Nye Narvik havn Møte Håkvik 05.11.2015 Forretningsutvikler Ragnar Krogstad
Innhold Om Narvik Havn KF Nasjonale strategier Bakgrunn Har Narvik behov for nye terminal-/næringsarealer? Om prosjektet Nye Narvik havn Grunnforhold/grunnundersøkelser Visualiseringer/skisser
Narvik Havn KF - Formål Primære oppgaver: Ivareta havnemyndigheten Drive forretningsvirksomhet Samfunnsoppdraget: Befolkningsvekst og økt skatteinngang Arbeidsplasser til ungdommen Bidra til å styrke viktige samfunnsfunksjoner Cruise, legge til rette for reiselivsnæringen
Finansieringen av Narvik Havn KF Havneavgifter er et «nullsumspill» Anløpsavgiften reguleres gjennom forskrift Finansierer sikkerhet og fremkommelighet Inntekter og utgifter skal balansere Forretningsmessige inntekter: Kai-vederlag og lasting/lossing Utleie av grunn, bygninger m.m.
Nasjonale strategier- gods Nasjonal havnestrategi Stamnetthavner med utviklingsplaner vil bli prioritert i NTP NTP Godsanalyse. Delrapport 2, Offentlige godsterminaler Sjø- og banetransport er mest konkurransedyktig der brukerne er samlokalisert med terminalen- bakarealer Kongelig resolusjon: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Godsterminaler og havner prioriteres Tungtransport lokaliseres til terminaler tilknyttet jernbane, havner og hovedveinett
Kommuneplan Samfunnsdel 2013-2025
Handels- og næringsanalyse Narvik- en by med utfordringer Demografi som følge av svak næringsutvikling Betydelig økende andel eldre dersom utviklingen videreføres Muligheter: Plasseringen som det åpenbare logistikkutepunktet for Nord-Norge Isfri utskipningshavn for Nord-Sverige Potensial for etablering av logistikkintensiv virksomhet Verdiskaping basert på malmtrafikken Hovedfokus Hente ut gevinstene gjennom arealpolitikken Ny havn i Håkvika «forutsetter langsiktig satsing fra forente lokale krefter»!
Bakgrunn Behov for ny malmterminal Narvik-terminalen knapt 200 mål Bygd ut i perioden 1995-2011 Pr. i dag, ledig malmterminal med 30 mål tomt, etter Northland Resources Narvikterminalen
Ett eksempel: Tomt til transitt av papir Behov for lagerbygg på 90 x 30 m, 2700 m2 Lagerbygg måtte delvis plasseres på Fagerneskaia Det ble ingen avtale
Starten på Nye Narvik havn Etableringen til Northland Resources AB på Narvikterminalen Bystyrevedtak 072/10 vedr. lokalisering av ny malmterminal Hensiktsmessig å gjennomføre én prosess for: Ny malmterminal Ny containerterminal med tilhørende logistikk- og næringsarealer («bakarealer»)
Konkurransefortrinnet: Isfri havn med Jernbanetilknytning
Det store spørsmålet Kapasiteten på Ofotbanen øker Dobbeltspor kommer? Gitt store terminalarealer i Narvik? Har Narvik bruk for terminalarealer? Arealbruken bestemmes lokalt, mens jernbane er en statlig oppgave Fakta Hva sier nasjonale og internasjonale aktører om Narvik sine muligheter?
