Helsesøstertjeneste, individrettet forebyggende helsearbeid og fordypningsoppgave

Helsesøstertjeneste, individrettet forebyggende helsearbeid og fordypningsoppgave Emnekode: VHE122_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Merk: Emnet har ikke oppstart før høsten 2008. Fagpersoner - Nina Egeland (Emneansvarlig) - Nina Egeland (Hovedansvarlig) - Ellen Ramvi (Faglærer) Introduksjon Emnet er ett av til sammen fire emner som inngår i studiet til helsesøster ved UIS. Studie til helsesøster bygger på rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt 1.desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Denne rammeplanen angir fire hovedemner for studiets innhold; Hovedemne I) Individ, samfunn og helse, Hovedemne II) Rammebetingelser, Hovedemne III) Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner, Hovedemne IV) Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hvordan rammeplanens hovedemner dekkes i henhold til foranliggende emnet, angis under emnets innhold. Arbeidsformene i studiet er basert på studentaktive metoder. Gjennomgående i hele studiet blir basisgrupper benyttet. Disse består av inntil 8 studenter og veiledes av faglærer. Hensikten er at den enkelte student i samarbeid med medstudenter og veileder skal utvikle seg som fagperson. Læringsutbytte Studenten skal utvikle sin evne til å oppdage barn og unge som har behov for spesiell oppfølging pga omsorgssvikt, sykdom og funksjonshemming. Det primærforebyggende aspektet prioriteres. Studenten skal kunne vurdere behov og sammenhengen mellom behovstilfredsstillelse og helse i tidlig leveår. Videre skal de ha innsikt i hva det vil si å bli foreldre og ha omsorg for barn. Foreldreveiledning og samtaler med barn og unge vektlegges. Studentene skal tilegne seg kunnskaper for å kunne delta i smittevernarbeid og utvikle sin evne til å vurdere risiko for sykdom og skade. Innhold Hovedemner i rammeplanen dekkes på følgende måte: side 1

VHE122_1 - Helsesøstertjeneste, individrettet forebyggende helsearbeid og fordypnin... Hovedemne I,. Individ, samfunn og helse (4 studiepoeng) Hovedemne II, Rammebetingelser (2 studiepoeng) Hovedemne III, Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner (2 studiepoeng) Hovedemne IV, Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse: - Delemne 4A Individrettede tiltak (7 studiepoeng) - Delemne 4B Befolkningsrettede tiltak (4 studiepoeng) - Delemne 4C Administrering og kvalitetsutvikling (1 studiepoeng) Hovedemnene er inndelt i to hovedområde: 1. Barn og unges utvikling, helse/helseproblem og smittevernarbeid - Ernæring - Vekst - Sensomotorisk utvikling - Psykososial utvikling - Helseproblem, sykdomsspekter og kriser (kronisk syke, funksjonshemmede, forebygging av ønskede svangerskap, seksuelt overførbare sykdommer) - Smittevernarbeid/vaksinasjon - Farmakologi (prevensjonsmidler) 2. Yrkesutøvelse og metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid - Helsestasjon og skolehelsetjeneste (fra svangerskapsomsorg, barn - unge 0-20 år) - Oppsøkende virksomhet, hjemmebesøk - Oppfølging og tverrfaglig samarbeid (henvisning spesialist helsetjenesten, tolk, taushetsplikt) - Foreldreveiledning og samtale med barn og unge - Nettverkskapende arbeid - Omsorg - Saksbehandling og dokumentasjon - Konsultasjon (helseundersøkelse, helsesamtale) - Ulike former for gruppevirksomhet - Brukermedvirkning. Arbeidsformer Prosjektplan med problemstilling og metodevalg skal godkjennes av veileder. Institutt for helsefag har ansvar for at student/gruppe får veiledning (inntil 5 timer) under arbeidet med oppgaven. Student/gruppe har ansvar for framdriften og avtaler tidspunkt for veiledningen med veileder. Veiledningen gis ut fra studentens initiativ dvs for å få hjelp må student/gruppe formulere behov. I god tid forut for veiledningen skal student/gruppe levere skriftlig veiledningsgrunnlag. Praksis Nei. Forkunnskapskrav VHE120 Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid, VHE121 Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling side 2

