Realkompetansevurdering som metode i opplæringen innenfor kriminalomsorgen

Realkompetansevurdering som metode i opplæringen innenfor kriminalomsorgen Nasjonal status 2007/2008

Realkompetansevurdering som metode i opplæringen innenfor kriminalomsorgen Av Camilla Alfsen, Åge Hanssen og Sissel Lyngvær Ramstad Utgiver: Vox 2008 ISBN: 978-82-7724-129-6 Vox, Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Design: Vox Trykk: Allkopi Opplag: 250

Forord Rapporten er et resultat av det nasjonale prosjektet Realkompetansevurdering i opplæringen innenfor kriminalomsorgen, som Vox leder på oppdrag fra fylkesmannen i Hordaland. I forbindelse med prosjektet oppstod det et behov for å innhente dokumentasjon om nasjonal status i arbeidet med realkompetansevurdering i opplæring innefor kriminalomsorgen. Formålet med rapporten er todelt. For det første dokumenterer den bruken av realkompetansevurdering i undervisningen innenfor kriminalomsorgen i dag, og for det andre beskriver den utfordringene med og nytten av å realkompetansevurdere innsatte i norske fengsel. En takk til skolene for deres bidrag til kartlegging av realkompetansevurderinger innenfor kriminalomsorgen. Spesielt takk til Skien fengsel med Hjalmar Johansen videregående skole og Indre Østfold fengsel med Mysen videregående skole for tilrettelegging av den kvalitative undersøkelsen. Den kvantitative undersøkelsen er utført av Pia Ianke. Den kvalitative undersøkelsen og denne rapporten er utarbeidet av Camilla Alfsen, Åge Hanssen og Sissel Lyngvær Ramstad. Oslo, 24. november 2008 Bjørg Ilebekk fung. direktør Åge Hanssen prosjektleder 2

Innhold 1 Innledning---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------4 1.1 Om rapporten------------------------------------------------------------------------------------------------------------4 1.2 Opplæring innenfor kriminalomsorgen-------------------------------------------------------------------------------5 1.3 Realkompetansevurdering ----------------------------------------------------------------------------------------------5 2 Kartleggingsundersøkelse ---------------------------------------------------------------------------------------------------7 2.1 Metode ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------7 2.2 Tilbudet i skoleavdelingene ---------------------------------------------------------------------------------------------7 2.2.1 Utdanningsprogram og organisering----------------------------------------------------------------------------7 2.2.2 Utdanningstilbud og organisering -------------------------------------------------------------------------------7 2.3 Bruk av realkompetansevurdering-------------------------------------------------------------------------------------8 2.3.1 Realkompetansevurdering og informasjon --------------------------------------------------------------------8 2.3.2 Antall realkompetansevurderinger---------------------------------------------------------------------------- 10 2.3.3 Gjennomføring av realkompetansevurderinger ------------------------------------------------------------ 10 2.4 Resultater av realkompetansevurderinger ------------------------------------------------------------------------- 11 2.4.1 Kompetansebevis utstedt -------------------------------------------------------------------------------------- 11 2.4.2 Avkorting av opplæringen -------------------------------------------------------------------------------------- 11 2.4.3 Tilpasning av opplæring ----------------------------------------------------------------------------------------- 11 2.5 Oppsummering --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 11 3 Intervjuundersøkelse ------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13 3.1 Metode ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13 3.2 Skien fengsel------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13 3.2.1 Beskrivelse og funn ---------------------------------------------------------------------------------------------- 14 3.2.2 Drøfting------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 15 3.3 Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad --------------------------------------------------------------------------- 17 3.3.1 Beskrivelse og funn ---------------------------------------------------------------------------------------------- 17 3.3.2 Drøfting------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 18 4 Drøftinger og anbefalinger ------------------------------------------------------------------------------------------------ 21 4.1 Informasjon og kunnskap om realkompetansevurdering -------------------------------------------------------- 21 4.2 Forankring og samarbeid---------------------------------------------------------------------------------------------- 22 4.3 Avsluttende kommentarer-------------------------------------------------------------------------------------------- 24 Litteratur---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 26 Vedlegg ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 27 Vedlegg 1: Spørreskjema for kvantitativ undersøkelse------------------------------------------------------------------ 27 Vedlegg 2: Informasjonsark om det nasjonale prosjektet--------------------------------------------------------------- 29 Vedlegg 3: Materiell til kvalitativ undersøkelse --------------------------------------------------------------------------- 31 3

1 Innledning Vox arbeider på oppdrag fra fylkesmannen i Hordaland med et nasjonalt prosjekt 1 der ett av målene er å innarbeide realkompetansevurdering som metode og utgangspunkt for videre opplæring av innsatte. Prosjektet har et utvalg på fem skoler med tilhørende fengsel i fem fylker. Oppdraget er forankret i St.meld. nr 27 (2004 2005): Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen «Enda en vår». Meldingen understreker at det er behov for realkompetansevurdering om utdanningsløpet skal bli tilrettelagt og strukturert på en god måte. Tidligere undersøkelser har vist at cirka en tredjedel av de innsatte har rett til videregående opplæring 2. Den overordnede rammen for slik opplæringsvirksomhet er opplæringsloven 3. For den aktuelle elevgruppen er derfor 4A-3 relevant: «Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis.» Det medfører at mange innsatte også har rett til å få vurdert sin realkompetanse i forbindelse med tilrettelegging av videregående opplæring. Da Vox våren 2007 var i oppstartsfasen med prosjektet, fantes det ingen skriftlig dokumentasjon på bruken av realkompetansevurdering i opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Vox besluttet derfor å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse der hovedmålet var å avdekke i hvilken grad metoden ble benyttet. Kartleggingen avdekket et behov for en kvalitativ undersøkelse ettersom kartleggingsresultatene viste at det var stor variasjon i bruken av realkompetansevurdering. Prosjektgruppen i Vox fulgte derfor opp med en intervjuundersøkelse for å belyse ulike faktorer som hemmer og fremmer bruken av realkompetansevurdering. 1.1 Om rapporten Denne rapporten beskriver og drøfter resultatene fra de to undersøkelsene som prosjektgruppen i Vox gjennomførte høsten 2007 og våren 2008. Kapittel 1 gir en kort introduksjon til rammebetingelsene rundt undersøkelsen, samtidig som det sier noe om bakgrunnen for at kartleggingen og undersøkelsen ble gjort. Kapittel 2 presenterer hovedresultatene fra den kvantitative undersøkelsen 4. Presentasjonen gir en dekkende beskrivelse av situasjonen på nasjonalt nivå. Resultatene viser hvordan realkompetansevurdering blir benyttet som metode både i forhold til prosess og produkt. Den kvalitative undersøkelsen blir presentert i kapittel 3. Undersøkelsen er basert på intervju ved Skien fengsel og Indre Østfold fengsel avdeling Trøgstad som eksempler på enheter med ulik praksis knyttet til realkompetansevurdering. Begge eksemplene gir en beskrivelse og drøfting av de ulike utgangspunktene og rammebetingelsene som grunnlag for institusjonenes virksomhet. 1 Vedlegg 1, Faktaark 2 Eikeland, O.-J., T. Manger og Å. Diseth (2006): Utdanning, utdanningsønske og rett til opplæring. Bergen: Fylkesmannen i Hordaland. 3 Opplæringsloven 4A-3 4 Vedlegg 2, Intervjuguide 4

