Styrets beretning for 2007 Rammebetingelser Hegra Sparebank driver sin virksomhet fra 2 kontorer i Stjørdal kommune. Hovedkontoret er etablert i eget forretningsbygg i Hegra, mens avdelingskontoret drives i leide lokaler i Kjøpmannsgata 19 i Stjørdal sentrum. Lokalene ble etter en totalrenovering tatt i bruk i april 2007. Banken inngikk et samarbeid med Aktiv Eiendomsmegling som er en del av Terrakonsernet, og Meglerhuset Stjørdal AS ble som lokal representant for Aktiv samlokalisert med bankvirksomheten i avdelingskontoret. Utviklingen for selskapet ble imidlertid ikke som forventet, og Meglehuset valgte å avvikle driften mot slutten av 2007. Som kjent ble Hegra Sparebank medeier i Terra-Gruppen AS høsten 2006 og gikk samtidig ut av samarbeidet med DnB NOR og de tilknyttede avtalebankene. På nyåret 2007 startet planleggingen og forberedelsene til å flytte bankens kunde-, konto- og transaksjonsdata fra DnB NOR/EDB-plattform til SDC-plattform. SDC er en dansk datasentral som Terra-Gruppen har vesentlige eierandeler i, og SDC er hovedleverandør av datatjenester for alle banker i Terra-Gruppen. Selve konverteringen fant sted i løpet av den første helga i oktober. Arbeidet med tilknytningen til SDC har vært en krevende prosess for bankens ansatte og en stor utfordring både i planleggingsfasen, gjennomføring av konvertering og den videre oppfølgingen for å kvalitetssikre systemene. Våre kunder har vist stor forståelse og velvilje for de utfordringer de ansatte har stått overfor og de driftsmessige problemer og forstyrrelser konverteringen førte til i en periode. Et nytt EU-direktiv, forkortet til MIFID, ble gjort gjeldende også for Norge gjennom en ny verdipapirhandels- og ny børslov som trådte i kraft 1.11.07. Hensikten er å styrke forbrukervernet og gi større åpenhet om investeringstjenester som finansforetak i ulikt omfang bedriver, og banken har gjennomført de nødvendige tilpassninger for å etterleve loven. Bankens primære geografiske marked er Stjørdal kommune, hvor ca 80 % av utlånsporteføljen er plassert. Videre er aksen Stjørdal Trondheim viktig for banken. Stjørdal er i sterk vekst. Netto tilflytting til kommunen er betydelig, og prognosene for befolkningsutvikling gjør Stjørdal til Nord-Trøndelag fylkes største by i løpet av 2008. Som en følge av denne veksten, både i sentrum og i bygdesentrene, skjer det en omfattende utbygging av kommunale boenheter og kommunal infrastruktur, samtidig som næringsvirksomhet finner etablering rundt flyplassen, Statoils driftssenter og i nærheten av Trondheim interessant. Hegra Sparebank akter å være en aktiv medspiller i utviklingen i Stjørdal. Vi er den eneste banken med hovedkontor i kommunen og med kommunens innbyggere som sitt primære kundegrunnlag, og avdelingskontoret gjør oss i stand til å videreutvikle vår posisjon i sentrum av kommunen. Banken er også den eneste i Stjørdal med lokale tillitsvalgte i alle organer, og vi legger sterk vekt på at bankens verdiskapning skal komme lokalsamfunnet til gode.
