SENTRUMSPLANEN 2014 INSPIRASJONSPLAN FOR BERGEN SENTRUM

SENTRUMSPLANEN 2014 INSPIRASJONSPLAN FOR BERGEN SENTRUM 1

1. INNLEDNING 4 2. HVA VIL VI MED BERGEN SENTRUM? 6 INNHOLD: 3. NI SENTRUMSOMRÅDER, SÆRPREG OG TILTAK 8 3.1 SKOLTEGRUNNSKAIEN/BERGENHUS FESTNING/KOENGEN 10 3.2 BRYGGEN 14 3.3 TORGET 16 3.4 BYKJERNEN (MELLOM STRANDKAIEN/MURALLMENNING/OLE BULLS PLASS/CHRISTIES GATE) 18 3.5 VÅGSBUNNEN/MARKEN 22 3.6 NORDNES 26 3.7 SYDNES/NØSTET/DOKKEN 30 3.8 MØHLENPRIS/NYGÅRDSPARKEN/NYGÅRDSHØYDEN 34 3.9 NYE SENTRUM SØR (MELLOM STRØMGATEN OG STORE LUNGEGÅRDSVANN) 38 4. MULIGHETER, UTFORDRINGER OG TILTAK I SENTRUM GENERELT 42 4.1 BYKOORDINATOR 44 Aktiviteter i byrommene Ledige lokaler Nettside Bindeledd mellom kommune og velforeninger Julemarkeder Felles åpningstider 4.2 BOLIGSITUASJONEN 46 4.3 HOLDNINGER 48 Ren by Hærverk 4.4 TILGJENGELIGE TOALETTER 50 4.5 SKILTING 50 4.6 BEDRE BELYSNING 50 4.7 BYOMFATTENDE ARRANGEMENTER 52 4.8 FREMKOMMELIGHET FOR SYKLER 53 VEDLEGG 56 2 3

1INNLEDNING Arbeidet med denne planen er en videreføring av Sentrumsplanen som ble utarbeidet i 1996 og ferdigstilt i 2004. Planen bygger på Kommunedelplan for sentrum, vedtatt i 2001, som er retningsgivende for byutvikling i Bergen sentrum. Planen skal legge grunnlag for et attraktivt sentrum, som med bredde og kvalitet i aktivitetstilbudet bidrar til økt trivsel og trygghet, økt handel, flere beboere og økt bruk av byrommene. Et av de overordnede målene er å få flere til å bo i sentrum, spesielt barnefamilier. Planen skal også være til inspirasjon for alle som bor, jobber, handler og oppholder seg i sentrum. Det er en ambisjon å legge til rette for et enklere samspill mellom byens innbyggere og næringsdrivende, byens tilreisende og byens forvaltning, gjennom å tydeliggjøre ansvarsforhold og å formulere ambisjoner for små og store aktiviteter og tiltak. Syv viktige premisser er lagt til grunn for arbeidet: Vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Utvikling og bruk av grønnstruktur og vann Forebygging av kriminalitet og hærverk Forutsetninger for boliger og oppvekstmiljø Betydningen av kultur og offentlige institusjoner Lokalisering av handel og service Utviklingsperspektiv for trafikk og gatebruk Tre byråder har ledet arbeidet med planen: Byråd for kultur, næring, idrett og kirke (leder) Helge Stormoen/Gunnar Bakke Byråd for byutvikling, klima og miljø Filip Rygg (frem til 19. mai 2014) Byråd for sosial, bolig og områdesatsing Dag Inge Ulstein Vi har fått mange gode og konstruktive innspill fra en rekke aktører i sentrum gjennom innspillsmøter om ni delområder i sentrum. Innspillsgruppene har til sammen bestått av rundt 90 inviterte personer som har representert alt fra velforeninger til huseiere og næringsdrivende, og bidratt med sine erfaringer og ideer. Vi har sett at møtene i seg selv har hatt en ytterligere funksjon aktørene har fått en mulighet til å treffe hverandre, og med dette er nye bånd blitt knyttet for videre og godt samarbeid. Dette har vært en god og inspirerende prosess i forhold til forankring og involvering. I tillegg til innspillsmøtene har vi også mottatt mange gode forslag og ideer via Facebooksiden Det gode liv i Bergen sentrum. FB-siden fikk nærmere 1200 likes, og nedslagsfeltet er beregnet til rundt 4000 personer. Det er første gang Bergen kommune går frem på denne måten i utarbeidelsen av en politisk plan. Etter å ha sendt ut den åpne invitasjonen til alle med engasjement for byen, mottok kommunen også rundt 50 e-poster med private innspill. Alle innspill er vurdert og diskutert, og enkelte tema har vært gjengangere uavhengig av sentrumsområde. Vi har tatt gode og gjennomførbare id éer med videre i arbeidet. Planen er todelt. I første del tar vi for oss innspill og tiltak på hvert av de ni innspillsområdene. I andre del tar vi for oss innspill og tiltak som gjelder sentrum generelt. Styringsgruppen består av: Helge Stormoen/Gunnar Bakke, byråd for kultur, næring, idrett og kirke Filip Rygg (frem til 19. mai 2014), byråd for byutvikling, klima og miljø Dag Inge Ulstein, byråd for sosial, bolig og områdesatsing Harm-Christian Tolden, kommunaldirektør Anne Iren Fagerbakke, kommunaldirektør Magne Ervik, kommunaldirektør Intern arbeidsgruppe: Næringssjef Elin Sjødin Drange (prosjektleder), BKNI Spesialrådgiver Olaf Øines, BBKM Karen Tvedt/Kristin Madsen Klokkeide, BSBO Rune Hesjedal, BSBO/Grønn etat Helge Skibenes, BSBO/Trafikketaten Elisabeth Langeland Matre, innleid prosjektmedarbeider I tillegg har prosjektet hatt en ekstern referansegruppe tilknyttet arbeidet: Bergen Næringsråd (Atle Kvamme/Krister Hoaas) Bergen Sentrum AS (Steinar Kristoffersen/Thomas Ottesen) Hordaland Fylkeskommune (Mette Nora Sætre) Fisketorget (Bent Unneland) Bergen Reiselivslag (Ole Warberg) Sydnes og Nøstet Velforening (Tormod Carlsen) Kløver Eiendom (Tommy Hansen) Kunsthøgskolen i Bergen (Bente Irminger) Universitetet i Bergen (Kari Tove Elvbakken) Bergen Politistasjon (Tone Loftesnes Kornli) Bergen Brannvesen (Bjørn Næs/Trond Knoop) SiB (Audun Kjørstad) 4 5

2 HVA VIL VI MED BERGEN SENTRUM? Bergen er byen for en hel region, og arbeidet med denne inspirasjonsplanen viser et stort og omfattende engasjement og kjærlighet til byen vår. Vi håper og tror at planen vil bidra til at Bergen sentrum fortsatt vil være attraktivt for små og store beboere, besøkende og alle som har sitt arbeidssted i sentrum. Bergen er i kontinuerlig utvikling, og vårt bidrag er å sikre at utviklingen forsterker Bergen sentrum som regionens viktigste møtested. Kommunen ønsker at alle involverte aktører er aktive bidragsytere for at Bergen sentrum skal inspirere!» Helge Stormoen Byråd for kultur, næring, idrett og kirke 6 7