I kapittel 4 blir trådene fra undersøkelsene samlet. De generelle og spesifikke rammevilkårene drøftes, og struktur i forhold til fylkeskommunen blir vurdert. Til slutt forsøker vi å gi noen anbefalinger i forhold til bruken av realkompetansevurdering som metode i opplæringen innenfor kriminalomsorgen. 1.2 Opplæring innenfor kriminalomsorgen Fengselsundervisningen slik den framtrer i dag, har en forholdsvis kort historie. Kirke- og undervisningsdepartementet overtok ansvaret for fengselsundervisningen i 1969. Undervisningstilbudet i norske fengsel vokste sterkt på slutten av 70-tallet og i begynnelsen av 80-tallet. I løpet av 2008 har alle anstalter etablert et undervisningstilbud. Dette medfører at retten til opplæring for alle innsatte kan bli ivaretatt. I dag er det cirka 1 200 elevplasser fordelt på anstaltene, og cirka 6 000 personer deltar i en eller annen form for opplæring i løpet av ett år. Deltakerne i opplæringen innenfor kriminalomsorgen er i hovedsak voksne. Hoveddelen (cirka 70 prosent) av elevene er i aldersgruppen 23 40 år, og cirka 60 prosent av elevplassene er innenfor videregående opplæring. Undervisningstilbudene er varierende både i art og varighet 5. De innsatte ved landets fengsel har samme rettighet til opplæring og realkompetansevurdering som andre voksne. Utfordringen ligger i å realisere retten gjennom et tilrettelagt undervisningstilbud som bygger på den kompetansen vedkommende har fra før. 1.3 Realkompetansevurdering En systematisk tilnærming til realkompetansevurdering som metode startet i Norge i 1997, da Buerutvalget la fram sin innstilling hvor dokumentasjon av kompetanse var en vesentlig del 6. I kjølvannet av Buer-utvalgets arbeid kom Kompetansereformen med en anbefaling om å etablere et system for dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse 7. Dette ble fulgt opp av Realkompetanseprosjektet (1999 2002) 8. Realkompetanse ble også internasjonalt et fokusområde i siste halvdel av 90-tallet. Forskjellige definisjoner og ordninger er resultatet av dette arbeidet, men den grunnleggende ideen om at kompetanse som noen har tilegnet seg utenfor det ordinære utdanningssystemet, skal verdsettes og dokumenteres, er tydelig i alle land. I Norge er realkompetanse definert som all kunnskap og ferdigheter som er tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. I en realkompetansevurdering skal kompetansen vurderes opp mot læreplaner i videregående opplæring, og gi grunnlag for godkjenning av eventuelle kompetansemål som blir dokumentert i et kompetansebevis. Dokumentasjonen kan medføre avkortet opplæring, eller kan brukes som den er i forbindelse med jobbsøking. Det er også slik at voksne uten generell studiekompetanse kan søke om opptak til høyere utdanning på bakgrunn av sin realkompetanse. Vurdering av realkompetanse blir da utført av det enkelte studiested 9. 5 Fylkesmannen i Hordaland (2007): Rapport Opplæring innanfor kriminalomsorga. Bergen: Fylkesmannen i Hordaland 6 NOU: 1997:25 Ny kompetanse 7 St.meld. 42 1997 1998. Kompetansereformen. 8 Vox (2002): Realkompetanseprosjektet 1999 2002 i mål eller på startstreken? Sluttrapport. Oslo: Vox. 9 Universitets- og høyskoleloven 5

Bruk av realkompetansevurdering i videregående opplæring er i dag en del av et etablert system innenfor voksenopplæringen i Norge. Alle fylkeskommuner kan tilby realkompetansevurdering for dem som søker om det. I og med at fylkeskommunen også er ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen, kunne man regne med at metoden var kjent og benyttet der. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Mange skoleavdelinger i fengslene mangler kunnskap om realkompetansevurdering, og har følgelig liten eller ingen erfaring i å bruke metoden. Fylkesmannen i Hordaland skriver: For å leggje til rette for eit strukturert og tilpassa opplæringstilbod, er det viktig å ta i bruk realkompetansevurdering i større grad enn tilfellet er i dag. Det er framleis få skolar som rapporterer om bruk av realkompetansevurdering. Som ei målsetjing bør alle innsette få ei realkompetansevurdering ved innsetjing i fengsel. På denne måten kan ein i større grad fange opp både utdanningsbakgrunn og behov. 10 Innsatte i norske fengsel har til nå i liten grad hatt muligheten til å benytte realkompetansevurdering inn mot videregående opplæring. Erfaringer tyder på at de er en gruppe voksne som kan ha stor nytte av metoden. Noen opplever for første gang at egen kompetanse blir verdsatt. Undersøkelser viser at realkompetansevurdering kan medvirke til at undervisningstiden blir avkortet med opptil 60 prosent 11. Mange innsatte i norske fengsel har kunnskaper og ferdigheter i fag som finnes innenfor videregående opplæring, men få av dem har hatt mulighet til å dokumentere denne kompetansen, og som følge av dette få tilpasset opplæring og en fullført fagutdanning. 10 Fylkesmannen i Hordaland: Rapport Opplæring innanfor kriminalomsorga (2006): s. 9. 11 Vox-speilet 2008, s. 33. 6