Eksamen/vurdering Vekt Hjemmeoppgave (individuelt/gruppe) 1/1 Hjelpemidler Eksamen avvikles vårsemesteret. Vurderingsuttrykk: A- F. Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis), VHEP20, må være bestått før avsluttende eksamen i VHE122. TILLEGGSINFORMASJON: Eksamen er en fordypningsoppgave. Oppgaven bør bidra til avklaring/utdyping av et aktuelt spørsmål eller område innenfor helsesøsters yrkesutøvelse, og gi muligheter for forbedring av praksis. Oppgaven skal skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Prosjektplan med problemstilling og metodevalg for oppgaven skal godkjennes av veileder. KRITERIER FOR VURDERING AV OPPGAVEN - Oppgaven må ha en klar helsesøsterfaglig profil. - Innholdet i oppgaven må være i samsvar med og avgrenset til problemstillingen. - Oppgaven må vise en grundig og selvstendig anvendelse av stoffet. - Sentrale utsagn og påstander må være basert på relevante vurderinger og dokumentasjoner. - Oppgaven må følge generelle retningslinjer for oppgaveskriving og etiske retningslinjer. - Det vil bli foretatt en helhetsvurdering av oppgaven hvor faglig skjønn inngår. Besvarelsen skal inneholde: - Teoridel med redegjøring av de begreper og teorier som anvendes - Empiridel med innsamling av data fra det praksisområde som danner grunnlag for oppgaven - Redegjøring og drøfting av metodevalg - Vurdering av utprøvet eller gjeldene praksis - Drøfting av ovennevnte (utprøvet/gjeldende praksis i lys av teori) med hensyn til konsekvenser for helsesøster praksis Oppgaven skal være på maks 8000 ord. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Arbeidskrav, selvvalgt pensum, nærværsplikt, muntlig fremlegg Arbeidskrav og nærværsplikt i basisgruppene. Ved fravær utover 10 % i basisgruppen avtales ekstra arbeidskrav med hovedansvarlig lærer. For å gå opp til eksamen må studenten ha godkjent arbeidskrav i emnet. TILLEGGSINFORMASJON: Arbeidskrav: side 3

VHE122_1 - Helsesøstertjeneste, individrettet forebyggende helsearbeid og fordypnin... - 4 fag-/refleksjonsnotat /tester - 900 sider selvvalgt pensum - muntlig fremlegg i klassen relatert til oppgaven/ eksamen. Ved ikke godkjent muntlig fremlegg av oppgaven i klassen avtaler studenten nytt fremlegg for faglærer. Studenten har ansvar for avtaler og overholdelse av tidsfrister. Konsekvenser ved ikke bestått arbeidskrav/eksamen: For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det imidlertid mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nye arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Fordypning forebyggende sykepleie (VHE110_1) 20 Åpen for Åpent for studenter med studierett på: Helsesøsterutdanning. Emneevaluering Litteratur Informasjon om pensum vil bli gjennomgått av faglærer ved oppstart på studiet Emne VHE 122 / VHEP 20 Individrettet forebyggende helsearbeid (20 stp - 850s obligatorisk/900 s selvvalgt)/ Praksis ( 10 stp -0 s obligatorisk/50 s selvvalgt) Aasland, M W. ( 2004). "...si det til noen..." en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget Andersen, L.F., Øverby,N. og Lillegaard,I.T.L(2004). Hvor mye frukt og grønt spiser norske barn og ungdommer? Tidskrift Norsk Lægeforening, 124:1396-8. www.sef.no side 4

