Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking
Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning 2. Erfaringer fra å jobbe med klimatilpasning lokalt (NORADAPT-prosjektet) Utforming/utprøving av metode for tilpasning Studie av kommunenes kapasitet
Hva er kommunenes ansvar? Tilpasning endrer ikke eksisterende ansvarsforhold Kommunene har ansvar for: Arealplanlegging Samfunnssikkerhet Ansvar for sikre tjenester (for eksempel vann, avløp, overvann) Kommunene kan også påvirke ut over det lovpålagte For eksempel stille krav til private utbyggere
Den fragmenterte staten (sett fra kommunen): MILJØVERNDEPARTEMENTET -Regjeringens klimapolitikk -Arealbruk -Annen miljøpolitikk LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET -Mat- og landbrukspolitikk JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET -Samfunnets sivile sikkerhet KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET -Regjeringens bolig- og bygningspolitikk -DSB har en samordningsrolle for klimatilpasning i Norge. OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET -Samordnet energipolitikk
Overordnet politikk 2010: Offentlig utredning (NOU) om klimatilpasning 2012: Forventet stortingsmelding om klimatilpasning
Erfaringer fra NORADAPT (2007 2011): Ledet av CICERO senter for klimaforskning og Vestlandsforsking. Bidrag fra Meteorologisk institutt og Østlandsforskning Finansiert av Forskningsrådet (NORKLIMA-programmet)
Fremgangsmåte: Utvikling og testing av en metode for sårbarhetsanalyse og tilpasning Studere kommunenes kapasitet
Grunnlag: Hva skaper klimasårbarhet lokalt? Husnivå Havnivå Hvilke trender og utviklingstrekk øker sårbarheten for klimaendringer?
Metode brukt i prosjektet: Klimafremskriving Samfunnsscenario Klima og klimaendringer Samfunnsendringer Klimasårbarhet Tilpassingsstrategi
Eksempel på klimaleveranse: Endring i middeltemperatur fra 1981-2010 til 2021-50
Koble samfunnssårbarhet og klimaendringer Klimaendringer Effekt K1 (eks økning i flomfare) Effekt K2 (eks økning i vekstsesong) Effekt K3 (eks økning i havnivå) Samfunnsendringer Effekt S1 (eks nedgang i folketall og antall gårdsbruk) Fører S1 til endringar i K1? Effekt S2 (eks økning i bygging langs strandsona) Effekt S2 (eks redusert vedlikehold av bygninger)
Erfaringer med klimafremskrivingene: I liten grad tatt i bruk til konkrete sårbarhetsanalyser Oppleves som viktig for å vise lokal relevans Forstås av aktive brukere, men ikke folk flest Usikkerhet i fremskrivingene er av mindre betydning (læringsprosess) Må suppleres med verktøy for konsekvensanalyser
Stavanger: klimagis og klimaros Har utviklet to verktøy for analyse av konsekvenser av klimaendringer Har vært testet ut i ny bydel (Jåttå Nord)
Erfaring med samfunnsscenarioene: Et flertall var fornøyde med samfunnsscenarioene Bevisstgjøring om forhold mellom klima og samfunn Det har fått nye ting til å dukke opp. Vi ser at [klimaendringer og samfunnsendringer] til sammen forsterker utfordringene på noen måter, for eksempel at man har gjort seg veldig avhengig av mobilitet. Representant fra Bergen kommune
Integrering i kommunens virksomhet Krever koordinering på tvers av etater og sektorer Det er en utfordring å få en kultur for tverrfaglig prosjektsamarbeid som inkluderer forskjellige sektorer ROS er et nøkkelverktøy for det kommunale klimatilpasningsarbeidet. Behov for støtte til gjennomføring av og klimasårbarhetsanalyser. etater. Alle er Klimaprojeksjoner så innrettet er på ikke å nok forvalte hver sin bitte lille del av det Integreres i kommuneplanen, samt interne rutiner for norske arealplanlegging lovverket Kommuneplanlegger, Stavanger og beredskapsarbeid.
Noen konklusjoner: Det er store forskjeller på kommunenes kapasitet De små kommunene har minst ressurser, men kan lettere utnytte lokal kunnskap Noen forhold bidrar til engasjement: Engasjerte byråkrater Erfaring med værhendelser Største utfordring: Mangel på administrativ kapasitet Fortsatt behov for kunnskap, virkemidler og statlige føringer Kan ikke hvile på den enkelte kommune
Tilpasning i kommunene: DSB 2011: 20 prosent av kommunene i en undersøkelse har minst i noen grad laget en helhetlig tilpassingsstrategi. Flere gjør noe på enkelte områder De minste gjør minst Erfaringer fra NORADAPT gir noen innspill til hva kommunene trenger for å jobbe med tilpasning Områder der det trengs mer støtte fra statlig hold
Takk for oppmerksomheten! Kontaktinformasjon: Ingrid Sælensminde Mobil: 99031716 E-post: isa@vestforsk.no Vestlandsforsking Postboks 163 6851 Sogndal Tel: 57 67 61 50 Faks: 57 67 61 90