Terra-Gruppen bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen AS eies av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker. Bankalliansen Terra-Gruppen er samlet et av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på nærmere 150 milliarder kroner. Alliansens mål er å ivareta Terrabankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å produsere eller framskaffe tilfredsstillende løsninger eller betingelser på egen hånd. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen hatt en kraftig vekst både gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Terra-Gruppen fremstår i dag som en ledende gruppering i norsk sparebankvesen. Stordriftsfordeler for de små Terra-Gruppen arbeider for at de tilsluttede sparebankene skal oppnå gode rammevilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Gruppen løsninger som med stordriftsfordeler gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til konkurransedyktige finansielle produkter og tjenester som den enkelte lokale sparebank ville hatt problemer med å produsere og tilby alene. De enkelte Terrabankene tilbyr dermed det et flertall av kundene etterspør: et bredt spekter av konkurransedyktige, finansielle tjenester og produkter, og en bank med sterk lokal kunnskap og forankring, det beste fra to verdener. Terrabankene oppnår som følge av dette høyest kundetilfredshet og lojalitet blant alle norske banker. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca 750 000 kunder. Dette gjør Terra-Gruppen til en av de største aktørene i det norske markedet for salg av finansielle produkter og tjenester. Aksjonærbankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Dette distribusjonsnettet kombinert med en stor og solid kundemasse og gode produkter, gir muligheten til kostnadseffektivt salg av et bredt produktspekter. Totalleverandør av produkter og banktjenester Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra Boligkreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skadeforsikring fra Terra Skadeforsikring, livsforsikring fra Terra Liv, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Fondsforvaltning, og leasing og salgspantlån fra Terra Finans. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT og betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og ivaretakelse av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapsservice. 2
Voksende eiendomsaktør Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to forretningskonseptene rendyrkes som to forskjellige kjeder. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling en stor aktør i mindre byer. De to kjedene har til sammen over 90 kontorer, og en samlet markedsandel på omlag 14 prosent. Terra Aktiv Eiendomsmegling AS har kunnet vise til en god vekst med mange nye etableringer. Terra Securities På bakgrunn av saken mellom de fire nordlandskommunene Hemnes, Hattfjelldal, Rana og Narvik og Terra Securities ASA, varslet Kredittilsynet om tilbakekall av konsesjonene til Terra Securities ASA. Som en følge av dette måtte selskapets styre melde oppbud for Terra Securities 28. november 2007. Som ett av datterselskapene i Terra-Gruppen AS, var Terra Securities ASA en avgrenset del av den totale virksomheten. Situasjonen og den brede mediedekningen saken fikk har likevel påført Terra-Gruppen en omdømmemessig belastning, og for aksjonærbankene også et økonomisk tap av verdier og fremtidig inntjening. Saken har imidlertid ikke påvirket de øvrige produktselskapenes evne til fortsatt å levere bankene og bankenes kunder gode og konkurransedyktige tjenester og produkter. Vi minner i denne forbindelse om hva Kredittilsynets adm. direktør Bjørn Skogstad Aamo har sagt offentlig om dette i kjølvannet av denne saken: Terra Gruppen er en ryddig og velstyrt gruppe når det gjelder de øvrige. Så det er ikke noe grunn til å være urolig når det gjelder Terra Skadeforsikring, Terra Livsforsikring og heller ikke for Terra Fondsforvaltning, altså verdipapirfondene her