3 42 Kartet er basert på kildemateriale som ikke er fullstendig oppdatert og kvalitetssikret. Det kan bety at enkelte byrom er utelatt eller skal ha en annen tidfesting enn det som fremgår av kartet. Oppdatering vil skje gjennom Byantikvarens arbeid med det utvidede kulturminnegrunnlaget. NI SENTRUMSOMRÅDER SÆRPREG OG TILTAK pbl. 20-4 Planlagte og mulige nye byrom Ferdselsårer fra middelalder (kulturminnegrunnlaget) Byrom anlagt i førindustriell tid, dvs. før ca.1850 (kulturminnegrunnlaget) Byrom anlagt i industriell tid, dvs. etter 1850 Spesielt verdifull park, hage eller kirkegård (etter antikvarisk register) Informasjon Grense for automatisk fredet bygrunn Andre grøntområder Bevaringsverdig strandlinje (etter antikvarisk register) Plangrense Kilder: Antikvarisk register, fortidsminneforeningen 1968-1994 Kulturminnegrunnlaget, byantikvaren 1999 Bergen kommune har mottatt mange gode forslag til tiltak som kan øke trivselen, aktiviteten og attraktiviteten ytterligere. Enkelte av disse kan gjennomføres på relativt kort tid, avhengig av tilstrekkelige ressurser. Andre utvalgte tiltak må tas på lengre sikt. Enkelte av de foreslåtte tiltakene vil bli vurdert i andre pågående planarbeid. Dialogen fra innspillsmøtene mellom Bergen kommune og aktører fra de ni sentrumsområdene bør videreføres. Plan nr. 15780000 KDP Sentrum - Arealdelen N M=1:15 000 3 Plankart Byform - Byrommene 3 av 4 Planavd. 10.02.2002 Bystyret 10.12.2001 BERGEN KOMMUNE Miljø og byutvikling 38 Kartet er bl.a. basert på materiale som ikke er ajourført etter 1994. Det kan derfor forekomme at bygninger med antikvarisk verdi ikke er avmerket. Oppdatering vil skje gjennom Byantikvarens arbeid med det utvidete kulturminnegrunnlaget. pbl. 20-4 2.ledd bokstav b Bygninger med høy antikvarisk verdi (etter Antikvarisk register) Verneverdige fasader (etter Antikvarisk register) Innspillsområder sentrum: Går man rundt i de ulike delene av Bergen sentrum, oppdager man at alle har sine særpreg, utfordringer og unike muligheter. Vi har valgt å fremheve ni sentrumsområder for å gi et tydeligere bilde på variasjonen og mulighetene som ligger her. Sentrale aktører fra de enkelte områdene ble invitert til innspillsmøter høsten 2013, fordi Bergen kommune ønsker en enda tettere dialog med dem som bor, jobber og ferdes i sentrum. Gjennom Facebook og e-post fikk vi også innspill til hvert enkelt område, samt forhold som omfatter sentrum generelt. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Skolten/Bergenhus festning/koengen Bryggen Torget Bykjernen (mellom Strandkaien/Murallmenning/Ole Bulls plass/christiesgt) Vågsbunnen/Marken Nordnes Sydnes/Nøstet/Dokken Møhlenpris/Nygårdshøyden/Nygårdsparken Nye sentrum sør (mellom Strømgaten og Store Lungegårdsvann) Verneverdig nyere arkitektur (etter Verne- og byformingsplan og Bergen kommunes arkitekturpris) Bebyggelse i verneverdig kulturmiljø (etter Antikvarisk register) Kvartalsbebyggelse : 1916-området (etter Verne- og byformingsplan) Engen og Vaskerelven (etter Verne- og byformingsplan ) Engen, Nygårdshøyden og Møhlenpris (etter Kommuneplan for Nygård) informasjon Grense for automatisk fredet bygrunn Fredete bygg og anlegg Midlertidig fredet bygg og anlegg Bygninger som omfattes av spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplaner pbl. 25 Plangrense Kilder: Antikvarisk register, fortidsminneforeningen 1968-1994 Verne- og byformingsplan for Bergen sentrum, 1991 Kommunedelplan for Nygård, 1995 Bergen kommunes arkitekturpris, 1992-1999 Plan nr. 15780000 KDP Sentrum - Arealdelen Byform - Bebyggelse BERGEN KOMMUNE Miljø og byutvikling 8 N M=1:15 000 Plankart 2 av 4 2 Planavd. 10.02.2002 Bystyret 10.12.2001 Kommunedelplan sentrum 9

3.1 SKOLTEGRUNNSKAIEN BERGENHUS FESTNING KOENGEN Rekreasjon og kultur på historisk grunn Foto: Skjalg Ekeland Området er på den ene siden et viktig og flott rekreasjonsområde med historiske bygninger og anlegg, og samtidig et moderne havneområde med byens hovedanløpssted for turistskip. Området innbyr til både kultur og idrett, og er perfekt for ulike typer rekreasjon. Etter at Forsvaret åpnet opp for allmenn bruk av området, har man sett økt aktivitet på Koengen av folk i alle aldre, særlig på dagtid. Området grenser til Fjellsiden og Sandviken med mange beboere. Bergenhus er et viktig historisk sted. Her ligger festningsanlegg, kirkeruiner og praktbygg fra middelalder og renessanse, blant annet Sverresborg, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet. Kjente utviklingsperspektiv: G. C. Riebers eiendommer på Bontelabo huser små og mellomstore bedrifter, de fleste med tilknytning til det marine. Eier ønsker å beholde aktive arbeidsplasser i byggene. «Danskebåtterminalen» på Skoltegrunnskaien er under drøfting for ny bruk. Bergen og Omland Havnevesen har et stort areal tilgjengelig i skur 2 og 3, som etter hvert blir tomme. Havnevesenet søker også utvikling av skur 8 på Dræ ggekaien. En del av skuret skal brukes til servicesenter for båtfolk, og den andre delen kan frigjøres til restaurant, kafe, møtelokaler etc. Bergen er Nord-Europas 3. største cruisehavn, og i 2013 hadde vi hele 310 anløp med over 450.000 passasjerer. Antallet forventes å øke ytterligere de neste årene. Dette gir et stort antall gående turister, samt mange turistbusser i området. «Bergen Kjøtt», i Skuteviken like utenfor området, huser et variert kulturtilbud. Over 60 lokale band har blant annet øvingslokale her. Bergen Kjøtt har lenge ønsket å få kulturaktivitet inn i Fryseboksen på Bontelabo. Forsvarsbygg ser for seg flere spennende muligheter på jernbanetomten. Denne forsøkes integrert i festningen under stikkordet Nytt liv på historisk grunn. Jernbaneverket/NSB vurderer framtidig status for havnesporene, deriblant sporet til Koengen. Turn & Idrettsforeningen Viking driver en rekke treningstilbud i Vikinghallen like ved, blant annet åpen hall for barn og unge. De vil øke sin kapasitet, og ønsker en hall med mulighet for inneaktiviteter året rundt. Det er ikke ønskelig at turistbussene skal stå ved målpunktene i sentrumsområdet når deres brukere er ved sine turistattraksjoner (Fløyen, Fisketorget, Akvariet mm). Et av de anbefalte venteområdene for turistbusser er på kaiarealene ved Bergenhus. Koengen er blitt en stor og veletablert konsertarena som trekker til seg de store stjernene, i regi av Bergen Live. 10 11