Enkeltspor vs dobbeltspor Kapasitet i hver retning - Ofotbanen Enkeltspor 2014: 20 tog 2016: 24 tog 2020: 27 tog Enkeltspor med delvis (9 km) dobbeltspor 40 tog Dobbeltspor Ca. 90 tog Økt akselllast: 30 40 t
Tilrettelegging som i Tromsø? Grøtsund/Tønsnes Et område på totalt 1500 mål. 130 meter kaifront 14 kilometer nord for Tromsø sentrum og 18 kilometer fra Tromsø lufthavn, Langnes
70% av dagligvarene kommer med Ofotbanen Når du går ut av en hvilken som helst matbutikk nord for polarsirkelen, vil mer enn 7 av 10 varer i handleposen sannsynligvis ha kommet med Ofotbanen. ASKO: Tar inn 90 % med tog Rema 1000: Tar inn 80 % med tog Coop tar inn 20-25 % med tog
Banen bidrar til stabil transportkapasitet for sjømatnæringen Økende markedsandeler fra år til år tredobling siden 2007 for fersk laks og ørret. 46 % av all eksport fra de tre nordligste fylkene Eksportverdi: 8 mrd. Banetransportene møter kravene til: Kapasitet Hastighet Pris Frekvens Punktlighet (tja) Eneste eksempel på fisk med tog i stedet for bil
Lovende mineralregioner
Trafikkvekst Narvik er godsknutepunktet i nord Malm (eksport) Sverige og Finland Tilsatsmidler (import) LNG Dagligvarer og forbruksvarer Fersk fisk Forsvaret Prosjektlaster Cruise LKAB
«Barents-havn» Regionveisjef Torbjørn Naimak i Statens Vegvesen: Nord-Norge mangler en havn som er så god at den kan spille en «Barents-rolle.» Næringsrapport Nr. 5-2013
Regionveisjefen Ingen havner i Nord-Norge er godt nok utviklet til at de kan fylle en «Barents-rolle» En godt utbygd havn tilknyttet jernbane kan få betydning for transittgods
Internasjonale korridorer
Infrastrukturkommissionen Vända en del av de stora godsflödena til Narviks hamn Tillsammans med Botniabanan och en förverkligad Norrbotniabana skulle en utbyggnad gör det möjligt att vända en del av de stora godsflödena som produceras i norra Sverige och som idag skeppas från Göteborgs hamn norrut till Narviks hamn. De delar av det svenska järnvägsnätet som sedan länge är hårt utnyttjade skulle därmed kunna avlastas. En utbyggnad av Ofoten-Malmbanan till dubbelspår mellan Kiruna och Narvik skulle kunna lägga grunden till en näringspolitisk lösning som ökar bägge ländernas exportkapacitet.
Göteborg & Narvik Et viktig miljøtiltak! Infrastrukturkommissionen Oktober 2015: Vända godsflöden Narvik ett komplement till Göteborg www.infrastrukturkommissionen.se
A GLOBAL TRADING ROUTE N.E.W. THE NORTHERN EAST WEST (N.E.W.) FREIGHT CORRIDOR
NEW- møte 11.mai 2009 (1) Mellom den norske samferdselsministeren og den kinesiske jernbaneministeren: Samferdselsministeren Norge støtter ideen om NEW Begrenset interesse fra næringslivet en viktig årsak til manglende fremskritt
NEW- møte 11.mai 2009 (2) Jernbaneministeren Støtter konseptet NEW Betydelig markedspotensial Betydelige tidsbesparelse Behov for å gjennomføre demonstrasjons- /prøvekjøringer Operative hindringer er overkommelige Mobilisere tilstrekkelig interesse fra landene mellom «ytterlandene» Etablere en «task force» som møtes to ganger i året Første møte: teknisk/økonomiske utfordringer og avklaringer mht kjøring av prøvetog Kineserne tar initiativ og er vertskap for et første møte
NEW Corridor New Silk Road Ny järnväg öppnar för kinesisk bilexport Publicerat tisdag 22 januari 2013 kl 11.20 När man kommer in på den här stora Geelyfabriken i Kina har de en jättestor utkarvad karta över världen där de har järnvägen utpekad och visar att det är här exporten kommer att ske. Alla noder fanns på plats inklusive Haparanda, Kalix, Boden, Kiruna och Narvik. Och därifrån prickat med båt till amerikanska östkusten också. Några saker, som gränspassagerna, återstår att lösa innan det är klart för kommersiella transporter. Men rälsen ligger redan där, från Kina genom hela Ryssland, tvärsöver Finland och in i Sverige vid Haparanda. De kallar den för The new silk road, alltså den nya silkesvägen, precis som det förr i tiden fanns silkesvägen som var den klassiska handelsvägen mellan Europa och fjärran östern. Shanghai till norska Atlantkusten i Narvik beräknas kunna gå på åtta dagar med tåg. Med båt tar det i dag omkring 45 dagar. Det skulle också bli en närmare väg från Kina till USA:s östkust.
