Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe



Like dokumenter
VISCERALE SMERTER FORSTÅELSE OG BEHANDLING. PMU 2014 Ovl. Unni Kirste, OUS

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger Petter Bogsti Manuellterapeut

Leve med kroniske smerter

Smerte. Arne Tjølsen

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Enkel oversikt-smertefysiologi

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter?

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Smerte og smertekartlegging

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.

FYSIOTERAPI FOR KVINNER

Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer

Befruktning og fødsel

Vold kan føre til: Unni Heltne

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Hvem skal trøste knøttet?

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Naturfag for ungdomstrinnet

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Fysioterapi for kvinner

Mot til å møte Det gode møtet

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Når uro er tegn på trygghet

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

Mot til å møte Det gode møtet

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

Fisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Et langt liv med en sjelden diagnose

Kroniske bekkensmerter

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Evaluering av smerte hos barn

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Helseprofil. Kontaktinformasjon Personnummer: Adresse: Postnummer: Poststed:

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Fra bekymring til handling

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Når klagen kommer. Lasse Ormel

STRESSRELATERTE PLAGER

Vold mot gravide. Lena Henriksen

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl Hjelpemidler: ingen

Fødselsangst og forløsningsmetode. Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

TØR VI, KAN VI, VIL VI? Om ny graviditet etter tap

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Innhold. Innledning De universelle relasjonene marasim Historiene og lidelsen... 29

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Mødre med innvandrerbakgrunn

Læring og mestring 2018

Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?

Ungdommers opplevelser

Selvskading og spiseforstyrrelser

Endometriose. Trine Aarvold Lege ved Sex og samfunn

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Transkript:

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Fagdag AHUS Januar 2012 universitetssjukehus 1

Dagens tema Litt smertefysiologi Hva bety det for gravide Hva betyr det for fødselen Hva betyr det i barseltiden universitetssjukehus 2

Akutte smerter = vevskade Står i forhold til vevsskaden Nyttig Medfører angst universitetssjukehus 3

Viscerale smerter Utløses ikke fra alle viscera ( mest fra hulorgan og peritoneum/pleura) Innkomplett korrelasjon til vevskade (skjære i tarm vs kolikk eller for eksempel fødsel) Diffuse og dårlig lokalisert Referred eller overført (kjennes andre steder enn den utløses) Følges av autonome og motor reflekser universitetssjukehus 4

Viscerale smerter Hypoteser omkring manglende smerte opplevelse fra noen viscera Egenskaper ved sensoriske reseptorer Ikke alle sender signaler som når bevisstheten For eksempel mer hos de som reagerer på strekk Egenskaper ved banene Få CNS celler tar imot Signalene spres og tynnes ut på veien dit Betydning som varsel forutsetter dog Evne til forsterkning universitetssjukehus 5

Viscerale smerter Overfølsomhet og overføring Hyperalgesi Visceral hyperalgesi I organet ved lokal inflammasjon/sensitiviserende prosess «Referred somatic hyperalgesi from viscera» Overført hyperalgesi til feks.hud med opprinnelse i et indre organ Referred viscero-visceral hyperalgesi Overført smerte til et annet organ enn det sensibiliserte universitetssjukehus 6

Diffus og dårlig lokalisert Konfluerende baner Få celler i CNS som tar imot signalene Tolkes på bakgrunn av tidligere opplevelser Divergerende baner Utstrakt synapsevirksomhet via ulike baner og kjerner aktiverer store områder også emosjoner og autonom regulering universitetssjukehus 7

Angst Evnen til å føle smerte er nødvendig for overlevelse For å kunne nyttiggjøre seg sin smertefølelse må individet også kunne reagere med frykt, bekymring, angst og avverge adferd universitetssjukehus 8

Kroniske smerter er noe annet Ikke relatert til skade eller sykdom i organ, men en tilstand i nevronene universitetssjukehus 9