Lag et samlingspunkt for flere aldersgrupper. Kunstig skøytebane, trampoliner, benker og salg av boller og kaffe. Nina Berven, Facebook Innspill eksternt: I tillegg til de store arrangementene vil tilrettelegging for flere aktiviteter og mer lek kunne trekke enda flere folk til Koengen året rundt, både turister og bergensere. Alt fra skøytebane til julemarked er foreslått. Innspillsgruppen er også opptatt av at det store, grønne området fremdeles får være et pusterom, og at man er forsiktig med å putte inn for mye organisert aktivitet. Jernbanetomten har potensiale til å romme mye aktivitet. Skatebane, sandkasser, sandvolleyball og løpebane er foreslått. Det må være aktiviteter som kan stoppe opp de 25 dagene i året det er storkonserter der. Toalettsituasjonen må ses spesielt på her ute, med tanke på hvor mange som befinner seg i området samtidig ved ulike tilstelninger. Aktører i området observerer mye uforsiktighet blant gående ved kryssing av veien ved Bontelabo og langs Festningskaien etter at gjerdene ble åpnet. Mange velger å gå korteste veien mellom kaien og festningen, også der det ikke er overgangsfelt. Innspillsgruppen ber også om at man ser på forhold rundt turistbussene. Aktører ved Bontelabo er plaget av ventende busser på tomgang, både med hensyn til støy og avgasser. Med sikte på å bruke Koengen mer aktivt til aktiviteter og arrangement hele året, foreslår Bergen kommune følgende aktiviteter/anlegg: Skøytebane Idrettshall Sirkus og tivoli Julemarked Uorganiserte idrettsaktiviteter Nye aktiviteter på Koengen må utvikles i samarbeid med Bergen kommune, Jernbaneverket og Forsvarsbygg. Bergen kommune vil ta initiativ til møte med partene for å legge til rette for dialog. Aktuelle private og ideelle aktører må inviteres med i prosessen. Bergen kommune vil be Havnevesenet vurdere publikumsrettede formål i sin planlegging av ny bruk i havneskur 2 og 3, for eksempel: Flerbrukshall for idretts- og kulturformål Lokaler for frivillighetssentral Bergen kommune vil også ta opp med Havnevesenet om det kan finnes bedre plasseringsområder for turistbusser på kaiene. I dette arbeidet må også reiselivsnæringen delta. Bergen kommune vil ta opp med Havnevesenet og Statens vegvesen om det skal foretas forbedringstiltak for gående ved Bontelabo og langs Festningskaien. 12 13

3.2 BRYGGEN Verdensarv for alle hele året Eksterne innspill: Det er gjennomgående et sterkt ønske om å skape et mer aktivitet på Bryggen på helårsbasis, både for handelsvirksomhetene på Bryggen, kulturminneformidling og trivsel og sikkerhet. Det er stedvis mørkt inne i passasjene på Bryggen på kveldstid. Innspillsgruppen ønsker at det utarbeides en ny lysplan for Bryggepassasjene og Bryggestredet, i samarbeid mellom huseiere, brukere, Stiftelsen Bryggen, politiet og kulturminnemyndighetene. Bedre skilting i front med hva som befinner seg i de ulike gårdene, har lenge vært et ønske fra de næringsdrivende. Dette er en oppgave for de handelsdrivende selv, i samarbeid med gårdeiere og Stiftelsen Bryggen. Samordning av åpningstider for de mange små virksomhetene. Spesielt i lavsesongen er disse i dag uforutsigbare for kunder og gjester. Bryggen er vår verdensarv, spekket med kulturhistorie og mye fredet bebyggelse. Den er en av Norges sterkeste merkevarer, og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Et yndet besøksmål blant turister, noe som medfører et yrende folkeliv i sommerhalvåret. 1,5 millioner mennesker besøker fronten på Bryggen i løpet av et år, og 1,2 millioner tar turen inn. I vinterhalvåret er det lavere aktivitet i området. Bryggen har ca. 80 næringsdrivende, deriblant flere restauranter og Det Hanseatiske Museum. Rundt Vågen er det etablert en buffersone som skal sikre opplevelsesrammen for verdensarvstedet Bryggen, i henhold til krav fra UNESCO. Bestemmelsene til denne er innarbeidet i reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen, vedtatt i 2006. Etablering av en noe større butikk som kan være motor/trekkplaster for området, er foreslått. Det bør diskuteres om ikke samordning ville være en mer stedstilpasset tilnærming. De involverte på Bryggen har også et ansvar når det gjelder økt synlighet og aktivitet. Tilgang til toaletter er en utfordring i turistsesongen. Det bør utredes hvordan eksisterende toaletter i restauranter og hotell kan gis økt kapasitet/driftstilsyn i deler av året, som et samarbeid mellom huseiere, reiselivslag, transportbedrifter og næringsdrivende på Bryggen. Det er rom for flere opplevelser og arrangementer på Bryggen året gjennom, gjerne med faste datoer, slik at det blir forutsigbart for publikum. Bergen Ølfestival hadde for eksempel 25.000 besøkende over to dager høsten 2013. Mange ser muligheten for et utendørs julemarked her. Kjente utviklingsperspektiv: Kaiarealene foran Bryggen skal av hensyn til opplevelsen av verdenskulturminnet være mest mulig åpne. Vedtatt reguleringsplan gir romslige areal for opphold og fotgjengere. Trafikkmengden over Bryggen er i dag moderat, og skal reduseres ytterligere i fremtiden. Reguleringsplanen legger til rette for utvikling av havneskur 8 på Dræggekaien og skur 11 foran indre del av Bryggen, til service- og publikumsformål. Hoveddel av Lysplan for Bryggen ble gjennomført i 2009 med belysningssøyler langs gangpassasjen foran bebyggelsen og belysning av takflatene. Lyspullerter langs gaten er ikke gjennomført. Belysning innover i Bryggepassasjene er mangelfull og bør oppgraderes. Tiltak for å skape mer aktivitet og bedre samordning av virksomhetene på Bryggen må gjennomføres av de private næringsaktører og gårdeiere i fellesskap. Sentrale tiltak kan være: Felles markedsføring Felles retningslinjer om åpningstider Bedre belysning og skilting inne i passasjene Bryggen er et fantastisk attraktivt sted for barn å komme, her kan de løpe fritt. På innsiden er det bilfritt og nærmest støyfritt. Siri Breistein, Barn i byen Manglende tilrettelegging for syklister. Bergen kommune vil ta initiativ til å samle berørte parter til felles innsats. 14 15