2 Kartleggingsundersøkelse Denne delen av rapporten presenterer hvordan realkompetansevurdering blir brukt i opplæringen innenfor kriminalomsorgen. 2.1 Metode Kartleggingsundersøkelsen ble gjennomført i løpet av november 2007. Målgruppen for undersøkelsen var alle videregående skoler som har ansvar for undervisning innenfor kriminalomsorgen. Til sammen dreide dette seg på det daværende tidspunktet om 33 skoler. Rektorene mottok en digital QuestBackundersøkelse 12 med spørsmål knyttet til bruken av realkompetansevurderinger. Undersøkelsen bestod av i alt 18 spørsmål med delvis ferdige svaralternativer, og delvis fritekst. Spørsmålene er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1. I presentasjon av resultatene blir det først og fremst henvist til figurer og tabeller fra avkryssingsspørsmål, og delvis fra svarene i fritekst. Kilden henvises i teksten. Tre av skolene ble ved den første kartleggingen utelukket fra undersøkelsen fordi de enten ikke hadde undervisning i perioden, nylig hadde startet opp med undervisning, eller ikke hadde hatt mulighet til å innrapportere resultat. Om vi da utgår fra et utvalg på 30 respondenter, gir dette en svarprosent på 100. Innhentingen av materiale ble avsluttet 31.01.08. 2.2 Tilbudet i skoleavdelingene 2.2.1 Utdanningsprogram og organisering Skoleavdelingene i undersøkelsen har ulike utdanningsprogram. Flere av skolene kan tilby både studiespesialisering og yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette varierer ut i fra størrelse og beliggenhet. 24 av 30 skoler kan tilby studiespesialisering. Innen yrkesfaglig utdanningsprogram kan 16 av skoleavdelingene tilby bygg og anleggsteknikk, 12 tilbyr undervisning i teknikk og industriell produksjon, mens 10 tilbyr design og håndverk. En stor andel av skoleavdelingene (22 av 30) har andre tilbud som ikke kommer inn under de ulike studieprogrammene. Det kan være for eksempel kurs i IKT, trafikk, renhold og innføringskurs for minoritetsspråklige. 2.2.2 Utdanningstilbud og organisering Hele 26 av 30 skoleavdelingene prøver å være fleksible i forhold til etterspørsel hos elevene. 18 skoleavdelingene har i tillegg faste årlige tilbud. Skoleavdelingene har svært ulikt antall elevplasser. Antallet elevplasser strekker seg fra skoleavdelinger med 6 plasser, til skoleavdelinger med 156 elevplasser. I løpet av skoleåret 2006/2007 var det minste antallet elever som var tilknyttet en skoleavdeling, 16 elever, mens en annen av skoleavdelingene hadde et tilknyttet elevantall på 585 elever. Dette viser at elevgjennomstrømmingen ved enkelte skoleavdelinger 12 QuestBack er et webbasert dataprogram som brukes til innsamling og analyse av kvantitative data. 7

er stor, noe som er avhengig av soningstiden til de innsatte. I fengsel med mange korte dommer og mange varetektsinnsatte vil skoleavdelingene ha mange elever inne i korte læringsperioder i løpet av året. 2.3 Bruk av realkompetansevurdering 2.3.1 Realkompetansevurdering og informasjon På spørsmål om elevene ved skoleavdelingene har blitt informert om realkompetansevurdering som metode (fig 1.), svarer 22 av i alt 30 skoleavdelinger at elevene har blitt informert, 6 skoleavdelinger svarer at de ikke har gitt informasjon, mens 2 skoleavdelinger ikke vet om de har gitt informasjonen 13. Fig 1: Spørsmål 5 i undersøkelsen: Har elevene ved skoleavdelingen blitt informert om realkompetansevurdering som metode? Tallene angir antall skoleavdelinger innenfor kriminalomsorgen Skoleavdelingene ga i fritekst utrykk for hvordan informasjonen ble gitt. Dette avdekker ulik informasjonspraksis knyttet til realkompetansevurderingen. Noen skoleavdelinger oppgir at de informerer skriftlig, og at dette blir gjort ved flere anledninger. Ved andre fengsel viser undersøkelsen en mer tilfeldig praksis ved informasjonsarbeidet. Dette gjelder både for måten informasjonen blir gitt på, og i forhold til om informasjonen i det hele tatt blir gitt. Ved de fengslene som ikke har faste rutiner for informasjonsarbeidet, er det noen sammenfallende trekk. Informasjonen blir ofte gitt muntlig, og den blir stadig gitt ved inntakssamtalen, hvor den totale informasjonsmengden er stor. Enkelte fengsel gir informasjon bare dersom det fra fengslet eller skoleavdelingen blir vurdert som relevant for den innsatte. Informasjonsarbeidet er også tidvis knyttet opp til visse personer ved den enkelte avdeling, og noen skoleavdelinger gir bare informasjon dersom den innsatte har fått opplæringsplass, eller har takket ja til en individuell veiledningssamtale. Denne praksisen kan gi grunnlag for en ulik behandling av 13 Spørsmålsstillingen gir ikke svar på om alle ved skoleavdelingen har blitt informert. 8

enkeltindividet, noe vi kommer tilbake til under kapittel 4. Figur 2 viser at det er 5 skoleavdelinger som oppgir at de aldri benytter realkompetansevurdering som metode, mens 21 skoleavdelinger benytter realkompetansevurdering av og til. Det er ingen skoleavdelinger som alltid bruker realkompetansevurdering. 3 skoleavdelinger oppgir at de ofte benytter realkompetansevurdering som metode. En av respondentene vet ikke om realkompetansevurdering blir benyttet ved skoleavdelingen. Fig. 2: Spørsmål 7 i undersøkelsen: Benyttes realkompetansevurdering som metode i skoleavdelingen? Tallene angir antall skoleavdelinger innenfor kriminalomsorgen Hva er det da som gjør at noen av skoleavdelingene ikke benytter realkompetansevurdering som metode? Hindringene er stort sett knyttet til praktiske og fysiske rammebetingelser. Det er 5 skoleavdelinger som oppgir at de aldri benytter realkompetansevurdering, og 4 av disse svarer at det delvis skyldes forhold som kort soningstid, og at overflytting til andre fengsel vanskeliggjør realkompetansevurderingene. Ved 1 av de 5 skolene mener man også at avdelingen er for liten, og at de derfor har for få elever til at realkompetansevurderinger lar seg gjennomføre. Det er I av 5 skoleavdelinger som svarer at de ikke har kjennskap til realkompetansevurdering som metode, mens 2 av 5 mener det beror på manglende kompetanse i vurderingsformen. Det er ingen som svarer at det beror på manglende tid og ressurser i fylkeskommunen, eller at de ikke finner det hensiktsmessig med realkompetansevurdering. 9