Northern Norway Narvik opens new corridors between continents Today, the city is becoming equally important for ore transport, but not only that. Both north-south and east-west connections are opening new freight corridors between continents from this small town in northern Norway. There are good opportunities for the oil, natural gas, fish, iron ore and shipping cars from China to make Narvik and the rest of Northern Norway the focal point of the upcoming mega trends in logistics. There are several mega trends that will affect Germany from Northern Norway Source: DVZ- 24th May 2013
Konkurranse om fremtidens muligheter Vi vil stå sterkt i konkurransen om fremtidens muligheter i nord Dersom vi tilrettelegger for store sammenhengende terminal-/næringsarealer
Om prosjektet Nye Narvik havn Prosjektet Igangsatt i september 2012 Et samarbeidsprosjekt mellom: Narvik Havn, Futurum og Narvikgården Samarbeid med NFK, NK og statlige fagetater: KV, JBV og SVV Søk etter arealer i hele Narvik kommune Kommunen beslutter Vi har gjennomført: Link til utvikling og planer: http://www.narvikhavn.no/omnarvik-havn/narvik-havn-kf/utviklingog-planer.aspx To fokusmøter med næringslivet To offentlige møter- dialogmøter Vi har invitert alle til å si sin mening!
«Logg» Nye Narvik havn Narvik Bystyre vedtok 20.06.13 retningslinjer for arbeidet med utvikling av ny mineral og multimodal havn (containerhavn) i BYST-055/13. Fokusmøter, 22. og 23.04.13 - Møter med sentrale næringslivaktører og representanter for store samlastere - totalt 20 personer. Dialogkonferanse 1, 19.09.13 (åpen konferanse). Til sammen 111 personer fra fylkeskommune, kommunene i Ofoten og bosatte i Narvik kommune deltok på konferansen. Det ble fremmet forslag om 22 steder for containerhavn og malmhavn. Narvik Bystyre behandlet resultatet Dialogkonferanse 1 den 20.02.14 i BYST 003/14. Dialogkonferanse 2, 04.03.14 (åpen konferanse). 80 personer deltok i konferansen Narvik Bystyre behandlet resultatene fra Dialogkonferanse 2 den 19.06.14, BYST 057/14. Narvik Bystyre ble orientert av Narvik Havn KF den 05.02.15 om overordnede vurderinger av steder prioritert i Dialogkonferanse 2 Berørte grunneiere i Håkvik/Skjomnes orienteres om NNh 12.05.15 Havnestyrets vedtak 21.09.15 om Nye Narvik havn oversendes Narvik kommune Berørte grunneiere orientert om sluttrapporten «Nye Narvik havn- overordnede infrastrukturløsninger 22.09.15
Resultat fokusmøter 22. og 23. april 2013 Overordnet mål: Lokalisere Ny Narvik Havn for å gagne Narvik-samfunnet mest, og tilby den beste utskipningshavn på Nordkalotten Fokusspørsmål malmhavn: Hvordan utvikle et konsept som kan være operativt fra ca. 2025 og som skal vare i minst 100 år? (Med konsept menes havnens lokalisering og hovedfunksjoner) Fokusspørsmål havneterminal: Hvor bør ny havn lokaliseres for å ha tilstrekkelig areal til en multimodal terminal og relaterte industri- og næringsarealer i et hundreårsperspektiv?
