Kvalitetsheving av Numedal Utsiktsrydding Fv. 40 SLUTTRAPPORT Kvalitetsheving av Numedal Utsiktsrydding Fv. 40 i Numedal Numedalsutvikling IKS 1
Innholdsfortegnelse side 1. Sammendrag 2 2. Målrealisering 3 3. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen 3 3.1 Hovedaktiviteter 3 3.2 Avtaleverk mellom partene 4 3.3 Anbudstildeling 4 3.4 Kravspesifikasjon 4 3.5 Prøverydding 4 3.6 Valg av strekning 4 3.7 Grunneiere 4 3.8 Bioenergi 4 4. Prosjektorganisering og kommunikasjon mellom aktører 5 4.1 Prosjektorganisering og samarbeidsparter 5 4.2 Forhold innad i piloten 6 4.3 Forhold mellom pilotene 6 4.4 Forhold mellom pilot og hovedprosjekt 6 4.5 Forhold til kommunene 6 4.6 Forhold til entreprenør 6 5. Beslutningspunkter og oppfølging 6 6. Kostnader og finansiering 7 7. Viktige erfaringer fra prosjektet 8 8. Avslutning (konklusjon) 8 Numedalsutvikling IKS 2
1. Sammendrag Buskerud fylkeskommune tok i 2007 initiativ til et omfattende forprosjekt om skilting og tilrettelegging for turister langs veiene i Buskerud. Numedalsutvikling IKS deltok aktivt i prosjektgruppe helt fra starten av forprosjektet. Hovedprosjektet fikk tittelen Et åpnere Buskerud og hadde til hensikt å få til utsiktsrydding langs utvalgte strekninger i fylket, å utvikle varige rydde- og skjøtselsløsninger og få en forsvarlig og meningsfylt bruk av ryddet virke samt et system for partnerskap og finansiering med en rekke berørte aktører. Siden fylkeskommunen hadde prosjektet på dagsorden, tok Numedalsutvikling IKS våren 2008 initiativ til å sette i gang et utsiktsryddeprosjekt langs Fv. 40 i Numedal. I løpet av de siste 10 årene har Numedal opplevd gjengroing. Dette skyldes både klimatiske forhold og distriktspolitiske forhold. Gode vekstsesonger og mindre beiting har ført til at turen langs Fv. 40 opplevdes som å kjøre i en grønn tunnel. Det har vært helt nødvendig å gjøre noe med situasjonen. Numedal er en vidstrakt region. Økt mobilitet har gjort at folk forflytter seg stadig mer. Regionens turistsatsing har også ført til økt trafikk, og i tillegg benytter lokalbefolkning og industri veien i sitt daglige virke. Synliggjøring av attraksjoner og vassdrag kan være med på å øke kjøreopplevelsen. Standarden på veiene er ikke gode nok for å tilfredsstille de ulike brukerne. Numedal ble valgt ut som en av tre piloter i Buskerud. Utsiktsryddeprosjektet i Numedal har brukt mye tid på samhandling med hovedprosjektet. Hovedprosjektet har byttet prosjektleder i perioden, prosjektet måtte forholde seg til to hovedprosjektledere. Numedalsprosjektet har hatt mye fokus, og har vært modell for de andre pilotene. Prosjektansvarlig har deltatt på mange møter med de andre pilotene, og dette har vært tidkrevende, men nyttig og nødvendig. Det har vært gjensidig erfaringsutveksling og samarbeidet har fungert svært bra. Prosjektet startet med at det ble ryddet en prøvestrekning i hver kommune, dette for å teste ut hogstmetoder og etterskjøtsel. På bakgrunn av dette ble det plukket ut 38 ryddestrekninger i Numedal. Følgende tre kriterier ble lagt til grunn for utvelgelsen av ryddestrekningene; 1. Utsikt til vann, Numedalslågen strekker seg fra Dagali til Larvik. 2. Viltkryssing, mange viltpåkjørsler. 3. Raskere opptørking av veibane/trafikksikkerhet Numedalsutvikling IKS 3