2.3.2 Antall realkompetansevurderinger Det er 24 skoleavdelinger som oppgir at de benytter realkompetansevurdering som metode. 21 av dem gjennomførte realkompetansevurderinger i løpet av skoleåret 2006/2007. Antallet vurderinger i 2006/2007 varierer fra 1 realkompetansevurdering til 28 per skoleavdeling. Det har vært en økende bruk av realkompetansevurderinger siden 2002, da ordningen trådde i kraft. Se figur 3. 12. Har skoleavdelingen benyttet realkompetansevurdering som metode i skoleårene etter ordningen trådte i kraft? 30 25 24 20 15 15 11 10 7 5 4 0 2002/ 2003 2003/ 2004 2004/ 2005 2005/ 2006 2006/ 2007 Figur 3. Antall skoler som oppgir at de har benyttet realkompetansevurdering som metode i skoleårene 2002/2003 2006/2007. N=30 I skoleåret 2006/2007 ble det i alt gjennomført 125 realkompetansevurderinger, 27 innenfor studieforberedende utdanningsprogram og 98 innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram. Kartleggingen sier ikke noe om hvilke utdanningsprogram realkompetansevurderingene var rettet mot i årene 2002 2005. Når det gjelder denne perioden, dokumenterer undersøkelsen bare at realkompetansevurderingen har funnet sted og hvilket antall som ble gjennomført. 2.3.3 Gjennomføring av realkompetansevurderinger Kartleggingsundersøkelsen avdekket at rutinene for registrering av realkompetansevurderinger har ulik praksis rundt om i landet. Av totalt 24 skoleavdelinger blir realkompetansevurderingen registrert i 12 av fengslene ved skoleavdelingene, og ved 6 av fengslene er det hovedskolen som har registreringsansvaret. 9 skoleavdelinger presiserer at det er veilednings- og ressurssenter, NAV, Opus eller andre videregående skoler enn hovedskolen som registrerer gjennomførte realkompetansevurderinger. Ved 6 av skoleavdelingene er det ingen form for registrering. Kartleggingen viser at det i hovedsak er fylkeskommunens ansatte utenom skoleavdelingen i fengslet som gjennomfører realkompetansevurderingene. 11 skoleavdelinger rapporterer at de har brukt 10

fagkonsulenter fra egen skoleavdeling. Bare én skoleavdeling har benyttet en ansatt fra kriminalomsorgen i fengslet som fagkonsulent. 2.4 Resultater av realkompetansevurderinger Resultatet av realkompetansevurderingen skal danne grunnlag for den individuelt tilrettelagte opplæringen som blir tilbudt. Hva blir så resultatet av gjennomførte realkompetansevurderinger innenfor kriminalomsorgen? I denne delen kartlegger undersøkelsen konsekvenser i form av kompetansebevis som blir utstedt, avkorting av opplæring, tilpassing av opplæring eller at vurderingen ikke gir noen form for resultater. 2.4.1 Kompetansebevis utstedt Av totalt 24 skoleavdelinger er det 8 av skoleavdelingene som alltid utsteder et kompetansebevis, mens 6 av skoleavdelingene ofte utsteder kompetansebevis. Ved 8 av skoleavdelingene utstedes det kompetansebevis av og til. I tillegg er det en skoleavdeling som ikke helt vet om de utsteder kompetansebevis, og 1 som aldri utsteder kompetansebevis. 2.4.2 Avkorting av opplæringen Av totalt 24 skoleavdelinger er det 4 skoler som aldri har avkortet en opplæring som konsekvens av realkompetansevurderinger. Ved 2 av skoleavdelingene fører realkompetansevurdering alltid til en avkorting av opplæringen, mens det ved 7 av skoleavdelingene ofte fører til en avkortet opplæring. 8 skoleavdelinger avkorter opplæringen av og til, mens 3 er usikre på om dette gjøres. 2.4.3 Tilpasning av opplæring Av totalt 24 skoleavdelinger er det 3 som aldri tilpasser opplæringen etter realkompetansevurderingen. Ved 7 av skoleavdelingene fører realkompetansevurderingen alltid til tilpasning av opplæring, mens det ved 8 av skoleavdelingene ofte fører til tilpasning. Det er 4 av skoleavdelingene som tilpasser opplæringen av og til, mens 2 er usikre på denne praksisen. 2.5 Oppsummering Kartleggingsundersøkelsen styrker antagelsen i Stortingsmelding 27 om at opplæringen innenfor kriminalomsorgen i liten grad benytter realkompetansevurdering. Men undersøkelsen viser at det har vært en økning i antallet skoleavdelinger som har benyttet metoden fra den ble innført i 2002 og fram til i dag. I løpet av denne perioden og fram til og med skoleåret 2006/2007 er det utført cirka 210 realkompetansevurderinger innenfor opplæring i kriminalomsorgen 14. Tallene er imidlertid usikre, da skoleavdelingene har hatt ulike registreringsrutiner. Registreringsrutiner Kartleggingen avdekker ulike registreringsrutiner når det gjelder realkompetansevurderinger. Fem skoler oppgir at de ikke registrerer realkompetansevurderingene i det hele tatt. Dersom realkompetansevurderingene er forskriftsmessig gjennomført, det vil si vurderinger av en persons 14 Vi understreker at vi ikke har sett på det relative antallet realkompetansevurderinger som er gjennomført per institusjon i forhold til det totale elevtallet ved skolen. 11

formelle, uformelle og ikke-formelle kompetanse vurdert opp mot en læreplan i videregående opplæring, skal de også registreres, og det skal utstedes dokumentasjon i form av et kompetansebevis. Kartleggingsundersøkelsen gir ikke svar på hvorfor enkelte skoler ikke registrerer sine realkompetansevurderinger. Det er imidlertid nærliggende å tro at manglende registrering er et uttrykk for ulik forståelse av begrepet realkompetansevurdering. Dersom begrepet blir forstått som en generell kartlegging og vurdering av en persons kompetanse, vil behovet for registrering ikke være til stede. En generell kartlegging vil for eksempel gi grunnlag for plassering i riktig avdeling, på riktig verksted eller eventuelt i skolen. Kartleggingen vil i dette tilfellet ikke nødvendigvis registreres. Informasjon De fleste skolene rapporterer at de informerer om realkompetansevurdering til sine elever. Undersøkelsen viser imidlertid at det er stor variasjon i informasjonsarbeidet. Informasjon om realkompetansevurdering blir gitt samtidig med en rekke annen informasjon. Det er også vanlig å informere ved inntaket til skolen, det vil si at de som ikke søker skole ikke får informasjon om en mulig rettighet. I undersøkelsen kommer det ikke tydelig fram hvilke informasjonskanaler som blir benyttet. Dokumentasjon og videre opplæring Etter en realkompetansevurdering skal det skrives ut et kompetansebevis hvis kandidaten har fått godkjent kompetansemål. 15 Kartleggingen avslører at dette ikke er innarbeidet som rutine etter en realkompetansevurdering, ettersom bare 8 av de 24 skolene som benytter metoden, alltid skriver ut kompetansebevis. Det er riktignok 14 skoler som rapporterer at de ofte eller av og til utsteder kompetansebevis, og det kan være flere årsaker til den ulike praksisen. Undersøkelsen sier ikke noe om hvorfor kompetansebevis ikke blir skrevet ut. Det kan være forhold ved soningen eller etterfølgende opplæring som gjør at det ikke har vært praktisk mulig eller ikke har vært hensiktsmessig. Kartleggingen viser også at avkorting eller tilpassing av opplæring etter en realkompetansevurdering ikke blir gjort i så stor grad som resultatet av vurderingen eventuelt gir grunnlag for. Her har skoleavdelingene sannsynligvis mye å vinne på å arbeide mer med individuelle tilpasninger, både ved å korte ned ordinær opplæringstid og ved å tilpasse gjenstående opplæring etter hva eleven har fått godkjent slik at både elev og lærer kan jobbe mot realistiske mål. Intervjuundersøkelse Resultatet av kartleggingen avdekket behov for en mer dyptgående undersøkelse av hvordan skoleavdelingene faktisk arbeider sett i forhold til realkompetansevurdering. Vox besluttet derfor å gjennomføre en intervjuundersøkelse med utgangspunkt i den foreliggende kartleggingen. Resultatene fra denne intervjuundersøkelsen blir presentert i kapittel 3. 15 Opplæringsloven 4A 3. 12