Austveg,B. Sundby,J. (red.) Befolkningspolitikk mot år 2000 Individuelle valg og globale konsekvenser. Oslo:Tano kap 8 og 9. Bakketeig, L.S. og Magnus,P.(2003). Epidemiologi. Oslo: Gyldendal Akademiske, kap 19 og 20. Bang, S. og Heap, K. (1999). Skjulte ressurser - veiledning i grupper. Oslo: Universitetsforlaget. *Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim BI (red.) (2004) Obstetrikk og gynekologi. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 25 Genitale infeksjoner, Kap. 30 Prevensjon. (23s). *Bremberg, S. (2004). Elevhälsan- teori och praktikk. Lund: Studentlitteratur, 2.utgave. Kap. 7, 8, 9 og 10 s175-180 (60 s). *Brudal, L. F. (2000). Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 4, 6, 7, 9 og 10. (96 s.) Brunvand, L. og Brunvatne, R. (2001). Helseproblemer blant innvandrerbarn i Norge. Tidsskrift Norsk Lægeforening nr. 6. Byrd, M. E. (2006) Social exchange as a framework for client- nurse interaction during publich health nursing maternal-child home visits. Publich Health Nursing. 23.(3). ( 271-276). Dennis, C-L.& Ross.L.(2006). Womens s perceptions of partner support and conflict in the development of post partum depressive symptoms. The Autors. Journal compilation?? Blackwell Drevon, C. A., Blomhoff, R. & Bjørneboe, G-E. Aa.(red).(2007). 5th utg. Mat og medisin, kap 34, 35 og 36.Kristiansand: Høyskoleforlaget (*Bjørneboe.g.e. og Drevon,C.A.(red.) (1999) Mat og medisin. Nordisk lærebok i generell og klinisk ernæring. Kristiansand: Høyskoleforlaget, kap 24,Barn og 34,Matvareallergi og - intoleranse (28s).) Dyregrov, A. (2000). Barn og traumer en håndbok for foreldre og hjelpere. Bergen: Fagbokforlaget. Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn. En håndbok for voksne. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. *Gjærum, B., Grøholt, B. og Sommerchild, H. (red.) (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 10-11 (26 s). *Grøholt, B., Sommerschild, H. og Garløv, I. (2001). Lærebok i barnepsykiatri. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utg. Kap. 6, 9, 10, 12, 18, 23, 26, 27,32 og 35. (113 s.)?gulbrandsen, L. M.(red). Oppvekst og psykologisk utvikling. Kap 3, 4, 5 ( s 72-172). Oslo: Universitetsforlaget. Gudim, H B og Juvkvam KH (1999): Gynekologi i allmennpraksis. Kap. 2. Oslo: Tano Aschehoug. side 5