2. Målrealisering Prosjektmål Målet med ryddingen har vært å løfte regionen som reiselivsmål. Gjennom å rydde utvalgte strekninger langs Fv. 40 vil attraksjonene synliggjøres og kjøreopplevelsen økes. Fv. 40 skal framstå som en trafikksikker og opplevelsesrik vei. Prosjektet har hatt som mål å forene alle aktørene om organisering, økonomi og varig skjøtsel. For å oppnå målet ble følgende kriterier ble lagt til grunn for ryddingen: 1. Utsikt til vann, Numedalslågen som strekker seg fra Dagali til Larvik renner gjennom hele Numedal. 2. Viltkryssing, det har vært mange viltpåkjørsler i Numedal i de siste årene. 3. Standarden på Fv. 40 er stedvis svært dårlig, og en raskere opptørking av veibane vil føre til økt trafikksikkerhet. Resultater av prosjektet: I Numedal ble det valgt ut 38 strekninger som skulle ryddes. Per 07.12.10 er det hugget 1.637 m3 virke. Lengden på de ulike ryddestrekningene var svært ulik, de strakte seg fra ca 100 m opp til 4 km. Bredden på ryddebeltet har vært svært ulik, den har variert fra en bredde på 3 m til 300 m. Ryddestrekningen er 115 km lang, den strekker seg fra Uvdal Høyfjell og Hyttesenter øverst i Uvdal til Konningen aller nederst i Flesberg kommune. Det er ryddet langs store deler av strekningen, og grunneierne har vært positive til prosjektet. Ryddingen i Numedal er tatt i etapper, den har gått i takt med finansieringen. Alle strekningene er fullfinansiert. 3. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen Prosjektet i Numedal er i hovedtrekk gjennomført etter prosjektplanen. Prosjektstart: 24.06.08. Prosjektslutt: 31.12.10. Prosjektets varighet ble forlenget for å tilpasses fylkeskommunens prosjekt. Årsaken til dette var at numedalsprosjektet tidsmessig lå i forkant av hovedprosjektet, og det ble viktig å gå i takt med hovedprosjektet. Prosjektet har hatt flere faser fra prøverydding til bruk av metoder, valg av ustyr, forhold sikkerhet under selve ryddingen og trafikksikkerhet. 3.1 Hovedaktiviteter: Rydding av 1 prøvestrekning i hver kommune i løpet av 2008. Vinteren 2008-2009 videreutvikling av metode, valg av stekninger for rydding i 2009 og økonomisk grunnlag for 2009. Rydding av 38 utvalgte strekninger. 3.2. Avtaleverk mellom partene Numedalsutvikling IKS 4
Tidlig i prosjektperioden ble det klart at det var nødvendig å etablere gode og forpliktende avtaler mellom de ulike partene. Grunneieravtaler; avtaler mellom prosjektet og grunneierne Entreprenøravtale; avtale mellom entreprenør og prosjektet Etterskjøtselsavtaler; avtale mellom kommunen og grunneier Konkurransegrunnlag underlag for Doffin-utlysningen. Prosjektet fikk juridisk bistand for å utarbeide avtale og konkurransegrunnlag for Doffinutlysningen. 3.3. Anbudstildeling Anbudet ble utlyst på Doffin med kravspesifikasjon. Ved anbudsfristens utløp, hadde fire entreprenører lagt inn anbud. Arbeidet ble tildelt Ronny Andersen Graving og transport AS, fra Rødberg. 3.4. Kravspesifikasjon Entreprenør har vært pålagt å dokumentere arbeidsmetoder, sikringstiltak og utarbeide varslingsplaner. 3.5. Prøverydding Høsten 2008 ble det igangsatt prøverydding på en strekning i hver av kommunene. Målet for prøveryddingen var å få erfaring på følgende tre områder: 1. Teste ut metoder 2. Erfaring med rydding ved vei, inkludert miljøhensyn 3. Virkning av ryddingen Prøveryddingen gikk som forventet og la grunnlag for hvordan hovedryddingen kunne gjennomføres seinere i prosjektet. Prøveryddingen var nødvendig for å få en viss erfaring med hva som skulle fjernes og hva som skulle stå igjen, samt hvilke ryddemetoder som var best egnet for denne type rydding. Seinere utsiktsryddeprosjekter vil kunne hente erfaringer fra pilotene, hovedprosjektet og håndboka på hvordan en utsiktsrydding kan utføres, og en prøverydding vil derfor kanskje ikke være så nødvendig. 