er godt sikret etter kjørereglene. Og de 78 sparebankene er solide og driver ryddig og greit, så det er Terra Securities som her har sviktet og dessverre påført de øvrige deler av gruppen en belastning. Bankens økonomiske utvikling og stilling Styret bekrefter at banken tilfredsstiller kravene til fortsatt drift og at årsregnskapet for 2007 er satt opp ut fra denne forutsetningen. Det er ikke vesentlige avvik mellom driftsresultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter, jfr regnskapsnote 7c. Styret mener regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens virksomhet.. Årsresultatet etter skatt i 2007 er på 2,2 mill. Dette er 8,8 mill, eller hele 80,0 % lavere enn i 2006. Mye av den sterke resultatsvekkelsen var forventet, da den for en stor del kommer som følge av meget betydelige engangskostnader i forbindelse med bankens konvertering fra DnB NOR/EDB-plattform til Terra/SDC-plattform i oktober 2007. I sum utgjør direkte konverteringskostnader ca 8,0 mill. Av dette er ca 3,5 mill utgiftsført i 2007, mens resten er aktivert som immateriell eiendel som avskrives over 5 år (jfr note 9.G). I tillegg kommer indirekte merutgifter ved konverteringen på ca 0,5 mill ved at banken hadde økonomiske fellesforpliktelser både som avtalebank i DnB NOR-samarbeidet og som medlemsbank i Terra-gruppen i 2007. 3
Samtidig er det riktig i denne forbindelse å peke på at banken i 2006 hadde meget lave driftskostnader etter en nedgang på 1,3 mill (8,7 %) fra 2005, og at dette bidro til det sterke 2006-resultatet som vi måler banken mot i 2007. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter for 2007 er 2,2 mill lavere enn i 2006. Reduksjonen skyldes at vekst i utlån ikke lenger oppveier den fallende rentenettoen, som ble redusert kraftig fra 2,17 i 2006 til 1,91 i 2007. Nedgangen i rentenetto er noe større enn det som var lagt til grunn ved utarbeidelse av budsjett for året. Styret legger til grunn at driften framover må bygge på forventninger om en rentenetto på nivå med den banken oppnådde i 2007. Et annet vesentlig bidrag til resultatsvekkelsen i 2007, er det kraftige fallet i markedsverdier på verdipapirer mot slutten av året og starten av 2008.. Dette gjorde at banken måtte skrive ned verdien av bankens verdipapirbeholdninger med ca 1,2 mill på årsskiftet Utlånsveksten var i 2007 på 83 mill (8,6 %), mens den i 2006 var på 86 mill (9,9 %). Den forholdsvis moderate utlånsveksten sammenlignet med flere av våre konkurrenter de siste årene er planmessig. Selv om bankens langtidsstrategi klart slår fast at vi ønsker å være en vesentlig aktør i vekstkommunen Stjørdal, tilsier vår risikostrategi at veksten ikke må være større enn dette for å unngå uakseptabel avhengighet av innlån i markedet. Samtidig som aktiviteten og kredittetterspørselen er meget stor i vårt geografiske hovedområde, er konkurransen blant tilbyderne meget sterk, og dette presser prisene på utlån. Styret mener derfor at sterk og langvarig vekst i utlånsvolum basert på høyt prisede innlån heller ikke er riktig inntjeningsstrategi. Utlånsporteføljens sammensetning dreier fortsatt mot en stadig større overvekt av lån til personmarkedet sikret med pant i boligeiendom, mens bedriftsmarkedsandelen reduseres. Av bankens samlede utlån på 1 042 mill ved årsskiftet, utgjør lån til næringslivssektorer 232 mill. Av dette utgjør lån til personlige næringsdrivende i landbrukssektoren med pant i innenfor boligverdien av gårdsbruk 136 mill. Trekker vi ut disse lånene som er sikret i attraktive, sentrumsnære boligeiendommer i Stjørdal kommune, er utlån til bedriftsmarkedet nede i 96 mill. Dette tilsvarer 9,2 % av utlånsporteføljen. Bankens risikoklassifisering av utlånsporteføljen (se note 2.B) viser en forskyving mot noe lavere kredittrisiko siste år. For personmarked er andelen av utlånsvolumet i høy risikogruppe redusert fra 5 % til 4 %, og for bedriftsmarked fra 7 % til 6 %, samtidig som det også er en forskyvning fra middels til