Dialogmøte D1 Resultat: 67 forslag/ideer fordelt på 21 steder
Dialogmøte D2 med overordnede vurderinger Kriterier: Ulike arealinteresser Infrastruktur Utviklingsmuligheter Steder som ble med i de videre vurderinger av helhetlige løsninger/konsepter Nye Narvik Havn: Grindjord Håkvik/Skjomnes Narvikterminalen Grunstadvika Fordi: Steder i sentrum/sør understøtter eksisterende planer og løsninger
Utredningstema Nye Narvik Havn Innspill til kommuneplanens arealdel (KPA) 1 Terminaler/Arealer 1.1 Mineralhavn - Grunnstadvika 1.2 Mineralhavn - Grindjord 1.3 Containerhavn - Håkvik/Skjomnes 3 Samordning - Faggruppemøter: KV, JBV, SVV, NFK og NK - Krav/kriterier for dimensjonering - Merknader/innspill fra etater/organ 1.4 Arealbehov/-vurderinger 2 Strekninger/traséer 2.1 - Veitilknytning til Grunnstadvika 2.2 - Veiutløsing Håkvik/Skjomnes 2.3 - Veitilknytning Grindjord 2.4 - Jernbane Grunnstadvika 2.5 - Jernbane Narvik-Grindjord-Håkvik 2.6 - Sjøveien-Farled/dybder/bølger/ankring
Sluttrapport Anbefalte løsninger 1. Narvikterminalen container/gods og malm 2. Grunstadvika Mineraler-/malm 3. Håkvik/Skjomnes-, containerterminal med tilhørende logistikk- og næringsarealer 4. Grindjord Mineraler-/malm 5. LKAB malmterminal (inngår ikke i prosjektet «Nye Narvik havn.») Stedene er ikke i prioritert rekkefølge!
Vind og bølger Grønn og blå farge: Akseptable bølgeforhold
Containerhavn Håkvik/Skjomnes Havn kan etableres innenfor akseptable grenser Flere kaier kan etableres Containerskip opp til 100.000 dwt Ekstrem vind vil være den dominerende årsak til avbrutte operasjoner
Håkvik Geotekniske undersøkelser/dybdeforhold/-grense forbelastet område (dekt av is- og jordmasser) Gjennomførte geotekniske undersøkelser i Håkvik: Geoteam: Også mulig å fylle opp ved trinnvis oppfylling. Nærmere grunnundersøkelser tilrådes. Geoteam: Overkonsolidert/- forbelastet (is og jord) område som er mulig å fylle opp små setninger 1. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) Kvartærgeologiske grunnundersøkelser i Narvik kommune 1974-1976. I Håkvik er det angitt forskjellige strandsoner ettersom isen trakk seg tilbake. 2. Geoteam AS 1983 Oppfyllingsprosjekt Grunnundersøkelser med vurdering av stabilitet og fundamenteringsforhold. Merknader: Kvikk/kvikkaktig leire opptrer i Håkvik i hovedsak ved eksisterende og tidligere strandsoner (områder der sjø møter land). Slike soner er f. eks. langs strandkanten i Nordre Håkvik, i bakkant av Lille Sveveien/Ånesveien, i bakkant av Sveveien
NGU 1974-76 Kvartærgeologiske registreringer utsnitt av deler av kart for Håkvik Eksisterende og tidligere strandsoner Merknader: Kvikk/kvikkaktig leire opptrer i Håkvik i hovedsak langs eksisterende og tidligere strandsoner (områder der sjø møter land). Slike soner er f. eks. langs strandkanten i Nordre Håkvik, i bakkant av Lille Sveveien/-Ånesveien, i bakkant av Sveveien
Grunnundersøkelser Norges Geologiske undersøkelser 1974-76 Geoteam AS, 1983 Oppfyllingsprosjekt, Håkvikleira Konklusjon: Grunnforholdene er egnet for oppfylling Omfattende grunnundersøkelser vil bli gjennomført i den videre planlegging og før fysiske arbeider tillates igangsatt