3 Intervjuundersøkelse Kartleggingsundersøkelsen viste at det var skoleavdelinger som gjennomførte mange realkompetansevurderinger, og noen som ikke brukte metoden i det hele tatt (se 2.3.1). Materialet fra kartleggingen avdekket ikke noe om bakgrunnen for denne variasjonen. I denne delen av rapporten blir det innsamlede materialet fra intervjuundersøkelsen presentert. Vi beskriver de ulike fengslene med tilhørende skoleavdelinger, og drøfter deretter elementer vi mener har betydning for skoleavdelingenes praksis i forhold til bruk av realkompetansevurdering av innsatte. 3.1 Metode To skoleavdelinger ble valgt ut til en kvalitativ undersøkelse. Det første eksemplet som blir presentert, er Skien fengsel, som representerer en av skoleavdelingene fra kartleggingsundersøkelsen som per i dag ikke har gjennomført noen realkompetansevurderinger. I det andre eksemplet tar vi for oss Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad, som i kartleggingsundersøkelsen rapporterte flest gjennomførte realkompetansevurderinger. Begge skolene fikk tilsendt et informasjonsskriv som ble fulgt opp med telefonsamtaler. Etter samtykke fra begge institusjonene ble utvalg av informanter gjort i samråd med institusjonene. 16 Ved intervjuundersøkelsen ble personer som rektor ved hovedskolen, avdelingsleder, fengselsleder, studieveileder, fagkonsulent, innsatt og ansvarlig for voksenopplæringen i fylket intervjuet 17. Informantene ble valgt ut i samarbeid med ledelsen ved institusjonene. Til sammen ble tolv personer intervjuet. Intervjuene ble gjennomført enkeltvis. Det ble gjort lydopptak, som siden støttet transkriberingen av materialet. Transkriberingen ble deretter systematisk kategorisert inn i en matrise, slik at det ville være mulig å sammenstille resultatene ut fra tema og institusjon. Intervjuene er gjennomført av prosjektgruppen. I det følgende presenterer vi en beskrivelse av eksemplene og funn fra undersøkelsen. Deretter drøftes utfordringer knyttet til realkompetansevurdering som kunnskap om metoden, forankring i organisasjonen, tidsaspektet, samarbeid mellom kriminalomsorg og skoleavdeling, struktur og organisering. 3.2 Skien fengsel Vi er veldig opptatt av at han [den innsatte] under oppholdet skal få gjort ting som vil føre til mindre kriminalitet etter soning. - Fengselsleder ved Skien fengsel 16 Undersøkelsen ble også meldt til Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatilsyn. 17 Vedlegg 3 Intervjuguider. 13

3.2.1 Beskrivelse og funn Skien fengsel har høy grad av sikkerhet, med 82 plasser og 142 innsettelser i år 2007 18. Fengslet har noen få plasser for kvinner. Gjennomsnittlig soningstid er 8 år. Skoleavdelingen ble etablert i 1993, samtidig med at fengslet ble åpnet. Hjalmar Johansen videregående skole har ansvaret for opplæringen i fengslet. Skoleavdelingen har 24 elevplasser innenfor grunnopplæringen og 6 studieplasser på høyskole- og universitetsnivå. Fengslet opplever pågang fra innsatte ved andre fengsel som ønsker seg høyskoletilbud under soningen. Skoleavdelingen ved Skien fengsel har 6 hele undervisningsstillinger og et omfattende utdanningstilbud. Det er etablert kontakt med høyskoler som kan følge opp innsatte som ønsker høyskolefag. Alle innsatte kan ha egen pc på cella. Pc-en har ikke internett-tilgang, men kan for eksempel inneholde treningsprogram for lesing. Noen innsatte har gjennomført skolegang og oppnådd fagbrev under soning, flest innen restaurant- og matfag. Alle de nyinnsatte blir ved ankomst kartlagt av en kontaktbetjent 19. Kontaktbetjenten kartlegger bakgrunn fra arbeidsliv, skolegang, fritidsaktiviteter osv. Fengslet har mekanisk verksted, monteringsverksted, trevareverksted og en kjøkkenavdeling. De innsatte kan også arbeide innen byggfag eller renhold. Hvis en innsatt ønsker skolegang, kartlegger noen fra skoleavdelingen den innsatte, og tilpasser tilbudet ut i fra de eksisterende rammebetingelsene. Lese- og skrivevansker blir kartlagt, og fulgt opp hvis det er aktuelt. Kartleggingen ved inntaket avdekker eventuell kompetanse relatert til læreplaner slik at videre opplæring mot et mål kan tilrettelegges, men det foregår altså ingen formell realkompetansevurdering. Opplæringen ellers er individuelt tilrettelagt. Avdelingslederen for skoleavdelingen påpeker den individuelle tilretteleggingen som et positivt element i fengslet: Det er mye lettere å være synlige her inne, i alle fall i forhold til klasser ute med tretti elever. Det tror jeg de føler sjøl. Og det er det som gjør at de blir motivert tror jeg, når de ser at vi gleder oss sammen med dem. Vi er få lærere, men vi skryter hemningsløst. De som i perioder ønsker å konsentrere seg om studier, kan få fritak fra andre oppgaver for å konsentrere seg om dette. Som avdelingslederen sier: Dette er jo et sånt klosteraktig system hvor du virkelig kan trekke deg tilbake og lese. Så får du til mye, altså. Skien fengsel har innsatte med lange dommer. Det betyr at skoleavdelingen har god tid til å tilrettelegge opplæringen, og lite press på at elevene skal fullføre et utdanningsløp raskt. Som avdelingslederen sier: De fleste innsatte skal bli i Skien fengsel lenge, minst 5 år. Derfor har vi god tid til å legge til rette for opplæring. Vi kan ta oss tid til å gå den vanlige veien via en eksamen. De innsatte takler eksamen bra, med gode resultater. Skoleavdelingen kartlegger eventuelt relevant tidligere praksis, og følger opp dette med videre opplæring i det aktuelle faget. Avdelingslederen gir et eksempel: Spesiell fagkompetanse følges opp, for eksempel hadde vi en innsatt med lang praksis som billakkerer. Den innsatte kunne dokumentere syv års praksis, og ble meldt opp som praksiskandidat. 20 18 Antall innsettelser varierer fra år til år, og vi her valgt å referere til år 2007. 19 Kontaktbetjenten er en tjenestemann med et særlig ansvar for å følge opp den enkelte innsatte under straffegjennomføringen eller varetektsoppholdet. Dette kan innebære å gi informasjon om rettigheter og plikter, og ellers bidra til at den innsatte når ønskete mål. 20 En person som kan dokumentere minst 5 års allsidig praksis innen et fag, kan gå opp til fag- eller svenneprøve som praksiskandidat. Praksisen må i tilfelle godkjennes av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda før vedkommende kan meldes opp til fagprøven. 14

