Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet. Barnehagen står i likhet med de andre kommunale barnehagen overfor store utfordringer i arbeidet pga endrede rammebetingelser. Den største endringen er nok at barnehagen har mange færre enheter og at det får konsekvenser for organiseringen av barnehagegruppa og fordeling av personalet. Det blir viktig å finne en organisering, arbeidsmåter og innhold som står i forhold de ressursene barnehagen har og en aksept hos personalet og foreldre på at det er dette er Lund barnehage dette året. I denne situasjonen blir det viktig å bruke visjonen for barnehagene i ØTK som måleinstrument. I det daglige arbeidet må spørsmålet om Vi gjør hver dag verdifull stiles for hvert barn, for hverandre som personal og for foreldrene. og tiltak Se mål og tiltak under satsningsområdene
Satsningsområder i Lund barnehage Visjon og verdier Med utgangspunkt i den felles visjonen for barnehagene i ØTK Vi gjør hver dag verdifull, vil vi også dette barnehageåret knytte visjon og verdier til arbeidet med barna, og særlig fordi det pga trange rammer kan være fort gjort å miste målet av synet. Det blir hele tiden viktig å holde fram hva som er det viktigste. Da kan illustrasjonen på årsplanens forside være et konkret middel til å fastholde målet, fordi illustrasjonen kan stå for utrykk som omsorg, undring, gode opplevelser, erfaring, frihet og selvstendighet. I Lund barnehage er alle barn en ener -de voksne møter barnet der det er -de voksne anerkjenner at barnet har kompetanse og har noe viktig å bidra med -de voksne gir barnet rett til å ha sine egne opplevelser, erfaringer og tanker som atskilte og forskjellige fra de voksne Pedagogisk innhold Ettersom barnehagen blir såpass mye mindre og det er færre personal dette barnehageåret, er det ikke rom for å organisere den som to avdelinger. Barna blir delt i aldershomogene grupper og på tvers av alder alt etter hvilken aktivitet som skjer. Uansett om barnet er lite eller stort skal fokuset være på at det enkelte barns behov skal bli i varetatt. tidene vil være felles for alle, men barna sitter ved flere bord. Begrepene Tussekroken og Trollstua fortsetter som betegnelse på rommene. I omtale av barna og deres alder blir det brukt Tussekroken på de yngste barna og Trollstuebarn blir delt i tre grupper; Små-troll, Store-troll og Skogstroll. Temaene det jobbes med vil være felles for alle og med arbeidsmåter og innhold som er tilpasset alder og modning. Personalet vil bli fordelt og være knyttet til samme aldersgruppe over lengre perioder. MEDVIRKNING. Barnehagen har som utgangspunkt at å gi barn større rett til medvirkning i eget liv, handler først og fremst om holdninger og verdier hos voksne og ikke så mye om å finne de rette metodene. Da sier det seg selv at skal barna gis mulighet til påvirke sin egen barnehagedag og barnehages felles liv enten man er liten eller stor, er dette noe det må arbeides kontinuering med. Som en del av barnas mulighet til medvirkning vil også ta i bruk begrepet filosofisk samtale og filosofisk refleksjon. Den tar utgangspunkt i barnets egen undring og vitebegjær. Små barn stiller store spørsmål i forhold til seg selv og livet omkring. Det viktige
er at de voksne oppmuntrer barnet til å tenke høyt over mulige svar på vriene spørsmål og uten å hjelpe det med svarene. SLIK JOBBER VI MED BARNS MEDVIRKNING I LUND BARNEHAGE: -barn blir invitert med i planleggingen og får positive opplevelser ved å få påvirke sin egen hverdag -de minste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdning:mimikk og andre følelsemessige uttrykk -samtaler med barna om forskjellige tema -observasjoner i barnegruppa -barns initiativ -refleksjon og undring i fellesskap -velge aktiviteter og leker inne og ute -lære å tenke selvstendig/filosofiske samtaler og refleksjon -barnet kan se og få tak i leker og materiell uten å spørre en voksen. Barnehagene i ØTK er pålagt å arbeide med Tidlig innsats, og med begrensede ressurser kan det synes motsigende å få til dette. Men ved å holde fram at det viktige i barnehagen er å gi det enkelte barn gode erfaringer og opplevelser og samtidig se og gi det lille ekstra i det daglige arbeidet til de som trenger det, kan vi likevel snakke om forebygging og tidlig innsats. Dette krever at det må både være en holdning og en arbeidsmåte hos de voksne. I Lund barnehage er leken, barnets nysgjerrighet og undring, opplevelse og eget ståsted i fokus -leken gis mye tid og rom -de voksne ser, lytter, støtter, reflekterer -de voksne bruker språket bevisst i møtet med barnet i her-og nåsituasjoner og hverdagssituasjoner -barnets ytringer enten det er enkeltord, lyder eller kroppsspråk tas på alvor og forstås som at barnet vil si noe viktig -barnet får den tid det trenger til å uttrykke seg -fortelling, eventyr, rim, regler og sanger og hverdags matematikk brukes daglig -arbeidsmetoder som Språksprell i forhold til språkstimulering og elementer fra Steg for Steg i forhold til sosial kompetanse Se også progresjonsplan og pedagogisk innhold &arbeidsmåter Angående detaljer se månedsplaner og månedsbrev
