktor for klassifiseringen. Nye og bedre data vil gi en riktigere klassifisering. Det kan også vise seg at endringer i kriteriene vil gi en riktigere klassifisering. Det vil være naturlig å lage et nytt verdiklassekart etter noen år når vi har høstet erfaringer og ny kunnskap og bedre data er tilgjengelig for en ny analyse. Kulturlandskapsverdier og andre verdier knyttet til innmark og utmark er ikke tatt med i denne klassifiseringen. Temakartet Grøntstruktur ivaretar disse verdiene i RPBA. Fylkesmannens miljøvernavdeling er faglig ansvarlig for Grøntstruktur. Verdiklassifisering etter potensialet for produksjon Jordbruk: tre klasser A, B og C, der A har størst produksjonspotensial Skogbruk: tre klasser A, B og C, der A har størst produksjonspotensial Dyrkbar jord er et overlappende tema på kartet (skravur) Verdiklassifisering etter klimahensyn Vi har foreløpig begrenset kunnskap om klimahensyn i jordbruk og skogbruk. Men noen sammenhenger mellom produksjon og klimahensyn er logiske. Det er disse vi har vektlagt i kartleggingen: Klimahensyn er sammenfallende med potensialet for jordbruksproduksjon. Det er minst klimagassutslipp fra avling produsert på de beste arealene da utnyttelsen av innsatsfaktorer som gjødsel og drivstoff er best på disse arealene. Det er klimagassutslipp knyttet til produksjon av kunstgjødsel og ved all bruk av gjødsel. Klimahensyn er sammenfallende med potensialet for skogbruksproduksjon. De beste arealene har størst potensial for karbonbinding og biologisk energiproduksjon. Det har størst negativ effekt på klimaet hvis disse arealene tas ut av produksjon. Plantedyrking på myr, oppdyrking av myr og grøfting av myr i skog gir klimagassutslipp som det ikke er tatt hensyn i klassifiseringen. Langsiktighet er grunnleggende i klassifiseringen. Det er viktig med hensyn til produksjon av mat, trevirke, bioenergi og klimahensyn i framtiden. Klassifiseringen er derfor gjort ut fra arealverdier uavhengig av dagens skogdekning, arealstørrelser, eiendomsgrenser og teknologi. 2.2 Kriterier i klassifiseringen Verdiklassekartet viser produksjonspotensialet og potensialet for karbonbinding i landbruket. Klasseinndelte jordbruksarealer og klasseinndelte utmarksarealer presenteres på 6

det samme kartet. De dyrkbare utmarksarealene presenteres som svart skravur over utmarksklassene. Jordbruksarealene: Egnethet til korn uten vanning og potet er prioritert i de valgte kriteriene. Disse produksjonene krever bedre jordkvalitet enn gras og er viktige produksjoner i nasjonal sammenheng. Det er viktig at de begrensede arealene Norge har som er godt egnet for korn, poteter og grønnsaker verdsettes og ikke omdisponeres. Vi burde ha brukt egnethetskart for grønnsaker og tidligproduksjoner også, men disse kartene finnes foreløpig ikke. Skog og landskap er i gang med å lage slike kart. Verdiklassekartet bør oppdateres når de nye egnethetsdataene er tilgjengelige. Klasse A (høyproduktive jordbruksarealer): Svært godt eller godt egnet til minst en av produksjonene nedbørsbasert korn eller potet. Klasse B (middels produktive jordbruksarealer): Resten (ikke A og ikke C). Klasse C (mindre produktive jordbruksarealer): - Alt areal som er dårlig egnet eller uegnet til alle produksjoner - Overflatedyrket jord og innmarksbeite Fargevalg: A rød, B oransje, C lys gul Gras nedbør Gras vanning Korn nedbør Korn vanning Potet nedbør Potet vanning Svært godt egnet B B A B A A Godt egnet B B A B A A Egnet B B B B B B Dårlig egnet C C C C C C Uegnet C C C C C C Utmarksarealene: Klasse A: Høyproduktiv skog (skog med svært høy og høy bonitet) Klasse B: Produktiv skog (skog middels bonitet, skog lav bonitet, skog ikke registrert bonitet, myr med skog) Klasse C: Andre utmarksarealer (impediment, bart fjell, blokkmark, snaumark, åpen myr) Dyrkbar jord: En del av utmarksarealene er dyrkbar jord med potensial som jordbruksarealer etter oppdyrking. Dyrkbar jord er markert med svart skravur. Alle temaene hentes fra AR 50. Fargevalg: A Grønn, B lys grønn, C lys brun. Dyrkbar jord svart skravur. 7