Realkompetansevurdering har ikke vært etterspurt i Skien fengsel. Avdelingslederen ønsker å tilby realkompetansevurdering for innsatte, og gir uttrykk for at personalet trenger mer skolering i realkompetansevurdering som metode for å kunne implementere det i Skien fengsel. Skoleavdelingen ønsker å gjennomføre et internt halvdagskurs for lærere og verksbetjenter i realkompetansevurdering, med eksterne fagpersoner som har erfaring med metoden fra andre fengsel, eller fra fylkeskommunens øvrige tilbud til voksne. Den voksenopplæringsansvarlige i fylkeskommunen er klar til å delta med nødvendig opplæring for ansatte i skoleavdeling og fengsel. Hun mener det er viktig å bistå i implementeringen av realkompetansevurdering i fengslet slik at de innsatte får innfridd den voksenretten de har krav på. Også fengselslederen er positiv til å innføre realkompetansevurdering. Han mener det vil være en god metode som viser hva de innsatte faktisk har av kompetanse når de kommer inn. Fengselslederen påpeker videre utfordringene ved å få til god rehabilitering. Det er langt mellom de gode historiene: I dette yrket ser vi dessverre veldig lite resultater. Og de få gangene vi ser resultater, bruker vi opp solskinnshistoriene. Vi har jo folk som har kommet inn i rullestol som skikkelig avhengige narkomane, men som har gått ut igjen med et fagbrev innen kokkeyrket, og som i dag jobber i kommunen og brukes som en ressurs. De kjenner til ungdommens vei inn i narkotikahelvetet og får stoppa de [ungdommene] på et relativt tidlig tidspunkt. Fengselslederen mener realkompetansevurdering vil kunne gå inn som en del av den innledende kartleggingen, og dermed bidra til å øke antallet gode eksempler. Rektor ved hovedskolen er også positiv til å bruke realkompetansevurdering i Skien fengsel. Hun mener at de i sitt tilbud i dag gjør en uformell kompetansevurdering før de legger videre planer for opplæring. Hun ser samtidig utfordringer i å skolere de ansatte i verkstedene, og påpeker: Problemet er at de som jobber med dette, vet for lite om innholdet i læreplanene i fagene.[...] Dette tror jeg ikke er spesielt for Skien. Det er to forskjellige verdener med mye praktisk arbeid, men kunne vi fått dem til å se den faglige sammenhengen bedre, kunne vi fått til en mye bedre opplæring. Gjennom intervjuene kommer det fram at lærerne følger opp de innsatte mens de arbeider i verkstedet, og har god dialog med verksbetjentene. Det ser imidlertid ut til at det er et ønske fra lærerne at verksbetjentene i høyere grad ser sammenheng mellom praktisk arbeid i verksted og de ulike målene i læreplanene. Skoleavdeling og fengsel har jevnlige møter der innsatte drøftes. Det blir samarbeidet noe med andre fengsel i forbindelse med overflytting. 3.2.2 Drøfting Skoleavdelingen i Skien fengsel har lang erfaring med tilrettelegging for den enkelte innsatte. Ingen realkompetansevurderinger er imidlertid gjennomført. De ansatte forteller at metoden ikke har vært etterspurt, og er lite kjent av fagpersonene i fengslet. Kunnskap om metoden I intervjuene får vi inntrykk av at manglende kunnskap om realkompetansevurdering hemmer implementering av metoden. Skoleavdelingen opplever kunnskapsbristen som problematisk, og ønsker å invitere ressurspersoner til fengslet for å holde kurs for lærere og verksbetjenter. Vi mener dette er en nødvendig forberedelse for et videre arbeid med implementering av realkompetansevurdering i Skien fengsel. 15

Som tidligere nevnt, blir det gjort en kartlegging av de innsattes bakgrunn når de kommer inn til skoleavdelingen. Dette får konsekvenser for opplæringstilbudet, der målet er å bistå den innsatte fram mot en fagprøve. Gjennom denne kartleggingen opplever de ansatte ved skoleavdelingen at de gjør en form for realkompetansevurdering, men den er uformell, uten tydeliggjøring av oppnådde læreplanmål og uten dokumentasjon ved kompetansebevis. Forankring Både rektor ved hovedskolen, fengselsleder og skoleleder i fengslet er positive til realkompetansevurdering. En grunnleggende forutsetning for implementering av metoden er derfor til stede. Hvis realkompetansevurdering skal fungere optimalt, og alle aktuelle innsatte skal kunne bli rekruttert, er det vesentlig at alle de involverte partene rundt den innsatte er klar over hva en realkompetansevurdering innebærer i forhold til både prosess og produkt. Samtidig er det viktig at de ser hvem som kan ha nytte av metoden. På den måten vil de innsatte kunne få innspill fra mange hold, og bli motivert av flere til å få vurdert og dokumentert sin kompetanse. Denne typen forankring krever et godt forarbeid, gjerne med aktiviteter der både fengselsansatte og skoleansatte deltar sammen. Soningstid Undersøkelsen viser at personalet ved Skien fengsel mener at den innsatte stort sett rekker å gjennomføre et fullt opplæringsløp fram til ønsket sluttkompetanse i løpet av soningstiden. Realkompetansevurdering kan korte ned den resterende studietiden fram til ønsket sluttkompetanse, men dette er ikke et argument for å innføre metoden i Skien fengsel. Det kan derfor synes som om lang soningstid virker som et hinder for informasjon om realkompetansevurdering, og dermed hemmer de innsattes mulighet til å velge denne metoden som utgangspunkt for videre opplæring. Uavhengig av soningstid bør det vektlegges at den innsatte får anerkjennelse for sin realkompetanse inn mot læreplanmål i et skolefag. Det kan virke sterkt motiverende å få bekreftet at det en har gjort i ulike sammenhenger i livet, kan godkjennes som kompetanse innenfor utdanningssystemet. Realkompetansevurdering vil også kunne gi den innsatte motivasjon for å gå inn i et videre utdanningsløp, eller føre til større bevissthet rundt egen kompetanseutvikling ved arbeidet i verksted. Samarbeid I Skien fengsel samarbeider skoleavdelingen og verkstedene om opplæring og utvikling av innsatte. Skoleavdelingen gir likevel uttrykk for at de ønsker en tettere sammenheng mellom praktisk arbeid og innhold i læreplanene. Ved å heve kompetansen blant verksbetjentene i forhold til læreplanmål i de enkelte fag, vil praksisen i verkstedet kunne utnyttes på en slik måte at den innsatte får en kompetansegivende praksis som kan sees i relasjon til læreplanmål. Når realkompetansevurdering skal implementeres, er det en styrke at både skole og fengselsansatte kjenner prosessen så godt at de kan rekruttere aktuelle innsatte der de møter dem, for eksempel i det daglige arbeidet ved verkstedet. Er det tydelig at den innsatte har mye kompetanse innen et fagfelt, kan vedkommende rådes til å gjennomføre en realkompetansevurdering. Struktur Realkompetansevurderinger følger en prosedyre som fordrer klare ansvarsområder, tydelige roller og god kommunikasjon mellom involverte instanser. Prosessen består av følgende: Informasjon til innsatte, valg av fagområde, søking til fylkeskommunen, innsamling av eventuell dokumentasjon, oppsett av CVskisse, eventuell vurdering av voksenrett, gjennomføring av realkompetansevurdering opp mot aktuell læreplan og utskrift av kompetanseattest. Implementering av realkompetansevurdering i Skien fengsel vil 16