3.3 TORGET Tradisjonsbæreren for lokale råvarer og et yrende folkeliv Skulle gjerne hatt fiskebåtene helt inn til kaien, slik at vi kunne handle sjømat direkte fra fiskerne. Dette fungerer fint i Ålesund. Anne Aasen, Facebook Eksterne innspill: I innspillsrunden til Sentrumsplanen er det kommet ønske fra flere hold om å få fiskebåtene tilbake til Vågen. Det oppfordres til å søke en løsning der det blir enklere å få dette til, slik man har klart det i andre norske byer. Det er også kommet inn forslag om flere arrangementer for barnefamilier i området på dagtid. Eksempelvis er A1-konserten trukket frem, den trakk et stort publikum. Andre typer arrangementer med faste datoer er også foreslått fra innspillsgruppen. Kortreist mat, fargerike blomster, turister, bymann og stril. Fisketorget ligger i hjertet av Bergen, og i mange bergenseres hjerter. Det er også en viktig identitetsbærer for byen, og et møtepunkt mellom land- og sjøtransport. Stedet er internasjonalt kjent, og 70 prosent av kundegrunnlaget er turister. Fisketorget og området rundt har byens største restaurant- og serveringsflate. Byggingen av Mathallen har som målsetting at markedsplassen skal gjenreises som helårs, lokal markedsplass. Også i dette sentrumsområdet er det behov for flere offentlige toaletter, samt bedre skilting av toalettene som allerede ligger ved Mathallen. Fisketorget på dagtid og kveldstid er to forskjellige ting. I forhold til ro og trygghet på kveldstid hadde man en periode en ordning med faste vakter som patruljerte gatene. Dette fungerte godt, ifølge innspillsgruppen. Ønsker dette vurdert gjeninnført. Flere aktører mener at busstoppene rundt Fisketorget trenger en oppgradering. Merknad fra kommunen: Holdeplassene ved Torget vil bli fornyet sammen med de forestående endringer av kollektivsystemet på Torget. Kjente utviklingsperspektiv: Fisketorget er en svært viktig kollektivholdeplass i sentrum. I løpet av to år vil det komme to nye, lokale båtruter til Strandkaiterminalen - fra Nordhordland og fra Askøy når Beinveien flytter anløpssted fra Nøstet. Økt omfang av arbeidsreiser vil kunne danne grunnlag for en gjenreisning av Torget som relevant hverdagshandleplass. Bondens Marked, som arrangeres to lørdager i måneden, flyttet våren 2013 fra Bryggen til Fisketorget. Dette har styrket aktivitetsnivået og kvaliteten i området. Kan den lokale profilen i Bondens Marked utvikles videre i samspill med Mathallen? Fisketorget er i kontinuerlig utvikling. Etter at Mathallen har vært i drift i to år, er det tid for statusgjennomgang og utarbeidelse av planer for veien videre. Gjeldende reguleringsplan gir mulighet for syv faste boder sør for Zachariasbryggen. Det arbeides med forslag basert på denne. Man må også ta stilling til hvorvidt utstyr for folkeliv/ underholdning (scene, strømuttak) skal inngå i nye faste torginnstallasjoner. Driftsselskapet utfordres på: Flere lokale landbruksprodukter og større produktmiks på Fisketorget, jfr Bondens Marked. Forsterke helårig bruk, for eksempel gjennom en aktivitetskalender for hele året. Etablere salg fra fiskebåter ved kaien. Bedre skilting til/informasjon om toalettene i Mathallen. Vurdere muligheter for en mindre pop-up-scene på torgflaten. Bergen kommune vil ta initiativ til samtaler med driftsselskapet om dette. Torgområdet driftes sammen med Mathallen. 16 17

3.4 BYKJERNEN Vrimleplass med nærhet til handel og opplevelser Bykjernen i Bergen er kompakt og oversiktlig, med gangavstand til det meste. Den har åpne plasser, parker, butikker, hoteller, restauranter, kulturopplevelser, universitet og boliger. Bykjernen har store, luftige byrom der folk i alle aldre kan samles. Slike møteplasser er viktig for et levende sentrum. Næringsdrivende i området ser potensialet i ytterligere vekst i handelen, og ønsker å ta opp kampen mot kjøpesentrene utenfor sentrum. Det er flere store motorer i området som genererer handel og en del hotellovernattinger, blant annet Ole Bull Scene, Den Nationale Scene og Bergen Kino AS. Kjente utviklingsperspektiv: I 2004 ble Festplassen gjenåpnet for publikum etter å ha vært midlertidig parkeringsplass i en årrekke. I 2008 åpnet Café Michelsen der med uteservering. Festplassen gir en storslagen opplevelse av Bergens landskap. Bybanens første trasé åpnet sommeren 2010, og endestoppet i sentrum ligger i Byparken. En fersk markedsundersøkelse fra Respons og Bergen Sentrum AS viser at 42 prosent av befolkningen ukentlig benytter Bergen sentrum for formål som ikke har med skole eller jobb å gjøre. Restaurant/servering og handel er tilbudene som blir benyttet mest. Det er også en klar tendens til at det er folk under 30 år som oftest benytter Bergen sentrum. Den grønne aksen langs Smålungeren mottok Nordic Green Space Award i 2013. I tillegg til å være visuelt vakker, gir aksen rom for lek med sine ulike skulpturer og grønne lunger. Blant annet er Olav Kyrre-statuen ved Hovedbiblioteket, Ole Bull-statuen utenfor Hotel Norge/Sundt og Sæverud-monumentet populære lekestativ for barn, noe kommunen er positiv til. Gjennom storsatsingen Barnas byrom oppgraderer Bergen kommune lekeplasser ved skoler, barnehager og i friområder. I perioden 2012-2014 er det satt av 90 millioner kroner til dette formålet, blant annet utplassering av mobilt lekeplassutstyr, som ramplinen (balanselinen) som står ved sørenden av Smålungeren. Besøkende utenfra synes det er fantastisk at det er så innholdsrikt på så liten plass. Maria Seim, Design Region Bergen 18 19