VHE122_1 - Helsesøstertjeneste, individrettet forebyggende helsearbeid og fordypnin... Haga, O.S. (2003). Hverdagspediatri. Oslo: Universitetsforlaget. 3.utg. Hall, D. M.D. and Elliman, D. (2003). Health for All Children. Oxford University Press. 4. utg. Haaland, G. U. (2001). Helsestasjonstjenesten og førstegangsfedre. En kvalitativ studie av førstegangsfedres opplevelser knyttet til svangerskap, fødsel og spedbarnstid. Universitetet i Bergen: Det medisinske og psykologiske fakultet, hovedfagsoppgave. Heaman, M.,Chalmers, K.,Woodgate,R.& Brown, J.(2005).Early childhood home visiting programme: factores contributing to success. The Autors. Journal compilation?? Blackwell Helseth, S. (2001). Kolikk: En modell for sykepleiefaglig tilnærming. Oslo: Akribe. Haavet, O. R(red.) (2005). Ungdomsmedisin. Oslo: Universitetsforlaget. Del V *Holk,K et al. (2003).Vellykket amning - en veiledning til sundhetspersonale. København:Sundhetsstyrelsen, s 22-124 (102s). *Holm,L (red) (2003). Mad, mennesker og måltider -samfundsvidenskabelelige perspektover. København: Munksgaard, kap 1, 5 og 12 (45s). Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. *Killen, K. (2004). Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar. Oslo: Kommuneforlaget. 3. utg.kap. 2-4 og 12 (89 s). Killen, K. og Olofsson, M. (2002). Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget. Kjønstad, A. (2001). Taushetsplikt om barn. Kommunikasjon og samarbeid mellom helseetaten, skoleetaten, sosialtjenesten og barnevernet. Oslo: Kommuneforlaget. Kjær, M. (red.) (1996). Skjønner du? Kommunikasjon med barn. Oslo: Kommuneforlaget, 169-197 og s. 237-247. Klette,T. (1998) Hvem ser barnet? Vanskjødsel, helse og sykepleie. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kvarme, L. G. (1998). Helsesøster og mobbing i barneskolen. Sykepleien nr.2. Measor,L. (2000). Young people`s views on sex education: education, attitudes and behaviour. London: Routledge/Falmer. Magelsen, R. (1998.) Den flerkulturelle utfordringen. Sykepleien nr. 14. Moi,H. og Maltau, JM.(2002). Seksuelt overførbare infeksjoner og genitale hudsykdommer. Oslo: Gyldendal Akademisk. Monsen, A.L. B. (1999). Pediatri. Vekst, utvikling og sykdommer hos barn. Oslo: Universitetsforlaget. Myrin, B. & Lagerström, M.( 2006).health behavior and sense of coherence among pupils aged 14-15. The Autors. Journal compilation??nordic College of caring Science side 6

Noidoo, J.& Wills, J.(2005).Public Health and Health Promotion. Developing Practice. London: Baillière Tindall. 2.utg, kap 8, Ohnstad, A. (1998). Den gode samtalen.oslo: Samlaget. 2. utg. Prescott,P og Børtveit,T. (2004). Helse og atferdsendring. Oslo: Gyldendal akademiske. *Rye, H. (2002). Tidlig hjelp til bedre samspill. Nye metoder og nye muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2.utg. s 88-144 (46s). *Seip, M. og Finne, P. H. (2001). Propedeutisk pediatri. Vekst. Utvikling. Ernæring.Oslo: Universitetsforlaget. 12.utg. s 40-141 (101 s).smith, L. og Ulvund, S. E. (1999). Spedbarnsalderen. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utg. Smith, L. (2002). Tilknytning og barns utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget Sætersdal,B og Dalen,M. (1999). "Hvem er jeg?" Adopsjon Identitet Etnisitet. Oslo:Akribe kap 5,6 og7. *Tetzchner, S. von (2001). Utviklingspsykologi. Barne- og ungdomsalderen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 7, 8, 15, 16, 18 og 19. (175 s). Thommessen, M. (1993) Som barn spiser. Kostutvikling og spiseproblemer hos barn.oslo: Kommuneforlaget. Kap. 5, kap 7 fra s 125, 8 og 17 (50s) ikke i handel - kan kopieres! Tjønum, L. (1997) Ammepress og dårlig samvittighet. Sykepleien nr. 1 s. 51-55. Tøssebro, J. og Lundeby, H. (2002). Å vokse opp med funksjonshemming - de første årene. Oslo: Gyldendal Akademisk * Vedeler, G.H (1996). Å samtale med barn. i: Kjær, M. (red.) Skjønner du? Kommunikasjon med barn. Oslo: Kommuneforlaget, s. 169-184 (15s). Vik, K. (2002). Et bedre liv for barn med psykisk syke foreldre. Sykepleien nr 7. *Ystgaard,M. (2003). Villet egenskade blant ungdom: nye forskningsresultater og konsekvenser for forebyggende arbeid. Suicidologi, årg.8, nr 2 s. 7-10 (4s).. Øvreeide, H. (2000). Samtaler med barn. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 2. utg. Kap. 5 Basislitteratur 850/0 sider mrk. * Selvvalgt litteratur relatert til helsesøsters yrkesutøvelse og fordypningsoppgave 900/50 sider skal godkjennes av faglærer. ------------------------------------------ Støtte Andrews, Therese (2002) Tvetydige ideologier og motstridende krav. En studie av endringer i den norske helsestasjonsvirksomheten. Avhandling (dr.polit.). Universitetet i Bergen: Hemil - side 7