lav risiko. Dette viser at banken fortsatt har en lav risikoeksponering, noe som gjenspeiles i meget lave tapstall over mange år. Størstedelen av bankens utlånsvolum er plassert og sikret i Stjørdal og andre vekstområder nær Trondheim. Vi betrakter på den bakgrunnen risikoen for verdinedgang på sikkerhetene for størstedelen av utlånsporteføljen som liten. Konstaterte tap på utlån var også i 2007 tilnærmet null, mens netto økte individuelle nedskrivninger på utlånsporteføljen i balansen utgjør ca 0,3 mill. Dette gir lave 0,4 mill i tap på utlån i resultatregnskapet, mens vi inntektsførte 1,1 mill under samme regnskapspost i 2006. Dette gir en resultatnedgang på 1,5 mill ved sammenstilling av de to regnskapsårene. Selv om styret ikke ser utviklingstrekk som tilsier noen vesentlig økning i tapstallene på kort sikt, legger vi til grunn at banken må forvente årlige tap på 0,1 % av personmarkedsporteføljen og 0,5 % av bedriftsmarkedsporteføljen som et gjennomsnitt over flere år. For 2008 og 2009 vil dette utgjøre årlig mellom 1,0 og 1,5 mill i bokførte tap på utlån. 4
Innskudd fra kunder viser en økning fra 601 til 618 mill, tilsvarende 2,8 %. Dette er selvfølgelig lavere enn ønskelig, og er ikke tilstrekkelig til å dekke selv den forholdsvis moderate utlånsveksten. Vi opplever nå en langt sterkere konkurranse om større kundeinnskudd, og dette er også med på presse prisene oppover. Usikkerheten i fundingmarkedet tilsier at denne situasjonen vil vare ved. Banken har ved årsskiftet langsiktige innlån på til sammen 368 mill, hvorav 57 mill forfaller i 2008. Det resterende volumet har god forfallsspredning. I januar 2008 har banken tatt opp et nytt langsiktig obligasjonslån til erstatning for sertifikatlån på 60 mill som forfaller i mars. Kapitaldekningen er ved årsskiftet 19,38 % og kjernekapitaldekningen 14,94 %. Ved forrige årsskifte var tallene hhv 19,98 % og 15,64 %. Størrelsen på ansvarlig kapital og kapitaldekning gir banken et godt grunnlag for fortsatt fornuftig vekst de kommende år. Disponering av årets overskudd Styret foreslår at årets overskudd på 2 187 811 i sin helhet tilføres sparebankens fond. Sparebankens fond utgjør etter dette 104,6 mill, mens gavefondet utgjør 2,6 mill. Risikostyring Hegra Sparebank har som strategisk mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og legger stor vekt på å identifisere og styre sentrale risikoer på en slik måte at banken når dette målet. Som et ledd i dette arbeidet foretar bankens ledelse minst en gang årlig en gjennomgang av kritiske risikoområder og de tiltak som er etablert for å styre disse. Operasjonell risiko omfatter blant annet risiko for tap som skyldes utilstrekkelige eller feilslåtte interne prosesser, systemer og kontrollrutiner. Menneskelige feil og anslag mot banken i form av ran, underslag, brann og datakriminalitet inngår også. IKT-systemer internt og eksternt er helt grunnleggende for bankens daglige drift, og banken har en klar strategi på at slike tjenester outsorces. Det er lagt ned et omfattende arbeid i samarbeid med andre banker, eksterne leverandører og driftsmiljøer for å klargjøre ansvar og sikre stabilitet og trygghet i disse løsningene. Våre største eksterne samarbeidspartnere besitter anerkjent og stor kompetanse på sine områder, og styret vurderer den operasjonelle risikoen på det kritiske IKT-området som akseptabel. Banken legger arbeid i at fullmaktsstrukturer, ansvarsforhold, kompetanseoppbygging og god internkontroll skal avdekke og minimalisere risikoen for operasjonelle tap, og benytter oppdatert teknologi og sikkerhetssystemer for å sikre banken mot eksterne anslag. Banken har tegnet forsikringer på områder som datakriminalitet, underslag og profesjonsansvar for å redusere tapsrisikoen. Renterisiko kan defineres som risiko for tap ved endringer i markedsrentene. Renterisikoen i bankens utlåns- og innskuddsporteføljer vurderes som lav, da de i all hovedsak har flytende rentevilkår som endres samtidig og i takt med markedsrentene. Obligasjonslån og andre innlån er priset flytende med en fast margin til markedsrenten, og det samme gjelder for bankens plasseringer i rentepapirer. Bankens totale utlåns- og innlånsvirksomhet anses dermed godt sikret mot renterisiko. Styret har fastlagt rammer for eksponering innen fastrentelån. 5