Eksterne innspill: Aktivitetstilbud til barn og unge i sentrum er et ønske fra mange av byens borgere, og flere har påpekt at barn i aldersgruppen 8-14 år må tas mer hensyn til. Xylofonene i Byparken og balanselinene er nevnt som populære elementer. Det er foreslått utlysning av en idekonkurranse til hva mer man kan tilby denne aldersgruppen i byrommene. Mange unge ønsker seg jobb ved siden av skolen. Det bør ses nærmere på hva som skal til for at næringsdrivende i sentrum enklere kan ansette unge under 18 år til småjobber. Bergen sentrum for barn! Det er mangel på en stor og flott lekeplass sentralt i Bergen sentrum. I for eksempel Drammen og Edinburgh har de slike. Ingvill Skjold Thorkildsen, Facebook En stor workshop blant de næringsdrivende med vektlegging på felles markedsføring, bevisstgjøring og inspirasjon til å dra i samme retning. Det er fremmet ønske om at det blir satt av et økt areal til utendørsservering. Merknad fra kommunen: All bruk av allmenninger, gater og offentlige oppholdsareal må avklares mot fastsatt arealbruk og primære hensyn til framkommelighet og sikkerhet. Kommunedelplan for sentrum har retningslinjer for slike vurderinger. Det har flere ganger vært igangsatt arbeid med å utvikle et mer presist regelverk for utleie av bygrunn til ulike tidsavgrensede formål. Skjerming av Musikkpaviljongen mot trafikkstøy og regn. Det er ønskelig å få mer musikk, minikonserter og andre fine opplevelser inn her, og det er også kommet innspill om å sette inn pleksiglass. Paviljongen har høy kulturminneverdi, og eventuelle tiltak må avklares med Byantikvaren. Lekeplass Drammen sentrum Varetransporten over Torgallmenningen skal i utgangspunktet være mellom klokken 06.00 og 09.00 om morgenen. Signalet fra flere aktører i sentrum er at dette ikke er tilfelle, og at flere varebiler kjører der utover dagen. Det bør avklares hva som eventuelt skal gjøres for å rette opp uregelmessigheter. Innspillsgruppen opplever også at det er en del åpne russcener, tiggerscener og voldsscener i området. Mer synlig politi og bedre belysning er ønsket av mange. Ønske om at sykkelforholdene i sentrum bedres ytterligere. Det er stedvis vanskelig å komme seg opp fra sykkelfelt til fortau, der sykkelfeltene ender. Fortauskantene er ofte høye. Midlertidige sykkelfelt som prøveordninger er også foreslått, som for eksempel i New York, der man har brukt store blomsterkrukker til å dele opp kjørefelt på langs, slik at syklistene får sin egen trasé. I København har man lenge hatt ulike forsøksordninger for sykkelfelt (www.copenhagenize.eu). Avklare regelverk for omfang av uteservering i byrommene. Herunder gjennomgang av eksisterende avtaler om arealbruk, samt krav til estetikk og utforming. Vurdere tiltak for å skjerme Musikkpaviljongen for regn, vind og trafikkstøy, med sikte på økt bruk til konserter. Vurdere om ubrukte areal i sentrum kan tas i bruk som midlertidige lekeplasser/aktivitetsinstallasjoner for barn og ungdom. Dette kan være områder som i dag står tomme, men har langsiktige planer som ikke er satt i verk. Midlertidige lekeplasser/lekeinstallasjoner kan plasseres et år eller to i et område for å sjekke om det tas i bruk. Utvikle aktivitetstilbudet i parkene til barn/unge mellom 8 og 14 år. Vurdere antallet mobile rampliner og treningsapparater, evt skateboardramper. Vurdere om skøytebane skal etableres i vinterhalvåret, enten på Festplassen eller Torgallmenningen. Dersom det etableres parkeringsanlegg under vannet, vil det kunne etableres isbane på Smålungeren. Se på muligheten for å finne private sponsorer til lekeapparater og installasjoner. Klargjøre mandat og ansvarsområde for Bergen Sentrum AS. Sette fokus på hvordan videreføring av sykkeltrasé fra Rasmus Meyers allé mot Engen, Nordnes og Vågsbunnen/Bryggen skal løses, i arbeidet med Bergensprogrammet. Ta initiativ til dialogmøter mellom næringsdrivende, i regi av Bergen Sentrum AS. Ta opp med politiet om det er grunnlag for å innskjerpe kontroll av kjøring på Torgallmenningen. 20 21

3.5 VÅGSBUNNEN MARKEN Moderne opplevelser i middelalderomgivelser Denne delen av sentrum er fotgjengernes boltrested. Her kan man rusle fra Litteraturhuset via det sjarmerende Skostredet til Marken. Svippe innom en hyggelig kafé, og kanskje ta en omvei for moro skyld for å oppleve nye perler i historiske rammer. 22 000 mennesker går gjennom Marken hver dag. Vågsbunnen er et genuint Bergensområde med mange fredete bygninger og gammel trehusbebyggelse, og middelalderbyen byr på spennende historie. Kjente utviklingsperspektiv: Byantikvaren jobber med et verdiskapingsprosjekt for Vågsbunnen, Synliggjøring av Middelalderbyen, med underprosjekt: Næring i verneverdige byområder. Man vektlegger at dette skal være en levende bydel, og ikke et museum. Rådhuskvartalet er i Kommunedelplan for sentrum vist som et utviklingsområde hvor det skal legges vekt på å løfte frem de kulturhistoriske verdiene. Bergen kommune arbeider med å klargjøre handlingsrom i forhold til kulturminnehensynene i kvartalet. Bygningsmassen mellom Rådhusgaten og Christies gate utgjør et enestående historisk miljø, med spesielle bygningsmessige kvaliteter og lang tids sammenhengende tradisjon i offentlig forvaltning og rettspleie. Kvartalet er en kulturell ressurs for Bergen, men samtidig også en betydelig forvaltningsoppgave for Bergen kommune. Skostredet har hatt en oppblomstring de siste ti årene. Her finner man mange små nisjebutikker og spisesteder, og gatefester og utendørsmarkeder dukker opp året rundt. Nattjazz var også en suksess da den ble lagt dit i 2012, med 20.000 solgte konsertbilletter det beste resultatet på tolv år. Området har også en del branntomter og hus som står til forfalls. Byantikvaren har inngått leieavtale med grunneier som innebærer at Byantikvaren får kontorer med gatekontakt i Vågsbunnen. Litteraturhuset er blitt en ny motor i området, og har i løpet av sitt første år hatt gode besøkstall. Dette har generert nytt publikum i gatene. Over 2000 mennesker er innom hver uke, pluss 2000 i kafeen. Det er kommet nye eiere av tidligere Tanks videregående skole. Disse har ønske om å bli en ny motor i Vågsbunnen, uten at konkrete planer er lagt frem offentlig så langt. Som en del av Bergensprogrammet er det utviklet et skisseprosjekt for opprusting av Kong Oscars gate, basert på prinsippet shared space, der grensene mellom trafikantgrupper reduseres eller fjernes. Korskirkeallmenningen skal opparbeides. Frem til arbeidet begynner, er det vedtatt en midlertidig plassering av torghandlere som ikke selger mat, i dette området. Når allmenningen får sin permanente opparbeiding, er det viktig å aktivisere plassen på en positiv måte fra dag én. Dette må Bergen kommune ta ansvar for. 22 23

Det vil alltid være mennesker i en by som har mye tid og lite penger. Leif Jarle Theis, Kirkens bymisjon Eksterne innspill: Det er ytret ønske om å få til en mer naturlig slusing av fotgjengere mellom Marken og Skostredet, og mellom Marken og jernbanestasjonen/bergen storsenter. Det er også kommet inn forslag om å fjerne de seks parkeringsplassene i sørenden av Marken, mot jernbanestasjonen, og gjøre dette til en vrimleplass/ aktivitetsplass for gående, eventuelt en plass for utendørsmarkeder. Marken trenger generelt litt drahjelp, mer helhetstenkning og en godt fungerende velforening. Flere aktører ønsker felles åpningstider for småbutikkene. Blant annet er det foreslått å sette ut store blomsterkrukker som kan vise vei, og at man kan gjøre Marken til byens blomstergate. Gatene i området er smale, og logistikken i forbindelse med bosstømming og varelevering er vanskelig, ifølge innspillsgruppen. Samtidig er framføring av rørbaserte system for avfallshåndtering vanskelig på grunn av kulturminnehensyn både i bebyggelse og i fredet bygrunn. Innspillsgruppen ser på åpne russcener, samt tiggere, som en utfordring i Vågsbunnen og Marken. Aktørene ønsker en vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig å samle de sosiale tilbudene til disse gruppene på et så konsentrert sted. Inngangen til Marken fra sør. Byråd for Byutvikling, klima og miljø vil se nærmere på mulighetene for å gjøre tiltak som bedrer trafikkforholdene i dette området, spesielt med hensyn til fotgjengertrafikk mot Marken. Vurdere tiltak som kan gi Marken et løft som fotgjenger- og handlestrøk: Se nærmere på mulighetene for å gjøre tiltak som bedrer trafikkforholdene ved jernbanetorget, spesielt med hensyn til fotgjengertrafikk mot Marken. Vurdere fremkommelighetsvilkår for å etablere utendørsmarked i gågaten. Bistå med faglige råd om blomsterprofilering av strøket. Se på muligheter for pop-up-scene i Vågsbunnen. La dette bli Bergens svar på Covent Garden, og invitere dyktige musikere fra for eksempel Griegakademiet. Kommunen vil også ta opp skilting og brosjyrer, samt synliggjøring av Vågsbunnen som Middelalderbyen med Bergen Reiselivslag/Turistinformasjonen. 24 25