Høy og svært høy bonitet Middels bonitet Lav bonitet Ikke registrert bonitet Myr med skog Skog A B B B B Annen utmark enn skog er klassifisert som C: Impediment, bart fjell, blokkmark, snaumark og åpen myr. Skiftestørrelse er et relevant kriterium for å ivareta driftsmessige forhold, effektivitet og forbruk av drivstoff. Skiftestørrelse for jordbruksarealene ble lagt inn som et kriterium i analysen i en tidlig fase, men utslaget ble lite (se kapittelet med resultater). Arealgrensene som ble brukt, var minimum 20 dekar for jordbruksarealer i klasse A og minimum 10 dekar i klasse B. Et argument for ikke å bruke skiftestørrelse, er at driftsteknikk endrer seg over tid. En mulig prekær matknapphet i verden i framtiden vil øke verdien av små skifter. Skiftestørrelse er derfor ikke brukt som kriterium i verdiklassekartet. 2.3 Datagrunnlag Datagrunnlaget for de aktuelle analysene er: AR50 fra skog og landskap Jordmonnsdata fra Skog og Landskap Alt arealdekke er basert på disse to arealtemaene. I tillegg er det lagt inn veg fra N50. Byggeområder er med andre ord basert på bebygd areal slik det framkommer i AR50. I og med at det ikke er fullt sammenfall mellom AR50 og Jordsmonnsdata, er det foretatt en interpolasjon av områder som ikke sammenfaller. Dette blir nærmere beskrevet under 2.4. analyse. 2.4 Analyse Analysene som er gjennomført, er i hovedsak gjennomført som en reklassifisering av data fra AR50 og Jordmonnsdata. For skogdata/utmark er AR50 brukt i sin helhet, klassifiseringen er beskrevet i kapittel 2.2. Jordbruksarealer er i hovedsak blitt klassifisert med utgangspunkt i Jordsmonnsdata. Øvrig dyrka mark i AR50, som ikke sammenfaller med Jordsmonnsdata, har enten blitt reklassifisert fra AR50 (for eksempel beite), eller som en interpolasjon av Jordmonnsdata. Interpolasjonen er basert på nærmeste (målt lineært) til arealklasse A, B eller C (se kapittel 2.2). 8

3. Resultater Verdiklassekart over Vestfold som viser arealenes produksjonsevne av mat, bioenergi og trevirke; uavhengig av skiftestørrelse og eiendomsgrenser, er resultatet av vårt arbeid. Disse finnes som vedlegg til denne rapporten. 3.1 Kartprodukter Kartene er: Høyoppløselige verdiklassekart i pdf-format: - Et fylkeskart - Kart for hver av de 14 kommunene Tabeller med arealfordeling i de ulike verdiklassene: Fylkestall og kommunetall Sosi-fil av verdiklassekartet til bruk i GIS-innsynsløsninger De høyoppløselige kartene i pdf er tilgjengelige elektronisk sammen med sosi-filen. Det er mulig å zoome seg langt inn i disse kartene og dermed få presentable kartutsnitt for mindre områder. Kartene i pdf ligger på Fylkeskommunens nettportal. 3.2 Tabeller med arealfordeling i verdiklasser Jordbruksarealer i dekar (dyrka jord) Jordbruksarealer Sum Kommune A B C dyrka jord Dyrkbar jord* Horten 14161 6138 79 20377 5279 Holmestrand 15511 4644 188 20343 2845 Tønsberg 30089 13114 6 43209 14998 Sandefjord 24983 11543 658 37184 8920 Larvik 50155 29092 969 80216 23308 Svelvik 2908 1279 182 4369 834 Sande 22172 9133 987 32293 2126 Hof 12739 2601 146 15486 4063 Re 59557 16980 461 76998 8371 Andebu 20104 5837 643 26584 3944 Stokke 28189 12864 369 41422 11883 Nøtterøy 8908 2810 8 11726 4538 Tjøme 1274 1204 17 2495 880 Lardal 14523 7528 217 22268 6260 Sum 305273 124768 4931 434972 98250 Andel 70 % 29 % 1 % 100 % * Dyrkbar jord i utmark (skog og myr). Se tabell for Utmarksarealerl. 9