medføre etablering av en del nye rutiner og samspill som vil kunne gi positive ringvirkninger for hele læringsmiljøet i fengslet, ikke bare for den enkelte innsatte som blir realkompetansevurdert. 3.3 Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad Fordelen til Trøgstad er at alle betjenter og ledere vet om dette [realkompetansevurdering], og hvis du selv vil noe, så støtter de deg. - Innsatt som ble realkompetansevurdert høsten 2007. 3.3.1 Beskrivelse og funn Indre Østfold fengsel ble opprettet i 1992 for å avlaste soningskøen i Norge. Fengslet består av to avdelinger med ulik grad av sikkerhetsnivå. Ordinært har fengslet en kapasitet på 107 plasser, og i 2007 hadde fengslet ca. 900 innsettelser. Avdeling Eidsberg ligger i Mysen kommune og har et høyt sikkerhetsnivå. Avdelingen i Trøgstad kommune har en lavere grad av sikkerhet. Avdelingen har i tillegg relativt korte soningstider. I 2007 lå gjennomsnittlig soningstid på mellom 45 og 50 dager. Vi vil i denne beskrivelsen konsentrere oss om avdelingen i Trøgstad kommune. Høsten 2005 tok fylkesmannen i Hordaland initiativet til oppstart av skole ved fengslet. Mysen videregående skole ble gitt ansvaret for undersvisningen. Oppstart og implementering av skoledriften ble utarbeidet i fellesskap mellom hovedskolen, fengselsdriften, fylkesmannen i Hordaland og fylkeskommunen i Østfold. I 2006 ble det holdt et todagers seminar før oppstarten av skoledriften Fengselsleder ved Indre Østfold fengsel påpeker: Det er krevende for et fengsel å få skole inn, men vi var veldig innstilt på samarbeid og det å få det til. Vi jobbet hardt for å legge til rette for felles arenaer for skole og fengsel, forklare hvordan alt skulle foregå og plukke ut de som kom til å bli berørt av skoleimplementeringen. Personene vi har fått inn i skoledriften, er viktige for at samarbeidet har gått så bra. Skoledriften hadde oppstart høsten 2007. Skolen tilbyr ulike kurs og studier knyttet til studietilbudet ved Mysen videregående skole. I tillegg finnes et tilbud om studieplasser på høyskole- og universitetsnivå for innsatte som kommer fra en studiesituasjon, og som ønsker å studere videre under soning. I 2007 hadde skoleavdelingen 25 skoleplasser, hvorav 18 elever fikk undervisning på videregående nivå, og 7 elever fulgte andre kurs 21. Utfordringen for undervisningen ved Indre Østfold fengsel avdeling Trøgstad er de korte soningstidene. Avdelingslederen i skoleavdelingen sier: Korte dommer og stor gjennomstrømshastighet gjør det viktig å ta tak i det de [innsatte] har og kan fra før. Det er ikke tid til å fullføre et skoleløp. Derfor er det viktig å få i gang realkompetansevurderingen, slik at de har et dokument de kan ta med seg ut. Ved å gå inn for bruk av realkompetansevurdering som metode møtte skolen denne utfordringen med et etablert verktøy som kunne medføre formell dokumentasjon. Implementeringen av skole i fengslet ble bygget rundt metoden, slik at de i tidlig fase vektla informasjon, kunnskap om metoden og rutiner for gjennomføring. Som avdelingslederen påpeker: Det er de sjøl som må stå på beina sine videre fremover, vi kan ikke hjelpe dem med det. Det er viktig å gi dem trua på seg sjøl. 21 Rapport Opplæring innanfor kriminalomsorga. Fylkesmannen i Hordaland 2007. 17