3.6 NORDNES Sjarmerende miks på klostergrunn Nordnes er et livlig område med en god kombinasjon av boliger, næringsdrivende og offentlige uteområder. Nordnesparken med sjøbadet og Ballastbryggen er et viktig rekreasjonsområde. Akvariet trekker mye folk, og byen har et solid fiskerifagligmiljø ute på pynten. Den marine klyngen rommer blant annet Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). På Nordnes bor både barnefamilier og studenter, og det finnes flere hoteller og pensjonater. Området er bærer av mye Bergenshistorie. Munkeliv kloster fra 1100-tallet, heksebrenning, Galgebakken, Fredriksberg, Edvard Griegs og Ludvig Holbergs fødested og Amalie Skrams barndomshjem blant annet. I høysesongen finner mange turister veien hit. De som er knyttet til Nordnes, har et godt samhold og er stolt av identiteten sin. Buekorpsets stiftelsesdag er nærmest for nasjonaldag å regne på halvøyen 3. mai går flaggene til topps for Nordnæs Bataillon. Kjente utviklingsperspektiv: I kommunedelplan for sentrum (2001) er det vist to store byutviklingsområder på Nordnes: Langs hele sjøsiden på østsiden fra Holbergsallmenning til Nordnes ende, og langs sjøsiden på vestsiden fra Nøstet til Georgernes verft. I kommunedelplan for havnen (2012) er premissene for Tollbodkaiene utdypet noe. Nordnes har mange boliger, og i blandingsformålene som skal utvikles langs sjøfronten vil bolig utgjøre en betydelig andel. Viktige virksomheter på Nordnes: Hordaland kunstsenter, aktive i nærmiljøet Klosteret Kafé Blom på klosterplassen er en viktig lokal møteplass Akvariet Videregående skoler Fiskeridirektoratet NIFES USF Verftet med kulturscener, kafe og et stort antall kontorer/verksteder til kunstnerisk virksomhet StormGeo Allmenningene på Nordnes domineres i dag av parkeringsplasser. Alternativ bruk av parkeringsplasser har vært belyst blant annet gjennom Park(ing)day, et internasjonalt tiltak der man gjør parkeringsplasser om til parker for en dag. Tiltak for å innarbeide oppholdskvaliteter på allmenningene bør prioriteres. Turistbusstrafikken til Akvariet er omfattende i høysesongen. Lokalmiljøet oppfatter dette som en belastning. Bergen kommune bør sammen med Bergen Reiselivslag og turistnæringen utvikle en strategi for hvordan ulempene ved bussbasert turisme kan reduseres, blant annet ved etablering av flere venteplasser hvor bussene kan stå mens turistene er i severdighetene. Lokale gater bør skjermes. Kaiareal kan for eksempel legges til rette for slike formål. På Nordnes kan slike venteplasser etableres på Tollbodallmenning, Tollbodkaien og Holbergkaien. Hordaland kunstsenter (som holder til i den tidligere fattigskolen) jobber stadig med å utvide virksomheten, og har blant annet søkt om å åpne kafé i sine lokaler. De jobber også med kunst i det offentlige rom, og engasjerer seg i nærmiljøet. Forestillingen Munkeliv viste nylig Nordneshistorie som få kjente til. Siden 2008 har kunstsenteret åpnet opp for internasjonale kunstnere. 26 27

Nordnes er et utrolig koselig nabolag, men til tider ganske dødt. Det er mye parkeringsplasser her. Grete Blom, innehaver av Klosteret kaffebar Eksterne innspill: Flere lokale aktører ønsker å få i gang små utendørsmarkeder i nærmiljøet. De ønsker, i samarbeid med trafikketaten, å stenge noen parkeringsplasser på gateplan de dagene det skal holdes marked. Omfang og prosedyre må avklares med trafikketaten. Det er mange barn i området, og ifølge den lokale velforeningen er det behov for noe oppgradering av lekeplassene. Gjøre historien til Munkeliv kloster bedre kjent, blant annet gjennom skilting og brosjyrer. Bærekraftige liv på Nordnes ønsker å få nytt liv i den tidligere frukt- og bærhagen på taket av Nordneshallen. Nordnesparken er et yndet turområde, og innspillsgruppen peker på muligheten til å bruke parken mer som konsertarena. De ønsker også bedre belysning om kvelden for dem som jogger/går tur der på den tiden av døgnet. Ansatte som sykler til jobb lokalisert i området, ønsker bedre sykkeltraséer her, slik at det kan bli attraktivt for enda flere å sykle til Nordnes. Bråk og eksos fra turistbusser er påpekt som skjemmende om sommeren. Vurdere organisatoriske grep i kommunen som kan forenkle kommunikasjon mellom velforeninger/beboere/næringsdrivende og offentlige etater om nærmiljøtiltak. Vurdere prosedyrer for midlertidig å omdisponere parkeringsplasser til uteoppholdsareal ved spesielle anledninger, som for eksempel utendørsmarkeder på Klosterplassen. Avklare premisser for nytt liv i frukt- og bærhagen på taket av Nordneshallen. Ta opp med Havnevesenet og Reiselivslaget tiltak som kan skjerme lokale smågater for turistbussparkering, for eksempel ved å etablere flere venteplasser for turistbusser på Tollbodkaien, Holbergskaien eller Tollbodallmenning. Utarbeide sammen med Reiselivslaget et inspirerende gå-/sykkelkart med informasjon om historie, kultur og opplevelser som kan motivere turister til å gå/ta Beffen/sykle, for distribuering til byens hoteller eller gjestehus. Vurdere prioritering av tiltak 45 i sykkelstrategien innenfor Bergensprogrammet. Lokale virksomheter anbefales å arrangere Inside out. Et utendørsmarked der man presenterer de ulike aktivitetene og bedriftene som finnes i området på en spennende måte. 28 29