Utbredelse 15% lifetime risk 2-3% 39% i gynekologisk praksis universitetssjukehus 10

Konsekvenser Psykososial helse Hyppig kontakt med helsevesen Komplikasjoner også iatrogene universitetssjukehus 11

Kronisk smertesyndrom Omfattende konsekvenser Arbeid/ økonomi Familieliv Fritid Kvinnelig identitet seksualitet morsrolle universitetssjukehus 12

Kronisk Smerte Nevrogent Persisterende nevrogen endring Smerte skaper smerte Summen av stress og erfaring universitetssjukehus 13

Vevskade kd Senket terskel for eksitasjon av nerveterminaler Afferent signal transmisjon Nevrogen inflammasjon universitetssjukehus 14

Patofysiologi Nevrogen dysfunksjon Sensibilisering endrer fyringsterskel, varighet og intensitet Involverer nye reseptorer, flere synapser, nye nevrotransmittere, andre nervefibertyper? Varig endring på bakgrunn av opplevelser eller skader Samlete smerteerfaring universitetssjukehus 15

Patofysiologi Hypersensibilitet t Allodyni Overført smerte til hud, andre indre organer og muskler Endring av organene?? Komplekse regionale smertesyndromer IC???? Neural mechanisms of pelvic organ cross-sensitization. Malykhina AP Neuroscience Sep 2007; universitetssjukehus 16

Klinikk Visceralt smertesyndrom Irritabel tarm (vekslende treg og/eller løs avføring, oppblåst, overfølsom på abdominalhud) Ischialgi / ryggproblemer Urinveissymptomer hyppig vannlating overaktiv blære/inkontinens? Fyllingssmerter «painful bladder» dysuri Blødningsforstyrrelser dysmenore universitetssjukehus 17

Hvem får kroniske smerter Mange smertefulle hendelser Operasjoner, betennelser, dysmenore, aborter, cysterupturer Sårbarhet Omsorgssvikt, genetikk, sykdommer i tillegg, overgrep Omsorg Forvirrende forklaringer, mange behandlinger, helsepersonell som ikke forstår og forsvarer sin hjelpeløshet med manglende respekt universitetssjukehus 18

Svangerskap Mange fysiologiske endringer Sosial endring Mye angst universitetssjukehus 19

Fysiologiske endringer Sirkulasjon Tretthet Bekkenløsning Tarmfunksjon Uterus vokser Tyngdepunkt endres universitetssjukehus 20

Sosial endring Humør/seksuell endring Ny rolle Endring av familien balanse, arbeidsoppgaver Arbeidsevne på jobb universitetssjukehus 21

Angst Vs. Redsel: I den forståelse at det ikke er fysisk farlig for de fleste Greier jeg rollen som mor Greier vi omstillingen Greier jeg fødselen Er alt bra med barnet, er det velskapt Tåler kroppen min dette universitetssjukehus 22

Resultat: Den gravide med smerter fra før har Redusert smerteterskel økt sjanse for å oppleve nye smertefulle stimuli og kan være mer sårbar for å reagere sterkt og til dels «irrasjonelt» universitetssjukehus 23

Fødsel Er i noen grad smertefullt for alle For de med sensibilisert bekken er det sterkere Tidlig epidural en fordel Sideleie hvis «bekkenløsning» Fødselsangst kan bli uhåndterlig Underlivsundersøkelser kan være meget smertefulle universitetssjukehus 24

Barsel Etter rier kan bli svært vonde Vanskelig å komme seg på beina Bevegelsesangst er vanlig og meget uheldig hos pasienter med langvarige smerter Angsten for «et ødelagt underliv» kan bli plagsom Samleie i den hypoøstrogene periode kan forsterke fortolkningen av at hun er ødelagt universitetssjukehus 25

Konklusjon Disse pasientene er krevende, men de trenger vår respekt og omsorg enda mer enn «vanlige» gravide universitetssjukehus 26