3.6. Valg av strekninger Det ble i prosjektet utarbeidet et kriterieskjema, og på bakgrunn av dette ble 38 strekninger valgt ut til hovedryddingen. De kriteriene som er sterkt vektlagt er utsikt, viltkryssing og trafikksikkerhet. Kommunene og reiselivsnæringen har deltatt i utarbeidelsen av kriterier. Skogbrukssjefene i de tre kommunene har stått ansvarlige for utvelgelsen av hva som skulle ryddes og hva som skulle bli gjenstående skog. Et viktig kriterium for ryddingen har vært at strekningene ikke skulle snauhugges. Skogbrukssjefenes faglige kompetanse både i forhold til miljø og skog skulle sikre dette. Gjenstående skog er viktig av flere hensyn, blant annet som skygge for fisk/yngel og som matfat for fisk. Det estetiske aspektet er også viktig. 3.7 Grunneiere Det ble tidlig klart at det å ha god kommunikasjon med grunneierne var avgjørende for få til rydding på de ønskede strekningene. For å få til dette var det nødvendig å styrke kontakten Numedalsutvikling IKS 5
med grunneierne gjennom et systematisk arbeid med informasjon og samtale i grunneiernes allerede etablerte organer. Alle grunneiere i Numedal ble orientert om prosjektet i et brev underskrevet ordførerne i de respektive kommunene. Her fikk de vite litt om intensjonen med prosjektet. Grunneierne måtte godkjenne dette brevet, de ble så fulgt opp med et informasjonsbrev fra prosjektansvarlig, og til slutt måtte de signere og godkjenning grunneieravtaler. Det er utarbeidet planer for etterskjøtsel og det er inngått avtaler med grunneierne om kommunenes rett til å drive etterskjøtsel. Dette skal utdypes mer. I Numedal ble det fra starten av prosjektet lagt opp til at tømmer og virke er grunneiers eiendom. Entreprenør har lagt opp virke på avtalte velteplasser. Som en kompensasjon for tømmeret har prosjektet praktisert en ordning hvor grunneier refunderer kr 50,- per kubikk hogd virke. Budsjettert bidrag fra grunneierne er kr 50.000,-, men det ligger an til at dette kan bli en del høyere. Denne ordningen har ført til at det har vært mulig å fullfinansiere rydding av flere enda strekninger. Det har vært grunneiers ansvar å melde inn tømmer til leverandør, eks Viken skog. Dette har i noen tilfeller ført til at tømmer har blitt liggende vel lenge noen steder. I Numedal har det vært sterkt fokus på ikke å igangsette rydding på strekningene før grunneieravtalene er underskrevet og returnert til prosjektleder. Dette har ført til at rekkefølgen på ryddestrekningene har blitt stokket om, og tatt på et seinere tidspunkt. Entreprenør har vist stor fleksibilitet og forståelse for dette. 3.8 Bioenergi Gjennom prosjektet skulle det også undersøkes hvordan det var mulig å utnytte ryddet virke som råstoff til bioenergi. Det har ikke lyktes å finne noen god løsning for håndtering av dette i Numedal. Grot, altså greiner og topper, samt lauvvirke, har blitt forsøkt gitt bort til transportør som skulle frakte dette til Sverige??????? Resutat??????? I Flesberg har noe grot gitt bort til en grunneier som kunne benytte dette i sitt private flisfyringsanlegg. Ellers så har grot blitt kjørt sammen og lagret i hauger hvor entreprenør og grunneier har avtale om bortkjøring på et seinere tidspunkt. 4. Prosjektorganisering og kommunikasjon mellom aktører 4.1. Prosjektorganisering og samarbeidsparter Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Numedalskommunene med støtte av Kongsbergregionen. Magne Pedersen, Numedalsutvikling IKS Hilde Tingdal Røbech, fra 20.05.10 Elin Halland Simensen, Numedalsutvikling IKS. Magne Pedersen, prosjektansvarlig, Numedalsutvikling IKS Numedalsutvikling IKS 6