3.7 SYDNES NØSTET DOKKEN Historisk sjøfrontområde i endring Mye av Bergens identitet ligger i disse gatene. Her er mange lave, historiske bygg og sjarmerende smau. Nærheten til sjøen er unik, og Sydnes sjøbad er blitt et populært sted blant byens befolkning. Godshavnen og Hurtigruteterminalen er knyttet til denne delen av sentrum, med den trafikken det medfører. Dyrebeskyttelsen i Jekteviken er blitt et treffsted for mange to- og firbente. Stedet huser mye frivillighetsarbeid, samt en rekke ulike aktiviteter blant annet tangoklubb og øvingslokale for musikere. Nærheten til Universitetet gjør at mange studenter velger å bo her. Området har en stor andel boliger, og halvparten av disse er utleieboliger. En del tomme hus står til forfalls, noe av dette er næringslokaler. Velforeningen for Sydnes og Nøstet er svært aktiv, og dugnadsånden stor. Kjente utviklingsperspektiv: I et langsiktig perspektiv vil avklaring av spørsmålet om videre utvikling av Bergen havn ha stor betydning for dette området. I innspillsprosessen har mange vært opptatt av at man bør flytte godshavnen og heller få inn boliger, næringsvirksomhet og ulike aktiviteter. Det er mange som ønsker å lage en spennende, ny bydel nettopp her. I nær fremtid vil området fortsette å være grenseområde mellom bysentrum og havneareal. Reguleringsplan for havneområdet ble vedtatt i 1998 med store arealutvidelser som utfylling i sjø, deretter detaljreguleringer, blant annet for hurtigruteterminal. Hurtigruten har hatt terminal på Nøstet siden 2005. Fjord Lines terminal flyttet i 2013 fra Skoltegrunnskaien til Nøstet. «Beinveien» fra Askøy får snart nytt anløpssted ved Vågen, istedenfor Nøstekaien. Annen godstransport er i vekst, og Bergen Havn skaper mye trafikk og et stort transportbehov på land. Kommunedelplan for indre havn ble vedtatt i 2012, med rammer for ytterligere utvidelse av havnearealet utover i Puddefjorden. For byområdet vil det ha stor betydning hvordan havnens eiendommer inn mot Nøstegaten brukes og utformes, primært mellom Nøsteboden og avkjørsel til terminalområdet. Sydnes sjøbad gjenåpnet i Jekteviken sommeren 2009. Beboerne er stolte over at Reiseradioen registrerer badetemperaturer herfra hver dag sommeren gjennom. Nøstetorget inngår i havnereguleringen fra 1998 som torg, og er ikke tatt med i ny kommunedelplan for havnen. Nøstetorget skal være torg og vil være en viktig byutviklingsressurs i den store endringsprosessen som er i gang i området. Rundt 100 boliger er under bygging i Nøstegaten der Neumanns lager og teatergarasjen lå. Sparebank1 bygger nye, store næringslokaler i Jonsvollskvartalet, som etter planen skal være innflyttingsklare sensommeren 2015. Sentralbadet-påbygg forberedes av Etat for bygg og eiendom mtp salg av bygget når svømmeanlegget flytter til Nygårdstangen i løpet av 2014. Norges eldste husrekke er under rehabilitering i Nøstegaten. Her kommer kulturkafé, museum, miniteater og kunstnerisk utsmykking. 30 31

Bygg masse boliger! Fredrik Skarsvåg, Facebook Eksterne innspill: Sukkerhusbryggen, den tidligere honnørbryggen, ligger intakt under asfalten med trapper og brostein - det er flere som ønsker å få den opp i dagslys igjen og tilbake til opprinnelig stand. Innspillsgruppen ser for seg stedet som et fint samlingspunkt og et turmål for folk som vil rusle eller sykle gjennom sentrum. Det er også kommet forslag om å etablere et nærmiljøanlegg tilknyttet Sukkerhusbryggen, her ser man for seg et grønt punkt med minifotball, bordtennis, utleie av kajakker og utendørs barnebasseng med oppvarmet vann. Den rullende miljøstasjonen til BIR må bli mer synlig/markedsføres bedre i dette området. Området mangler offentlige toaletter. Det bør kunne lages avtaler med for eksempel Hurtigruteterminalen, nye hotell- og serveringssteder, Nøsteboden og nye Sentralbadet. Avklare forutsetninger for å hente frem Sukkerhusbryggen/Nøstetorget. Vurdere mulighet for å utvikle et nærmiljøanlegg som spleiselag mellom utbyggere, Bergen og Omland Havnevesen, Statens vegvesen og Bergen kommune. Ta opp med BIR å merke avfallskontainere i området bedre, for å redusere omfang av ulovlig hensatt avfall, samt å gi utvidet informasjon om mobil gjenvinningsstasjon. Med det nye stoppet har den mobile gjenvinningsstasjonen fått fem stoppesteder. Mandag er den på Møhlenpris, tirsdag ved Konsertpaleet, onsdag på Klosteret og torsdag i Sandviken + fredag på Laksevåg. Alle dager er den på plass fra klokken 15.00-19.00. Ta opp med UiB om man skal lage studentpakker med brosjyrer og informasjon, Slik vil vi ha det i Bergen, og slik kan DU bidra, samt infomøte til studenter ved semesterstart i samarbeid med Sydnes og Nøstet Velforening. Det er også kommet innspill om å se til Trondheim og etablere et Bergensk Rockheim. Byens musikkmiljø er stort, og godt synlig utenfor by- og landegrenser. Innspillsgruppen har også registrert økt narkotikasalg i dette området den siste tiden, enkelte merker økning i forbindelse med uroaksjoner i Nygårdsparken. 32 33

3.8 MØHLENPRIS NYGÅRDSPARKEN NYGÅRDSHØYDEN Smeltedigel med levende bomiljø og gode møteplasser Et område med mye studenter og mange barnefamilier som har bodd der over lang tid. Antall elever ved Møhlenpris skole er likevel gått ned de siste årene, til 152 våren 2014. Skolen har barn fra 17 nasjoner. Nabolaget har et sterkt samhold, høy dugnadsånd, flere aktive velforeninger og et internasjonalt mangfold. Deler av området har over tid vært preget av åpne russcener. Her er mye næring, kultur, boliger, forskning og utdanning samlet på en plass. G. C. Riebers eiendommer på Marineholmen rommer 5000 arbeidstakere og studenter, blant annet på BI, Vitensenteret, Universitetet og Nansensenteret. Området har også mange ærverdige bygninger og byrom som åpner opp for fellesskap. Det er lite gjennomgangstrafikk og mange fine grøntområder. Nygårdsparken er en park av høy klasse, men har samtidig en stor utfordring med åpne russcener. Idrettslaget Djerv og Vitalitetssenteret frivillighetssentral er gode og aktive samlingspunkt, blant annet med åpen hall hver helg og andre aktivitets- og kulturtilbud uken gjennom. Trikkemuseet jobber stadig med å legge trikkeskinner i gamle spor. Kjente utviklingsperspektiv: Den nye gangbroen over Damsgårdssundet har byggestart høsten 2014. Broen vil, når den står ferdig i 2016, øke fotgjengertrafikken og lede mange mennesker til området. Universitetet i Bergen har planer om å åpne Realfagbygget inn mot parken, slik tegningene var opprinnelig. Universitetet ønsker med dette å bidra til positiv bruk av parkens øvre del etter rehabilitering. Det er etablert mange nye treffsteder den siste tiden, blant annet Bergen kaffebrenneri, Nobel Bopel og Cornerteateret. Høsten 2011 åpnet BI Bergen på Marineholmen. IL Djerv har etablert en egen gruppe som jobber med integrering. Tre ganger i uken arrangerer de byvandring/ promenade for alle langs Store Lungegårdsvann, i tillegg til andre aktiviteter. Bergen kommune jobber med en separat plan for Nygårdsparken i forbindelse med rehabilitering av parkens øvre del. Nærmiljøet blir involvert i dette arbeidet. Vi tar likevel med aktuelle forslag som er kommet inn i forbindelse med arbeidet med Sentrumsplanen. 34 35