Markedsrisiko kan defineres som risiko for tap som følge av verdiendringer i bankens verdipapirportefølje. Av bankens verdipapirportefølje ved årsskiftet, er 80 % plassert i rentebærende obligasjonslån med flytende rente som i mindre grad verdipåvirkes av svingninger i markedet. Resten av verdipapirporteføljen vil for en stor del følge svingninger i markedet. Bankens styre har fastsatt retningslinjer for handel med og risikoeksponering i verdipapirer som ligger godt innenfor de maksimalgrenser myndighetene har satt. Samlet vurderer vi banken som lite utsatt for markedsrisiko. Kredittrisiko kan defineres som risiko for tap som følge av at låntaker ikke oppfyller sine forpliktelser. Styret har gitt retningslinjer for utlånsvirksomheten gjennom geografiske begrensninger, fordeling mellom personmarked og bedriftsmarked og størrelsen på enkeltengasjementer. Retningslinjene i seg selv gir en lav risikoprofilering. Videre har styret vedtatt utlånsfullmakter som er relatert til markedssegmenter, engasjementsstørrelse og risiko. Bankens internkontroll er for en stor grad innrettet mot at vedtatte retningslinjer for kredittgivningen følges, og at avvik rapporteres. Kredittrisikoen for enkeltengasjementer og utlånsporteføljen måles og vurderes løpende gjennom bankens risikoklassifiseringssystem, som bygger på data for finansiell adferd med tillegg av regnskapsdata og realisasjonsverdi av sikkerheter for bedriftsmarked. Andelen av engasjementer med høy og middels risikoklassifisering er redusert i løpet av 2007, og styret anser at bankens kredittrisiko totalt sett er lav. Styret ser ingen eller få faresignaler når det gjelder sysselsetting og panteverdier i bankens primære markeder, og mener at kredittrisikoen totalt sett er godt innenfor forsvarlige grenser. Likviditetsrisiko kan defineres som risiko for ikke å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall. Innskudd fra kunder har tradisjonelt vært og er fortsatt bankens viktigste finansieringskilde, og utgjør ved årsskiftet ca 59 % av utlån. I teorien kan stort sett hele innskuddsporteføljen komme til forfall uten forutgående oppsigelse. Kundeinnskudd er imidlertid stort sett svært stabile og hver for seg små. Oppgjør av kundeinnskudd utgjør derfor i normalsituasjon ingen stor likviditetsrisiko for banken. Veksten i kundeinnskudd har ikke vært tilstrekkelig til å finansiere utlånsveksten de siste årene, og som de aller fleste banker, har Hegra Sparebank derfor fått et stadig større behov for å benytte andre finansieringskilder. Som en følge av dette, har banken ved årsskiftet langsiktige innlån fra finansinstitusjoner på 113 mill og obligasjonslån på 255 mill, og anser at behovet for slike lån heller vil bli større enn mindre de nærmeste årene. Markedet for langsiktige lån er ved årsskiftet mer usikker enn på lenge, og prisene høyere. Banken har ingen store forfall de nærmeste månedene, men styret anser likevel at risikoen for ikke å få refinansiert bankens innlån ved forfall er den mest kritiske faktoren i risikobildet for banken i dag og framover. For å redusere likviditetsrisikoen, består den langsiktige finansiering ved årsskiftet i hht styrets retningslinjer av flere lån fra ulike långivere og med forfall spredt over flere år. Samtidig har banken etablert trekkrettigheter på til sammen 65 mill, hvorav 50 mill er 3-årig kommitert. 6