Thomas Fosen, ordfører Flesberg kommune. Steinar Berthelsen, ordfører Rollag kommune Kirsten Gjestemoen Hovda, ordfører Nore og Uvdal kommune Einar Ottesen, senioringeniør Statens vegvesen Randi Frellumstad, prosjektleder Buskerud fylkeskommune, Bjørn Tore Hansen, prosjektleder Buskerud Fylkeskommune Olav Tråen, leder av Numedal Forsøksring Prosjektgruppe: Byggemøte: Magne Pedersen, prosjektansvarlig, Numedalsutvikling IKS Prosjektleder Skogbrukssjefene i kommunene Vegvesenet Magne Pedersen, prosjektansvarlig, Numedalsutviking IKS Prosjektleder Entreprenør Statens Vegvesen Buskerud Fylkeskommune Skogbrukssjefene i kommunene Prosjektet har hatt flere viktige samarbeidspartnere; Grunneierne Jernbaneverket Kommunene Reiselivsnæringen Fylkeskommunen Entreprenør Statens Vegvesen Viken skog Fylkesmannen Nore og Uvdal Næringsselskap Rollag og Veggli Næringsforum 4.2 Forhold innad i piloten: Forholdet innad i piloten har fungert godt. 4.3 Forhold mellom pilotene: Prosjektansvarlig har deltatt på møter mellom pilotene i Hallingdal og Numedal. Prosjektet i Numedal har delt informasjon med de andre pilotene. Forholdet har fungert godt, det har vært gjensidig utveksling av erfaringer og informasjon. 4.4 Forhold mellom pilot og hovedprosjekt: Det har vært et godt forhold og god kommunikasjon mellom pilotprosjektet og hovedprosjektet. Det har vært et godt forhold mellom prosjektleder i fylkeskommunen og administrasjonen i pilotprosjektet. Prosjektansvarlig, Magne Pedersen, Numedalsutvikling IKS har deltatt i hovedprosjektets styringsgruppe. Dette har også bidratt til at det vært et nært forhold mellom pilotprosjektet og hovedprosjektet. Numedalsutvikling IKS 7
4.5 Forholdet til kommunene: Kommunene har vært en sentral part i prosjektet. Kommunene har bidratt med stor egeninnsats. Skogbrukssjefene har ivaretatt fagfeltet skogbruk, skjøtsel og miljø. Skogbrukssjefene har også hatt ansvar for kommunikasjonen med grunneiere og entreprenør. Forholdet til kommunene har fungert bra. Det er viktig at prosjektledelsen holdes informert hvis det lages avtaler mellom skogbrukssjef og entreprenør. Det har vært skifte av skogbrukssjef i Nore og Uvdal og Flesberg dette medførte at dermed det tidvis kun var begrensede tilgang på jordbrukskrefter i disse kommunene. I Nore og Uvdal ble ny skogbrukssjef ble ansatt 1. august 2010. I Flesberg er fortsatt ikke denne stillingen er fortsatt besatt. Den tidligere skogbrukssjefen ivaretar noen av oppgavene. 4.6 Forholdet til entreprenør: Prosjektets oppfatning er at forholdet til entreprenør har fungert bra. Entreprenør har vært lettvint og grei å forholde seg til økonomisk. Samarbeidet mellom grunneiere og entreprenør har fungert godt. Det er imidlertid viktig at fokuset på prosjektet holdes hele prosjektperioden, særlig når prosjektperioden strekkes ut i tid. Entreprenør og prosjektleder kom tidlig fram til at det var nødvendig med byggemøter for å avklare og løse problemstillinger underveis. 5. Beslutningspunkter og oppfølging Prosjektet er gjennomført etter PLP-prosessen og dens krav til rapportering og møter mellom prosjektleder og prosjektansvarlig. Det er i prosjektperioden gjennomført 7 byggemøter. På byggemøtene deltok Magne Pedersen, prosjektansvarlig, prosjektleder, entreprenør, representant fra Statens Vegvesen, prosjektleder fra hovedprosjektet Buskerud Fylkeskommune, skogbrukssjefene i kommunene. Det har også i perioden mellom byggemøtene vært jevnlig kontakt mellom entreprenør, prosjektleder og prosjektansvarlig. I prosjektperioden er det gjennomført to befaringer hvor alle deltagerne fra byggemøtet deltok. På første befaring deltok også en representant fra reiseliv. Numedalsutvikling IKS 8