VHE122_1 - Helsesøstertjeneste, individrettet forebyggende helsearbeid og fordypnin... senteret, DetSosiologiske, Psykologiske og Samfunnsvitenskapelige institutt. Barne- og familiedep. (2001). Handlingsplan mot tvangsekteskap. Cleve,E. (2005). En stor og en liten er borte. Oslo:Gyldendal (roman). Haugland, S. og Misvær, N. (2004). Håndbok for skolehelsetjenesten 1. - 10. klasse. Oslo: Kommuneforlaget Häggkvist,A.P.(1998). Amming av barn med spesielle behov -en veileder for helsepersonell. Oslo:Statens helsetilsyn. Helsedepartementet (2004). Strategiplan Habilitering av barn. Helsedepartementet (2004). Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2004-2008. Hovig, B. og Lystad, A. (2001). Infeksjonssykdommer - epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo: Gyldendal Akademiske. 4.utg. Landsgruppe av helsesøstre. (2005). Veiviser for skolehelsetjenesten i videregående skole. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Misvær, N. og Oftedal, G. (red.) (2002). Håndbok for helsestasjoner 0-5 år. Oslo:Kommuneforlaget Mork, T.E og Amdam, T.V. m.fl. (1996) Barn i førskolealder. Oslo: Kommuneforlaget. 2. utg. Kap. 7, 11 og 13 (36 s.) kan utgå for Tetzner, flyttet til støttenordic Council of Ministers (2004) Nordbotten, G. L. N. (2006). Barns fysiske utvikling. Hvordan stimulere barns fysiske utvikling? Kristiansand: Høyskoleforlaget, Del II. Nordic Nutrition Recommendations 2004. 4.th editionhttp://www.norden.org/pub/velfaerd/livsmedel/sk/n2004013.pdf Nortvedt, Li. (red.) (2001). Metodebok 2000. Oslo: Klinikk for seksuell opplysning Nylander, G.(2002). Mamma for første gang. Gyldendal Fakta. Rogne, K.T. og Hareide,B.J. (2004). Hverdagsliv med utviklingshemmede barn. Oslo: Kommuneforlaget. Sosial- og helsedepartementet (2001). Veileder for individuell plan. I - 1026 Sosial- og helsedepartementet (2001).Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. I-1033B. (http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/rapporter/030051-220019/) Sosial- og helsedirektoratet (2005). Høringsutkast -Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. Sosial- og helsedirektoratet (2005). Kommer! Faglige retningslinjer for syn- hørsels- og side 8

språkundersøkelser av barn. Sosial- og helsedirektoratet (2003). Seksuelle overgrep mor barn. En veileder for hjelpeapparatet. Sosial- og helsedirektoratet (kommer 2005) Faglige retningslinjer for svangerskapsomsorg Sosial- og helsedirektoratet (kommer 2005/2006?).Faglige retningslinjer for syn-, hørsels- og språkundersøkelser av barn. Statens helsetilsyn (1998) Somatiske undersøkelser av barn og unge fra 0-20 år.utredningsserie 1-98. IK-2611 Statens helsetilsyn (1999) Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veiledningsserie 2-99. IK-2700. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (2001) Anbefalinger for spedbarnsernæring. Ulvund, S.E. (2002). Fra baby til smårolling, forstå barnet ditt 0-2 år. Oslo: Cappelen. Ulvund, S.E. (2003). Forstå barnet ditt 2-5 år. Oslo: Cappelen. Økland, T. & Glavin, K. (2005). På ungdomspremisser. Helsestasjon for ungdom. Osl: Akribe Aakervik, G. (2000) Innvandring, helse og mat. Kunnskapsutvikling om endringer i helse ved migrasjon. Oslo: Almater Forlag. side 9