Utsiktene framover Bankens uavhengighetslinje, som skal sikre lokal forankring og selvstendighet skal videreføres. Dette er ikke til hinder for at vi inngår viktige og nødvendige strategiske avtaler med samarbeidspartnere. Det lokale samarbeidet med Gjensidige Stjørdal Brannkasse ble sagt opp med virkning fra 1.1.2007. Dette var en del av bankens strategi som ny medeier i Terra-Gruppen og erkjennelsen av at Gjensidigekonsernet ville starte egen bankvirksomhet. Medeierskapet i Terra-Gruppen vurderes av styret å gi vesentlige bidrag i bankens langsiktige strategi som selvstendig bank. Lavt rentenivå og utsikter til lav realrente bidro til at oppgangen i Norge fortsatte i 2007. Oppgangen har i stor grad vært drevet av en ekspansiv penge- og finanspolitikk, økte oljeinvesteringer og god vekst internasjonalt. Dette har bidratt til høy vekst i husholdningenes konsum og boliginvesteringer og også ført til økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Kronekurs, sysselsetting, prisvekst og renteutvikling ute vil i stor grad være styrende for den norske renteutviklingen framover. Stor ubalanse i verdensøkonomien kombinert med en rekke usikkerhetsfaktorer rundt omkring i verden, kan påvirke den økonomiske utviklingen negativt også her i landet. Styret ser imidlertid ikke faresignaler som gjør at banken skal redusere sine vekstambisjoner i Stjørdal kommune de nærmeste årene. Det lokale markedet er preget av sterk og økende konkurranse med mange aktører, og flertallet retter salgsressursene mot personmarkedet. Dette gir lave rentemarginer i vårt viktigste kundesegment, og vi forventer at denne utviklingen fortsetter. Nye europeiske retningslinjer for bankvirksomhet vil også kunne føre til ytterligere skjerpet konkurranse fra utenlandske banker. Banken vil derfor ha en stor utfordring i å nå sine vekstmål, og samtidig opprettholde tilstrekkelig inntjening. Interne forhold Oddveig Dullum og Grete Hagen sluttet i banken i 2007, mens Marthe Balstad, Arnstein Flåum, Øyvind Olsen, Hilde Skogset og Janne Iren Sørmo ønskes velkommen som nytilsatte. Det er etter dette 17 ansatte i bankvirksomheten, hvorav 12 er kvinner, og ved årsskiftet utgjorde stillingsandelene totalt 15,6 årsverk. Selv om vi har fått inn flere unge medarbeidere med mindre bankerfaring, har fortsatt en stor andel av de ansatte lang fartstid i banken og disse har bygget opp en allsidig og omfattende bankkompetanse gjennom mange år. Det er brukt betydelige ressurser på kompetanseheving for alle ansatte, og spesielt de nytilsatte i året som har gått. Det avholdes regelmessige møter mellom de ansattes tillitsvalgte og banksjef. Samarbeidet mellom bankens ledelse og de ansattes tillitsvalgte fungerer godt, og de tillitsvalgte har vært aktive og viktige bidragsytere og diskusjonspartnere i ulike prosesser i banken. Styret har inntrykk av at arbeidsmiljøet i banken er godt, og styret vil rette en takk til alle ansatte for godt og aktivt bankfaglig arbeid. Det totale sykefraværet i banken i 2007 var på 3,0 % mot 1,8 % i 2006. Det er ikke registrert ulykker eller yrkesskader i meldingsåret. Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljøet. 7
Bankens styre består av 3 menn og 3 kvinner, hvorav en er representant for bankens ansatte. Etter vedtektsendringer gikk banksjef ut av styret i april 2007. Styret er opptatt av likestilling mellom kjønnene. Det gjelder blant annet i forbindelse med lønns- og arbeidsvilkår, utlysing av stillinger, ansettelser, organisasjonsendringer og kompetanseutvikling. I en næring med store endringer vil ansatte oppleve en hverdag med nye og utfordrende oppgaver. Det er en hovedutfordring å øke kompetansen i organisasjonen, redusere kostnadene og omfordele personalressursene i tråd med kundenes endrede krav, og dette er vesentlige momenter i den nye strategiske langtidsplanen som banken styre har vedtatt. Styret vil rette en takk til tillitsmannsapparatet i bankens organer for god innsats i året vi har lagt bak oss. Og til slutt, men ikke minst, en stor takk til våre kunder for den tillit de viser oss ved å velge Hegra Sparebank som sin bankforbindelse. Hegra, den 31.desember 2007 den 4. mars 2008 Marit Aursjø Jo Skjelstad Tove Kvithyll Fornes leder Birger Florholmen Jon Eidsvik Marta Kvaal 8