6. Kostnader og finansiering Søknader om ekstern finansiering har skjedd fortløpende. Prosjektet er gjennomført i tråd med budsjett og finansieringsplan. Prosjektet startet med kr 917 000,- i ramme for ryddingen. Prosjektet ble utvidet med ny finansiering utover i prosjektperioden. Finansiering Instans Bevilget Buskerud fylkeskommune 300 000 Buskerud fylkeskommune 200 000 samferdsel Buskerud fylkeskommune 60 000 juridisk bistand Kommunene via 520 000 Kongsbergregionen 2008 Kommunene via 260 000 Kongsbergregionen 2009 Statens Vegvesen 250 000 Fylkesmannen 200 000 Jernbaneverket 10 000 Viltfondet Flesberg kommune 10 000 Viltfond Rollag kommune Viltfond Nore og Uvdal kommune Skogfond Flesberg kommune 50 000 Skogfond Rollag kommune 20 000 Skogfond Nore og Uvdal 25 000 Grunneiere 50 000 Egenandel kommunene 220 000 Sum 2 200 000 Numedalsutvikling IKS 9
Kostnader Tiltak Budsjetterte kostnader Rydding, hogst, tynning, skjøtsel 1 840 000 Prosjektadministrasjon/koordinering 50 000 Statens Vegvesen 250 000 Andre driftsutgifter 15 000 Pilotkostnader 120 000 Kommunal egenandel/ egeninnsats 220 000 Sum 2 495 000 7. Viktige erfaringer fra prosjektet Hvilken erfaring har vi gjort i prosjektet som kan ha betydning for lignende prosjekt. Her bretter vi ut etterklokskapen, erfaringer andre kan lære av, egne feilvurderinger og hvordan de ble reddet inn. Herunder innspill til håndbok i utsiktsrydding. Hvem skal ha kontakt med grunneierne? Hvem skal ha ansvar for å melde inn tømmer? Hvordan skal eierskap til tømmer / hogd virke organiseres? Burde entreprenøren hatt et eierskap til dette? For seinere rydding bør det vurderes om strekninger med små kvanta nyttbart virke slås sammen slik at alt virket legges på samme sted. Og at grunneier får godtgjørelse ut fra en skjønnsvurdering. Dette kan være mer hensiktsmessig i forhold til effektivitet og logistikk. På denne måten vil det også være mulig å redusere kjøreavstand og CO2 utslipp. Når en ryddestrekning påbegynnes, bør den ryddes fullstendig ferdig. Dette for å unngå at kvist blir liggende uhensiktsmessig lenge. Kontakten med grunneierne skulle være gjennom skogbrukssjefene. Prosjektet har likevel fått mange henvendelser. Utskiftning av skogbrukssjef i Flesberg og Nore og Uvdal kan være en mulig årsak. Prosjektets erfaring er at all kontakt med grunneier bør gå via skogbrukssjef. God kommunikasjon mellom skogbrukssjef og miljøkontakt i kommunene er viktig for seinere prosjekter. Det er viktig å ivareta miljøhensynet i en tidlig fase. Siden ryddingen har foregått etter hvert som finansiering har kommet på plass, har dette ført til at entreprenør til tider har måttet forflytte maskiner og personell forbi strekninger som skal ryddes på et seinere tidspunkt. Dette har vært noe uhensiktsmessig for entreprenør. Dette har imidlertid entreprenør vært klar over helt fra anbudsinngåelsen. Deler av ryddingen har blitt utført på områder som har vært svært vanskelige å drive hogst på. Det har foregått i bratte skrenter og ulent terreng hvor det har vært umulig Numedalsutvikling IKS 10