Grunnlag for vurdering av havnivåstigning, vind, bølger, stormflo, m.m. MODELLER / KILDER FOR ESTIMATER PÅ HAVNIVÅSTIGNING: NOU : Klima i Norge 2100 (2009), Norsk Klimasenter, Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning; offisiell veileder/håndbok for klimatilpasning, inneholder tabeller for alle kystkommuner i Norge med scenarier (100 års returperiode) for 2050 og 2100. J.E.Ø. Nilsen, Drange, H., Richter, K., Jansen, E., Nesje, A. (2012): Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten. NERSC Special Report 89, Bergen, Norge. 48 s; reviderte anslag på havnivåstigning (kun denne) for norske kystkommuner for 50 og 100 år fram i tid (antatt hhv 2062 og 2112), gitt med 68 % og 95 % konfidensintervaller. M.J.R. Simpson, J.E.Ø. Nilsen, O.R. Ravndal, K. Breili, H. Sande, H.P. Kierulf, H. Steffen,E. Jansen, M. Carson, O. Vestøl (2015): Sea Level Change for Norway NCCS report no. 1/2015; reviderte anslag på effektiv havnivåstigning i norske kystkommuner og estimater på stormflo 2015. Havnivåstigning er angitt for tre globale utslipp-scenarier RCP2.6, RCP4.5 og RCP8.5, der RCP8.5 er mest dramatisk og gir høyest stigning
Malm- mineralhavn Grindjord Det er mulig å etablere inntil 3 mineral-/malmkaier i Grindjord-området Plass til 2 kaier anbefalt av Narvik Havn Gode vind-, bølge,- og dybdeforhold Skip opptil 400.000 dwt
Nautiske forhold Håkvik/Skjomnes Kystverket: Gode forhold med ukomplisert innseiling
Nautiske forhold Grindjord Kystverket: Innseiling/utseiling er navigasjonsmessig ukomplisert Tilstrekkelig med manøverareal foran kaiene Vindforhold/kastevinder?
Havnestyrets vedtak 21.09.2015 (1) Narvik Havnestyre ber kommunen ta inn sluttrapporten «Nye Narvik Havn overordnede infrastrukturløsninger», i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Håkvik/Skjomnes er det eneste arealet i Narvikregionen som kan tilknyttes jernbane, havn og hovedveinett og som i tillegg har tilstrekkelig areal til containerterminal med tilhørende logistikk- og næringsarealer. Håkvik/Skjomnes er en forutsetning for utvikling av Narvik som logistikk-knutepunkt. Kommunen bes prioritere infrastrukturtilknytningen til «Nye Narvik havn» i NTP 2018-2029.
Havnestyrets vedtak 21.09.2015 (2) Mineral-/malmterminal på Narvikterminalen, Skarveneset Mineral-/malmterminal på Grindjord ved behov for økt kapasitet utover maksimal kapasitet på Narvikterminalen, Skarveneset. Mineral-/malmterminal i Grunstadvika opprettholdes som alternativ til Grindjord i kommunedelplanen. Malmterminal kan etableres enten på Grindjord eller i Grunstadvika. Containerterminal med tilhørende logistikk- og næringsarealer i området Håkvik/Skjomnes.
Kostnadsoverslag Infrastruktur Jernbane alt 5 Infrastruktur vei alternativ 2 Opparbeiding Håkvik, alt 1, byggetrinn 1 Opparbeiding Grindjord Opparbeiding Grunstadvika terminal og adkomst kaier og adkomst kai og adkomst Kostnadskalkyler- grunnlag fra år 2015 2015 2013 2015 2015 Kostnad Kostnad Kostnad Kostnad Kostnad (NOK) ex mva (NOK) ex mva (NOK) ex mva (NOK) ex mva (NOK) ex mva Felleskostnader (rigg og drift) kr 554 400 000 kr 100 000 000 kr 313 000 000 kr 111 000 000 kr 73 000 000 Opparbeidelseskostnader kr 2 016 000 000 kr 400 000 000 kr 2 146 000 000 kr 459 000 000 kr 292 000 000 Uspesifiserte kostnader kr 202 000 000 kr 40 000 000 kr 313 000 000 kr 92 000 000 kr 30 000 000 