Eksterne innspill: Velforeninger og ildsjeler i området har mange planer og ønsker, men savner et mer smidig samarbeid med kommunen. Trikkemuseet og flere andre ønsker en sammenhengende trikkelinje mellom Trikkehallen og Den Nationale Scene på Engen i den ene retningen, og VilVite i den andre retningen. Mye av arbeidet er gjort, noe gjenstår og ildsjeler fra Trikkehallen står klare til innsats. Organisasjonene og beboerne skal ha skryt. De er med og skaper trygghet. Tore Andersen, IL Djerv Innspillsgruppen ønsker opprusting av gatetunene i området. Leke- og aktivitetsutstyr som ble installert for 20 år siden trenger oppussing. Enkelte av gatetunene er skjemmet av gjennomkjøring med høy fart, i strid med regelverk. Ifølge regelverket skal det på gatetun kjøres på forgjengernes premisser, og i gangfart. Beboerne ønsker å få flere barnefamilier til Møhlenpris, og at det legges bedre til rette for dette både i forhold til sikkerhet og utendørs aktivitetstilbud for barn og unge. Innspillsgruppen ønsker å få aktivitet i gatene ved å få flere næringsdrivende inn i bygningenes første etasje mot gatene. De foreslår å la engasjerte mennesker i nærmiljøet åpne småbedrifter til en grei husleie, og dermed skape nye møtesteder. Innspill i forbindelse med fremtidig bruk av Nygårdsparken: Sette opp treningsapparater for voksne Lage hinderløype mellom trærne for barn og unge Sette opp scene for utendørsteater/ dukketeater Ruste opp gartnerboligen (kommunens bygg ved barnehagen). Denne foreslås som kafe, møteplass og et sted for nærmiljøaktiviteter. Aktørene ønsker at det blir satt av penger til vedlikehold. Offentlige toaletter i gartnerbolig-/portbygningen. Merk: bygget er fredet. Bergen kommune foreslår følgende tiltak: Legge til rette for å ruste opp garderobebygget/klubbhuset ved fotballbanen. Tormøhlens gate 30 har høy antikvarisk verdi. Det må utarbeides retningslinjer i samarbeid med Byantikvaren for materialbruk og arbeidsmetoder med sikte på at lokale ildsjeler kan bidra til oppussing. Legge til rette for at velforeninger/interessegrupper kan få tilskudd til å sette i stand og vedlikeholde utstyr i eksisterende gatetun. Vurdere justeringer av utstrekning av gatetun, og om kjørehindringer må forsterkes for å motvirke utilsiktet kjøring i gatetun. Bidra til å avklare hindringer for å etablere trikkeskinner i de manglende partiene på Nygårdshøyden (Langesgate/ Harald Hårfagres gate) og ned mot Engen i Sigurds gate. Ta opp utplassering og finansiering av aktiviserende element for de unge på Marineholmen, for eksempel skatepark og ballbinge, med grunneiere i området. Legge til rette for flere byvandringer i området, med informative kart. Kartlegge mulighet for flere små næringsvirksomheter på gateplan, samt finne egnede lokaler. 36 37

3.9 NYE SENTRUM SØR En ny by i byen Smålungeren P-hus Lillesøsterplassen 4,5 5 6 10 Bergen Storsenter 2 +2.5 Ø e Str øm ng ka +37 i n mk eie erv trø es str Ve sa Fjø +31 str +27 ai +37 Knutepunktskvartal +37 +44 +37 +47 +41 +41 Knutepunktskvartal +41 +13,5 +41 +41 +47 +27 +45 +41 +34 +2.5 +54 +41 +34 Vannplassen +30 +34 Trekantnavet HP +34 pp ss to pp HP to Bu Kanalkvartal ss SP Bu +37 +34 SP 10m Sk ati Videregående skole Svømmehall +30 ng Gu be mm leg ig Sa vo ndlle y Ba de Le k ple n Sa +2.5 nd Lungeplassen str an d +3 rase kelt Syk +4 +2.5 +5 Brannstasjon +6 +7 Badeflytebrygge +8 +9 +2.5 +10 +5.5 +8 +11 +7 +14 +6 +6 Luftambulansebase +5 Store Lungegårdsvannet +4 +5 Utsnitt illustrasjonsplan for reguleringsplan Nygårdstangen, sirkel markerer Vannplassen Illustrasjon Vannplassen Nygårdstangen; Etat for plan og geodata, Bergen kommune +3 +4 +3 +2 0 20 40 60 80 100m +2 Området er et nærings- og trafikkområde med få boliger, mellom Store og Lille Lungegårdsvann. Det er et område i stor forandring, med påbegynte byggeprosjekter i tillegg til mange planer. Området vil utgjøre bindeleddet mellom de nye byområdene ved Store Lungegårdsvann og sentrum. Sentrum sør er et trafikknutepunkt for buss, bybane, jernbane, gående, syklister og bilister. Området har blant annet hovedbibliotek, brannstasjon, kjøpesenter, to hoteller og fredete Nonneseter. Ny videregående skole og svømmeanlegg er under ferdigstillelse. Ny sykkeltrasé er nylig ferdigstilt i Lars Hilles gate, mellom Agnes Mowinckels gate og Byparken. 38 Kjente utviklingsperspektiv: Området ligger mellom to vann, det må man utnytte. Dag Christer Øverland, Entra eiendom I dette området foregår flere langsiktige byutviklingsdrøftinger, med forslag om blant annet rivning av Bygarasjen og omstrukturering til bymessig kvartalsbebyggelse. Rammene for disse grepene vil bli fastlagt i reguleringsplan for Nygårdstangen, som er til behandling. Vannsystemet mellom Lungegårdsvannene er en viktig del av planarbeidet. Ny videregående skole, ny svømmehall og den nye medieklyngen vil gi en sterk økning av fotgjengere. Når MediaCity Bergen står klar, blir dette arbeidsplass for 12001500 mediefolk. Til den nye svømmehallen forventes det årlig rundt 300 000 besøkende. Hovedbiblioteket trekker mange mennesker. Det er åpent hver dag, og den nye uteplassen mellom biblioteket og Bergen storsenter skal være ferdig innen våren 2015. Scandic Ørnen Hotel åpnet mai 2014, og har ambisjoner om å bli å bli en ny motor i området. Hotellet vil ha tre restauranter, samt en kaffebar på gateplan. Terminus har planer om å åpne opp Zander Kaaes hage for publikum. Jernbanen (Rom eiendom) er i gang med bygging av nytt administrasjons- og kontorbygg langs Zander Kaaes gate. Universitetet har utviklingsplaner ved Geofysisk institutt. 39