å komme til med maskiner. Det har derfor vært nødvendig med manuell hogst på mange av strekningene. Det har vært noen tilfeller hvor det har oppstått misforståelser mellom prosjektet og grunneier på bakgrunn av at det ikke har vært god nok kommunikasjon mellom skogbrukssjef, grunneier og entreprenør. Entreprenør har i disse tilfellene vært hjelpsom for å finne gode løsninger. Disse tilfellene har blitt løst på en god måte. Årsaken til dette henger blant annet sammen med at det i tider ikke har vært besatte skogbrukssjefsstillinger i to av kommunene. 8. Konklusjon / Avslutning Prosjektet Kvalitetsheving av Numedal utsiktsrydding langs Fv 40 har lykkes med å rydde og åpne kulturlandskapet mellom Konningen sør i Flesberg kommune til Uvdal Høyfjell og Hytteservice øverst i Nore og Uvdal kommune. Det har vært mange positive tilbakemeldinger fra innbyggere, grunneiere og turister i området på dette. Prosjektet har også ført til at grunneiere som ikke har vært direkte involvert i ryddingen, har tatt initiativ til rydding på egen grunn. Dette er positivt. Det har vært viktig for prosjektet å vise publikum hva dette dreier seg om. Media har vært brukt aktivt. Det har vært ulike oppslag i lokalaviser, lokal nettavis og innslag på NRK Østafjells (Dato). På bakgrunn av dette har innbyggerne i Numedal blitt oppmerksomme på hva som foregår og mange har kommentert dette som noe positivt. På den øverste strekningen i Nore og Uvdal kommune hadde det vært ønskelig at det ble ryddet enda mer slik at utsikten mot Uvdal Alpinsenter hadde blitt enda bedre. Her ble det imidlertid tatt hensyn til skogen i området var plantet skog i vekst og at dette området ligger høyt til fjells. Skulle man fått til den ønskede virkningen her ville det vært nødvendig å sette i gang en større hogst, og ikke bare utsiktsrydding. Skogbrukssjef i kommunen vurderte det derfor slik at det ville være bedre å motivere eierne i området til hogst ved en seinere anledning. Det er gitt støtte fra Rollag kommune til gjerder for beitedyr hos en av grunneierne i Rollag, dette som et alternativ til annen etterskjøtsel på strekningen. Det er inngått avtaler i alle tre kommunene om årlig finansiering av etterskjøtsel i henholdsvis 10 år, 10 år og 5 år. I Flesberg skal dette finansieres fra kommunens viltfond og skogfond. Det har blitt enighet om en avtale på 5 år. I Rollag kommune har skogbrukssjef har forhandlet fram en avtale om finansiering av etterskjøtsel som en årlig post på budsjettet. I Nore og Uvdal skal dette dekkes fra kommunens næringsfond. Prosjektleder har etterlyst vedtak fra kommunene på at de forplikter seg til finansiering av etterskjøtselsen, men har i skrivende stund ikke mottatt dette. Det er inngått avtaler med de fleste grunneierne om rett til etterskjøtsel i en kommende 10 års periode. Skogbrukssjefene sjekker opp dette. Numedalsutvikling IKS 11
Helt fra starten av prosjektet har det vært fokus på bruk av kvist og grot til bioenergi. Prosjektet i Numedal har imidlertid ikke lykkes med å utvikle en miljøgevinst og lokal næringsutvikling knyttet til etterbruk av virket. Entreprenør har forøkt å få til leveringsavtaler for grot til bruk for fyringsanlegg, men dagens situasjon er at det ikke er interessant å ta imot denne type virke. Kvist og grot er derfor så langt lagret i deponi Konklusjoner, evenuelle avsluttede bemerkninger. Vedlegg info til håndbok, regnskap, maler osv. Evnt. Lenke til at dette ligger elektronisk. Numedalsutvikling IKS 12