Ledelse på flere plan Ledelse i barnehagen foregår på flere plan og for at ledelse skal gi den ønskede trygghet og utvikling, må det være en viss kontinuitet i personalgruppa. Ettersom det er utskifting av både styrer og pedagogisk leder og at det ikke blir formelt kvalifisert personale i alle stillinger, blir det viktigste at personalet så langt det er mulig har oppgaver ut fra kompetanse og interesse. Det blir også viktig at den kompetansen som eksternt pedagogisk personale har, formidles på en måte som kan styrke og støtte det øvrige personalet. I Lund barnehage er ledelse: likeverd, trygghet, utvikling og ansvar -personalet har oppgaver etter kompetanse og interesse -i forhold til kompetanseheving: pedagogiske ledere jobber deltar på nettverksamlinger assistentene deltar på nettvekssamlinger -videre utvikle samarbeidet om overgangen barnehage og skole Foreldresamarbeid Pga endringer i rammebetingelser og personal sammensetning blir det daglige samarbeidet mellom barnehage og foreldre enda viktigere og tydeligere. Om personalets deltakelse på foreldremøter blir begrenset av økonomiske årsaker, er det viktig at de blir gjennomført og ikke minst at foreldrene har foreldrerådsmøter for å ivareta deres syn og medvirkning. Selv om både personale og foreldre vet at de har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling og at det må bygges på gjensidighet og tillit, må ikke dette bli en selvfølgelighet. Det daglige møtet ved bringing og henting må fortsette å være en arena for dialog og foreldrene må få oppleve at personalet er gode voksne for barnet og at de har mulighet til medvirkning. I Lund barnehage bidrar personalet til at barn og foreldre er stolte av hverandre og samarbeidet mellom hjem og barnehage bygger på gjensidig åpenhet og tillit -barnehage og hjem viser hverandre gjensidig respekt og forståelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet -barnehage og hjem utveksler informasjon om det barnet kan og mestrer -barnehagen gir barn som trenger ekstra hjelp og støtte på en måte som inkluderer barnet i fellesskapet -barnehagen følger fastsatte prosedyrer i overgangen fra barnehage til skole både i forhold til Kolbu skole og Toten Montessoriskole -barnehagen følger fastsatte prosedyrer når ekstern hjelp må innhentes
Personalet Barna skal oppleve gode voksne i barnehagen. Det krever voksne som er bevisst og reflekterer over egen praksis og yrkesrolle. Dette er også et område som det må arbeides kontinuerlig med ettersom vi alltid vil møte nye utfordringer og utfordringer som krever mye etisk tenkning fordi det medfører dilemmaer og valg. Det er ofte i slike sammenhenger at personalets raushet overfor hverandre blir utfordret. Likedan vil dette være et område som må ha fokus pga den endrede sammensetningen i personalgruppa. De voksne må vise hverandre raushet og glede seg over hverandres ulikhet og sterke sider. I Lund barnehage opplever personalet samarbeid, raushet, egenutvikling og glede -bruke Rammeplanens krav til personale angående fagområdene og Den gode barnehagen i Østre Toten som utgangspunkt for refleksjon og bevisstgjøring -bruke dokumentasjonsmateriale som praksisfortellinger og bilder i refleksjonsarbeidet Internkontroll Gjennom lover og forskrifter skal barnehagen ha et internkontrollsystem som i varetar barnas og personalets helse, miljø og sikkerhet. Det vil bli et fokus på risikovurderinger og tiltak i forhold til det og at det er alles ansvar å bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø og ellers i internkontollarbeidet. Lund barnehage er en god og sikker arbeidsplass og et godt sted å være - jobbe fram Lille AMUs rolle i barnhagen -ha arbeidsmiljøet og internkontroll på dagsorden
Vurdering Selv om det ser ut til å bli færre muligheter til å samle hele personalgruppa for å evaluere og planlegge arbeidet, er det likevel viktig at det som skjer i barnehagen vurderes selv om det blir i et mindre omfang. Uten vurdering og refleksjon skjer det lite utvikling og fornyelse og det får konsekvenser for kvaliteten. Det fokuseres på de samme områdene som forrigw barnehageår, som samspill mellom barn og voksen, barns trivsel, organisering, sikkerhet. Hva Hvorfor Hvordan Hvem Når -barns medvirkning i forhold til det fysiske miljøet inne -har barna mange muligheter til å oppleve mestring i det fysiske miljøet -ta utgangspunkt hvordan barnehagen er innredet og hvordan leker og materiell er plassert -den voksnes møte med barnet -personalets kompetanse og kvalifikasjoner -ulike prosedyrer og rutiner -opplever alle barn at de får mange gode opplevelser -finne ut hvordan barnehagens kompetanse blir brukt i barnehagedagen -stille spørsmål om de fungerer etter formålet -bidra til bevisstgjøring -ta utgangspunkt i barnehagens dagsrytme og organisering for å se om den gir alle barn de gode opplevelsene som vi tror gjennom å bruke praksisfortellinger og bilder fra hverdagssituasjoner -gå gjennom organiseringen av barnehagedagen og dens innhold -gjennomgå materialet i grupper og fellesskap