Tabellen viser at selv om kriteriet for klasse A er svært strengt, så er hele 70 % av arealet i Vestfold klassifisert i klasse A. Dette er arealer som er godt eller svært godt egnet til korn uten vanning og/eller poteter. Arealer som er svært verdifulle for norsk matproduksjon. Når data for egnethet for tidligproduksjoner og grønnsaker legges inn, vil arealene i klasse A øke. Store arealer med lett jord i Brunlanes og ellers øst for raet vil sannsynligvis oppklassifiseres til klasse A når de nye egnethetsdataene blir brukt i analysen. Arealene i klasse B er også verdifulle arealer, ikke minst i nasjonal sammenheng. Så lite som 1 % av arealet er klassifisert som C mindre produktive jordbruksarealer. Det er gjort en analyse av betydningen av å sette krav til skiftestørrelse. Minimumskrav til skiftestørrelse 20 dekar i klasse A og 10 dekar i klasse B viser seg å bety lite for arealfordelingen mellom klassene. Klasse A reduseres fra å utgjøre 70 % til 67 % av totalarealet og klasse C øker fra 1 % til 2 %. Se tabellen nedenfor. Arealer i dekar A B C Sum Uten kriteriet for 305273 124768 4931 434972 skiftestørrelse 70 % 29 % 1 % 100 % Med kriteriet for 293404 131234 10333 434972 skiftestørrelse 67 % 30 % 2 % 100 % Kriteriet skiftestørrelse er ikke brukt i verdiklassekartet. Utmarksarealer i dekar Skog Skog Annen utmark Sum Dyrkbar Kommune A B C utmark jord Horten 22 058 10 373 2 688 35 119 5 279 Holmestrand 30 656 25 223 1 880 57 759 2 845 Tønsberg 28 672 9 587 2 883 41 141 14 998 Sandefjord 22 709 29 217 36 466 88 392 8 920 Larvik 225 995 143 572 135 092 504 659 23 308 Svelvik 13 305 33 569 677 47 551 834 Sande 37 483 93 081 3 506 134 071 2 126 Hof 59 633 68 086 1 353 129 072 4 063 Re 80 588 49 562 2 772 132 922 8 371 Andebu 91 432 57 062 1 436 149 931 3 944 Stokke 46 932 13 113 3 328 63 374 11 883 Nøtterøy 12 522 20 475 4 990 37 987 4 538 Tjøme 3 418 22 740 188 273 214 431 880 Lardal 115 307 123 381 4 972 243 660 6 260 Sum 790 710 699 043 390 317 1 880 069 98 250 Andel av utmark 42 % 37 % 21 % 100 % 5 % 10

Hele 79 % av utmarksarealet er skogkledd. Mer enn halvparten av denne skogen står på arealer med høy og svært høy bonitet. Godt jordsmonn og godt klima gir utmarksarealene svært stort potensial for CO 2 -binding i skogen. 98 250 dekar er klassifisert som dyrkbar skog og myr. Nesten hele dette arealet er klassifisert som lettbrukt jord etter oppdyrking med moderate oppdyrkingskostnader. Dette blir gode jordbruksarealer etter oppdyrking. De dyrkbare arealene er altså en betydelig ressurs for matproduksjon som må forvaltes godt. 4. Bruk av verdiklassekartet 4.1 Arealplanlegging Denne analysen er bestilt til delplan 5 Arealstrategi for byer og tettsteder i RPBA, men vil være nyttig kunnskapsgrunnlag også for de andre delplanene i RPBA. Verdiklassekartet bør brukes sammen med temakartet Grøntstruktur for å synliggjøre de samlede produksjons-, miljø-, rekreasjons- og kulturverdiene for arealene. Verdiklassekartet er lagd for å brukes i overordnet regional og kommunal planlegging. Tabellene i kapittel 3 viser det store produksjonspotensialet for både jordbruks- og skogbruksarealene i Vestfold. Vestfolds gunstige klima gjør arealene svært verdifulle i nasjonal sammenheng. Det synliggjør behovet for en restriktiv grunnholdning til omdisponering og nedbygging av disse arealene. Det vil være misbruk av verdiklassekartet å vurdere klasse B og C som mindreverdige arealer som enkelt kan omdisponeres. Kartet viser store sammenhengende områder med klasse A av jordbruksarealer og skogbruksarealer. Disse områdene er derfor særlig verdifulle produksjonsarealer. Kartet kan brukes for å få oversikt over arealer i aktuelle utbyggingsområder og for å finne arealer og traséer med minst mulig arealkonflikter. Kartet er imidlertid ikke beregnet for detaljplanlegging. Da må grunnlagskart som egnethetsdata, jordsmonnsdata osv brukes. Verdiklassekartet bør ikke brukes som eneste grunnlagsdata for vurdering av arealverdien ved omdisponering av dyrka jord. 4.2 Næringsutvikling Landbruk som næring er avhengig av å ha nok produksjonsarealer for å kunne overleve. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for at de beste landbruksarealene ikke blir redusert, får dårligere arrondering eller får restriksjoner på driften p.g.a. andre interesser. Det er også viktig å ha tanke for ekspansjonsmuligheter for å kunne øke matproduksjonen ved en eventuell fremtidig matvarekrise. De dyrkbare arealene som ligger i tilknytning til dyrka arealer, bør derfor være forbeholdt som utvidelsesmuligheter i landbruksnæringen. 11

Verdiklassekartet er et viktig hjelpemiddel i forhold til nåværende og fremtidige produksjonsarealer for næringen. 5. Vedlegg 5.1 Verdiklassekart Vestfold 5.2 Verdiklassekart 14 kommuner 12