Delsum, entreprisekostn., eks. avgift. kr 2 773 000 000 kr 540 000 000 kr 2 772 000 000 kr 662 000 000 kr 395 000 000 Uforutsette kostnader kr 202 000 000 kr 40 000 000 kr 272 000 000 kr 66 000 000 kr 59 000 000 Delsum, netto anleggskostnader, eks. avgift kr 2 975 000 000 kr 580 000 000 kr 3 044 000 000 kr 728 000 000 kr 454 000 000 Planlegging, prosjektering kr 278 000 000 kr 54 000 000 kr 272 000 000 kr 67 000 000 kr 40 000 000 Byggherrekostnad kr 167 000 000 kr 33 000 000 kr 163 000 000 kr 40 000 000 kr 24 000 000 Byggelånsrenter, basert på 3,5% rente kr 239 000 000 kr 35 000 000 kr 183 000 000 kr 29 000 000 kr 18 000 000 Grunnkjøp - tomtekostnader, grunnlagsinv., etc. kr 10 000 000 kr 5 000 000 kr 15 000 000 kr 5 000 000 kr 6 000 000 Basiskalkyle - prosjektkosntader, avrundet kr 3 669 000 000 kr 707 000 000 kr 3 677 000 000 kr 869 000 000 kr 542 000 000 Eventuelle korrigeringer til 2015 priser* kr - kr - kr 187 000 000 kr - kr - Basiskalkyle - prosjektkostnader 2015 priser ex mva kr 3 669 000 000 kr 707 000 000 kr 3 864 000 000 kr 869 000 000 kr 542 000 000 Basiskalkyle - prosjektkostnader 2015 priser ex mva AVRUNDET kr 3 700 000 000 kr 700 000 000 kr 3 900 000 000 kr 900 000 000 kr 600 000 000 Forventet byggetid i antall år 4 3 3 2 2 Prisstigning frem til byggestart Malmhavn på Narvikterminalen, Skarveneset: kr??
Kostnadssammenligninger Narvikteminalen, Skarvenes Håkvik/Skjomnes 1.byggetrinn Merknader Areal 29,5 daa 600 daa Beregnede kostnader Sjeté + innfylling 4.688 kr/kvm 4.167 kr/kvm Prosjektregnskap 15.04.11 Sjeté + innfylling 1.763 kr/kvm - Beregnede kostnader Sjeté + innfylling + 1 kai 13.559 kr/kvm 4.500 kr/kvm Beregnede kostnader Molo + innfylling + 2 kaier - 5.333 kr/kvm Kai og molo inngår ikke Tilskudd og billige masser gjorde utslaget Molo inngår Håkvik/Skjomnes Molo inngår Håkvik/Skjomnes Utbyggingsform førende for kostnader og konkurranseevne
Hva med flyplassen? Narvik kommune har etterspurt en nærmere begrunnelse hvorfor flyplassen er valgt bort Analyse av maritime forhold ved et eventuelt kai-anlegg ved Framnes: Konklusjon: 1. Dominerende retning bølger og vind fra vest 2. Is forekommer ikke 3. Antatt moderat strøm 4. Ett-årsverdier av vind og bølger er høyere enn det som normalt aksepteres ved denne type anlegg 5. Bølgehøyder ca. dobbelt så høye som ved eksisterende malmkai 6. Estimat forventet nedetid er 300-400 t/år (2-2,5 uker/år)
Eksempler på utfylling i sjø Manila
Soft values of Seaports Övelgönne, «strandperle», Hamburg
Göteborg
Vuosaari harbour, Helsinki Environmental processes: http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0cciqfjaaahukewj_r_mu1_biahxr_hikhyvddbe&url=http%3a%2 F%2Fwww.nostraproject.eu%2Fcontent%2Fdownload%2F58539%2F754706%2Ffile%2F6.13%2520- %2520Gulf%2520of%2520Finland_Vuosaari%2520%2520Harbour.pdf&usg=AFQjCNFR3LFf4hLK0nxA0aWLtmo7aklWGQ
Veien videre Narvik Havn har levert sitt faglige innspill til Narvik kommune Kommunen vil vurdere alle innspill i arbeidet med kommuneplanens arealdel Kommunen foretar en samlet vurdering av arealbruken i hele kommunen Narvik Havn sitt faglige innspill blir vurdert mot andre hensyn Bystyret bestemmer En kommuneplan etterfølges av mer detaljerte planer som også skal godkjennes av kommunen (f.eks. områdereguleringsplan)