Fengselsledelsen omtaler realkompetansevurderingene som en vinn-vinn-situasjon, og hevder at selve vurderingen gir den innsatte økt motivasjon og selvfølelse. De mener å kunne se hvordan den innsatte vokser på at fagkonsulenten bruker tid på den enkelte, for så å dokumentere hva vedkommende kan. Fengselslederen sier: En gryende selvfølelse og motivasjon for videre skolegang styrker sjansene for jobb og et liv utenfor kriminell virksomhet, og er viktig når fengslet vurderer prøveløslatelser og liknende. Enkelte innsatte forteller at de for første gang i sitt liv har fått egen kompetanse verdsatt av det formelle utdanningssystemet. Dokumentasjonen på det de kan, oppleves som en drivkraft for videre skolegang. Innsatte gir uttrykk for at det er en positiv opplevelse å motta fagkonsulenter i fengslet. I et intervju uttalte en innsatt at han følte seg verdsatt gjennom fagkonsulentens bruk av tid og ressurser i forbindelse med realkompetansevurderingen. Skolen er tidlig ute med informasjon til innsatte. Ved mottaket i fengslet fyller de innsatte ut et kartleggingsskjema. Der kan de melde sin interesse for skolegang. Førstebetjenten går gjennom skjemaene, og forbereder, i samarbeid med skole og helse, en «Dag 2-samtale». Dette gir skolen en mulighet til forberedelse og individtilpasning. Skolen er med på samtalene selv om den innsatte ikke har ønsket kontakt med skolen. Ut fra kartleggingsskjemaet og i løpet av «Dag 2-samtalen» blir den innsatte informert om realkompetansevurdering som metode og hvilket opplæringstilbud skolen i utgangspunktet kan gi. Hvis det er aktuelt med skole og eventuelt realkompetansevurdering, blir den innsatte fulgt opp med en inntakssamtale til skolen helst samme dag. En rådgiver fra skoleavdelingen og den innsatte jobber da i fellesskap fram en cv, og starter prosessen med å frambringe eksisterende dokumentasjon. Som rektor ved hovedskolen sier: Her sitter jo folk veldig kort. Det er begrenset med undervisning vi rekker på 50 dager. Da blir det spesielt viktig med kartlegging. Ideelt sett kunne vi tenkt oss en realkompetansevurdering før de kom inn til fengslet.. Fengselslederen og rektor er begge overbevist om at realkompetansevurdering er et nyttig virkemiddel som kan gi innsatte en bedre livsmestring utenfor fengslet. Metoden har en forankring hos alle ansatte i alle ledd både ved skole og fengsel. Det gir god informasjonsflyt og grunnlag for et godt internt samarbeid. Alle ansatte som den innsatte er i kontakt med, kan motivere for gjennomføring av realkompetansevurdering og deltakelse i skole. Rektor ved Mysen videregående skole gir uttrykk for at skolen er innstilt på å jobbe hurtig og prioritere søknader om realkompetansevurdering fra skoleavdelingen i fengslet. Hovedskolen har et stort nettverk av fagkonsulenter som raskt kan foreta en vurdering, og samarbeider godt med andre skoler i fylket. Skoleavdelingen i fengslet kan dessuten bruke egne verksteder og egne fagkonsulenter i de fagene som tilbys. Innsatte opplever det som om realkompetansevurderinger er en integrert del av fengslet og skolen. Under intervjuet påpeker en innsatt at oppfordringer til å gå i gang med en realkompetansevurdering kan komme både fra ansatte ved skoleavdelingen, arbeidsdriften og ellers i fengslet. For som avdelingslederen ved skoleavdelingen sier: Det er sløsing med ressurser hvis folk skal begynne helt på nytt og kjøre fulltidsstudie på noe de behersker rimelig bra. Realkompetansevurderingene blir finansiert innenfor det ordinære budsjettet for fengselsundervisningen eller av fylkeskommunen.. I løpet av det første halve driftsåret ble flere enn 30 innsatte realkompetansevurdert. 3.3.2 Drøfting Den største utfordringen for Indre Østfold fengsel avdeling Trøgstad ved oppstart av skoledrift var de korte soningstidene. Realkompetansevurdering gjorde det mulig å gi den enkelte innsatte en dokumentasjon på en kompetanse som siden kan brukes i ulike sammenhenger under og etter soningen. 18

I det følgende vil vi drøfte ulike faktorer som har påvirket implementeringen av realkompetansevurdering som metode. Kunnskap om metoden En styrke ved implementering av metoden var hovedskolens etablerte rutiner for arbeidet med realkompetansevurdering. I tillegg ble det ansatt personer ved skoleavdelingen i fengslet som hadde erfaring fra arbeid med realkompetansevurdering og generell kunnskap om metoden. Gjennom intervjuene kommer det fram at kunnskapsnivået fortsatt er høyt vedrørende realkompetansevurdering. Fengsels- og skoleansatte kan mye om metoden, og er positivt innstilt til bruken av den. Ut i fra intervjuene ved Indre Østfold fengsel avdeling Trøgstad mener vi at et generelt godt kunnskapsgrunnlag om realkompetansevurdering som metode er en forutsetning for at metoden skal kunne benyttes i mer enn ved enkelte tilfeller. Kunnskap om metoden i alle ledd av organisasjonen påvirker både forankringen, samarbeidet og strukturen. Metoden blir en integrert del av arbeidet ved skole, drift og fengsel. Forankring Ved oppstart av skoledrift og implementering av modellen satset både skole og fengsel på en kollektiv kompetanseheving som blant annet involverte realkompetansevurdering. Dette var med på å øke kunnskapen og styrke samarbeidet mellom skole og fengsel, samtidig som det ga en viktig forankring av realkompetanse som metode. Gjennom intervjuene kommer det fram at personer på ulike nivå i organisasjonen har tro på metoden, og derfor kan være med på å motivere de innsatte til realkompetansevurdering. Initiativet er fordelt på flere parter. Dette styrker bruken av metoden, og sikrer at den enkelte innsatte får mulighet til vurdering. Informantene gir uttrykk for at metoden er forankret på øverste nivå i organisasjonene. Rektor ved hovedskolen prioriterer metoden, og har vært aktiv i prosessen. Det samme kan vi ut fra intervjuene si om lederen av fengslet. Vi mener å se at denne forankringen i øverste ledd er viktig for at implementering og drifting av metoden skal kunne fungere. Soningstid De korte soningstidene i Indre Østfold fengsel avdeling Trøgstad medførte at skoleavdelingen ønsket å finne tilbud som kunne gi uttelling på kort tid, og samtidig stimulere til et utdanningsløp eller jobb. Skoleavdelingen ønsket å gi den innsatte et dokumentert resultat på kort tid. Realkompetansevurderinger har medført at innsatte med korte dommer likevel har fått dokumentert kompetanse via et kompetansebevis. Dokumentasjonen gjør at det kan tilrettelegges for et utdanningsløp utenfor fengslet, eller den kan benyttes ved jobbsøking. Flere av de som blir realkompetansevurdert, er gjengangere i fengslet, og fortsetter på utdanningsløpet neste gang de er inne til soning. Håpet for mange av kandidatene er at et fagbrev eller en fullført utdanning skal kunne hjelpe dem til å få jobb ved endt soning, og at de gjennom å ha jobb skal kunne holde seg unna kriminell aktivitet. Den korte soningstiden har altså vært en av faktorene som fikk Mysen videregående skole til å vektlegge realkompetansevurdering som metode ved oppstart av skoledrift i fengslet. Vi vil komme tilbake til tidsfaktoren i våre avsluttende kommentarer under kapittel 4.1. Samarbeid Samarbeidet mellom skole og fengsel er tett ved Indre Østfold fengsel avdeling Trøgstad. Skolen er stort sett representert i alle fora, og det gir mulighet for god informasjonsflyt. Gjennom de ulike møtene får 19